Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Transkript

1 Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret

2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere om praksisopplæringen i lektorutdanningen ved Høgskolen i Hedmark. Heftet inneholder viktig informasjon til studenter, skoleledere, praksislærere og ansatte ved høgskolen. Plan for praksisopplæring revideres årlig. Innhold i praksis bygger på forskrifter og retningslinjer for lektorutdanning for trinn I praksisopplæringen skal studentene utvikle sin profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og bearbeide egne faglige og didaktiske kunnskaper. Praksis skal være relevant for og knyttet til fagene, og er å betrakte som en læringsarena på linje med undervisning ved utdanningsinstitusjonene. Institusjonene skal sikre at studentene får undervise i fag som de har hatt opplæring i. Praksisen skal bestå av både observasjonspraksis og individuell praksis i fagene. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Variert praksisopplæring innebærer at det sikres at praksis er knyttet til ulike sider ved læreryrket, som observasjonspraksis, planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer. Omfanget av praksis skal være minst 100 dager og knyttes til profesjonsfaget (pedagogikk og fagdidaktikk), fag I og fag II. Studentene skal ut i praksis i minst fire av fem studieår og praksis skal være tilpasset det nivået studentene er på i studiet. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. Studentene skal i løpet av de to siste årene i utdanningen ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Denne skal utgjøre grunnlaget for en sluttvurdering av studenten. Studentene må ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen. All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen. Studentene skal ha praksis både på ungdomsskole og i videregående opplæring. Det skal sikres at studenter møter elever på ulike studieprogram i videregående skole i løpet av praksisopplæringen. Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring side 2

3 1 Organisering av praksisopplæringen Praksisopplæringen skal organiseres gjennom formelle avtaler mellom lærerutdanningsinstitusjon, skoleeier og rektor ved praksisskolen. Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis. Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved den enkelte praksisskole. Praksismodell for lektorutdanningene Høstsemester Vårsemester Skoleslag 5. studieår 4. studieår 6 uker / 30 dager Videregående skole 3. studieår 6 uker / 30 dager Videregående skole 2. studieår 4 uker / 20 dager Ungdomsskole 1. studieår 4 uker / 20 dager Videregående skole 1.1 Praksisperiode Normal arbeidsdag for studentene i praksisperioden er innenfor tidsrommet kl til kl , men studentene må regne med at de også må delta på møter på ettermiddags- og kveldstid. Praksislærer skal til vanlig sikre at studentene følger noen undervisningstimer og deltar i veiledningssamtaler hver dag. I tillegg skal studentene også delta i lærerens øvrige virksomhet, som kontaktlærerarbeid, teamsamarbeid, skolens felles samarbeidstid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer. Totalt sett skal praksis gi studentene et realistisk bilde av lærerens arbeidsoppgaver. 1.2 Praksispartier Hvert praksisparti består av inntil fire studenter. Høgskolen legger opp til at praksispartiene skifter noe fra år til år. Praksisadministrasjonen har ansvaret for å sette sammen praksispartier. 1.3 Samarbeid Høgskolen i Hedmark ønsker et tett og nært samarbeid med praksisskolene. Følgende møter gjennomføres: Førpraksismøte for studenter, praksislærere og høgskolens kontaktlærere Innføringskurs for nye praksislærere i forkant av førpraksismøtene Trepartsamtale i praksisperioden med studenter, praksislærere og høgskolens kontaktlærer De forskjellige møtene og samarbeidsarenaene er beskrevet nærmere. Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring side 3

4 2 Fagplan for praksisopplæring Lærerens fremste oppgave er å legge til rette for og lede elevens læring og utvikling. Lærerrollen forutsetter solid kompetanse på flere områder. Læringsutbytte 1. studieår Kunnskap Studenten har kunnskap om lærer- og elevrollen har kunnskap om ledelse av læring har kunnskap om vurdering, veiledning og motivasjon Ferdigheter Studenten kjenner både overordnede læreplaner og lokale årsplaner i faget og kan vurdere sammenhengen mellom læreplanens mål og undervisningen kjenner ulike arbeidsmåter og læremidler i faget kan observere og vurdere elevers læringsarbeid kan bidra til planlegging og gjennomføring av undervisning Generell kompetanse Studenten kjenner ulike sider ved den videregående skolen kan diskutere fag, undervisning, læring, overordnede og lokale læreplaner i lys av lærerprofesjonens perspektiver kan utvise en yrkesetisk holdning i møte med elever, foresatte og kolleger 2.1 Innhold 1. studieår Studenten skal gjøre seg kjent med skolen, lærerne og elevene i klassen gjøre seg kjent med både overordnede læreplaner og lokale årsplaner i faget og drøfte og vurdere sammenhengen mellom læreplanenes mål og undervisningen observere praksislærers undervisning diskutere lærer- og elevrollen, reflektere over lærerens undervisning, elevenes læring, læreprosesser, arbeidsmåter og læremidler sammen med medstudenter og praksislærer reflektere over læreren som leder i klasserommet og hva som kjennetegner den gode lærer delta i undervisningsoppgaver sammen med praksislærer vurdere ulike læremidler som skolen bruker, særlig digitale læremidler lære om kontaktlærerens oppgaver få informasjon om rektors forventninger til lærerne, avtaleverket for lærerne, lærernes arbeidstid, arbeidsoppgaver og taushetsplikt få informasjon om praksisskolen som organisasjon, skolens historikk og planer for framtiden gjøres kjent med overordnede mål og strategier for videregående opplæring arbeide med praksisoppgaven knyttet til faget pedagogikk på høgskolen Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring side 4

5 Fokuspunkter for trepartsamtalen i praksisperioden Læreren som klasseleder Lærerrollen og elevrollen i praksis Forholdet mellom læreplaner, årsplaner og undervisning Arbeidsmåter og læremidler 2.2 Praksissamarbeid organisering og innhold Førpraksismøte på høgskolen Studenter, praksislærere, høgskolens kontaktlærere, pedagogikklærerne, praksiskoordinator og studieleder har et møte i forkant av praksisperioden. Møtet består av to deler: en informasjonsdel og en planleggingsdel. I informasjonsdelen blir Plan for praksisopplæring gjennomgått. Pedagogikklærerne informerer om praksisoppgaven, og praksiskoordinator gir annen relevant informasjon til praksislærerne. I planleggingsdelen møtes praksispartiene og praksislærerne for å planlegge praksisperioden. Her kan en også ta opp forventninger som praksislærer og studenter har til praksisperioden. Praksispartiene og praksislærer møter også høgskolens kontaktlærer og avtaler tidspunkt for oppfølgingsmøtet på praksisskolen, fortrinnsvis siste uken av praksisperioden. Oppfølgingsmøte på praksisskolen Høgskolens kontaktlærer skal møte praksislærere og praksispartiene på praksisskolen. Møtet gjennomføres innenfor en ramme på tre timer. Anbefalt struktur på oppfølgingsmøtet: Kontaktlærer følger en undervisningsøkt sammen med studentene og praksislærer. Kontaktlærer, studenter og praksislærer gjennomfører en trepartssamtale med utgangspunkt i fokuspunktene Kontaktlærer og praksislærer har en samtale om vurdering av studentene. Kontaktlærer og praksispartiet har en samtale om praksisopplæringen og praksisoppgaven. Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring side 5

6 3 Veiledning og vurdering Praksisopplæringen skal være veiledet og vurdert. Studentene vurderes til Bestått/Ikke bestått. Vurderingen skal ta utgangspunkt i læringsutbytteformuleringene. Studentenes praksisopplæring skal være variert og knyttet til ulike sider ved læreryrket. Praksislærer og praksisskolens rektor har ansvar for at studentene får kunnskaper om og erfaringer med de faglige innholdsmomentene i Plan for praksisopplæring. Praksislærer skal skrive en sluttvurdering på skjemaet Vurdering av student i praksis. I vurderingen må det komme tydelig fram hva som er studentens styrke og hva studenten må arbeide videre med. På den måten vil vurderingen også få en veiledende funksjon for videre utvikling. Denne vurderingen vil være utgangspunktet for en individuell sluttsamtale mellom praksislærer og student. Vurderingsskjemaet skal være underskrevet av praksislærer, student og høgskolens kontaktlærer, og leveres til høgskolens praksisadministrasjon senest 10 dager etter avsluttet praksisperiode. Dersom det er fare for at studenten ikke vil bestå praksis, må studenten gjøres kjent med dette. Se egen prosedyre nedenfor. 3.1 Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis Praksisopplæringen kan vurderes til Ikke bestått dersom studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse avviker fra læringsutbytteformuleringene, eller studenten samlet sett har hatt for stort fravær fra praksis. I slike tilfeller skal følgende prosedyre følges: 1. Studenten skal så snart som mulig gjøres kjent med at han/hun står i fare for å få Ikke bestått i praksis. 2. Praksislærer kontakter høgskolens kontaktlærer/studieleder for drøftinger. 3. Hvis praksislærer, rektor og høgskolens kontaktlærer/studieleder sammen vurderer at studentens prestasjoner ikke oppfyller læringsutbytteformuleringene eller at fraværet er for stort, sender praksislærer skjemaet Melding om fare for ikke bestått praksis til praksisadministrasjonen og studenten. 4. Student som står i fare for ikke å bestå praksis skal ha tett oppfølging av praksislærer og høgskolens ansatte. 5. Studenter som får Ikke bestått praksis, innkalles til veiledningssamtale med studieleder. Ikke bestått i praksis vil til vanlig få konsekvenser for studentens studieprogresjon. 3.2 Studenters og praksislæreres evaluering av praksis Både praksispartiet og praksislærer skal evaluere praksis. Praksispartiet fyller ut evalueringsskjemaet Studentens evaluering av praksislærer og praksisbarnehage/praksisskole i fellesskap. Dersom det er uenighet i praksispartiet, bør dette komme til uttrykk på evalueringsskjemaet. Dette skjemaet er utgangspunkt for praksispartiets avslutningssamtale med praksislærer siste dag i praksis. Praksislærer skal skrive under på praksispartiets evalueringsskjema for å bekrefte at han/hun er kjent med innholdet i evalueringen. Praksislærer beholder en kopi og gir en kopi til praksisskolens ledelse. Studentene leverer skjemaet Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring side 6

7 til høgskolens praksisadministrasjon innen 10 dager etter avsluttet praksis. Evalueringsskjemaet er et internt dokument og skal bare gjøres kjent for involverte parter. Praksislærer skal evaluere gjennomføring av praksis, blant annet høgskolens forberedelser, på skjemaet praksislærers evaluering av Høgskolen. Rektor på praksisskolen skal gjøres kjent med evalueringen. Evalueringsskjemaet sendes til høgskolens praksisadministrasjon senest 10 dager etter avsluttet praksis. Evalueringen har forbedring og kvalitetssikring som mål. Skjemaene finnes på Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring side 7

8 4 Samarbeid om praksisopplæringen 4.1 Studieleders oppgaver Studieleder har et overordnet ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksisopplæringen og for progresjon mellom praksisperiodene. 4.2 Praksisadministrasjonens oppgaver Praksisadministrasjonen har ansvar for kontakten med og oppfølgingen av partner- og praksisskolen. 4.3 Skoleleders oppgaver Har det overordnede ansvar for praksisopplæringen ved skolen både administrativt og faglig. Legge til rette for at praksislærere kan delta på samarbeidsmøter på høgskolen Sørge for kvalifiserte vikarer ved praksislærers fravær/sykdom. Bidra til at studenter som må ta igjen deler av praksis får gjennomført dette. Ha samtale med studenter om utvalgte temaer i Plan for praksisopplæring. Søke informasjon på høgskolens websider, Praksislærers oppgaver Sette seg inn i gjeldende avtale- og planverk som gjelder praksisopplæringen, og ha ansvar for at Plan for praksisopplæring følges opp. Se kapittel 3. Delta på samarbeidsmøter på høgskolen etter innkalling. Gi studentene varierte oppgaver som gjør studentene kjent med ulike sider av læreryrket. Planlegge, gjennomføre og vurdere praksis sammen med studentene. Ha individuelle veiledningssamtaler med studentene. Lede trepartsamtalen på skolen i praksisperioden. Ha vurderingssamtale med kontaktlærer fra høgskolen for å drøfte studentenes utvikling og framgang. Skrive sluttvurdering og gjennomføre sluttsamtale med hver enkelt student. Samarbeide med høgskolens kontaktlærer, praksisadministrasjon eller studieleder om enkeltstudenter som står i fare for ikke å få godkjent praksis. Søke informasjon på høgskolens websider, Studentens oppgaver Sette seg inn i Plan for praksisopplæring ved høgskolen, og gjøre seg kjent med rutiner som gjelder praksis. Delta på førpraksismøter og planlegge praksisperioder sammen med medstudenter og praksislærere. Delta i undervisning og andre oppgaver i praksis etter avtale med praksislærer. Delta i veiledning med praksislærer, både gruppevis og individuelt. Delta i trepartsamtalen Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring side 8

9 Kontakte praksisskolen ved eget fravær, og levere egenmeldingsskjema til praksislærer. Evaluere praksis i samarbeid med medstudenter. Søke informasjon på høgskolens websider, Kontaktlærers oppgaver Sette seg inn i Plan for praksisopplæring, samt gjøre seg kjent med rutiner som gjelder praksisopplæring. Være nærmeste kontaktperson for studenter og praksislærere. Følge opp saker som meldes. Delta på førpraksismøter med studenter, praksislærere og praksisadministrasjonen. Delta i trepartsamtalen med studenter og praksislærer på praksisskolen. Delta i vurderingssamtale med praksislærer. Ha samtale med praksispartiet om gjennomføring av praksisperioden. Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring side 9

10 5 Praktisk informasjon 5.1 Fravær i praksis Det er obligatorisk frammøte til all undervisning og veiledning knyttet til praksis. Fravær inntil tre dager skal meldes til praksislærer og dokumenteres på Egenmeldingsskjema ved fravær i praksis som ligger på høgskolens hjemmesider Sykefravær utover tre dager skal dokumenteres gjennom sykemelding som sendes til praksisadministrasjonen umiddelbart. Dokumentasjon på fravær skal legges ved sluttvurderingen av studenten. Hvis studenten får fravær ut over tre dager, må manglende praksis tas igjen. I slike tilfeller skal studenten kontakte praksisadministrasjonen. Fravær som skyldes egen jobb, ferier o.l. godkjennes ikke som gyldig fravær. Praksislærer fører protokoll over fraværsdager og timer. Permisjon fra praksis gis bare unntaksvis (for eksempel ved dødsfall i nær familie, gjennomføring av eksamen e.l.) Det kan søkes permisjon fra timer eller dager. Praksislærer kan innvilge permisjon for inntil 1 dag, utover dette må det søkes til praksisadministrasjonen. 5.2 Lektorstudenter som vikarer Det er ikke anledning til å bruke studenter som vikar i praksisperioden. Ved praksislærers fravær kan studentene dekke praksislærers undervisning for en dag, så fremt det blir gitt førveiledning og etterveiledning til timene. Utover dette er det skoleleders ansvar å sette inn kvalifisert stedfortreder for praksislærer i praksisperioden. 5.3 Taushetsplikt Studentene er i forbindelse med arbeidet i praksis underlagt taushetsplikt etter bestemmelsene i Forvaltningslovens 13 og Opplæringslovens Studenten underskriver skjemaet Taushetserklæring som leveres til praksisadministrasjonen. Studenter som ikke skriver under taushetserklæringen, får ikke gå ut i praksis. I tillegg kan studentene bli bedt om å skrive under taushetserklæring ute på den enkelte skole. Taushetsplikten gjelder også ved debatt og meningsutveksling ved praksisoppsummering og profesjonsseminaret. 5.4 Politiattest Det kreves politiattest for alle lærerstudenter. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Politiattesten skal leveres ved studiestart. En politiattest gjelder for 3 år, og ny attest må derfor legges fram i 4. studieår. Studenter som ikke leverer politiattest får ikke gå ut i praksis. 5.5 Helseattest Studenter som skal ha praksis i skolen må fylle ut skjemaet Utenlandsopphold og tuberkulose. Skjemaet skal leveres ved studiestart. Studenter som ikke skriver under dette skjema får ikke gå ut i praksis. Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring side 10

11 6 Skikkethetsvurdering Forskrift om skikkethet ligger på Høgskolen nettside Hamar/Praksis/Felles-dokumenter Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger, for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for unge menneskers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Det foregår en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter ved lærerutdanningene. Muligheten til å vurdere en student som Ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering skal bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemiddelet ligger i selve studiet; studenter kan stryke i fag eller praksis. I praksisopplæringen skal studentene ha veiledning og oppfølging. Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel stryke i praksisdelen av utdanningen. Alle som har kontakt med studenten i studiet, kan fylle ut skjemaet Melding om tvil om skikkethet. Skjemaet må omfatte ett eller flere av nedenfor nevnte punkter. Vurderingskriterier for lærerutdanningene, jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning: a. Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b. Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c. Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d. Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e. Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer dårlig i forhold til sine omgivelser. f. Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g. Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. Tvilsmelding Den som leverer tvilsmeldingen, regnes ikke som part i saken og har ikke adgang til å være anonym. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet, skal ikke behandles i følge prosedyrer for behandling av skikkethet. Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring side 11