Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)"

Transkript

1 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger. Pedagogstudentene arbeider for medlemmenes rettigheter og at lærerutdanningene er profesjonsutdanninger av høy kvalitet. Prinsipprogrammet beskriver organisasjonens øverste styrende politiske prinsipper. 1

2 Kvalitet i høyere utdanning Kvalitet i høyere utdanning er med på å sikre en god samfunnsutvikling. En tydelig statlig involvering er derfor nødvendig, både for å sikre rett til høyere utdanning og kvaliteten på utdanningene. Det skal være klare nasjonale rammer som legger til rette for institusjonell frihet og sikrer gode muligheter for studentmobilitet. Dersom en student skifter studiested i løpet av utdanningen må studentens læringsutbytte sikres jmf. gjeldende rammeplan. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for kontinuerlig kvalitetsutvikling av studietilbudene. Finansieringsordningen i høyere utdanning skal i størst mulig grad være basisfinansiert, og ikke til hinder for kvaliteten på studiene eller på de uteksaminerte studentene. Institusjonene skal sikres stabile økonomiske rammer og ha tryggheten til å kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver som skikkethetsvurdering, uten å risikere økonomiske tap. I utviklingen av høyere utdanning må internasjonale strømninger vurderes opp i mot nasjonale behov. Det skal tilrettelegges for internasjonal utveksling og samarbeid. All vurdering skal foretas ut ifra styringsdokumenter for utdanningen. Studentene skal være involvert i fastsettingen av vurderingskriteriene. Det skal i hovedsak benyttes eksterne sensorer ved eksamen, og studenter skal ha klagerett og mulighet til å få begrunnelse ved alle eksamener. Eksamen skal gi en rettferdig vurdering av hver enkelt student uavhengig av andre studenters prestasjoner. Det bør vurderes om dagens struktur i høyere utdanning er til det beste for samfunnets behov. Det skal utredes om hvilke konsekvenser en sentralisering av UHsektoren vil ha. Styrking av fagmiljø og rekruttering er viktige aspekter i dette. Studentenes rettigheter Alle skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning. Studentmedvirkning i studiet er viktig for å sikre kvalitet og gode vilkår gjennom utdanningen. Høyere utdanning skal være gratis, og studenter skal ikke pålegges utgifter utover nødvendige læremidler. Studiefinansieringen må gjøre det mulig å være heltidsstudent. Studiestøtten skal tilsvare minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden og utbetales over 11 måneder. Fullført utdanning skal gi uttelling i form av pensjonspoeng. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for og oppfordre til studentpolitisk engasjement. Studentpolitisk arbeid skal være godkjent fravær. Studenter har rett til reell medvirkning i gjennomføringen av studiene. Studentene skal være representert i alle besluttende råd og utvalg. Det skal legges til rette for at studenter systematisk evaluerer undervisning og praksis. 2

3 Obligatorisk undervisning skal kun benyttes dersom kompetansen studentene skal tilegne seg ikke kan oppnås på en annen måte. Ved bruk av obligatorisk undervisning skal det være mulighet for gyldig fravær. Våre utdanninger Våre utdanninger er de utdanningene som kvalifiserer til pedagogiske stillinger i utdanningssystemet. Lærerutdanningene skal hele tiden søke etter å bli best mulig for å ruste lærerstudentene til å møte hverdagen i barnehage og skole. Utdanningene skal være yrkesrelevante og gi studentene en god faglig tyngde og en klar profesjonsidentitet. Lærerstudenter skal være bevisst sin rolle som fremtidige profesjonelle yrkesutøvere, og det forventes derfor en god innsats både individuelt og sammen med medstudenter, lærerutdannere og praksislærere. Utdanningene skal være krevende og motiverende, og må derfor stille tydelige krav og forventninger til studentene. Utdanningene skal gjøre studentene i stand til å reflektere kritisk, bli bevisst egne holdninger og ta selvstendige valg. Utdanningene skal være basert på forskning og gi studentene innsikt i lærerutdannernes FoU-prosjekter, med mulighet for deltakelse. Studentene skal planlegge, og gjennomføre, egne FoU-prosjekter. Det faglige nivået i lærerutdanningene må være på et høyt nivå for å sikre gode og kompetente lærere i skolen og barnehagen. Didaktisk teori og metode skal stå sentralt i alle fag i lærerutdanningene. Alle lærerutdanningene skal ha et fokus på tverrfaglighet som er tilpasset aldersgruppen utdanningene er rettet mot. Grunnskolelærer- og lektorutdanningen skal være en integrert femårig masterutdanning. Likevel skal disse være ulike lærerutdanninger, med ulik dybde og bredde i studentenes faglige sluttkompetanse. De treårige faglærerutdanningene bør på sikt fases ut. Det bør etableres grunnskolelærerutdanninger med spesielt fokus på de praktisk-estetiske fagene og lektorutdanninger i praktisk-estetiske fag med kun ett undervisningsfag. Det skal være mange og gode mastertilbud på barnehagelærerutdanningen etter endt bachelorgrad, som kvalifiserer til og er relevant for arbeid i barnehagen. Det er et mål at flere barnehagelærere tar en mastergrad, og at barnehagelærerutdanningen på sikt blir en integrert femårig masterutdanning. Yrkesfaglærerutdanningen skal være en treårig bachelorgrad. Studentene skal sikres god oppfølging og veiledning underveis i studiet med mål om å ansvarliggjøre og støtte studentene i deres progresjon. Studentantallet ved et studium skal være forsvarlig for å opprettholde kvaliteten på tilbudet. Alle våre utdanninger skal praktisere en grundig og gjennomgående skikkethetsvurdering der alle parter i utdanningen skal delta. 3

4 Det er utdanningsinstitusjonenes ansvar at studenter er godt orientert om skikkethetsvurderingen og vet hvilke rettigheter og plikter som følger denne ordningen. Skikkethetsvurderingen skal inneholde et intervju i løpet av første studieår. Det må legges til rette for kvalitetssikrede og akkrediterte desentraliserte og nettbaserte studier i lærerutdanningene. Disse studiene skal gi samme sluttkompetanse som campusbaserte lærerutdanninger og følge samme rammeplan som disse. Studentenes sluttkompetanse må sikres ved nasjonal styring av struktur og innhold. Andre veier inn i læreryrkene skal sikre studentenes sluttkompetanse i likhet med de ordinære lærerutdanningene. Dette gjelder også for studenter som tar praktisk pedagogisk utdanning. Opptak og rekruttering til lærerutdanningene Skolen og barnehagen er mangfoldig og trenger lærere med ulik kompetanse. Derfor er det viktig at det finnes ulike lærerutdanninger som kvalifiserer til arbeid på de ulike nivåene i utdanningssystemet. Disse utdanningene stiller ulike krav til forkunnskaper, og det er viktig å differensiere dette for å kunne utdanne lærere til å dekke samfunnets behov. Opptak til grunnskolelærer- og barnehagelærerutdanningene skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med karakter tre i snitt, i tillegg til minimumskarakteren tre i studiekompetansefagene norsk og matematikk. Om en søker mangler generell studiekompetanse skal alternativet være opptak på grunnlag av relevant realkompetanse. Ved opptak til lektorutdanningen skal det i tillegg være krav om fordypning på videregående nivå i de aktuelle undervisningsfagene man skal ta lektorutdanning i. Det skal kreves mastergrad med to relevante undervisningsfag for opptak til praktisk pedagogisk utdanning (PPU) Ved opptak til yrkesfaglærerutdanningen skal det i tillegg være krav om fullført fag- /svennebrev i gjeldende fagområde og minimum to års relevant yrkeserfaring etter endt utdanning. For opptak til PPU for yrkesfag skal opptakskravet være fullført relevant profesjonsrettet bachelorutdanning i tillegg til krav om minimum to års relevant arbeidserfaring. Eller fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående opplæringsnivå og fire års yrkespraksis. Politiattest skal kreves ved opptak til alle lærerutdanninger. Det må etterstrebes en rekruttering til lærerutdanningene som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. 4

5 Lærerutdannerne Lærerutdannerne 1 på universitet og høgskole er en del av lærerprofesjonen og den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. Deres helhetlige kompetanse er avgjørende for vår fremtidige yrkesutøvelse. Lærerutdannerne skal ha undervisningskompetanse og tilegne seg kompetanse innen veiledning og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå. Lærerutdannerne skal ha mastergrad eller høyere. Lærerutdannerne skal drive praksisrettet FoU og være en del av et bredt og kompetent fagmiljø. Krav til FoU-arbeid må ikke være så høyt at det går ut over undervisning og veiledning av studenter. Det må være en bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærerutdannere. Det må finnes utdanningstilbud og karriereveier som kvalifiserer til å bli lærerutdanner. For at det skal være attraktivt å være lærerutdanner må lønnsnivået for lektorer i UHsektoren oppjusteres. Lærerutdannere må ha tilhørighet til samme profesjon som de utdanner studenter til. De må ha arbeidserfaring fra og være oppdatert på praksisfeltet, slik at de kan gi, og være, gode eksempler. Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole og barnehage. Lærerutdannere skal gjennomføre relevant praksis ved hospitering i barnehage og skole minimum hvert 5. år. Lærerutdannerne skal benytte varierte undervisningsmetoder. De skal motivere og være gode forbilder for studentene. Lærerutdannere skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging etter studentenes behov. Det skal legges til rette for doktorgradsmuligheter innen lærerutdanningene. Praksis Praksis er en sentral del av våre utdanninger, og skal sikre både nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen. Studenten skal få et realistisk bilde av sitt fremtidige yrke. Praksislæreren har en signifikant rolle for studentens utvikling og er lærerutdannere i praksisfeltet. Alle deler av praksis skal kvalitetssikres på lik linje med resten av utdanningen. Studentene skal gjennom tydelige vurderingkritereier veiledes og gis vurdering kontinuerlig før, under og etter praksis. Studenter, utdanningsinstitusjon og praksissted skal samarbeide om å koble teori, praksis og yrkeshverdag både før, under og etter hver praksisperiode. 1 Med lærerutdannerne i kap. 4 menes de som underviser ved utdanningsinstitusjonene. 5

6 Alle lærerstudenter skal ha praksis hvert studieår i grunnutdanningen. Praksisperiodene skal være av en tilstrekkelig lengde som sikrer at studentene får gjennomført oppgaver på en tilfredsstillende måte. Praksisorganiseringen må sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet og få innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot skolen må sikres praksis i de fag utdanningene består av og på de alderstrinn de skal undervise i. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot barnehagen må sikres praksis tilknyttet ulike aldersgrupper i barnehagen. Praksis i ledelse og administrasjon skal være en del av barnehagelærerstudiet. Praksis skal ha en progresjon som tilsvarer den faglige progresjonen i studiet. Praksis skal skape selvstendige lærere, det er derfor viktig at progresjonen også bygger opp mot dette. Praksislærere skal ha flere års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha formell veiledningskompetanse, nyutdannede lærere skal ikke være praksislærere. Praksislærere skal holde seg oppdatert på relevante fagfelt. De skal koble eksempler fra praksis opp mot teori og forskning. Å være praksislærer skal være en karrierevei og være et godt utgangspunkt for videre karriere i skole og barnehage. Praksislærere skal sees på som en viktig del av skolen og barnehagen som helhet og verdsettes av skole og barnehageeier. For at det skal være attraktivt å være praksislærer, må det avsettes nok tid og ressurser til å følge opp studentene. Praksislærere skal gis tillegg i lønn. Praksislærere skal ansees som en ressurs og ha mulighet for hospitering på utdanningsinstitusjonene. Dette bidrar til en sterkere kobling til praksisfeltet og mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisskoler. Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Praksislærere skal velges i samarbeid mellom virksomhetsleder og utdanningsinstitusjonen. Lærerutdannerne fra utdanningsinstitusjonen skal være tilstrekkelig tilstede på praksisstedet til å kunne veilede studentene. Studenter skal ha mulighet til å ha praksis i andre deler av utdanningssystemet enn det utdanningen retter seg mot. Studentene skal ha mulighet til å evaluere praksislærer skriftlig. 6

7 Profesjonen Lærerprofesjonen består av yrkesgruppene som har ansvaret for å utdanne barn, ungdom og voksne. Profesjonen og de enkelte lærerne er de som sikrer god kvalitet i utdanningssystemet. Lærerprofesjonens etiske plattform er et grunnlagsdokument for profesjonsutøvelsen, og skal være et verktøy for refleksjon og dialog mellom lærere. Profesjonsbevissthet og profesjonsetikk skal være et gjennomgående aspekt ved alle våre utdanninger. Alle deler av profesjonen skal delta i FoU-prosjekter og ny kunnskap skal tilbakeføres til feltet. Fagpersoner fra alle deler av profesjonen skal brukes aktivt både i praksis og undervisning i utdanningene. Alle yrkesgruppene i profesjonen skal lønnes etter et kompetanselønnssystem basert på utdanning og ansiennitet. Alle pedagogiske stillinger skal ha et formelt utdanningskrav, og det skal ikke gis permanent dispensasjon fra dette. For å kunne kalle seg lærer må man ha formell lærerutdanning. Tittelen lærer skal være beskyttet. Undervisningskompetanse i hvert enkelt fag i skolen krever fagrelevant utdanning. En lærerutdanning skal åpne for et bredt utvalg av karriereveier innenfor utdanningssektoren. Det skal sikres en høy pedagogtetthet i alle deler av utdanningssystemet. Sertifisering av lærere Sertifisering av lærere i barnehage og skole kan være et virkemiddel for å øke læreryrkets status og profesjonens rolle i samfunnet. Det må sees nærmere på om en eventuell sertifiseringsordning kan være et viktig ledd i kvalitetssikringen av opplæringen. Sertifisering av lærere må diskuteres grundig med en god forankring i lærerprofesjonen. En eventuell sertifiseringsordning må minst inneholde kriteriene som nevnt nedenfor. Sertifisering skal skje i første ansettelsesår etter endt utdanning. Kandidaten* skal ha krav på en veileder med formell veiledningskompetanse, som har avsatt tid til veiledning. Veileder skal ha flere års yrkeserfaring. Kandidaten skal i sertifiseringsåret ha krav på ansettelse i 100 % stilling, med lønn i henholdt til tariffavtalen, hvorav minimum 25 % skal være avsatt til veiledning og egenutvikling. Det må opprettes et nasjonalt organ bestående av et flertall representanter fra lærerprofesjonen som skal ha det formelle ansvar for sertifiseringsordningen. Endelig sertifisering skal ikke avgjøres av veileder alene. Alle lærere i skole og barnehage skal sertifiseres, ikke bare de som er nyutdannet fra ordningen settes i kraft. Dersom en lærer viser seg uskikket til yrkesutøvelsen skal sertifiseringen inndras. 7

8 En sertifiseringsordning skal ikke gå negativt utover kvaliteten og den helhetlige skikkethetsvurderingen i lærerutdanningene. Faglig utvikling etter grunnutdanning og veiledning av nyutdannede lærere Lærere skal øke og utvikle sin kompetanse gjennom hele sin yrkesaktive karriere. Det må være et godt system for faglig utvikling både gjennom etter- og videreutdanningstilbud og andre typer systematisk kompetanseheving. Faglig utvikling for lærere er både en rettighet og en plikt. En god veiledningsordning er nøkkelen for å hindre at nyutdannede lærere velger andre karriereveier utenfor skolen og barnehagen. Det må derfor bli en rett og en plikt å få veiledning første året i jobb, og det må legges nasjonale retningslinjer for hva en veiledningsordning skal inneholde. Nyutdannede og erfarne lærere i feltet bør ha jevnlig kontakt med universitet/høgskole både for faglig oppdatering og for å styrke lærerutdannernes tilknytning til feltet. Nyutdannede lærere skal tilbys en veiledningsordning. Det må utarbeides nasjonale retningslinjer for ordningen. Ordningen skal være en støtte i yrkeshverdagen og en arena for utvikling. Nyutdannede lærere i skolen skal ha redusert undervisningplikt første år i jobb for å bedre kunne reflektere over egen praksis og ha bedre tid til for- og etterarbeid. Nyutdannede lærere skal få oppnevnt en veileder på sin arbeidsplass. Veileder skal ha avsatt tid til veiledning. Lærere skal ha gode muligheter for faglig utvikling. Arbeidsgivere skal derfor legge til rette for etter- og videreutdanning, og universitet/høgskoler skal ha gode tilbud for dette. Det skal finnes gode muligheter for påbygning til mastergrad for alle lærere. Det skal finnes gode etter- og videreutdanningstilbud spesielt rettet mot ledelse av barnehager og skoler. 8

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer-

Detaljer

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. 1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter

Detaljer

Politisk dokument om struktur i høyere utdanning

Politisk dokument om struktur i høyere utdanning 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Politisk dokument om struktur i høyere utdanning Høyere utdanning Det skal være høy kvalitet

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 2017-2020 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger.

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er studentorganisasjonen til Utdanningsforbundet, og er en partipolitisk

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er ein partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studentar som tek

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag

Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med rundt 20 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Universitets- og

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017

NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 Målgruppe Studiet er et tilbud til lærere, veiledere, rådgivere og skoleledere som er tilsatt i grunnskolens ungdomstrinn og

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

11 Høyere utdanning i fremtiden

11 Høyere utdanning i fremtiden 11 Høyere utdanning i fremtiden Sak: LM 11/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Landsmøte 2008 vedtok et politisk dokument som heter «Høyere utdanning

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

06 Politisk plattform for barnehagelærerutdanning

06 Politisk plattform for barnehagelærerutdanning 1 06 Politisk plattform for barnehagelærerutdanning Sak: LM 06/16 Møtedato: 07.-10. april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden 1 2 3 4 På landsmøtet i 2010 vedtok Pedagogstudentene politisk

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013

Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013 Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013 Nasjonalt råd for lærerutdanning Rådsmøte 2/2014 Tromsø/Malangen 2014-06-12 Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn hakon.finne@sintef.no

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Framtidsrettet lærerutdanning

Framtidsrettet lærerutdanning Framtidsrettet lærerutdanning Utdanningsforbundets policy-dokument www.utdanningsforbundet.no Lærerutdanning med vekt på kunnskaper og kvalitet Lærerutdanningene må sette barns, unges og voksnes læring,

Detaljer

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende

Detaljer

06 Politisk plattform for lektorutdanning

06 Politisk plattform for lektorutdanning 06 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. Sak: LM 06/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden 1 2 3 4 5 Landsstyret vedtok i 2011 et politisk dokument om lærerutdanning

Detaljer

NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T

NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 04.02.2011 SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Ny forskrift om opptak til praktisk-pedagogisk utdanning Tilråding:

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.

Detaljer

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR L ÆRERUTDANNING Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR Steinerpedagogisk lærerutdanning bachelorgrad med mulighet for mastertillegg Den treårige lærerutdanningen med bachelorgrad på Steinerhøyskolen

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes profesjonsutvikling,

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530 BARNEHAGE: SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN MELLOM HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS (HiOA) VED FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING 1 (STUDIESTED PILESTREDET), BARNEHAGEEIER OG BARNEHAGE

Detaljer

Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Journalpost.: 12/33369 FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 136/12 Fylkestinget 03.12.2012 Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Sammendrag Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv

Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv Versjon 02/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1 Studiet legger vekt på å utdanne veiledere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning og som bidrar i studentene og nyutdannede

Detaljer

Utrykt vedlegg til rapporten

Utrykt vedlegg til rapporten SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029 MVA Utrykt vedlegg til rapporten

Detaljer

Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund

Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen Astrid K. M. Sund Dusinet fullt tolv grep for en fremtidig yrkesfaglærerutdanning Hva kan utvikle kvaliteten på lærerutdanningene for yrkesfaglærere, på bakgrunn

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Politisk plattform

Politisk plattform Politisk plattform 2016-2017 Vedtatt av Landsmøte på Sørmarka konferansehotell 06.11.2016 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens

Detaljer

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.

Detaljer

Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8 13

Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8 13 Fra: Berg, Halvard [mailto:halvard.berg@austagderfk.no] Sendt: 30. november 2012 12:56 Til: Postmottak KD Kopi: Kristiansen, Stein; Askestad, Toril Emne: Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærer, bachelorgradsstudium, gir deg tre studieår med fokus på lærerrollen i kroppsøving og idrett.

Detaljer

Idrettsvitenskap. Side 1 av 5 BACHELOR I IDRETTSSVITENSKAP

Idrettsvitenskap. Side 1 av 5 BACHELOR I IDRETTSSVITENSKAP NO EN Idrettsvitenskap Idrettsvitenskap, bachelorgradsstudium, gir deg en god teoretisk og praktisk bakgrunn for å arbeide med idrett i ulike roller. Gjennom studiet vil du få utviklet din evne til å lede

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO)

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Studieplan Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Further Education in Tutor and Manager of Classes and Groups Tasks and Challenges 15 Studiepoeng deltid Godkjenning

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes Rammeplanarbeidet Prosess initiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

46 Pedagogstudentenes virke Sak: LS 46/17 Møtedato: november Saksansvarlig: Ruben Amble Hirsti Sted: Oslo, Lærernes hus

46 Pedagogstudentenes virke Sak: LS 46/17 Møtedato: november Saksansvarlig: Ruben Amble Hirsti Sted: Oslo, Lærernes hus 46 Pedagogstudentenes virke Sak: LS 46/17 Møtedato: 9.-12. november Saksansvarlig: Ruben Amble Hirsti Sted: Oslo, Lærernes hus 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING

2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2.1 FORMÅL OG EGENART Den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer for yrkesfaglig lærerarbeid i videregående skole og lærebedrift. I tillegg kan utdanningen kvalifisere

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Om : er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med ca. 15 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Mer informasjon

Detaljer

Referat fra møtet 19. oktober. Innkalling og saksliste. RPU 10 Oppbygging av PPU

Referat fra møtet 19. oktober. Innkalling og saksliste. RPU 10 Oppbygging av PPU Referat fra møtet 19. oktober Tidspunkt og sted: Oslo, 19. oktober Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Lærerutdanning trinn 8 13

Lærerutdanning trinn 8 13 Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre Byrådssak 1390 /14 Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre LIGA ESARK-03-201300286-125 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet har den 08.07.2014 sendt

Detaljer

Til høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning. Nr. Vår ref Dato F /

Til høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning. Nr. Vår ref Dato F / Rundskriv Til høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning Nr. Vår ref Dato F-02-17 16/6804 10.03.2017 FORSKRIFT OM RAMMEPLAN FOR PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING. RUNDSKRIV MED MERKNADER. Departementet

Detaljer

Høring forslag til Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13

Høring forslag til Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 15.09.2017 22.06.2017 17/01354-16 Gunn Gallavara Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 17/144-1 62 24142216 forskning

Detaljer

Høringssvar Utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn.

Høringssvar Utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn. Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 150 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

PPU Utfordringer og mulige Tiltak

PPU Utfordringer og mulige Tiltak PPU Utfordringer og mulige Tiltak Oslo 13.04.2011 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanning 1 En Hovedutfordring Å styrke læreryrket som en profesjon! 2 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Om Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med over 17 500 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten

Detaljer

Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13

Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med rundt 20 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Universitets- og

Detaljer

KVALITET OG UTVIKLING I PPUY-PRAKSIS: ERFARINGER FRA UIA

KVALITET OG UTVIKLING I PPUY-PRAKSIS: ERFARINGER FRA UIA KVALITET OG UTVIKLING I PPUY-PRAKSIS: ERFARINGER FRA UIA Lærerutdanningskonferansen 20. april 2017 Sudieleder Ingvild Ruhaven Praksisleder Leif Jensen PPU-Y FOR STUDENTER MED TEKNISK BAKGRUNN LÆRERUTDANNINGER

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Kontrakt om praksisopplæring i barnehagelærerutdanning. mellom. Høgskulen på Vestlandet, studiested Bergen, Avdeling for lærerutdanning.?

Kontrakt om praksisopplæring i barnehagelærerutdanning. mellom. Høgskulen på Vestlandet, studiested Bergen, Avdeling for lærerutdanning.? Kontrakt om praksisopplæring i barnehagelærerutdanning mellom Høgskulen på Vestlandet, studiested Bergen, Avdeling for lærerutdanning og? barnehage 1. Innledning Denne kontrakten bygger på samarbeidsavtalen

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist Dette studiet er aktuell for barnehagelærere som ønsker mer kompetanse om de minste barna i barnehagen.

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist Dette studiet er aktuell for barnehagelærere som ønsker mer kompetanse om de minste barna i barnehagen. NO EN Småbarnspedagogikk Studiet vektlegger kunnskap om små barns utvikling og læring. Trygghet, tilknytning, nærhet, varme og oppmuntring i hverdagen er viktige faktorer for å gi små barn gode utviklingsmuligheter.

Detaljer

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes PPU-konferanse i Tromsø 24. november 2011 Reformer i norsk

Detaljer