Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene."

Transkript

1 1 Vedtatt landsmøte Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. Med lærerutdannere mener vi lærere både på utdanningsinstitusjonene og i praksisfeltet som bidrar til å utdanne lærere. Et tettere samarbeid mellom lærerutdannere vil føre til større sammenheng mellom teori og praksis. Både utdanningsinstitusjon og praksisskoler/-barnehager har et felles ansvar for å skape gode lærere. Profesjonsaspektet ved våre utdanninger skal ivaretas. Våre lærerutdannere skal derfor ha en nær tilknytning til, og bidra til at studentene får en tilhørighet til lærerprofesjonen. Dette er en del av dannelsesprosessen i lærer

2 Lærerutdannere på utdanningsinstitusjon Lærerutdannere på universitet og høgskole er en del av lærerprofesjonen. Deres helhetlige kompetanse er avgjørende for vår fremtidige yrkesutøvelse. Lærerutdannere skal holde seg oppdatert på praksisfeltet, blant annet gjennom hospitering og forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Det er viktig at lærerutdannere er oppdatert på nye faglige strømninger, forskning og på det som skjer i skolen og barnehagen. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3 Prinsipper for våre utdanninger, s. 6: Praksislærerne er lærerutdannere i praksisfeltet, og er viktige for studentenes utvikling og møte med yrkeslivet. Praksis skal sikre nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen, og gjøre studentene trygge i møte med yrkeshverdagen. Praksis må også etterstrebes i de pedagogiske og spesialpedagogiske utdanningene for å sikre at studentene får tilstrekkelig med praksiserfaring. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3 Prinsipper for våre utdanninger, s. 7: En av de viktigste faktorene for kvalitet i utdanningene er gode lærerutdannere, og lærerutdannernes helhetlige kompetanse er avgjørende for studentenes fremtidige yrkesutøvelse. De må derfor inneha pedagogisk, disiplinfaglig og didaktisk kompetanse, samt erfaring fra og kompetanse om praksisfeltet. Lærerutdannere skal drive praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid, og være en del av et bredt og robust fagmiljø. Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole eller barnehage minimum hvert femte år. Hentet fra vårt Prinsipprogram 4.1 Profesjon, s. 13: Alle deler av profesjonen skal delta i forsknings- og utviklingsprosjekter og ny kunnskap skal tilbakeføres til feltet. Lærere og pedagoger i barnehage, skole og støttesystem må sikres tilstrekkelig tilgang til relevant og oppdatert forskning. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.4 Innhold og kvalitet, s. 9: Studentene skal gjennomføre egne forsknings- og utviklingsprosjekter, og bli inkludert i relevante forskningsgrupper ved universitetene og høgskolene. Hentet fra vårt Prinsipprogram 4.2 Profesjonsutvikling, s. 14: Det må sikres at alle deler av profesjonen har jevnlig kontakt med universitet eller høgskole for faglig oppdatering og erfaringsutveksling. 1.1 Det skal være attraktivt å være lærerutdanner!

3 Vi ønsker de beste lærerne. Derfor må det oppfordres til å bli lærerutdanner. Det må være en bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærerutdannere. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.8 Våre utdannere, s : Det bør innføres et meritteringssystem som sidestiller pedagogisk kompetanse med forskningskompetanse for tilsettinger og opprykk. Det må være en bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærerutdannere. Det må sikres en tilstrekkelig andel utdannere med førstekompetanse samt utdannere med profesjonsforankring. Det må finnes gode karriereveier inn mot å bli lærerutdanner. Derfor må det finnes tilstrekkelig med utdanningstilbud som kvalifiserer til å bli lærerutdanner. For at det skal være attraktivt å være lærerutdanner må lønns- og arbeidsvilkårene bedres i universitets- og høgskolesektoren. Det må finnes utdanningstilbud og karriereveier som kvalifiserer til å bli lærerutdanner. Hentet fra vårt Prinsipprogram 4.1 Profesjonen, s. 13: Det må arbeides for økt bruk av delte stillinger i barnehage eller skole og lærerutdanning. Det må legges til rette for å arbeide som lærer og samtidig forfølge en forskerkarriere. Det må sikres gode muligheter for å ta offentlig sektor-ph.d. innenfor læreryrket. Lærerutdannere må ha tilhørighet til samme profesjon som de utdanner studenter til. De må ha arbeidserfaring fra og være oppdatert på praksisfeltet, slik at de kan gi, og være, gode eksempler. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3 Prinsipper for våre utdanninger, s. 7: En av de viktigste faktorene for kvalitet i utdanningene er gode lærerutdannere, og lærerutdannernes helhetlige kompetanse er avgjørende for studentenes fremtidige yrkesutøvelse. De må derfor inneha pedagogisk, disiplinfaglig og didaktisk kompetanse, samt erfaring fra og kompetanse om praksisfeltet. Lærerutdannere skal ha tilhørighet til samme profesjon som de utdanner studenter til, og skal ha minst tre års relevant arbeidserfaring. Fagmiljøene ved utdanningsinstitusjonene skal bestå av vitenskaplig ansatte med høy kompetanse og ulik faglig bakgrunn for å sikre den faglige bredden i miljøene. Det må sikres en tilstrekkelig andel utdannere med førstekompetanse samt utdannere med profesjonsforankring. Lærerutdannere skal ha mastergrad eller høyere. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.8 Våre utdannere, s. 11:

4 Utdannere på utdanningsinstitusjonene skal ha høgskole- eller universitetspedagogikk, formell kompetanse i veiledning, og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå. Utdannere ved utdanningsinstitusjonene skal ha relevant mastergrad eller høyere. Det skal legges til rette for doktorgradsmuligheter innen lærerutdanningene. Hentet fra vårt Prinsipprogram 4.1 Profesjon, s. 13: Det må legges til rette for å arbeide som lærer og samtidig forfølge en forskerkarriere. Det må sikres gode muligheter for å ta offentlig sektor-ph.d. innenfor læreryrket. En lærerutdanning skal åpne for karriereveier innenfor utdanningssektoren. Høyere lønn vil gjøre det mer attraktivt å være lærerutdanner. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.8 Våre utdannere, s : Det bør innføres et meritteringssystem som sidestiller pedagogisk kompetanse med forskningskompetanse for tilsettinger og opprykk. God undervisning og pedagogisk kompetanse skal dokumenteres og gi status. For at det skal være attraktivt å være lærerutdanner må lønns- og arbeidsvilkårene bedres i universitets- og høgskolesektoren. 1.2 Motiverende undervisning og god oppfølging Lærerutdannere skal benytte varierte undervisningsmetoder. De skal motivere og være gode forbilder for studentene. Praksisorganiseringen må sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet og får innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.8 Våre utdannere, s. 11: Utdannerne skal benytte varierte undervisningsmetoder og være profesjonelle forbilder. Lærerutdannernes faglige kompetanse og praksiserfaring skal være direkte relatert til faget og trinnspesialiseringen de underviser i. Det er viktig at de har erfaring fra å arbeide med den aldersgruppen de utdanner lærere for. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3 Prinsipper for våre utdanninger, s. 7: En av de viktigste faktorene for kvalitet i utdanningene er gode lærerutdannere, og lærerutdannernes helhetlige kompetanse er avgjørende for studentenes fremtidige yrkesutøvelse. De må derfor inneha pedagogisk, disiplinfaglig og didaktisk kompetanse, samt erfaring fra og kompetanse om praksisfeltet. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.4 Innhold og kvalitet, s. 9:

5 Alle lærerutdanningene skal ha et fokus på tverrfaglighet som er tilpasset aldersgruppen utdanningene er rettet mot. Hentet fra vårt Prinsipprogram 4.1 Profesjonen, s. 13: Det må arbeides for økt bruk av delte stillinger i barnehage eller skole og lærerutdanning. Det må legges til rette for å arbeide som lærer og samtidig forfølge en forskerkarriere. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.5 Praksis, s. 9: Studenter som tar lærerutdanning rettet mot skolen må sikres praksis i de fag utdanningene består av og på de alderstrinn de skal undervise i. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot barnehagen må sikres praksis tilknyttet ulike aldersgrupper. Lærerutdannere skal tilegne seg kompetanse innen veiledning og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå. De må kunne veilede studenter både i forhold til faglig og sosial utvikling. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. Praksislærere skal ha minimum tre års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha minimum 30 studiepoeng formell veiledningskompetanse. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.8 Våre utdannere, s : Utdannere på utdanningsinstitusjonene skal ha høgskole- eller universitetspedagogikk, formell kompetanse i veiledning, og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå. Lærerutdannere ved utdanningsinstitusjonene skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging. Lærerutdannere skal ha tilstrekkelig tid til å ivareta og følge opp studentene. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. Lærerutdannere ved utdanningsinstitusjonene skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for et tettere samarbeid mellom lærerutdannere, innenfor og på tvers av fag. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.4 Innhold og kvalitet, s. 9: Alle lærerutdanningene skal ha et fokus på tverrfaglighet som er tilpasset aldersgruppen utdanningene er rettet mot.

6 Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for tverrprofesjonelt samarbeid mellom lærer- og pedagogutdanninger og andre relevante aktører innen barnehage, skole og støttesystem. 1.3 Tilknytning til praksisfeltet Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannere holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole og barnehage. Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole eller barnehage minimum hvert femte år. Lærerutdannere skal gjennomføre relevant praksis ved hospitering i skole og barnehagen hvert 5.år. Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole eller barnehage minimum hvert femte år. Lærerutdannere ved utdanningsinstitusjonene skal være delansvarlige for innholdet i praksis, for å få en tettere tilknytning til praksisfeltet. Utdanningsinstitusjonene skal sammen med praksisfeltet legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis, praksislærer og -veileder. Det skal være god sammenheng mellom undervisning på utdanningsinstitusjonen og oppgaver i praksis. Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Praksislærere skal velges i samarbeid mellom rektor eller styrer og utdanningsinstitusjonen. Lærerutdannerne fra utdanningsinstitusjonen skal være tilstrekkelig tilstede på praksisstedet til å kunne observere og veilede studentene. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å sikre gode praksislæreravtaler, som sikrer at studentene blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Lærerutdannere skal drive praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid, og være en del av et bredt og robust fagmiljø. Lærerutdannere skal ha tilhørighet til samme profesjon som de utdanner studenter til, og skal ha minst tre års relevant arbeidserfaring.

7 Lærerutdannere skal drive praksisrettet FoU og være en del av et bredt og kompetent fagmiljø. Lærerutdannere skal ha tilstrekkelig tid til studentene og FoU. Studenter må få innsikt i lærerutdannernes FoU-arbeid. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.8 Våre utdannere, s : Våre utdanneres krav til forskning må ikke gå ut over undervisning og annet studentrelatert arbeid. Lærerutdannere skal drive praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid, og være en del av et bredt og robust fagmiljø. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.4 Innhold og kvalitet, s. 9: Studentene skal gjennomføre egne forsknings- og utviklingsprosjekter, og bli inkludert i relevante forskningsgrupper ved universitetene og høgskolene. Hentet fra vårt Prinsipprogram 4.1 Profesjonen, s. 13: Alle deler av profesjonen skal delta i forsknings- og utviklingsprosjekter og ny kunnskap skal tilbakeføres til feltet. Lærerutdannere skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene i praksisfeltet. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging etter studentenes behov. Lærerutdannere ved utdanningsinstitusjonene skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging. 2. Praksislærere Praksislæreren har en sentral rolle for studentens utvikling og er lærerutdannere i praksisfeltet. 2.1 Det skal være attraktiv å være praksislærer! Studenter i praksis skal være en berikelse for praksislærer, og gi mulighet for egenutvikling. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.5 Praksis, s. 11: Hele praksisstedet må ta ansvar for studentenes praksis og anse seg selv som lærerutdannere. For å sikre forutsigbarhet for studentene, må det utvikles flere partnerskapsmodeller som sikrer integrering mellom forskning og praksis. Det må arbeides for å opprette flere universitetsskoler og barnehager. Å være praksislærer skal være en karrierevei og være et godt utgangspunkt for videre karriere i skole og barnehage.

8 Hentet fra vårt Prinsipprogram 3 om prinsipper for våre utdanninger, s. 6: Praksislærerne er lærerutdannere i praksisfeltet, og er viktige for studentenes utvikling og møte med yrkeslivet. Praksis skal sikre nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen, og gjøre studentene trygge i møte med yrkeshverdagen. Praksis må også etterstrebes i de pedagogiske og spesialpedagogiske utdanningene for å sikre at studentene får tilstrekkelig med praksiserfaring. Det må være en bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærerutdannere. For at det skal være attraktivt å være lærerutdanner må lønns- og arbeidsvilkårene bedres i universitets- og høgskolesektoren. Det må finnes utdanningstilbud og karriereveier som kvalifiserer til å bli lærerutdanner. Praksislærere skal sees på som en viktig del av skolen og barnehagen som helhet og verdsettes av skoleeier. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3 om prinsipper for våre utdanninger, s. 6: Praksislærerne er lærerutdannere i praksisfeltet, og er viktige for studentenes utvikling og møte med yrkeslivet. Praksis skal sikre nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen, og gjøre studentene trygge i møte med yrkeshverdagen. Praksis må også etterstrebes i de pedagogiske og spesialpedagogiske utdanningene for å sikre at studentene får tilstrekkelig med praksiserfaring. Praksislærere skal velges i samarbeid mellom virksomhetsleder og utdanningsinstitusjonen. Dette for å ivareta at de best egnede lærerne blir praksislærere. Praksislærere skal velges i samarbeid mellom rektor eller styrer og utdanningsinstitusjonen. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å sikre gode praksislæreravtaler, som sikrer at studentene blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. 2.2 Praksislærere skal være gode forbilder og gi god oppfølging Det skal kreves flere års arbeidserfaring fra læreryrket før man blir praksislærer. Nyutdannede skal ikke være praksislærere. Praksislærere skal ha minimum tre års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha minimum 30 studiepoeng formell veiledningskompetanse.

9 Studentene skal veiledes og gis vurdering kontinuerlig før, under og etter praksis. Praksislærere skal ha god erfaring fra profesjonsfeltet og inneha studiepoeng i veiledningskompetanse. Utdanningsinstitusjonene skal sammen med praksisfeltet legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis, praksislærer og -veileder. Studentene skal gjennom tydelige vurderingskriterier veiledes og gis vurdering før, under og etter praksis. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. Praksislærere skal ha minimum tre års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha minimum 30 studiepoeng formell veiledningskompetanse. Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Praksislærere skal holde seg oppdatert på relevante fagfelt. De skal koble eksempler fra praksis opp mot teori og forskning. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3 om prinsipper for våre utdanninger, s. 6: Praksislærerne er lærerutdannere i praksisfeltet, og er viktige for studentenes utvikling og møte med yrkeslivet. Praksis skal sikre nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen, og gjøre studentene trygge i møte med yrkeshverdagen. Studenter, utdanningsinstitusjon og praksissted skal samarbeide om å knytte teori, praksis og yrkeshverdag både før, under og etter hver praksisperiode. Hentet fra vårt Prinsipprogram 4.2 Profesjonsutvikling, s. 14: Det må sikres at alle deler av profesjonen har jevnlig kontakt med universitet eller høgskole for faglig oppdatering og erfaringsutveksling. Praksislærer bør ha kompetanse i faget de veileder studenten i. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot skolen må sikres praksis i de fag utdanningene består av og på de alderstrinn de skal undervise i. Praksislærerne har ansvar for at studentene skal få innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver i yrket. Praksislærerne har ansvar for at studentene skal få innblikk i alle arbeidsoppgaver i yrket relevant til studentenes progresjon i studiet. Hentet fra vårt Prinsipprogram 1 Fremtidsrettede lærer- og pedagogutdanninger, s. 3:

10 Lærer- og pedagogutdanningene må være forankret i forskning, være yrkesnære og ha et tydelig profesjonsfokus. En tydelig sammenheng mellom teori og praksis gjennom utdanningen er viktig, slik at studentene tilegner seg nødvendig faglig, sosial og emosjonell kompetanse, samt pedagogiske ferdigheter. Praksisperiodene skal være av en tilstrekkelig lengde som sikrer at studentene får gjennomført oppgaver knyttet til profesjonshverdagen på en tilfredsstillende måte. Det skal være god sammenheng mellom undervisning på utdanningsinstitusjonen og oppgaver i praksis. Praksisorganiseringen må sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet og får innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver. Studentene skal ha mulighet til å evaluere praksislærer. Studentene skal evaluere praksislærer skriftlig. Studentene skal ha mulighet til å evaluere praksislærer og praksissted skriftlig Arbeidsvilkår Praksislærere skal ha krav på tilrettelegging i arbeidssituasjonen for å ivareta sine oppgaver som praksislærer. Dette innebærer blant annet frigjort til fra ordinære arbeidsoppgaver til for- og etterarbeid sammen med studentene. Utdanningsinstitusjonene skal sammen med praksisfeltet legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis, praksislærer og -veileder. Studentene skal gjennom tydelige vurderingskriterier veiledes og gis vurdering før, under og etter praksis. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å sikre gode praksislæreravtaler, som sikrer at studentene blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Å være praksislærer skal gi tillegg i lønn. praksislæreravtaler, som sikrer at studentene blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Praksislærere skal ha mulighet til å drive faglig utvikling for å øke egen kompetanse.

11 Hentet fra vårt Prinsipprogram 4 Prinsipper om profesjonen, s. 12: Å holde seg oppdatert på forskning og utdanningspolitikk er avgjørende i arbeidet som lærer og pedagog, og utdanningene skal gi oss grunnlag til å lese og bruke forskning. Profesjonsutvikling for lærere og pedagoger er både en rettighet og en plikt. Det må derfor være et system for faglig utvikling gjennom etter- og videreutdanningstilbud og andre typer systematisk kompetanseheving. Praksislærere skal ansees som en ressurs og ha mulighet for hospitering på Dette bidrar til en sterkere kobling til praksisfeltet og mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisskoler. 3. Samarbeid: Et godt samarbeid mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjon er avgjørende for kvaliteten på utdanningene. Det skal derfor være god kommunikasjon og klare forventinger mellom praksisfelt og universitet/høgskole. Hentet fra vårt Prinsipprogram 1 Fremtidsrettede lærer- og pedagogutdanninger, s. 3: Lærer- og pedagogutdanningene må være forankret i forskning, være yrkesnære og ha et tydelig profesjonsfokus. En tydelig sammenheng mellom teori og praksis gjennom utdanningen er viktig, slik at studentene tilegner seg nødvendig faglig, sosial og emosjonell kompetanse, samt pedagogiske ferdigheter. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.5 Praksis, s. 9-11: Utdanningsinstitusjonene skal sammen med praksisfeltet legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis, praksislærer og -veileder. Det skal være god sammenheng mellom undervisning på utdanningsinstitusjonen og oppgaver i praksis. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å sikre gode praksislæreravtaler, som sikrer at studentene blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Hele praksisstedet må ta ansvar for studentenes praksis og anse seg selv som lærerutdannere. For å sikre forutsigbarhet for studentene, må det utvikles flere partnerskapsmodeller som sikrer integrering mellom forskning og praksis. Det må arbeides for å opprette flere universitetsskoler og barnehager. Praksisskolen må legge til rette for at studenter i praksis får undervise i det faget de spesialiserer seg i, uavhengig av fagene til praksislærer. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot skolen må sikres praksis i de fag utdanningene består av og på de alderstrinn de skal undervise i.

12 Oppfølging av studenter er både utdanningsinstitusjonenes og praksisfeltets ansvar. Studentene skal gjennom tydelige vurderingskriterier veiledes og gis vurdering før, under og etter praksis. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.8 Våre utdanninger, s. 12: Lærerutdannere ved utdanningsinstitusjonene skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging. Praksisplaner skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Ved å inkludere praksisfeltet, vil lærerprofesjonen bli mer delaktig i utformingen av lærerutdanningene. Dette vil gi fremtidige lærere kompetansen som trengs i profesjonen. Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Det skal være tydelige vurderingskriterier for gjennomføring av praksis. Disse skal utarbeides i samarbeid mellom praksislærere, lærerutdannere og utdanningsinstitusjon. Utdanningsinstitusjonene skal sammen med praksisfeltet legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis, praksislærer og -veileder. Studentene skal gjennom tydelige vurderingskriterier veiledes og gis vurdering før, under og etter praksis. Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Praksislærere skal hospitere hos universitet/høgskole. Dette vil gi studentene mer innblikk i konkrete arbeidsformer og metoder som brukes i barnehagen og skolen, og skolen og barnehagen som helhet. Lærerutdannere på utdanningsinstitusjon skal holde seg oppdatert på praksisfeltet. Studentene skal inkluderes i samarbeidet mellom praksisfeltet og

13 Studenter, utdanningsinstitusjon og praksissted skal samarbeide om å knytte teori, praksis og yrkeshverdag både før, under og etter hver praksisperiode.

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger.

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer-

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 2017-2020 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger.

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er studentorganisasjonen til Utdanningsforbundet, og er en partipolitisk

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013

Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013 Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013 Nasjonalt råd for lærerutdanning Rådsmøte 2/2014 Tromsø/Malangen 2014-06-12 Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn hakon.finne@sintef.no

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Utrykt vedlegg til rapporten

Utrykt vedlegg til rapporten SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029 MVA Utrykt vedlegg til rapporten

Detaljer

Framtidsrettet lærerutdanning

Framtidsrettet lærerutdanning Framtidsrettet lærerutdanning Utdanningsforbundets policy-dokument www.utdanningsforbundet.no Lærerutdanning med vekt på kunnskaper og kvalitet Lærerutdanningene må sette barns, unges og voksnes læring,

Detaljer

PPU Utfordringer og mulige Tiltak

PPU Utfordringer og mulige Tiltak PPU Utfordringer og mulige Tiltak Oslo 13.04.2011 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanning 1 En Hovedutfordring Å styrke læreryrket som en profesjon! 2 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk

Detaljer

11 Høyere utdanning i fremtiden

11 Høyere utdanning i fremtiden 11 Høyere utdanning i fremtiden Sak: LM 11/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Landsmøte 2008 vedtok et politisk dokument som heter «Høyere utdanning

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Realfagspartnerskap mellom skoler i Bergen og Mat Nat UiB

Realfagspartnerskap mellom skoler i Bergen og Mat Nat UiB Realfagspartnerskap mellom skoler i Bergen og Mat Nat UiB Christoph Kirfel/Marianne Jensen/Tom Klepaker Samling på Voss 1. / 2. desember 2011 Program 2. desember 2011 Voss 09.10 Innledning Realfagspartnerskap

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv

Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv Versjon 02/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv

Detaljer

Prosjektets tidsspenn: mars 2015 oktober 2016

Prosjektets tidsspenn: mars 2015 oktober 2016 1 Prosjektets tidsspenn: mars 2015 oktober 2016 NTNU og UiT Norges arktiske universitet oppnevnte i mars 2015 en felles arbeidsgruppe for å vurdere og komme med forslag til etablering av et meritteringssystem

Detaljer

KVALITET OG UTVIKLING I PPUY-PRAKSIS: ERFARINGER FRA UIA

KVALITET OG UTVIKLING I PPUY-PRAKSIS: ERFARINGER FRA UIA KVALITET OG UTVIKLING I PPUY-PRAKSIS: ERFARINGER FRA UIA Lærerutdanningskonferansen 20. april 2017 Sudieleder Ingvild Ruhaven Praksisleder Leif Jensen PPU-Y FOR STUDENTER MED TEKNISK BAKGRUNN LÆRERUTDANNINGER

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Landsstyremøte Stord januar 2017

Landsstyremøte Stord januar 2017 Landsstyremøte Stord 20.-22. januar 2017 KK VK LANDSSTYRET AU DELTAKERLISTE Silje Marie Bentzen Bjørn Roberg Frank Aleksander Bræin Jørgen Jakobsson Ruben Amble Hirsti Aud-Marit Sellereite Eskild Dragvik

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530 BARNEHAGE: SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN MELLOM HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS (HiOA) VED FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING 1 (STUDIESTED PILESTREDET), BARNEHAGEEIER OG BARNEHAGE

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017

NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 Målgruppe Studiet er et tilbud til lærere, veiledere, rådgivere og skoleledere som er tilsatt i grunnskolens ungdomstrinn og

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, OG VIDEREGÅENDE SKOLER, FOLKEHØGSKOLER, FAGSKOLER, FYLKESKOMMUNER/SKOLEEIER

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Universitets- og høgskolesektoren

Universitets- og høgskolesektoren Universitets- og høgskolesektoren Utdanningsforbundets politikk Høyere utdanning i et samfunnspolitisk perspektiv Lønns- og arbeidsvilkår Faglig-pedagogisk arbeid Lærerutdanning 1. Høyere utdanning i et

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie 1 of 13 18.02.2011 14:07 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Høring forslag til nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk

Høring forslag til nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 19.12.2016 14.12.2016 16/02059-3 Gunn Gallavara Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 16/2099 62 22188436 forskning

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Kontrakt om praksisopplæring i barnehagelærerutdanning. mellom. Høgskulen på Vestlandet, studiested Bergen, Avdeling for lærerutdanning.?

Kontrakt om praksisopplæring i barnehagelærerutdanning. mellom. Høgskulen på Vestlandet, studiested Bergen, Avdeling for lærerutdanning.? Kontrakt om praksisopplæring i barnehagelærerutdanning mellom Høgskulen på Vestlandet, studiested Bergen, Avdeling for lærerutdanning og? barnehage 1. Innledning Denne kontrakten bygger på samarbeidsavtalen

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, OG VIDEREGÅENDE SKOLER OG FAGSKOLER I OSLO, SKOLEEIER, UTDANNINGSETATEN

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Side 1 av 12 Praksisens rolle i førskolelærerutdanningen Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt ved å følge linken i

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende

Detaljer

Kommunesektorens viktigste utviklingspartner. KS Akershus: Rolle og mulige bidrag v/ Marianne Lindheim

Kommunesektorens viktigste utviklingspartner. KS Akershus: Rolle og mulige bidrag v/ Marianne Lindheim Kommunesektorens viktigste utviklingspartner KS Akershus: Rolle og mulige bidrag v/ Marianne Lindheim Hva mener KS om utdanning? Hovedutfordringer Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Skape engasjement

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. NOTAT Saksbehandler: Kristin Alfer tlf. eget nummer 73 55 98 30 15.03.2013 Ref.: Deres dato: Til NOKUT Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Arbeidet

Detaljer

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn) Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

1. Formål. 2. Omfang. 3. Forutsetninger

1. Formål. 2. Omfang. 3. Forutsetninger Avtale mellom Høgskolen i Østfold, Avdeling for lærerutdanning og skole om praksisopplæring i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn, grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, allmennlærerutdanningen

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er ein partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studentar som tek

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2013-2014 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere om praksisopplæringen i lektorutdanningen

Detaljer

Bedre skole og bedre lærerutdanning

Bedre skole og bedre lærerutdanning Universitetsskolene Bedre skole og bedre lærerutdanning 2 1 bedre skole bedre lærerutdanning 3 INTEGRERING AV FORSKNING I SKOLE OG LÆRERUTDANNING 4 2 Fase 1 : Planlegging Fase 2 : Konstituering Fase 3

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE BASERT PÅ FORSKRIFT OM ANSETTELSE OG OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER, KAPITTEL 2,

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Om Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med over 17 500 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten

Detaljer

Ny grunnskolelærerutdanning samarbeid for en bedre skole! Statsråd Tora Aasland

Ny grunnskolelærerutdanning samarbeid for en bedre skole! Statsråd Tora Aasland Ny grunnskolelærerutdanning samarbeid for en bedre skole! Statsråd Tora Aasland Regjeringskonferanse på Maldivene 2 Kunnskapsdepartementet Foto: Colourbox Utdanningsbølgen 1. Samme studietilbøyelighet

Detaljer

06 Politisk plattform for barnehagelærerutdanning

06 Politisk plattform for barnehagelærerutdanning 1 06 Politisk plattform for barnehagelærerutdanning Sak: LM 06/16 Møtedato: 07.-10. april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden 1 2 3 4 På landsmøtet i 2010 vedtok Pedagogstudentene politisk

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG 1 SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG GRUNNSKOLEEIERE OG GRUNNSKOLER Denne avtalen er inngått med bakgrunn

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet

Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet Kunnskapsparlament, Oslo 12. mai 2017 Rachel Jakhelln & Siw Skrøvset, UiT Norges arktiske universitet og ProTEd Universitetet og lærerutdanninga Tradisjonelt

Detaljer

PROFESJONSKUNNSKAP I GLU 1-7 OG 5-10

PROFESJONSKUNNSKAP I GLU 1-7 OG 5-10 PROFESJONSKUNNSKAP I GLU 1-7 OG 5-10 Revidert november, 2013 LÆRERROLLEN LÆRINGSARENA/ REKTORS 1. studieår (1 GLU) 2. studieår (2 GLU) høst (15 dager) vår (15 dager) høst (15 dager) vår (15 dager) lærerrollen,

Detaljer

Høring forslag til Nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

Høring forslag til Nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 15.09.2017 22.06.2017 17/01352-6 Gunn Gallavara Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 17/145-1 62 24142216 forskning

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Fysioterapi

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Fysioterapi 1 of 14 16.02.2011 16:4 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Fysioterapi Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Sissel Østrem Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Om yrkesfaglig veiledning for lærere Forord Å skrive en bok er ikke bare en ensom affære. Jeg

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Referat fra utvidet møte i Samordningsutvalget for praksis

Referat fra utvidet møte i Samordningsutvalget for praksis Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Samordningsutvalg for praksis i grunnskolen Referat fra utvidet møte i Samordningsutvalget for praksis Tidspunkt: Tirsdag 25. mars 2014, kl. 9.00 11.30 Sted:

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1 Studiet legger vekt på å utdanne veiledere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning og som bidrar i studentene og nyutdannede

Detaljer

Profesjonsrettet pedagogikk. Pedagogikkfaget og lærerutdanningen. Det skotske eksemplet. Noen forslag, problemstillinger og tanker om videre prosess

Profesjonsrettet pedagogikk. Pedagogikkfaget og lærerutdanningen. Det skotske eksemplet. Noen forslag, problemstillinger og tanker om videre prosess Profesjonsrettet pedagogikk Noen forslag, problemstillinger og tanker om videre prosess 1 Pedagogikkfaget og lærerutdanningen Problematisk å avgrense omstillingsbehovet til pedagogikkfaget alene Noen fellestrekk,

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes profesjonsutvikling,

Detaljer

Studentenes universitetsvisjon

Studentenes universitetsvisjon Studentenes universitetsvisjon Bakgrunn Universitetsstatus var allerede et overordnet mål for Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus under fusjonsprosessen i 2011. Her var det et operativt mål om å bli

Detaljer

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR L ÆRERUTDANNING Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR Steinerpedagogisk lærerutdanning bachelorgrad med mulighet for mastertillegg Den treårige lærerutdanningen med bachelorgrad på Steinerhøyskolen

Detaljer

PIL-prosjektet Utvikling og forskning

PIL-prosjektet Utvikling og forskning 1 2 PIL-prosjektet Utvikling og forskning Karin Ingimundar, Blussuvoll skole, PLU Kjersti Wæge, PLU 2 3 Praksis som integrerende element i lærerutdanningen (PIL) 3 3 Praksis som integrerende element i

Detaljer

KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE

KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 LM-SAK 6.1/15 KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE 6.1.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag

Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med rundt 20 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Universitets- og

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling. Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no

Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling. Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no Er læreryrket en profesjon? læreryrket tidligere karakterisert som et eksempel på en semi-profesjon

Detaljer

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2016

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2016 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere?

Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Disposisjon: - Innledning - Om praksisopplæring og lærerutdanning - Om veiledning av nyansatte lærere - Praksislæreren/mentorens ansvar

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Side 1 av 8 Undersøkelse om praksisens rolle i sykepleieutdanningen Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt ved å følge

Detaljer

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer