Nidarvoll skole - et godt sted å lære. Jan Tilset Larsen Ole Henrik Fjørstad. Hvem er lærerutdanneren - sett fra praksisfeltet

Transkript

1 Nidarvoll skole - et godt sted å lære Jan Tilset Larsen Ole Henrik Fjørstad Hvem er lærerutdanneren - sett fra praksisfeltet

2 Kort info om Nidarvoll skole

3 Rektor sitt syn på det å være praksisskole

4 Utfordringer

5 Praksisskolen en utdanningsarena for lærerstudenter

6 Lærerutdanner jeg Lærerutdanner- jeg.. Spørsmål og svar Jobben min Elevene mine Egenrefleksjon(er) Logg og planleggingsdokumenter

7 Om det å være praksislærer En ressurs i studentens læringsprosess Tilrettelegger for studentenes læring Evaluerer av studentenes vekst og utvikling Stimulerer i forhold til studentenes interesse for litteratur og pedagogikk Inspirator i forhold til nysgjerrigheten på selve lærerrollen

8 Fra lærer til praksislærer og lærerutdanner Krevende og betydelig overgang Betydningen av god veiledning Ensom jobb med stor påvirkningskraft og stort ansvar Stort fokus på studentenes læring og utvikling

9 Stort ansvar og stor påvirkning Representant for den virkelige verden- og dermed den mest troverdige? På studentenes tenkning og holdninger En nøkkelperson for å sikre god kvalitet på? Om det å bli husket som lærerutdanner.. Selve brobyggeren mellom teori og praksis

10 Praksislæreren som rollemodell Om det å undervise først.. Om det å velge sin egen stil.. Om det å begrunne og synliggjøre tankene og kunnskapene bak det jeg gjør..

11 Det må bli mer attraktivt å være praksislærer Større del av posten(ca. 25 %) må være knyttet opp mot det å være praksislærer Praksisfeltet sin status innenfor lærerutdanningen må heves Praksislærerens viktige jobb må synliggjøres Praksislærerens stemme må bli hørt (mye) bedre

12 Hvorfor praksislærer? Jeg lærer så lenge jeg har studenter Jeg får hjelp til å hele tiden å holde meg faglig oppdatert Jeg får motivasjon til å hold oppe gløden, kreativiteten, vitaliteten og fleksibiliteten i lærergjerningen min Jeg får en unik mulighet til å jobbe med lærerstudenter og opp i mot lærerutdanningen

13 Det må bli mer attraktivt å være praksislærer Praksisfeltet må bli funnet verdig til faglige studier, (ut)forskning og faglig oppdatering Lærerutdanningene må skaffe seg mer kunnskap om lærerutdanningens indre liv nemlig praksis Praksislærerne må bli viet oppmerksomhet fra forskerhold

14 Lærerutdanner jeg.. Er jeg en lærerutdanner?

15 Lærerutdanner jeg.. Jeg ønsker meg en felles profesjonsidentitet for lærerutdannere Jeg ønsker i større grad å tilhøre et praksisfellesskap Jeg tror det er mye autonomi blant oss praksislærerne Jeg kunne tenkt meg strengere krav til meg som praksislærer Jeg er kanskje mer fortsatt øvingslærer enn praksislærer

16 Lærerutdanner jeg.. Jeg føler meg veldig mye mer som en god lærer for mine elever og som en fagperson enn en lærerutdanner.. Jeg skulle ønsket at det hadde vært noenlunde likt Jeg føler ikke at jeg har noen profesjonell identitet som lærerutdanner dessverre.. Jeg tror praksisopplæringa er betydningsfull og viktig for studentene, men ikke så betydningsfull og viktig som de tror sjøl Jeg lærer bare så mye av å være praksislærer

17 Lærerutdanner jeg.. Jeg synes ikke vi klarer å høste alle gevinstene av å være så mange praksislærere på samme skole Jeg synes jeg står veldig alene om vurderingen av studentene- både i forhold til skikkethet og bestått/ ikke bestått praksis Jeg tror det er positivt for elevene mine med studenter Jeg opplever ikke noen sterk gruppeidentitet innefor lærerutdanningsinstitusjonene Jeg opplever liten innflytelse på og mulighet til påvirkning på lærerutdanninga og praksisopplæringa

18 Lærerutdanner jeg.. Min identitet hadde nok nærmet seg det å være lærerutdanner om samarbeidet med NTNU hadde vært bedre og tettere. Jeg synes NTNU må engasjerer seg mye sterkere både i praksisopplæringa og i oss som praksislærere Jeg synes avtalen mellom oss og NTNU skulle oppfattet skolen vår som helhet = praksisskole «i ordets rette forstand» Jeg tror at skal jeg få følelsen av en identitet som lærerutdanner må det bli større fokus på og tilrettelegging for studentenes læring på tvers av institusjonsgrensene

19 Lærerutdanner jeg.. Jeg jobber i et lærerteam på fire. For meg er det meget viktig å involvere de andre lærerne på teamet i praksisopplæringa Jeg pleier å si at vi er et «praksisteam av praksislærere»

20 Lærerutdanner jeg.. For meg er kvalitetssikring av min vurdering viktig Derfor kunne jeg tenkt meg en mer forpliktende ordning- et mer forpliktende system i forhold til rektors deltakelse i vurderingsarbeidet; spesielt ved tvil om studentens skikkethet Jeg synes NTNU er bortimot fraværende i vurderingsarbeidet knyttet til praksis- de er på en måte «ikke deltagende» Jeg går til rektor når det begynner å danne seg en tvil om studentens skikkethet og sånn å det være

21 Mitt ståsted som praksislærer en oppsummering

22 Mitt ståsted som praksislærer en oppsummering For meg er førveiledningsarbeidet med blant annet planleggingsarbeidet i fokus + selve gjennomføringamye mer viktig enn etterveiledninga Jeg forstår ikke praksislærere som bruker timesvis på etterveiledninga- det ligge da så lite læring i det.. Jeg skulle ønske jeg i større grad var praksislærer- og i mindre grad (individuell) øvingslærer. Min profesjonelle identitet er først og fremst knyttet til å være en god lærer for mine elever og i mindre grad å være praksislærer/ lærerutdanner

23 Mitt ståsted som praksislærer en oppsummering Jeg har tro på laboratorieundervisningen til Dewey som en god vei å gå inn i praksisopplæringa på Jeg skulle ønsket at det fantes mer forskning og kunnskap om hva slags opplæring som bidrar til lærerstudentens utvikling av kompetanse, kunnskap, ferdigheter og refleksivitet i møte med lærergjerningen. Det må forskes mer på/ fremskaffes mer kunnskap om 1)Hvordan praksisopplæringen kan designes og gjennomføres og 2)Hva slags forhold grunnskoleopplæringen står i- sett i forhold til den undervisningen som foregår på lærerutdanningsinstitusjonene

24 Mitt ståsted som praksislærer en oppsummering Det må etableres mer kunnskap om hva praksisopplæringa er og ikke minst hvilken betydning den har for studentens læring og utvikling og hva den har å bidra med ut i lærerlivet Jeg vil lære mer om jeg vil ha mer kunnskap om hva det vil si å være praksislærer og hvordan jeg kan gi studentene det beste av det beste fra det å være lærer i praksisfeltet..

25 Mitt ståsted som praksislærer en oppsummering Hvilke muligheter har jeg som praksislærer til å være lærerutdanner? SMÅ! Er jeg egentlig en lærerutdanner? NEI! Forventes det for mye av meg som praksislærer gitt de rammene og mulighetene jeg har? JA!

26 Mitt ståsted som praksislærer en oppsummering I det hele tatt- det finnes altfor lite kunnskap om praksis og praksisopplæringa i norsk lærerutdanning, slik jeg ser det Jeg vil gjerne være en lærerutdanner, men jeg er ikke så sikker på at jeg er det. Jeg er usikker på om institusjonene har nok kompetanse om praksisfeltet og den profesjonelle læreren

27 Mitt ståsted som praksislærer en oppsummering Det vil framover være en sentral utfordring i lærerutdanninga å få praksisopplæringa til å fremstå som en integrert, fullverdig og aktivt samhandlende del av utdanninga en praksisopplæring som er «fullverdig medlem» av (en helhetlig) lærerutdanning.

28 «Ensom svale» Forsøk på en slags konklusjon: «Jeg ønsker å være lærerutdanner. Jeg er nok mest øvingslærer. I beste fall er jeg kanskje praksislærer..»

29 Praksislærer som lærerutdanner En ny lærerutdanning for grunnskolen forutsetter.at alle involverte i lærerutdanningene tar ansvaret som lærerutdannere.(stort.meld.11) Utdanningene skal legge til rette for samarbeid mellom lærerutdannereved lærerutdanningsinstitusjonen og i praksisopplæringen. (Retningslinjer for grunnskolelærerutdanning) Øvingslærere er lærerutdannerepå lik linje med lærere som underviser på lærerutdanningsinstitusjonene. Øvingslærernes kompetanse er avgjørende for kvaliteten på utdanning studentene får. (Utdanningforbundetspolicy-dokument)

30 Den gode praksislæreren -Er reflektert utøvende, undersøkende og utviklende -Gjør det «usynlige» synlig -Planlegger læringsprosesser og engasjerer til læring, både på elev-og studentnivå, individuelt og kollektivt -Har blikk for de lærendesprosesser -Har et utviklende blikk på egen yrkesutøvelse og egen organisasjon -Kobler teori og praksis -Er samarbeidende, lærende, kollektiv og utviklingsorientert -Inviterer til deltakelse -Er lyttende, tar ulike perspektiv -Har flere spørsmål enn svar, men modellerer gjerne

31 Styringsdokumenter for praksislærerjobben: LK06 og. Sentrale planer Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning Rundskriv F-5-10 (utfyllende bestemmelser) Lokale planer Studieplaner for GLU 1-7 og Glu 5-10 Emnebeskrivelser for praksis (1-7 og 5-10) Praksishåndbok Fagplaner

32 Studentenes læring Hvordan vi tror studenter lærer Modellering/observasjon Skriving Lesing Samarbeid Utprøving

33 Lærerrollen Gjennom observasjon, egen undervisning, veiledning og refleksjon skal studentene utvikle sin lærerrolle i et læringsfellesskap (fra Emneplan for praksis). Dagens lærerrolle -begreper fra Rothuizen& Togsverd, 2013) Utvikle utøve - undersøke

34 Verktøy som er helt avgjørende for meg for at jeg skal kunne gjøre en god jobb som praksislærer Planleggingsdokument

35 Planleggingsdokument I følge emnebeskrivelsene skal studentene - bruke planleggingsdokumentet som redskap i planlegging og vurdering av undervisning 1. studieår, 1-7 og bruke planleggingsdokumentet basert på didaktisk relasjonstenkning som redskap i planlegging og vurdering av undervisning 2., 3.og 4.studieår, 1-7 og 5-10

36 Planleggingsdokument Om bruk av planleggingsdokument Studentenes skriftlige plan for en undervisningsøkt eller en periode brukes som grunnlag for veiledning og refleksjon før og etter gjennomføring. Et slikt dokument gjør det nødvendig for studentene å tenke grundig gjennom forhold ved undervisningssekvensen, og det bidrar også som nyttig informasjon til medstudenter, praksislærer og faglærer, slik at veiledningen både kan forberedes og forbedres. Må brukes på en fleksibel og målrettet måte, slik at en unngår at arbeidet med dokumentet får et rituelt preg. (Praksishåndboka s. 10

37 Planleggingsdokument Mine studenter om planleggingsdokument: Det er viktig at du gir oss gode kommentarer på dokumentet og får oss til å bruke det gjennom hele praksisen Det er viktig at du gir oss god respons førveiledning på planleggingsdokumentet

38 Planleggingsdokument Fin måte å forutsi ting som kan skje Det tar tid, kan være kjedelig å lage, men vi skjønner at det er nyttig Krev det av oss, det skaper større rom for diskusjon Prosessen med å skrive planleggingsdokument hjelper oss å tenke over detaljer som vi ellers kunne ha oversett, og er en støtte til refleksjon i forkant av undervisningen Det har vært til god hjelp, og du som praksislærer har vært bestemt på at vi skal ha faglige begrunnelser, som gjorde at vi samtidig måtte lese fag og bruke det aktivt

39 Planleggingsdokument Planleggingsdokumentet som veiledningsgrunnlag For studenten(e) Tydeliggjøring av sine tanker om økta Øvelse i å analysere en undervisningssituasjon Støtte til teoretisk og pedagogisk refleksjon Skriftlighet sorterer tankene For praksislærer(e) Hjelp til å forstå studenten(e)s tanker Hjelp til å identifisere studenten(e)s PYT Hjelp til å finne «det aktuelle utviklingsnivå» og retningen videre Hjelp til å bearbeide erfaringer gjennom å reflektere over forskjeller mellom intensjoner og realiteter

40 Planleggingsdokument Det er viktig for meg at studentene hele veien gjør begrunna valg

41 Planleggingsdokument MODELLERING Jeg skriver alltid planleggingsdokument når studentene er med meg i undervisningen Jeg kan også skrive planleggingsdokument når studentene skal ha undervisningen og så vurderer vi hverandres dokument i forbindelse med førveiledninga Og jeg prøver alltid å gi studentene mine god førveiledning før jeg setter de til å utarbeide planleggingsdokumentet sitt «Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det» (Aristoteles)

42 Observasjon Studentene skal observere dagens skole med fokus på lærerrollen, arbeidsmåter og organisering (1.studieår) lærere i ulike undervisningssituasjoner med fokus på klasse- og læringsledelse (1.studieår) læreres arbeid med inkludering og tilpasset opplæring (2. studieår) og kartlegge enkeltelevers faglige ståsted og læringsstrategier knyttet til grunnleggende ferdigheter og studiefagene (2. studieår) og kartlegge særtrekk ved skolen som organisasjon og praksisskolens utviklingsarbeid (3.studieår) observere, planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i fagene på ungdomstrinnet og få erfaring med elevgrupper av ulik størrelse (3.studieår, 5-10) og kartlegge praksisskolens kvalitetssystem som verktøy for læring og faglig utvikling (4. studieår)

43 Observasjon Praksislærer og medstudenters oppgave: «Observer!» Selvsagt er oppgaven «observer!» absurd. Observasjon er alltid selektiv. Den trenger et utvalgt objekt, en bestemt oppgave, et synspunkt, et problem (Popper). Observasjon er å legge merke til det som skjer på en særlig oppmerksom måte (Løkken og Søbstad, 1999). Observasjon er oppmerksom iakttakelse gjennom fem sanser (Bjørndal, 2002)

44 Observasjon Observasjon i praksisopplæringa-hvem, hva og hvorfor? Hvem: Praksislærer Hva: Studenter og elever Hvorfor: Bli kjent med den enkelte student og det sosiale samspillet Grunnlag for undervisning og veiledning Basis for refleksjon Grunnlag for å lage rapporter Hjelp til å reflektere over egen praksis som veileder «Jeg tenker at for å bli godt kjent med elever og studenter må man ha «antenner» ute hele tiden. Det er disse antennene jeg vil utvikle hos studentene»

45 Logg Fra praksishåndboka 2016/2017 Loggskriving Å skrive logg muliggjør refleksjon over praksis og bidrar til å ta vare på praksiserfaringene for senere bruk. En fordel med logg er at man kan velge fokus og at en kan knytte både tanker og følelser til det en har erfart. I emnebeskrivelsen for praksisopplæringen forpliktes studentene til å skrive logger i tilknytning til sine praksisperioder. Loggskriving er også viktig ved bruk av praksis som læringsarena, der loggen kan synliggjøre studentenes læringsutbytte. Studentene skal skrive logg hver dag. Praksislærer skal gi respons på praksisloggene en gang i uka, dels muntlig i veiledningsmøter og dels skriftlig. Erfaringsmessig er slik respons vesentlig i forhold til å bevare motivasjon for å skrive logg som ledd i arbeidet med å utvikle den praktiske yrkesteorien. Respons vil også bidra til videre refleksjon og forsterke læringsutbyttet. Vi anbefaler at logg og respons på logger formidles via praksisgruppas prosjektrom på It s learning. Praksiskontrakten bør regulere forventninger til innhold og respons.

46 Logg For meg er kanskje logg og loggskriving det beste læringsverktøyet for studentene men også for meg..

47 Logg Hva vet vi egentlig om praksis? - Praksisopplæringa fokuserer for mye på her og nå og gjennomføring av undervisning og diskuterer i liten grad undervisning på et generalisert nivå (relatere til andre praksisverdener og teori). Gjør studentene til lærere, ikke til studenter (Ottesen 2006). - Viktig å bearbeide forforståelse om læreryrket sammen med praksisfeltet - vanskelig å endre gjennom vanlig undervisning (Korthagen 2001, Lortie 1975). - Mangel på kraftfull refleksjon (Søndenå 2004) skeptisk til veiledningstradisjonen fordi refleksjonen ofte kan bli mer form enn innhold («all refleksjon er like god»). - Praksislærerne bruker mye av veiledningssamtalene til å gi studentene emosjonell støtte (Ohnstad og Munthe 2010). - Vi mangler møteplasser mellom teori og praksis (Edwards 2008, Terum og Heggen 2010)

48 Logg Loggskrivingas funksjoner Dysthe, Hertzberg og Hoel (2010) om loggens tre funksjoner Tar vare på inntrykk, observasjoner, situasjoner, episoder og tanker relatert til praksis Grunnlag for refleksjon Hjelp til selvvurdering

49 Logg Læring gjennom refleksjon John Dewey ( ) Erfaringslæring der refleksjon er sentralt Fokus på handling Bakoverskuende og framoverskuende refleksjon Problem: Det er ikke alle handlinger som gir erfaringer må reflektere over handlingene for at vi skal lære

50 Logg Hva bruker jeg loggen til? Pådriver i studentenes loggskrivingsprosess: Motivere, gi emosjonell støtte Oppmuntringer i forhold til innhold og prosess Bestille logger, foreslå tema når det er behov Vise fram/øse av egen praksiskunnskap og bidra til økt forståelse av praksis Fortelle om lignende eller avvikende observasjoner/erfaringer (nyansere, generalisere) Utdype momenter som tas opp i studentenes logger Knytte tråder mellom studentenes logger og muntlige veiledningssamtaler Begrunne egne synspunkter Bidra til å øke konkretiseringsgraden i refleksjonsprosessene Etterspørre at studentene eksemplifiserer, utdyper og konkretiserer Stille spørsmål som utfordrer til nye observasjoner eller refleksjoner Være pådriver når det gjelder å få studentene til å «løfte» refleksjonsnivået Forsterke tilløp til refleksjon Problematisere når studentene trekker forhastede slutninger Etterspørre om studentene har lest noe om.. (teori) Skape uro/bringe studenter ut av komfortsonen gjennom å påpeke alternative måter å se situasjoner på Etterspørre generalisering og begrunnelse for slike: Tror du det alltid vil være., tror du dette gjelder alle elever, er det vanlig at.

51 Praksiskontrakten Kontrakten bør si noe om Ta utgangspunkt i målformuleringer og arbeidsformer i studieåret Veiledningstida Samarbeidet i gruppa Arbeidet i elevenes læringsmiljø Deltakelse i lærerkollegiets arbeid Arbeid med studieoppgaver

52 En profesjonell lærer Å tenke som en lærer Å vite som en lærer Å føle seg som en lærer Å handle som en lærer (Feiman-Nemser, 2008)

53