Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
|
|
- Ina Ingvaldsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger. Pedagogstudentene skal ivareta medlemmenes rettigheter, og arbeide for at lærerutdanningene er profesjonsutdanninger av høy kvalitet. Pedagogstudentene arbeider for høy kvalitet i lærer- og pedagogutdanningene slik at studentene blir rustet til å virke i og utvikle profesjonen. Prinsipprogrammet beskriver organisasjonens øverste styrende politiske prinsipper, og er organisasjonens politiske grunnlag. 1
2 Innhold Fremtidsrettede lærerutdanninger Rammer i høyere utdanning Nasjonale rammer Institusjonenes ansvar og autonomi Internasjonalisering og studentmobilitet Skikkethet Studentenes rettigheter Opptak og rekruttering til lærerutdanningene Opptak til våre utdanninger Rekruttering til våre utdanning Våre utdanninger Lærerutdannerne Praksis profesjonesrettet pedagogikk Likestilling og mangfold Profesjonen
3 Fremtidsrettede lærerutdanninger LS må finne ut av om de ønsker et punkt om internasjonalisering her Våre utdanninger skal være framtidsrettede og sikre at vi får den kompetansen og de ferdighetene som trengs for å kunne møte hver elev og hvert barn i en mangfoldig og sammensatt skole og barnehage. Eleven og barnet skal stå i sentrum i våre utdanninger, og det er hensynet til dem som skal være avgjørende når vi definerer kvaliteten på våre utdanninger. Ulike veier inn i læreryrket er avgjørende for å styrke mangfoldet av pedagoger- og lærere i skole og barnehage. Alle våre utdanninger skal gjøre oss rustet til å virke i et profesjonsfellesskap. De må derfor være forankret i forskning, være yrkesnære og inneha et tydelig profesjonsfokus. Som nyutdannet pedagog eller lærer skal du inneha faglig, sosial og emosjonell kompetanse og pedagogiske ferdigheter. En tydelig sammenheng mellom teori og praksis gjennom hele utdanningen er derfor et viktig prinsipp for Pedagogstudentene. Profesjonsetikk ligger til grunn for vårt arbeid med barn og unge. Som student har du rett til å få være med å påvirke egen utdanning, og du har plikt til å ta det ansvaret du blir gitt. Våre utdanninger skal være krevende og motiverende. Samtidig skal de bidra til å gjøre oss i stand til å oppfylle vårt samfunnsmandat; å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Vår lojalitet skal ligge hos barnehagebarn og elever for å fremme deres beste, og dette må være grunnleggende i våre utdanninger. Vi skal utdannes til å bli pedagoger og lærere med endrings- og utviklingskompetanse. Vi skal bidra til å utvikle og utfordre etablerte praksiser og utdanningspolitisk styring, slik at profesjonen som helhet står sterkere. Den enkelte students profesjonelle utvikling må derfor være et fundament i utdanningene. Utviklingen til å bli en profesjonell lærer er en kontinuerlig prosess som skapes i møtet mellom egne ambisjoner og virkelighet i barnehage og skole. Overgangen mellom utdanning og yrke er derfor avgjørende for å gjøre oss til profesjonelle utøvere. Dette fordrer verdsetting og bruk av nyutdannedes kompetanse og åpne blikk. 1. Rammer i høyere utdanning Høyere utdanning skal bidra til god samfunnsutvikling. Derfor er nasjonale rammer en viktig faktor for å sikre likeverdige utdanningstilbud av høy kvalitet. 3
4 Nasjonale rammer Utviklingen av høyere utdanning skal baseres på et nasjonalt og internasjonalt forskningsgrunnlag, og samtidig ivareta nasjonale behov. Lærerutdanningene skal være styrt av nasjonale forskrifter og retningslinjer som beskriver studentens læringsutbytte etter endt utdanning. Statlig styring skal ikke gå ut over institusjonenes akademiske frihet og ansvar. Dimensjoneringen og organiseringen av høyere utdanning skal gjenspeile behovet for rekruttering av lærere innenfor ulike fag og områder i hele landet. Hensynet til utdanningskvalitet må ivaretas og institusjonene skal ha robuste fagmiljøer. Strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren skal ikke gå på bekostning av utdanningskvalitet. Utdanningsinstitusjonene skal sikres stabile økonomiske rammer og ha tryggheten til å kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver uten å risikere økonomiske tap. Finansieringsordningen i høyere utdanning skal i størst mulig grad være basisfinansiert. Den skal ikke være til hinder for kvaliteten på studiene eller kompetansen til de uteksaminerte studentene. Alle lærerutdanningene må plasseres i kostnadskategori C eller høyere i finansieringssystemet for høyere utdanning. 1.2 Institusjonenes ansvar og autonomi Innenfor de gjeldende nasjonale forskriftene skal institusjonene ha frihet til å gi et kvalitetsmessig godt utdanningstilbud. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for kontinuerlig kvalitetsutvikling av studietilbudene. All vurdering skal foretas ut fra styringsdokumenter for utdanningen. Studentene skal være involvert i fastsettingen av vurderingskriteriene. Det skal benyttes eksterne sensorer ved eksamen. Studenter skal ha klagerett og mulighet til å få begrunnelse ved alle eksamener. Eksamen skal gi en rettferdig vurdering av hver enkelt student uavhengig av andre studenters prestasjoner. 1.3 Internasjonalisering og studentmobilitet Det skal tilrettelegges for internasjonal utveksling og samarbeid. 4
5 Innenfor gjeldende nasjonale rammer må utdanningsinstitusjonene tilrettelegge for studentmobilitet. Det skal legges til rette for studentmobilitet for blant annet å sikre at studentene kan fordype seg i ønsket fagområde(r). Det må arbeides for nasjonale og regionale samarbeid som sikrer gode overgangsmuligheter for studentene slik at faglig bredde blir ivaretatt Skikkethet Alle våre utdanninger skal praktisere en grundig og gjennomgående skikkethetsvurdering av studenter, der alle parter i utdanningen skal delta. Det er utdanningsinstitusjonenes ansvar og plikt å informere studenter, forelesere og praksissted om skikkethetsvurderingen, og om de rettigheter og plikter som ligger i gjeldende forskrift. Studentene skal sikres kunnskap om skikkethetsvurdering gjennom hele studieløpet. Det skal settes fokus på studentenes medvirkning og krav i prosessen. Skikkethetsvurderingen skal inneholde minst en utviklingssamtale i hvert studieår. Institusjonene må kompenseres for utgifter i forbindelse med særskilte skikkethetssaker. Det skal være anledning til å levere bekymringsmeldinger anonymt. 2. Studentenes rettigheter Alle skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning. Studentmedvirkning er viktig for å sikre kvalitet i studiet og gode vilkår for studentene gjennom utdanningen. Studenter har rett til reell medvirkning i gjennomføringen av studiene Høyere utdanning skal være gratis, også for internasjonale studenter. Studiefinansieringen må gjøre det mulig å være heltidsstudent. Studiestøtten skal tilsvare minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden og utbetales over 11 måneder. Fullført utdanning skal gi pensjonspoeng.
6 Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for og oppfordre til studentpolitisk engasjement. Studentpolitisk arbeid skal være gyldig fravær. Studentene skal være representert i alle besluttende råd og utvalg. Det skal legges til rette for at studenter systematisk evaluerer studiene. Studentene skal ha mulighet til midtveis- og sluttevaluering skal gjennomføres. Obligatorisk studentdeltakelse skal benyttes når kunnskapen, ferdigheten eller kompetansen studentene skal tilegne seg ikke kan oppnås på annen måte. Ved bruk av obligatorisk studentdeltakelse skal det være mulighet for gyldig fravær. Ved gyldig fravær skal studenten gis mulighet til å oppfylle nødvendige krav for å gå opp til eksamen Opptak og rekruttering til lærerutdanningene Skolen og barnehagen er mangfoldig og trenger lærere med ulik kompetanse. Derfor er det viktig at det finnes varierte lærerutdanninger som kvalifiserer til arbeid på de ulike nivåene i utdanningssystemet. Enkelte utdanninger stiller spesielle krav til forkunnskaper, og det er viktig å differensiere dette for å kunne utdanne lærere til å dekke samfunnets behov. Det skal være ulike veier inn i lærer- og pedagogyrket. Utdanningene skal sikre at alle studenter har sluttkompetanse til det beste for arbeid i barnehage og skole. 3.1 Opptak til våre utdanninger Opptak til barnehagelærer-, grunnskolelærer- og faglærerutdanninger skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng. Om en søker mangler generell studiekompetanse skal alternativet være opptak på grunnlag av relevant realkompetanse. Opptak til lektorutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng og karakter 4 i disiplinfagene. For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag skal opptakskravet være enten: - mastergrad som inneholder minst ett relevant undervisningsfag Eller: - bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget Eller:
7 bachelorgrad i idrettsfag med minimum 180 studiepoeng i faget. Ved opptak til yrkesfaglærerutdanningen skal det være krav om fullført fageller svennebrev i gjeldende fagområde og minimum to års relevant yrkeserfaring etter endt utdanning. For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal opptakskravet være enten: - fullført relevant profesjonsrettet bachelorutdanning i tillegg til krav om minimum to års relevant arbeidserfaring. Eller: - fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående opplæringsnivå og fire års yrkespraksis. Ordinær politiattest skal kreves ved opptak til alle lærerutdanninger. Politiattest skal kreves ved opptak til alle lærerutdanninger og fornyes hvert år Rekruttering til våre utdanning Det må arbeides helhetlig med rekruttering på et nasjonalt nivå. Utdanningsinstitusjonenes interne rekruttering må ikke gå på bekostning av nasjonal rekruttering til lærer- og pedagogyrket. LS/AU må finne ut hva dette betyr Det må etterstrebes en rekruttering til lærerutdanningene som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Det må arbeides for en rekruttering til lærerutdanningene som gjenspeiler barnehagen og skolens behov. I områder med spesielle rekrutteringshensyn kan det gjøres unntak ut fra gjeldende prinsipper. Helhetlige stipendordninger særskilt rettet mot lærerutdanninger skal benyttes for å møte fremtidig lærermangel. Rekrutteringsstimulerende stipendordninger må ikke føre til uheldig skjevfordeling mellom lærerutdanningene. Stipendordningen skal ikke brukes til å få flere til å fullføre på normert tid. 4 Våre utdanninger LS tar med noe om prof.etikk i innledningen
8 Våre utdanninger er de utdanningene som kvalifiserer til arbeid som pedagogisk personale i utdanningssystemet. Lærerutdanningene skal kontinuerlig etterstrebe å bli best mulig for å ruste lærerstudentene til å møte hverdagen i barnehage og skole. Utdanningene skal være yrkesrelevante og gi studentene en solid faglig tyngde og en tydelig profesjonsidentitet. Lærerstudenter skal være bevisst sin rolle som fremtidige profesjonelle yrkesutøvere. Det må finnes et mangfold av fag og retninger slik at behovet til barnehage og skole blir ivaretatt. Studentene skal sikres god oppfølging og kvalitetssikret veiledning underveis i studiet. Utdanningene skal være krevende og holde et høyt faglig nivå. Det må derfor stilles tydelige krav og forventninger til studentene. Utdanningene skal gjøre studentene i stand til å reflektere kritisk, bli bevisst egne holdninger og ta selvstendige valg. Alle pedagog- og lærerstudenter må ha kunnskap om vitenskapsteori og metode. Didaktisk teori og metode skal være en sentral del av lærerutdanningene Utdanningene skal være helhetlige utdanninger som integrerer pedagogikk, didaktikk, disiplinfag og praksis. Studentene skal gjennomføre egne forsknings- og utviklingsprosjekter, og bli inkludert i forskningsgrupper ved universitetene og høyskolene. Utdanningene skal sikre at studenten får grunnleggende profesjonsfaglig digital kompetanse, der bruk av IKT som et didaktisk verktøy, digital dømmekraft og kildekritikk skal være i fokus. Alle lærerutdanningene skal ha et fokus på tverrfaglighet som er tilpasset aldersgruppen utdanningene er rettet mot. Utdanningsinstitusjonene skal gjennomføre obligatorisk førstehjelpskurs før første praksisperiode. Studentantallet ved et studium skal være forsvarlig for å opprettholde kvaliteten på tilbudet. Det skal være et bredt mastertilbud på barnehagelærerutdanningen som kvalifiserer til, og er relevant for, arbeid i barnehagen. Det er et mål at flere barnehagelærere tar og at det blir et krav for styrer og pedagogisk leder å ha en mastergrad. Grunnskolelærer- og lektorutdanningene skal være integrerte femårige masterutdanninger. Disse skal være ulike lærerutdanninger, som gir ulik dybde og bredde i studentenes faglige sluttkompetanse. De treårige faglærerutdanningene skal styrkes for å ivareta de praktiske og estetiske fagenes plass i skolen. Det bør tilrettelegges for å kunne ta to undervisningsfag i utdanningen 8
9 Yrkesfaglærerutdanningen skal være en treårig bachelorgrad. Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag (PPU-A) skal være et toårig profesjonsrettet masterløp Ped + spes.ped LS må finne ut hva de ønsker her Det skal legges til rette for sentraliserte og desentraliserte samlingsbaserte lærerutdanninger, som skal skal kvalitetssikres på lik linje som ordinære lærerutdanninger. Nettbaserte løsninger kan brukes som et supplement, men skal ikke alene kvalifisere til læreryrket. Andre veier inn i læreryrkene skal sikre studentenes sluttkompetanse i likhet med de ordinære lærerutdanningene. Ønsker LS noe om PPU her? Lærerutdannerne Lærerutdannerne er de som utdanner lærere på institusjonen og i praksisfeltet. Lærerutdannerne er en del av lærerprofesjonen og den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. Deres helhetlige kompetanse er avgjørende for vår fremtidige yrkesutøvelse. LS må fylle ut resten o Forslag: hospotering - sterkere kobling mellom feltene, mer samarbeid o Differensering mellom lærerudannerne i hele avsnittet: hvem mener vi? Forelesere eller praksislærer? Lærerutdannerne skal ha undervisningskompetanse og tilegne seg kompetanse innen veiledning og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå. Lærerutdannerne ved utdanningsinstitusjonene skal ha relevant mastergrad eller høyere. Lærerutdannerne skal ha minst to års relevant arbeidserfaring. Lærerutdannerne skal drive praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid, og være en del av et bredt og robust fagmiljø. Krav til forskning må ikke gå utover undervisning og annet studentrelatert arbeid. Lærerutdannere skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging. Det er ønskelig at lærerutdannere skal ha tilhørighet til samme profesjon som de utdanner studenter til.
10 Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole og barnehage minimum hvert femte år. Lærerutdannere skal gjennomføre relevant praksis ved hospitering. Praksislærere skal anses som en ressurs og ha mulighet for hospitering på utdanningsinstitusjonene. Lærerutdannerne skal benytte varierte undervisningsmetoder og være profesjonelle forbilder. Det bør innføres et meritteringssystem som sidestiller pedagogisk kompetanse med forskningskompetanse for tilsettinger og opprykk. God undervisning og pedagogisk kompetanse skal dokumenteres og gi status. Det må være en bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærerutdannere. For at det skal være attraktivt å være lærerutdanner må lønns- og arbeidsvilkårene bedres i universitets- og høgskolesektoren. Det må finnes utdanningstilbud og karriereveier som kvalifiserer til å bli lærerutdanner. Førstestillingskompetanse (60/40-regelen) Hva mener AU/LS om dette? Praksis Praksis er en sentral del av våre utdanninger, og skal sikre både nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen. Studenten skal få et realistisk bilde av sitt fremtidige yrke. Praksislærerne har en signifikant rolle for studentens utvikling og er lærerutdannere i praksisfeltet. Praksis skal ha en progresjon som tilsvarer den faglige progresjonen i studiet for å skape selvstendige profejonsutøvere. Høy kvalitet i praksis kjennetegnes av Praksislæreres tilstedeværelse og oppfølging Kontinuerlig utvikling Koordinering og samhandling Utdanningsinstitusjonene skal sammen med praksisfeltet legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis. Alle deler av praksis skal kvalitetssikres på lik linje med resten av utdanningen. Studentene skal gjennom tydelige vurderingskriterier veiledes og gis vurdering før, under og etter praksis. Det skal være en tydelig differensiering og progresjon for hvert praksisår. Studenter, utdanningsinstitusjon og praksissted skal samarbeide om å forbinde teori, praksis og yrkeshverdag både før, under og etter hver praksisperiode.
11 Alle lærerstudenter skal ha praksis hvert studieår i grunnutdanningen. LS bør debattere dette - forskjell på integrert lektor og de andre utdanningene Praksis må ikke kollidere med forelesninger og andre deler av studiet. Praksisoppgaver må være dimensjonert i forhold til praksisperiodenes lengde og karakter. Praksisorganiseringen må sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av 216 studiet og få innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot skolen må sikres praksis i de fag utdanningene består av og på de alderstrinn de skal undervise i. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot barnehagen må sikres praksis tilknyttet ulike aldersgrupper. Praksislærere skal ha minimum tre års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha minimum 30 studiepoeng i formell veiledningskompetanse. Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Praksislærere skal velges i samarbeid mellom virksomhetsleder og utdanningsinstitusjonen. Lærerutdannerne fra utdanningsinstitusjonen skal være tilstrekkelig tilstede på praksisstedet til å kunne veilede studentene. Studenter skal ha mulighet til å ha praksis i andre deler av utdanningssystemet enn det utdanningen retter seg mot. Studentene skal ha mulighet til å evaluere praksislærer skriftlig. Det skal legges til rette for skoleovertakelse i løpet av studieløpet der det er hensiktsmessig og forsvarlig. Studenter skal ikke brukes som vikar eller assistent i løpet av praksis. Praksislæreravtale AU må finne ut av hva som menes med dette Praksisstedene skal tilby rammer som gir studentene mulighet til å gjennomføre praksisperiodene på en tilfredsstillende måte AU: Kan 240 og 239 forenes? profesjonesrettet pedagogikk Hva mener LS? 4.4 Likestilling og mangfold
12 Hva mener LS? Profesjonen Lærerprofesjonen er lærere og ledere i barnehage, skole og lærerutdanning. Profesjonen og de enkelte lærerne er de som sikrer kvalitet i utdanningssystemet. Til LS/AU: skyt inn noe mellom her - blir en brå og kort overgang. Lærerprofesjonens etiske plattform er et grunnlagsdokument for profesjonsutøvelsen, og skal være et verktøy for refleksjon og dialog mellom lærere, pedagoger og ledere. Til LS: Endre innledningen, ordlyd og innhold For å kunne kalle seg lærer må man ha formell lærerutdanning. PPK er usikre på om punktet skal være med i det hele tatt pga. de ulike utdanningene PS representerer Profesjonsbevissthet og profesjonsetikk skal være et gjennomgående aspekt ved alle våre utdanninger. Alle deler av profesjonen skal delta i forsknings- og utviklingsprosjekter og ny kunnskap skal tilbakeføres til feltet. Det skal være mulig å jobbe i delte stillinger i skole og barnehage, og samtidig ta en doktorgrad. Det må legges til rette for å arbeide som lærer og samtidig forfølge en forskerkarriere. Fagpersoner fra hele utdanningsfeltet skal brukes aktivt både i praksis og undervisning i utdanningene. Alle pedagogiske stillinger skal ha et formelt utdanningskrav, og det skal ikke gis dispensasjon fra dette. Nye krav skal ikke ha tilbakevirkende kraft. Fagrelevant utdanning skal kreves for å gi undervisningskompetanse i hvert enkelt fag i skolen. En lærerutdanning skal åpne for karriereveier innenfor utdanningssektoren. Det skal sikres en høy lærertetthet og bemanningsnorm i skole og barnehage. Til AU/LS: hører dette hjemme i et PP? Nyutdannede må ivaretas på en måte som gjør at de blir en styrke i profesjonsfellesskapet. Det må satses på flere yrkesgrupper inn i barnehage og skole, spesielt innenfor helse og rådgivning. Fremtidenes barnehage/skole Hva tenker LS her? STOR DISKUSJON Profesjonsutvikling 12
13 Lærere skal øke og utvikle sin kompetanse gjennom hele sin yrkesaktive karriere. Våre utdanninger må ruste oss til aktiv deltakelse i arbeid og diskusjon omkring yrkesutøvelsen. Utdanningen skal gi oss grunnlag til å være oppdatert på forskning og utdanningspolitikk. Som lærere, pedagoger og ledere i skole og barnehage må vi ta det ansvaret profesjonsfelleskapet krever av oss. Profesjonsutvikling for lærere er både en rettighet og en plikt. Derfor må det være et system for faglig utvikling gjennom etter- og videreutdanningstilbud og andre typer systematisk kompetanseheving. Vi regnes som nyutdannede lærere i tre år etter endt utdanning. En solid veiledningsordning er derfor avgjørende for å styrke den enkeltes profesjonsutvikling i overgangen mellom utdanning og arbeidsliv. Veiledningsordningen må være forpliktende for alle parter og være forankret i nasjonale føringer. Alle nyutdannede lærere i barnehage og skole skal de første årene i yrket ha systematisk veiledning som skal legge grunnlag for senere yrkesutøvelse og profesjonell utvikling. Alle nyutdannede lærere i barnehage og skole har de to første årene i yrket rett og plikt til en lovfestet veiledningsordning med nasjonale føringer som sikrer et minimum av timer øremerket veiledning. Skoleleder eller styrer har et spesielt ansvar for ivaretakelse og tilrettelegging av arbeidsoppgaver for å gi en god og trygg overgang fra utdanning til yrket. Nyutdannede lærere skal få oppnevnt en veileder på sin arbeidsplass med formell veiledningskompetanse på 30 studiepoeng Veileder skal ha avsatt tid til veiledning. Nyutdannede lærere i barnehage og skole skal tilstrekkelig mulighet til å bruke arbeidstiden til veiledning. TIL LS: Det er vanskelig å kreve 20% nedsatt leseplikt for samtlige yrkesgrupper. PPK har moderert punktet for å favne om de ulike gruppene. Tenk spesielt på barnehagen. Det må sikres at alle deler av profesjonen har jevnlig kontakt med universitet eller høyskole for faglig oppdatering og erfaringsutveksling. Virksomhetseier og arbeidsgivere skal derfor legge til rette for etter- og videreutdanning, og universiteter og høgskoler skal ha gode tilbud for dette Det skal finnes gode muligheter for påbygging til mastergrad for alle lærere. Ulike former for veiledning skal forekomme jevnlig. Tematikken på veiledningen skal bestemmes ut fra veisøkers behov, og veisøker skal være delaktig i tematiseringen. Nærmeste overordnede på arbeidsstedet skal i utgangspunktet ikke være veileder. 13
14 Det skal være egne veilederutdanninger som er tilpassede videreutdanningstilbud for lærere. Profesjonsfelleskapet ved arbeidsplassen må sikres tilstrekkelig tilgang til relevant forskning. 14
Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer-
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
DetaljerVåre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.
1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)
Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger.
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 2017-2020 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger.
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er studentorganisasjonen til Utdanningsforbundet, og er en partipolitisk
DetaljerPolitisk dokument om struktur i høyere utdanning
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Politisk dokument om struktur i høyere utdanning Høyere utdanning Det skal være høy kvalitet
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er ein partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studentar som tek
DetaljerHentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:
Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i
DetaljerPolitisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen
Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.
DetaljerPedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerHøringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag
er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med rundt 20 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Universitets- og
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerHøringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13
Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerPedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner
Detaljer06 Politisk plattform for barnehagelærerutdanning
1 06 Politisk plattform for barnehagelærerutdanning Sak: LM 06/16 Møtedato: 07.-10. april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden 1 2 3 4 På landsmøtet i 2010 vedtok Pedagogstudentene politisk
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerFor opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal opptakskravet være enten:
05 Politisk plattform for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag Sak: LM 05/18 Møtedato: 12. 15. april Saksansvarlig: Hedda Eia Vestad Sted: Sundvolden Hotel 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
DetaljerFramtidsrettet lærerutdanning
Framtidsrettet lærerutdanning Utdanningsforbundets policy-dokument www.utdanningsforbundet.no Lærerutdanning med vekt på kunnskaper og kvalitet Lærerutdanningene må sette barns, unges og voksnes læring,
DetaljerVeiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet
Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Kunnskapsdepartementet Våren 2017 fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale
DetaljerPolitisk prinsipprogram for SP HiOA
Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr
Detaljer06 Politisk plattform for lektorutdanning
06 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. Sak: LM 06/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden 1 2 3 4 5 Landsstyret vedtok i 2011 et politisk dokument om lærerutdanning
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
Detaljer11 Høyere utdanning i fremtiden
11 Høyere utdanning i fremtiden Sak: LM 11/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Landsmøte 2008 vedtok et politisk dokument som heter «Høyere utdanning
DetaljerSTUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13
STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR Steinerpedagogisk lærerutdanning bachelorgrad med mulighet for mastertillegg Den treårige lærerutdanningen med bachelorgrad på Steinerhøyskolen
DetaljerSkisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13
Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys
DetaljerVeileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Beskrivelse av studiet Veileder-
DetaljerPlan for veiledet praksis
Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 Målgruppe Studiet er et tilbud til lærere, veiledere, rådgivere og skoleledere som er tilsatt i grunnskolens ungdomstrinn og
DetaljerHøringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler
Om : er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med ca. 15 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Mer informasjon
DetaljerProgramplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium
Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:
DetaljerProfesjonsretta pedagogikk master
NO EN Profesjonsretta pedagogikk master Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås
DetaljerYrkesfaglærerutdanning
Yrkesfaglærerutdanning Organisering og utfordringer Halvor Spetalen Høgskolen i Oslo og Akershus 1 Hva kjennetegner yrkesopplæring? Yrkesopplæring i tiden før 1994 og 2006 Halvparten av alle elevene i
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes profesjonsutvikling,
DetaljerLærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole
Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes
Detaljer2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerVeileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger
NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.
DetaljerMÅL: HVORFOR? Fordi vi ønsker en livskraftig BLU-BU med god dialog campus partnerbarnehage, - stikkord:
Innledning Strategiplan for styrer skal være et styrende dokument for ledere av BLU-BUs partnerbarnehager i samarbeid med HSN og studentene i praksis. Praksis er en svært viktig del av barnehagelærerutdanningen,
DetaljerNTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T
NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 04.02.2011 SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Ny forskrift om opptak til praktisk-pedagogisk utdanning Tilråding:
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1584 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (2012-2014) Studiet består av to emner, Barnehagepedagogikk (30 stp.) og Småbarnspedagogikk (30 stp.). Studiet er bygd opp med to-dagers
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april
DetaljerVeileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger
NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.
DetaljerHøringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13
er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med rundt 20 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Universitets- og
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerFORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING
FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
DetaljerKVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 LM-SAK 6.1/15 KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE 6.1.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes
DetaljerHøringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag
er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med rundt 20 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Universitets- og
DetaljerRita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning
Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn
DetaljerVidereutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO)
Studieplan Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Further Education in Tutor and Manager of Classes and Groups Tasks and Challenges 15 Studiepoeng deltid Godkjenning
DetaljerGrunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master
Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene
DetaljerOppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013
Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013 Nasjonalt råd for lærerutdanning Rådsmøte 2/2014 Tromsø/Malangen 2014-06-12 Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn hakon.finne@sintef.no
DetaljerMaster i spesialpedagogikk
STUDIEPLAN Master i spesialpedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15. desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte
DetaljerPolitisk plattform
Politisk plattform 2016-2017 Vedtatt av Landsmøte på Sørmarka konferansehotell 06.11.2016 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 6 Studieplan 2017/2018 Veiledning av nyutdannede lærere Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Dette er en videreutdanning på 5 studiepoeng på lavere grads nivå. Studiet går over ett semester
DetaljerPolitisk dokument FOU-basert utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning
DetaljerStudieplan 2013/2014
Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerMaster i tilpassa opplæring
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Master i tilpassa opplæring Tilpassa opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen.
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1 Studiet legger vekt på å utdanne veiledere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning og som bidrar i studentene og nyutdannede
DetaljerVeileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger
NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerStudieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng
Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene
DetaljerUtfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund
Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen Astrid K. M. Sund Dusinet fullt tolv grep for en fremtidig yrkesfaglærerutdanning Hva kan utvikle kvaliteten på lærerutdanningene for yrkesfaglærere, på bakgrunn
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet har et omfang på 30 studiepoeng på masternivå. Studiet er samlingsbasert med
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 5 Studieplan 2017/2018 Veiledning av nyutdannede lærere Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Dette er en videreutdanning på 5 studiepoeng på lavere grads nivå. Studiet går over ett semester
DetaljerVeileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger
NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.
DetaljerRammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse
Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse 14.02.12 Mandat for YFL og PPU-y Målet er å utarbeide forslag til en felles nasjonal rammeplan
Detaljer46 Pedagogstudentenes virke Sak: LS 46/17 Møtedato: november Saksansvarlig: Ruben Amble Hirsti Sted: Oslo, Lærernes hus
46 Pedagogstudentenes virke Sak: LS 46/17 Møtedato: 9.-12. november Saksansvarlig: Ruben Amble Hirsti Sted: Oslo, Lærernes hus 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerPolitisk prinsipprogram for SP HiOA
Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr
DetaljerVeiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene
Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene - basert på hvilke krav som bør stilles til praksisveilederes generiske veiledningskompetanse.
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerPraksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater
Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater, startkull Vedtatt 5. februar 2018 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Praksisveiledning: Videreutdanning
DetaljerKroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger
Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærer, bachelorgradsstudium, gir deg tre studieår med fokus på lærerrollen i kroppsøving og idrett.
DetaljerHøring forslag til nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 19.12.2016 14.12.2016 16/02059-3 Gunn Gallavara Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 16/2099 62 22188436 forskning
DetaljerVedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er
Vedlegg Føringer for pilotering av lærerspesialist og spesialistutdanning Disse føringene gjelder for lærerspesialistpilotene 2018 2019 og er utarbeidet i et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet,
DetaljerStudieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv
Versjon 02/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv
Detaljer1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften
DetaljerStudieplan 2016/2017
Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.
DetaljerVeileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 3, Stjørdal
Studentsider Studieplan Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 3, Stjørdal Beskrivelse av studiet Studiet skal gi studenten fordypa kunnskap om yrkesfaglig/profesjonsfaglig veiledning
Detaljer