Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Transkript

1 Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

2 Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere studenter til forskningsbasert undervisning (Munthe & Rogne, 2015) Tidligere forskning: Nyutdannede lærere, mer opptatt av egen undervisning enn hva elevene skal lære (Helgevold, Næsheim-Bjørkvik, & Østrem, i trykk) Kan vi forandre dette? Kan vi hjelpe våre studenter til å undervise med et fokus som fremmer elevers læring? Kan vi sørge for at våre studenter blir introdusert for arbeidsmåter som vil hjelpe dem til å lære gjennom samarbeid og utforskning? (inquiry)

3 Design for «Normalsituasjonen» (BAU) og Intervensjonen (INT), TasS prosjektet Våren 2012, 2013 Observasjon, 2 praksisgrupper fra hvert av fagene: matematikk, naturfag, kroppsøving og engelsk Fokusgruppeintervju før praksis Veiledning (Før) Veiledning (Før) Undervisning Undervisning Fokusgruppeintervju etter praksis (Pre-FGI) Veiledning (Etter) Veiledning (Etter) (Post-FGI)

4 Hva er lesson study (LS)? LS - vanlig form for lærersamarbeid utviklet i Japan IKKE NOE NYTT: Lærere i Japan har selv utviklet tenkningen og praksisen i LS i mer enn 140 år LS - spredd seg til USA - de senere år til Europa. Læreres samarbeidslæring satt i system Gruppebasert læringsform, lærernes spørsmål om egne elever og undervisning

5 Hva er lesson study (LS)? Fokus på planlegging, gjennomføring og drøfting/refleksjon av undervisning EN FORSKNINGSTIME Kollektivt ansvar for gjennomføringen av LS syklusen Et viktig mål med en lesson study time: lærerne skal lære Det lærerne skal lære, videreformidle til andre (Munthe & Postholm, 2012)

6 Lesson Study syklus (Fernandez & Yoshida, 2004). Planleggingsfase: Identifisere et fokus Utvikle forskningsspørsmål lærerstudenter skal lære noe om elevenes læring om et faglig tema (likeverdige brøker) Observasjon - innsamling av data som skal gi svar på forskningsspørsmål Prediksjon - Predikere mulige problemer som kan oppstå i forskningstimen rundt valgte aktiviteter

7 Mål for elevers læring/ «Forskningsspørsmål» Mål for elevers læring: K06, (generell del, formål med faget, kompetansemål i faget) Eksempel fra Naturfag (TasS data): Elevene skal forstå at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men overføres Elevene skal lære om hva en energikjede er «Forskningsspørsmål» Hvordan oppfatter elevene abstrakte fenomen (stillingsenergi/bevegelsesenergi)? Hva er elevenes hverdagsforestillinger og hvordan tar man tak i disse?

8 Refleksjoner fra praksislærere Om observasjoner «Observasjonene var mye mer krevende og spesifikke enn i en vanlig undervisningsøkt. Dette lærte studentene mye av. Spesielt hvordan ulike elever deltar i timen, og hvordan ikke alltid det samsvarte med hva de faktisk har lært. Dette fikk studentene innblikk i gjennom intervjuene med elevene etter økten. Tause og nærmest likegyldige elever kan sitte igjen med samme kunnskap som elever som viste seg å være aktive i timen. Og elever som er pliktoppfyllende og gjør det de får beskjed som ikke nødvendigvis lærer så mye mer. Dette er erfaringer jeg ser for meg i skrivende stund at jeg vil bruke ved en senere anledning.» «Studentene som observerte kom mer innpå elevene og deres læring i timen, og den som underviste fikk bekreftet eller av- bekreftet inntrykket den satt igjen med etter timen»

9 Resultater (Helgevold, Næsheim-Bjørkvik, & Østrem, in press; Bjuland, Helgevold, & Munthe, 2015) 54 veiledninger fra praksis (30 BAU og 24 INT), før og etter undervisningsøkt Innhold: BAU: «gjøringer»(hva, hvordan, hvor lenge) INT: økt elevfokus, økt fokus på fag Samtalemønstre: BAU: ansvarlig student + praksislærer INT: alle studentene involvert, mer dialog

10 Resultater (Helgevold, Næsheim-Bjørkvik, & Østrem, in press) BAU kulturelle redskaper: «tomme bord» lærebøker i matematikk og 1 gruppe i naturfag, enkeltstudenter med praksisplaner, flere uten notatbøker, pc, ingen elevarbeider INT kulturelle redskaper: praksisplaner, håndbok i LS, notatbøker, observasjonsnotater, intervjunotater lærebøker i noen fag, 1 gruppe med elevarbeid

11 Hva bidrar til endring? Utvikling av håndbok sentral «innramming av veiledning» (praksislærer) Gir felles retning «Forskningstimen» Fokus på elevers læring i faget Lærerstudenters refleksjon rundt elevers læring knyttet til empiri (observasjon + intervju)

12 Hva bidrar til endring? Kollektiv planlegging Felles ansvar Utvikle et læringsfellesskap Grundig, detaljert planlegging Begrunnelser

13 Hva var utfordrende? «Ny» måte å forstå og arbeide på i praksis LS syklusen Forberedelser på campus Samarbeid mellom faglærere / praksislærere Forholdet forskningstime undervisningstime Å utvikle forskningsspørsmål Forholdet LS andre undervisningstimer i praksis

14 Refleksjoner fra praksislærerne om videreføring av LS syklus i praksis Endringer? For at gruppen skal få enda mer roen for å dykke ned i emnet og planlegge kan det kanskje være en ide at praksislærere finner enda mer tid og rom slik at studentene får mer roen på å planlegge timene i Lesson Study syklusen For å få til en bedre gjennomføring bør alle studentene tvinges til å lese håndboken før de starter planleggingen. I etterkant kunne en kanskje diskutere innholdet, samt laget en detaljert oversikt. Dette bør gjøres av faglærer på universitetet. Ingen av mine studenter hadde lest den, kun bladd i den, og jeg opplevde å bruke altfor mye tid til å forklare dem hva vi egentlig skulle gjøre. LS i matematikk må inn det siste semesteret når studentene har matematikk. Studentene må få en grundig innføring fra UiS i hva dette er og hvordan man tenker seg dette gjennomført.

15 LS i GLU, 2 semester - praksis uke 5-7, 2015 Opplæring i LS, høsten 2014 for studenter, praksislærere og faglærere Valg av tema i praksisopplæringsperioden - Forberedelser Samtale med praksislærer i forkant (trepartsmøte ) Uke 4 forberedelser på campus sammen med faglærere

16 Lesson Study i utdanning og praksis DEL 1: Lesson Study DEL 2: Lesson Study i grunnopplæring DEL 3: Lesson Study i lærerutdanning DEL 4: Forskning og teori om læreres læring, profesjonsutvikling og skoleutvikling

17 Litteraturliste Bjuland, R., Helgevold, N., & Munthe, E. (2015). Lesson Study og lærerstudenters fokus på elevers læring i veiledningssamtaler. Acta Didactica (publiseres våren 2015). Fernandez, C., & Yoshida, M. (2004). Lesson study: A Japanese approach to improving mathematics teaching and learning. Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. Helgevold, N., Næsheim-Bjørkvik, G., Østrem, S. (2013). A comparison of content in mentoring sessions in two circumstances, a control group and a Lesson Study intervention group. Presentation at the The World Association of Lesson and Learning Studies (WALS) International Conference, University of Gothenburg, Sweden, September, 6-8, Helgevold, N., Næsheim-Bjørkvik, G., Østrem, S. (i trykk). Key focus areas and use of tools in mentoring conversations during internship in initial teacher education. Teaching and Teacher Education Munthe, E. & Postholm, M.B. (2012). Læreres profesjonelle læring i skolen. I M.B. Postholm, P. Haug, E. Munthe & R. Krumsvik (red.), Lærere i skolen som organisasjon. (s ). Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget. Munthe, E. & Rogne, M. (2015). Research based teacher education. Teaching and Teacher Education, 46, Stigler, J. W., & Hiebert, J. (1999). The teaching gap. New Your, NY: The Free Press.