Klasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg

Transkript

1 Klasseleiing Læringsstøtte Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg

2 Læringsstøtte - kva læringstøtte er - ulike områder læringsstøtte Innhaldsforståing Læringsformat Tilbakemelding Metakognisjon rundt mellomarbeid, læringsstøtte og arbeidet vidare ved eigen skule gjennom Verdskafé Feste blikket på formål (kvifor) framfor aktivitetar (kva) Oppsumere/dra saman innhaldet i dei tre samlingane 2

3 Klasseledelse Emosjonell støtte Organisering og tilsyn Læringsstøtte

4 FAMILIER ELEVKOLLEKTIVET F F F A LATENT K R B MANIFEST TILSKUERNE a b c d P Roland,1995 4

5 Gjennomsnittsskårer for lærar-elev interaksjonar Lav kvalitet Moderat kvalitet Høg kvalitet Emosjonell støtte Organisering og oppf. Læringsstøtte CLASS skårer (1-7) 5

6 Læringsstøtte er å hjelpe elevane til å kunne tileigne seg «nyttig kunnskap» ved å forstå korleis fakta heng saman, er organisert og er avhengig av kvarandre i motsetning til (berre) å lære fakta Pianta m.fl Kva er, med dette utgangspunktet, viktige aspekt ved læraren sitt arbeid med læringsstøtte? 6

7 Læringsstøtte Vektlegg fem områder Innhaldsforståing Læringsformat Tilbakemelding av høg kvalitet Analyse, utforsking og metakognisjon Undervisningssdialog 7

8 Innhaldsforståing Inneheld fem komponentar: 1. Djup forståing Legg vekt på meiningsfulle samanhengar mellom fakta, ferdigheiter og omgrep Knyter innhaldet til reelle situasjonar/hendingar Gir mange og varierte perspektiv på tema/omgrep 2. Kommunikasjon av omgrep og prosedyrar Sentrale komponentar vert identifisert Korleis og når nytte omgrepet og/eller prosedyrane Mange og varierte døme Ikkje-døme for å gi referanseramme LPS Richmond Mr. Hesters 9th Grade English class 8

9 Innhaldsforståing 3. Bakgrunnskunnskap og feilslutningar Vektlegger elevane sine tidlegare kunnskap Integrerer ny informasjon Avdekker feilslutningar Elevane deler kunnskap og knyt han saman 4. Overføring av innhald og prosedyrar Klare og presise definisjonar Effektiv av- og oppklaring Effektiv reformulering 5. Høve til å praktisere prosedyrar og ferdigheiter Rettleia praktisering Praktisering på eiga hand LPS Richmond, Mr. Hesters 9th Grade English Class Faglege relasjonar 9

10 Merk! Å bruke desse strategiane no og då vil ikkje auke elevane sitt læringsutbytte, lærarar må forstå kvifor, når og korleis dei skal bruke dei. Dei må nyttast systematisk for å gi resultat. 10

11 Hvis VARIERT UNDERVISNING er svaret, kan noen fortelle meg hva spørsmålet er?

12 Hvis VARIERT UNDERVISNING er svaret, kan noen fortelle meg hva spørsmålet er? -mer læring -bedre læring -knytter an til praktisk -knytter an til relevant -motiverende -elevforskjeller -ulike læringsformat kan egne seg for ulike steg i læringsprosessen (ref. f.eks. innholdsforståelse) (Hvis klassen er preget av svak ledelse, spenningsfylte relasjoner eller svak/manglende struktur, må arbeidsmåter vurderes i forhold til disse forholdene!!)

13 Klasseledelse Læringsstøtte Læringsformat Motivasjon Relevans Involvering Varierte metoder/ format og materiell læring 13

14 Klasseledelse Læringsstøtte Læringsformat Når man fokuserer på læringsformater som et aspekt ved lærings-støttende undervisning, handler det om hvordan læreren legger til rette for læring gjennom å velge gode (=læringsdrivende) læringsaktiviteter og å engasjere elevene i disse. 14

15 Klasseledelse Læringsstøtte Læringsformat Gitt at du skal observere en lærer som en del av et prosjekt der du skal støtte denne læreren i hans arbeid for å utvikle kvaliteten på klasseledelse når det gjelder læringsstøtte, med fokus på læringsformat. -Hva kan du se etter? Læringsmål og organisering Variasjon i arbeidsmåter, strategier og materiell Aktiv tilrettelegging Effektivt engasjement 15

16 Klasseledelse Læringsstøtte Læringsformat -noen problemstillinger- Se filmen Åpne dører om arbeidsmåter Åpne dører Velg ut et par eksempler fra filmen. Diskuter sammenheng mellom læringsmål, organisering, arbeidsmetoder, materiell, tilrettelegging, engasjement. (Hvilke aspekter ved innholdsforståelse blir spesielt ivaretatt i disse metodene?) Klasseledelse er en integrert ferdighet (ref. modell PP3). Hva må være på plass av andre sider ved klasseledelse (relasjoner, struktur, ledelse) for at de arbeidsmåtene som presenteres på filmen skal være formålstjenlige? 16

17 KLASSELEDELSE læringsstøtte tilbakemelding Hensikten med å gi tilbakemeldinger er å gi elevene informasjon om prestasjoner relatert til et spesielt læringsmål slik at de kan forbedre sine prestasjoner og forstå seg selv og sin egen læring bedre. 17

18 KLASSELEDELSE læringsstøtte Tilbakemelding Anbefalinger: Tilbakemeldingen skal presisere hva som er riktig og utdype hva som er det neste eleven skal gjøre Tilbakemelding bør gis når det er mest hensiktsmessig for læring, dvs god timing Tilbakemelding gis i henhold til kriterier for oppnådd mål Elevene kan involveres slik at de trenes til å speile sin egen læring i henhold til mål og kriterier (Dean et al 2012; Pitler & Stone, 2012) 18

19 Tilbakemelding -Når elever svarer feil Å spørre er en veldig vanlig måte å jobbe på i undervisningssammenheng. Måten læreren responderer på et feil svar eller ikke-svar fra en elev, gir viktige signal til elevene. En elev som blir spurt og svarer feil, eller ikke svarer, er sårbar. Derfor er det læreren gjør i en slik situasjon betydningsfullt for å øke eller svekke elevens læring. Hva er to av de viktigste vurderingene du gjør nå du skal respondere på et feil svar? Hvorfor?

20 Tilbakemelding -Når elever svarer feil eksempel på noen nyttige reaksjonsmåter Vektlegg det som evt er rett, gi kreditt for eventuelle riktige aspekt ved et feil svar, og gi anerkjennelse når eleven beveger seg i riktig retning. Identifiser og formuler det spørsmålet som det ukorrekte svaret er et rett svar på. Oppmuntre til samarbeid, gi tid til at eleven kan få hjelp av andre elever Repeter spørsmålet og gi elevene tid til å tenke Reformulere spørsmålet Gi tips / en pekepinn, -nok til å veilede elevene inn på svaret Gi svaret selv og spør om forklaring Gi svaret og be elven si svaret med sine egne ord/gi et annet eksempel på svaret Respekter elevens mulighet til å melde pass (når det er greit) (Marzano, et al 2003) 20

21 Tilbakemelding - vurdering av egen praksis - Gir jeg tilbakemeldinger i rett tid? Etablerer jeg definerte og tydelige kriterier som arbeid og prestasjoner vil bli vurdert mot? Gir jeg tilbakemeldinger som er tilstrekkelig spesifikke til at det hjelper eleven til å bli bedre? Dvs som utvider det de allerede vet eller øker deres ferdighet? Gir jeg tilbakemelding i motsetning til ros? Gir jeg elevene hjelp til å utvikle de ferdighetene de trenger for å gi seg selv tilbakemelding? Når jeg har gitt tilbakemelding, gir jeg da elevene mulighet til å rette opp arbeid (hvis det trengs) slik at det blir riktig? 21

22 Få tak på elevane sin forkunnskap Fakta Sentrale omgrep identifisert Meiningsfulle samanhengar mellom fakta, omgrep, ferdigheiter Problemløysing Formål (kvifor) Tenking baser på prinsipp, «lover», tilnærmmingar innan disiplinen Generalisere Kritisk og kreativ tenking Bygge djup kunnskap Høgre ordens tenking Kognitive utfordringar Utvikle argument og forklarar Djup forståing Quiz Fleip eller fakta Tankekart Stafett BISON Fakta + elevrefleksjon Tankekart Boksskjema Opne spørsmål og utsegn Hyppig muligheit for elevbidrag i disk Innhaldsfokuserte diskusjonar som bygg kompleksistet, varer over tid og involverar mange elevar Illustrer omgrep og forklar teikninga til medelev Lærarleia felles refleksjon Predikere basert på hand-on eksperiment Feedback Aktivitet (kva)

23 Verdenskafé - spørsmål 1 Del eit døme på nok du har lykkast med i tilknyting til mellomarbeidet. Kva gjorde dette særleg vellykka? 23

24 Verdenskafé - spørsmål 2 Korleis kan vi mest effektiv arbeidet for å få kollegiet med på eit fokusskrifte frå «kva/korleis» (aktivitet) til «kvifor» (formål/faglege prinsipp)? 24

25 Verdenskafé - spørsmål 3 Kva kan du gjere for å bidra til å styrke det kollektive arbeidet med læringsstøtte på din skule? 25

26 Skolebasert kompetanseutvikling om klasseledelse; læringsstøtte - tilbakemelding Arbeid i kollegiet: Høy kvalitet på tilbakemeldinger relatert til læringsmål er et svært effektivt redskap for å fremme læring. Du skal jobbe med en gruppe lærere for å øke presisjon og kvalitet på deres arbeid med tilbakemeldinger. Se gjennom filmen om tilbakemelding (Udir) og bruke refleksjonsoppgavene som følger filmen. Tilbakemeldinger

27 Skolebasert kompetanseutvikling om klasseledelse; læringsstøtte - tilbakemelding Arbeid i kollegiet (forts.): Følg modellen for hjemmearbeidet fra forrige samling og del opp samlingen av refleksjonsspørsmål slik at det heller blir jobbet grundig med 2 av dem enn overflatisk med alle. Gruppen skal komme fram til 1-2 ting som de skal trene på til neste gang de treffes. Da presenter og diskuterer de erfaringer og bestemmer neste steg for å bli enda mer presis og systematisk. Når praksis med høy kvalitet er innarbeidet, kan dere ta de neste problemstillingene. Det er bra hvis det går an å organisere observasjon og veiledning. Dyktige lærere tar imot besøk i sitt klasserom slik at kolleger som ønsker det kan få beste praksis demonstrert. 27

28 Informasjon På nettsidene til Læringsmijøsenteret vil vi (i løpet av uke 18-19) legge ut et dokument som introduserer filmen om klasseledelse med Mr. Hester, samt kommentarer og tips til bruk av filmen.