Ressurslærersamling september 2014
|
|
- Aage Andreassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KLASSELEDELSE I UNGDOMSTRINNSATSINGEN Ressurslærersamling september 2014 Professor Unni Vere Midthassel og førstelektor Grete Dalhaug Berg
2 Læringsutbytte Kunnskap Forståelse for klasseledelse som en integrert kompetanse og utfordringer knyttet til omsetting av teori til praksis. Bevissthet om hvordan klasseleder kan bruke vurdering for læring i utøvelse god klasseledelse. Kjenne til sentrale faktorer som påvirker veiledningssituasjonen en kommer i som ressurslærer. Ferdigheter Kunne analysere en klasseromssituasjon på film ved hjelp av teoretiske begrep. Føle seg trygg på en læringstøttende dialog med lærere om deres klasseledelse. Kunne ta i bruk materiellet som ligger på nettet slik at det kan være støttende i arbeidet. Generell kompetanse Ha en helhetlig forståelse av sin rolle og en trygghet på hvordan en som ressurslærere kan bidra til kollegers læring på en måte som gjør at de kan utvikle sin utøvelse i klasseledelse. Ha kjennskap til hvilke muligheter og utfordringer som ligger i klasseledelse som tematikk og bevissthet om egen kompetanse som veileder. Ressurslærersamling september
3 Klasseledelsesbordet En integrert kompetanse Relasjoner Læringskultur og læringsfellesskap Struktur, rutiner regler Tydelig forventninger og motivering De fire beina er navn på kapitlene i bakgrunnsdokumentet. Bordplaten binder dem sammen. Et fullverdig bord trenger alle fire beina og platen. Ledelse av læringsarbeid er en viktig del av klasseledelse og kommer til uttrykk gjennom alle fire beina og vises gjennom handling, der en Forstår og handler ut fra et slikt «mindset» knyttet til klasseledelse. jfr grunnlagsdokumentet om Ressurslærersamling september 2014 klasseledelse 3
4 Ressurser som finnes på Filmsnutter med fagkommentarer Refleksjonsoppgaver Skjema for bruk: - vurdering av egen praksis - observasjonsskjema - Skjema for utvikling av egen praksis+ eks - skjema for logg om egen praksis Ressurslærersamling september
5 En systemforståelse av klasserommet og klasseleders oppgaver I tråd med systemteori, er det relasjonsbånd mellom alle elementene i modellen. De påvirker hverandre og bevisst bruk kan forsterke tiltak undervisningsform elever Tre nødvendige lærerkompetanser: - Relasjonskompetanse - Didaktisk kompetanse - Regelledelseskompetanse (Dansk Clearinghouse 2008) innhold Ressurslærersamling september 2014 organisering 5
6 Klasserommet- et økologisk perspektiv Multidimensjonelt Simultant Umiddelbart Upredikerbart Offentlig Historie NB: Alt lærer gjør i klasserommet har tilskuere og er dermed offentlig. Alt som skjer i klasserommet kan være viktig i utvikling av klassens historie. Noen hendelser blir særlig viktige. (Doyle 2006) Ressurslærersamling september
7 Positive og støttende til hver enkelt i praksis En profesjonell relasjon er kjennetegnet av passe nærhet og en avstand som gjør at en kan se og vurdere sin egen rolle i relasjonen. Elever er forskjellige og noen elever der det lettere å ha en god relasjon til. Men elever som er i en sårbar situasjon for å falle utenfor, er de som i størst grad trenger en lærer som ser dem, bryr seg og støtter dem emosjonelt og faglig. Ressurslærersamling september
8 Klassen et sosialt system Lærer kan påvirke forholdet mellom elevene ved sin væremåte og kommunikasjon med elever. Lærer kan gi elever status gjennom hvordan han snakker om, viser interesse for og tildeler oppgaver til elever. Gjennomtenkt sammensetning av grupper kan gi elever nye erfaringer med sine klassekamerater og ha betydning for hvordan de ser på hverandre Lærer forholder seg ikke bare til Enkeltelever, men også til elevkollektivet. Ressurslærersamling september
9 Ressurslærer og klasseledelsestemaet Klasseledelse er et særlig viktig og vanskelig område å veilede på Klasseledelse: - Kjernen i lærerarbeidet - Krever legitimitet og tillit fra elever og foreldre - Er tett knyttet til lærers profesjonelle selvfølelse Som veileder må ressurslærer være ydmyk, åpen og i posisjon til å kunne utfordre Ressurslærers rolleutøvelse er avhengig av: - Å komme i posisjon for veiledning - Ha legitimitet og tillit hos lærer Ressurslærersamling september
10 En positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Hvorfor: For å utvikle tillit slik at lærer kommer i posisjon til å kunne påvirke. Hvordan: skape og benytte anledninger til å: vise interesse, være oppmerksom, gi emosjonell støtte, gi faglig støtte, gi ros og ris på en konstruktiv måte samarbeide med foresatte. Ressurslærersamling september
11 Et balansert forhold Autoritativ ledelse Lærer/elev relasjon Mye kontroll Mye dominans Autoritativ Mye varme Lite varme Mye opposisjon Mye samarbeid Lite kontroll Baumrind 1991, Hughes et al 2002, Ertesvåg, 2011 Mye underkastelse Marzano, 2003 Ressurslærersamling september
12 Å bli bevisst sin atferd overfor enkeltelever og gruppen Noen nyttige spørsmål å stille for lærer: Hvem får ordet i klasserommet? Hvordan tilbakemelder jeg på arbeid og atferd til ulike elever? Er det noen jeg prater mye eller lite med? Hvordan ville ulike elever beskrive sin relasjon til meg som lærer? Å bli bevisst sin atferd gjøres best i samarbeid med en kollega Hvordan kan du som ressurslærer være en hjelp til en slik bevisstgjøring? Ressurslærersamling september
13 /Klasseledelse/Laringskultur/Video--- Laringskultur/ Ressurslærersamling september
14 Klasseledelsesbordet En integrert kompetanse Relasjoner Læringskultur og læringsfellesskap Struktur, rutiner regler Tydelig forventninger og motivering jfr grunnlagsdokumentet om Ressurslærersamling september 2014 klasseledelse 14
15 Læringskultur og læringsfellesskap * Prestasjonsorientert eller mestringsorientert klima i klassen? Forskning viser at mestringsorientert klima fremmer læring og motivasjon * Tilbakemelding fremovermelding og utvikling av læringskultur Lærer kan kommunisere mye om hvor store forventninger han har til eleven, anerkjennelse og respekt gjennom hvordan tilbakemeldinger på arbeid og atferd gis. Dermed er dette også med på å bygge relasjoner mellom elev og lærer. * Variert undervisning og organisering for inkluderende læringsfellesskap Også gjennom organisering kommuniseres omsorg og tydelig ledelse Ressurslærersamling september
16 Å skape kollektiv forståelse Foreldre Foreldre som støtter lærer I å utvikle ønskede verdier er en god hjelp. Foreldremøter og foreldresamtaler er gode anledninger Elev Vi lærer sammen Aktiviteter Elev Lærers relasjon til elevene + Valgte aktiviteter og ledelse av disse kan peke mot verdier lærer ønsker skal prege klassen. Ved gjenntakelse og verbal understrekelse av verdien kan dette feste seg. Lærer Ressurslærersamling september
17 Drøftingsoppgave rundt bordet: Hva er en ønsket verdi i klassen og hvordan kan lærer jobbe systematisk for å skape en ønsket kollektiv verdi i klassen? Ressurslærersamling september
18 Klasseledelsesutfordringer som er spesielle for ungdomstrinnet Utdanningsspeilet 2014 presenterer følgende utfordringer i læringsmiljøet: Mindre trivsel Mindre motiverte Mindre støtte hjemmefra Opplever i mindre grad undervisningen som relevant og nyttig Andel elever som opplever krenkende atferd og mobbing, øker i 9. og 10. trinn Utdanningsspeilet 2014 Ressurslærersamling september
19 Et inkluderende læringsmiljø for alle? Elever som er deprimert eller er i en sårbar familiesituasjon opplever mindre lærerstøtte enn andre elever ( Bru m.fl. 1998; Drugli 2011; Murberg & Bru 2009; Veland 2011) Elever med en sårbar familiesituasjon opplever i mindre grad å være sosialt inkludert av sine medelelever. (Veland 2011) Ressurslærersamling september
20 Relasjonsutfordringer på ungdomstrinnet MOBBING Elever i en Sårbar situasjon Elever som utfordrer Foreldresamarbeid Ressurslærersamling september
21 En tydelig leder med legitimitet Å skape tillit gjennom handling K F Elev R Elev Manifisterte handlinger Ressurslærer viser vei, hvordan? Med utgangspunkt i «den sosiale gaffelen» Ressurslærersamling september 2014 Roland
22 Referanser Baumrind, D. (1991). The influence of parenting style on adolescent competence and substance use. The Journal of Early Adolescence, 11(56). doi: DOI: / Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. In U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Eds.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Bru, E, Boyesen, M, Munthe, E, & Roland, E. (1998). Perceived social support at school and emotional and musculosketal complaints among Norwegian 8th grade students. Scandinavian Journal of Educational Research, 42(4), Doyle, W. (2006). Ecological approaches to classroom management. In C.M Evertson & C.S Weinstein (Eds.), Handbook of classroom management (pp ). USA: Lawrence Erlbaum Associates. Drugli, M. B. (2011). Kvalitet på lærer-elev-relasjonen i norsk grunnskole. Spesialpedagogikk, 4, Ertesvåg, S.K. (2010). Measuring authoritative teaching. Teaching and Teacher Education. doi: /j.tate Hughes, J. N, Luo, W, Kwok, O, & Loyd, L. (2008). Teacher-student support, effortful engagement and achievment: a 3-year longitudinal study. Journal of Educational Psychology, 100(1), Marzano, R.J. (2003). Classroom management that works - research based strategies for every teacher. Neww Jersey: Pearson Education Inc. Murberg, T. & Bru, E. (2004). School related stress and psychosomatic symptoms among Norwegian adolescents. Psychology International, 25, Roland, E. (1995). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Stornes, T., Bru, E. & Idsøe, T. (2008). Classroom social structure and motivational climates: On the influence of teacher involvement, teachers autonmy support and regulation in relation to motivational climates in school classrooms. Scandinavian Journal of Educational Research, 52(3), Stornes, T., Bru, E. & Idsøe, T. (2011). Perceived motivational climates and self-reported emotional and behavioural problems among Norwegian Secondary school students. School Psychology International, 3(4), Vaaland, G.S, & Roland, E. (2013). Pupil aggressiveness and perceptual orientation towards weakness in a teacher who is new to the class. Teaching and Teacher Education, 29, Veland, J. (2011). Klarer skolen å inkludere de sosialt sårbare elevene? I U. V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker - barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Ressurslærersamling september
23 Tips til videre lesing Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. I U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Handal, G. & Lauvås (1993). På egne vilkår. En strategi for veiledning med lærere. (7.opplag) Oslo: Cappelens forlag Jensen, P, & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene - Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk Kleven, T.A. (2011). Lærerarbeid i klasserommet. I T.L. Hoel, G. Engvik & B. Hanssen (Red.), Ny som lærer sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkresteori. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi - hva kan skolen gjøre? (2 ed.). Oslo: Universitetsforlaget. Roland, E. (2011). Myndig klasseledelse og sårbare elever. I U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Stray, T, & Stray, I.E. (2014). Alle elever har behov for å bli forstått. I M Bunting (Red.), Tilpasset opplæring - i forskning og praksis (pp ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Stålsett, U. (2006). Veiledning i en lærende organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Tveiten, S. (2008). Veiledning - mer enn ord (3 ed.). Bergen: Fagbokforlaget. Vaaland, G.S. (2011). God start - utvikling av klassen som sosialt system. I U. V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Oslo: Universitetsforlaget. Ressurslærersamling september
24 Mellomarbeid - Oppgaver til neste samling gjelder de som har klasseledelse som tema1 1. Din rolle som veileder Basert på arbeidet du gjør som ressurslærer fram til neste samling: - Trekk frem en positiv erfaring du vil dele med en kollega - Trekk frem en utfordring du har møtt som du vil dele med en kollega - Klasseledelse og vurdering for læring Velg ut filmen «tilbakemeldinger som fremmer læring» fra udir.no/vfl. (velg ungdomstrinnsfilmen). På hvilken måte kan du bruke denne i ditt arbeid som ressurslærer? På neste samling: vær forberedt på dele med en kollega hva du tenker om dette, og evt erfaring med bruk av filmen. Vær også forberedt på å diskutere med en kollega hvordan slike tilbakemeldinger har relevans for klasseledelse. Ressurslærersamling september
25 Ressurslærersamling september
Ressurslærersamling september 2015 Satsing 2
KLASSELEDELSE I UNGDOMSTRINNSATSINGEN Ressurslærersamling september 2015 Satsing 2 Professor Unni Vere Midthassel undervisningsform elever Tre nødvendige lærerkompetanser: - Relasjonskompetanse - Didaktisk
DetaljerRessurslærersamling september 2015 Satsing 1
KLASSELEDELSE I UNGDOMSTRINNSATSINGEN Ressurslærersamling september 2015 Satsing 1 Professor Unni Vere Midthassel undervisningsform elever Tre nødvendige lærerkompetanser: - Relasjonskompetanse - Didaktisk
Detaljer1 Støttende relasjoner
Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne
DetaljerKlasseledelse i ungdomstrinnsatsingen
Klasseledelse i ungdomstrinnsatsingen Ressurslærersamling 2, vår 2015 Professor Unni V. Midthassel og førsteamanuensis Randi M. Sølvik 25.03.2015 Læringsmiljøsenteret.no Mål Klasseleiing som tema: Auka
DetaljerHva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
DetaljerEMNEBESKRIVELSE. Undervisningssemester: Høst 2018/vår Emnekode: Studiepoeng: 15 sp. Fakultet: Det humanistiske fakultet
1 EMNEBESKRIVELSE Navn på emnet: Skolemiljø og ledelse - videreutdanning for skoleledere om skolemiljø, mobbing og andre krenkelser. School environment and leadership Undervisningssemester: Høst 2018/vår
DetaljerVår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.
Emne: Mentorutdanning Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere Kode: 4Mentor Studiepoeng: 15 Vedtatt: A sak 36/10 5.1 Emnekode: 4MENTOR 5.2 Emnenavn Bokmål: Utdanning av veiledere for nyutdannede
DetaljerKlasseledelse og foreldresamarbeid
Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
DetaljerHva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?
Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen
DetaljerKlasseledelse i Ungdomstrinnsatsingen
Klasseledelse i Ungdomstrinnsatsingen Ressurslærersamling oktober 2015, pulje 3. siste samling Professor Unni Vere Midthassel, førstelektor Grete Dalhaug Berg og stipendiat Ksenia Solheim Læringsmiljøsenteret.no
DetaljerRessurslærarsamling. Pulje 3 samling 4. Læringsmiljøsenteret.no. Førstelektor Grete Dalhaug Berg
Ressurslærarsamling Pulje 3 samling 4 Førstelektor Grete Dalhaug Berg Læringsmiljøsenteret.no Plan for samlinga Oppsummering og videreføring v/grete Klasseleiing som læringsstøtte v/ Frank Rafaelsen Vegen
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerArbeidsmåter: Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner og arbeid omkring case. Studiet vil være samlingsbasert tirsdager fra kl
VIDEREUTDANNING, 30 STP. FOR LÆRERE I RFK KLASSELEDELSE OG LÆRINGSFREMMENDE RELASJONER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING For lærere ansatt i videregående skole i Rogaland fylkeskommune Emnet vil gå inn på klasseledelse,
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerBeskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse. Kursdag i hovedtema. De andre temaene blir integrert.
Beskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse Modell for 4 dagers kursrekker, en kursrekke i hvert tema: 1. dag, 1/2 dag 2. dag 3. dag 4. dag Presentasjon av
DetaljerHva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12
Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag
DetaljerKjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl
Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen
DetaljerEt inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen
Et inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen Fokus Refleksjon og bevissthet rundt kjernelementer som bidrar til gode læringsmiløjøer. Refleksjon
DetaljerVoksenopplæringen workshop
Voksenopplæringen workshop 16.08.16 Klasseledelse en forutsetning for godt læringsmiljø Pianta/Hamres (2009) modell for arbeid med Klasseledelse Ulike verktøy i arbeidet Ressurser fra Udir. Buskerud Et
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
DetaljerFordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014
Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det
DetaljerLæringsfremmende vurdering
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god
DetaljerStorteamsamling
Storteamsamling 24.-25.01.17 07.02.2017 Læringsmiljøsenteret.no 1 Litt info Nye ansatte Endringer i veilederteamene Læringsmiljøprosjektet barnehage Reiseregninger Aktivitetsplan og plan for mellomarbeid..\..\pulje
DetaljerVadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
DetaljerHandlingsplan for grunnskolen 2011-2013
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold
DetaljerLærerkompetanse og psykisk helse hos elever
Lærerkompetanse og psykisk helse hos elever Hva opplever lærere som de sentrale utfordringene i arbeidet med psykisk helse i skolen? Fagkonferansen «Ser du meg?» 23. mai 2017 Stine Ekornes HØGSKULEN I
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerDifferensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike
Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerPEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet
PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerProfesjonell veiledning for nyutdannede lærere
Profesjonell veiledning for nyutdannede lærere Emnekode: VUB200_2, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester
DetaljerKlasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl
Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:
DetaljerBEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen
BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerUtviklingsplan for Ener ungdomsskole
Utviklingsplan for Ener ungdomsskole 2017-2018 Eners visjon: Et godt sted å være et godt sted å lære- for alle Skolens satsingsområder: Kultur for læring i en digital skolehverdag Sosial kompetanse og
DetaljerUndervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014
Emnebeskrivelse Grunnemne A: Profesjonell veiledning for nyutdannede lærere Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det humanistiske
DetaljerPraksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser
Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.
DetaljerKlæbu kommune. Sørborgen skole og SFO
Klæbu kommune Sørborgen skole og SFO I samarbeid med Sørborgen skole og Sørborgen SFO, er Klæbu kommunes målsetting for prosjektet: Utvikle og fornye personalets handlingskompetanse for å bedre læringsmiljøet
DetaljerGod formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen
God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerLedelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU
Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og
DetaljerMGL5PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1, 1. studieår GLU 5-10
MGL5PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, modul 1 5-10 Pedagogy and pupil-related skills
DetaljerRELASJONSPROSJEKTET ORKANGER Jan-Ole Pedersen, PPT for Nord-Fosen
RELASJONSPROSJEKTET ORKANGER 27.09.18 PPT FOR NORD-FOSEN 2,5 STILLINGER 3 KOMMUNER, 6 SKOLER OG 8 BARNEHAGER RELASJONSPROSJEKTET GODE VOKSEN-ELEV RELASJONER SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE BJUGN, OSEN,
DetaljerNavn på emnet: Profesjonell veiledning - et didaktisk og dialektisk perspektiv
Emnebeskrivelse Navn på emnet: Profesjonell veiledning - et didaktisk og dialektisk perspektiv Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2012 vår 2013 Emnekode: VUBA-200 Studiepoeng:
Detaljer-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?
SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland
DetaljerÅ høre til. Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016
Å høre til Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016 Erlend Moen Seniorrådgiver Rådmannens fagstab Trondheim kommune Vi må vite hva vi skal se etter Hvis forutsetningene
DetaljerEidsvoll videregående skole
Eidsvoll videregående skole Tiltaksplan for et trygt og godt skolemiljø 2017-2018 Tiltaksplan for Eidsvoll videregående skole er i tråd med Opplæringslovens kapittel 9A - Kapittel 9 A - Elevane sitt skolemiljø:
DetaljerSkoleomfattende program for bedre læringsmiljø 59
Skoleomfattende program for bedre læringsmiljø 59 Rusfag nr. 1 2012 Av: Turi E. Antonsen, KoRus-Nord Et godt og inkluderende læringsmiljø og gode relasjoner er vesentlige faktorer for å forebygge problemutvikling
DetaljerJan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.
Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring
DetaljerRelasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?
Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt
DetaljerVi vil, men hva må til?
Vi vil, men hva må til? Om inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen og om overgangen fra barnehage til grunnskole Jorunn H. Midtsundstad Bakgrunn for temaet FOU i praksis: Samarbeid for
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerKlasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg
Klasseleiing Læringsstøtte Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg Læringsstøtte - kva læringstøtte er - ulike områder læringsstøtte Innhaldsforståing Læringsformat Tilbakemelding Feste blikket på formål
DetaljerLæreren Eleven Læreren og fellesskapet
VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerStudieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng
Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene
DetaljerKjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO
Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO Personalmøte på Ila skole, avd. SFO 12.11.13 Når er du leder for noen i SFO? Kom med eksempler: Når du ikke er leder, hva er du da?
DetaljerUTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:
Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende
DetaljerBruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar
Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerHva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn
Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål
DetaljerLæringsfremmende respons Vurdering for læring
Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerEndringsarbeid for eit betre læringsmiljø. Sigrun K. Ertesvåg
Endringsarbeid for eit betre læringsmiljø I fjor ville eg ha slått, i år er det ikkje lov (Elev 5.trinn) Implementeringskvalitet Endringskapasitet Klasseleiing som døme Mind the gap www.uis.no/saf Evaluering
Detaljer09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering
AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse
DetaljerDen gode skole. Isfjorden skole. På Isfjorden skole er alle like mye verdt, og vi respekterer hverandre. Versjon
Den gode skole Isfjorden skole På Isfjorden skole er alle like mye verdt, og vi respekterer hverandre. Versjon 03.07.17 ! Vår felles plattform Visjon Verdens beste kommune for naturglade mennesker. Den
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
DetaljerRelasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017
Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det
DetaljerÅpne dører klasseledelse i praktisk og variert undervisning
Åpne dører klasseledelse i praktisk og variert undervisning Klasseledelse har mange rom. Bruk dem! ARTIKKEL SIST ENDRET: 05.10.2016 Fagartikkel av Arne Nikolaisen Jordet, førsteamanuensis, Høgskolen i
DetaljerLærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09
Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens
DetaljerLærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015
Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerOm praksis - praksisplan og vurderingsrapport
11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ellingsrud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerFORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN
FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd
DetaljerHandlingsplan for skoleåret 2012-2013
Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og
DetaljerEngasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne
Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne Begrunnelser for foreldremedvirkning Foreldre har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette
DetaljerPlan for veiledet praksis
Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg
DetaljerPEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet
PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerLedelse av skolebasert utvikling av klasseledelse
Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse Frank Rafaelsen 03.11.2014 laeringsmiljosenteret.no Ledelse av endringsarbeid (Ertesvåg 2012, Leitwood og Beatty 2008) 1. Gi retning til arbeidet Motivere
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling
Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap
DetaljerÅrsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
DetaljerVelkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel
Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Skolens satsingsområder Elevenes læring Kommunikasjon skole/hjem (sms, mail,
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Løren skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Løren skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerHøringssvar forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger
NRLU Stortorvet 2 0155 Oslo Saksbehandler Gøril B. Lyngstad Vår dato 13.05.16 Vår referanse 2016/160 Deres dato 15.04.16 Deres referanse 16/96-1 Høringssvar forslag til nasjonale retningslinjer for femårige
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn
DetaljerRelasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/
Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli Stryn, 16/11-2016 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013) Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet
DetaljerRelasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015
Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015 Alle er autorisert innen relasjonsledelse Vi deler menneskesyn og ledelsesfilosofi Vi er alle sertifisert innen coaching
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerErfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland
Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere
Detaljer