Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
|
|
- Linda Christophersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger. Pedagogstudentene arbeider for medlemmenes rettigheter og at lærerutdanningene er profesjonsutdanninger av høy kvalitet. Prinsipprogrammet beskriver organisasjonens øverste styrende politiske prinsipper. 1
2 Innhold Rammer i høyere utdanning... 3 Studentenes rettigheter... 3 Våre utdanninger... 4 Opptak og rekruttering til lærerutdanningene... 5 Lærerutdannerne... 6 Praksis... 7 Profesjonen... 8 Veiledning av nyutdannede lærere og faglig utvikling etter endt grunnutdanning
3 Rammer i høyere utdanning Høyere utdanning er med på å sikre en god samfunnsutvikling. Derfor er nasjonale rammer en viktig faktor for å sikre likeverdige utdanningstilbud av høy kvalitet Lærerutdanningene skal være styrt av nasjonale forskrifter som skildrer studentens læringsutbytte etter endt utdanning. Innenfor de gjeldende nasjonale forskriftene skal institusjonene ha frihet til å gi et kvalitetsmessig godt utdanningstilbud. Innenfor gjeldende nasjonale rammer må utdanningsinstitusjonen tilrettelegge for studentmobilitet. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for kontinuerlig kvalitetsutvikling av studietilbudene. Finansieringsordningen i høyere utdanning skal i størst mulig grad være basisfinansiert. Den skal ikke være til hinder for kvaliteten på studiene eller på kompetansen til de uteksaminerte studentene. Institusjonene skal sikres stabile økonomiske rammer og ha tryggheten til å kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver som skikkethetsvurdering, uten å risikere økonomiske tap. Institusjonene må kompenseres for utgifter i forbindelser med særskilte skikkethetssaker. Utviklingen av høyere utdanning skal baseres på et nasjonalt og internasjonalt forskningsgrunnlag samtidig som man skal ivareta nasjonale behov. Det skal tilrettelegges for internasjonal utveksling og samarbeid. All vurdering skal foretas ut ifra styringsdokumenter for utdanningen. Studentene skal være involvert i fastsettingen av vurderingskriteriene. Det skal i hovedsak benyttes eksterne sensorer ved eksamen. Studenter skal ha klagerett og mulighet til å få begrunnelse ved alle eksamener. Eksamen skal gi en rettferdig vurdering av hver enkelt student uavhengig av andre studenters prestasjoner. Det skal vurderes om dagens organisering og dimensjonering i høyere utdanning er til det beste for samfunnets behov. Det skal utredes hvilke konsekvenser en sentralisering og/eller en samlokalisering av universitets- og høgskolesektoren vil medføre Studentenes rettigheter Alle skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning. Studentmedvirkning er viktig for å sikre kvalitet i studiet og gode vilkår for studentene gjennom utdanningen Høyere utdanning skal være gratis, og studenter skal ikke pålegges utgifter utover nødvendige læremidler. Studiefinansieringen må gjøre det mulig å være heltidsstudent.
4 Studiestøtten skal derfor tilsvare minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden og utbetales over 11 måneder. Fullført utdanning skal gi pensjonspoeng. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for og oppfordre til studentpolitisk engasjement. Studentpolitisk arbeid skal være gyldig fravær. Studenter har rett til reell medvirkning i gjennomføringen av studiene. Studentene skal være representert i alle besluttende råd og utvalg. Det skal legges til rette for at studenter systematisk evaluerer studiene. Det skal gjennomføres både midtveis- og sluttevaluering. Obligatorisk studentdeltakelse skal kun benyttes dersom kunnskapen, ferdigheten eller kompetansen studentene skal tilegne seg ikke kan oppnås på annen måte. Ved bruk av obligatorisk studentdeltakelse skal det være mulighet for gyldig fravær. Det skal legges til rette for studentmobilitet for blant annet å sikre at studentene kan fordype seg i ønsket fagområde(r). Ved gyldig fravær skal studenten gis mulighet til å oppfylle nødvendige krav for å gå opp til eksamen. Studentene skal sikres kunnskap om skikkethetsvurdering gjennom hele studieløpet. Det skal settes fokus på studentenes medvirkning og krav i prosessen Våre utdanninger Våre utdanninger er de utdanningene som kvalifiserer til arbeid som pedagogisk personale i utdanningssystemet. Lærerutdanningene skal hele tiden søke etter å bli best mulig for å ruste lærerstudentene til å møte hverdagen i barnehage og skole. Utdanningene skal være yrkesrelevante og gi studentene en god faglig tyngde og en klar profesjonsidentitet. Lærerstudenter skal være bevisst sin rolle som fremtidige profesjonelle yrkesutøvere, og det forventes derfor en god innsats både individuelt og sammen med medstudenter, lærerutdannere på institusjonen og i praksisfeltet Utdanningene skal være krevende og holde et høyt faglig nivå, det må derfor stille tydelige krav og forventninger til studentene. Utdanningene skal gjøre studentene i stand til å reflektere kritisk, bli bevisst egne holdninger og ta selvstendige valg. Utdanningene skal være basert på forskning og gi studentene innsikt i lærerutdannernes forsknings- og utviklingsprosjekter, med mulighet for deltakelse. Studentene skal gjennomføre egne slike prosjekt. Didaktisk teori og metode skal stå sentralt i alle fag i lærerutdanningene. Utdanningene skal sikre at studenten får en grunnleggende profesjonsfaglig digital kompetanse, der bruk av IKT som et didaktisk verktøy, digital dømmekraft og kildekritikk skal være i fokus. Alle lærerutdanningene skal ha et fokus på tverrfaglighet som er tilpasset
5 aldersgruppen utdanningene er rettet mot. Grunnskolelærer- og lektorutdanningene skal være integrerte femårige masterutdanninger. Disse skal være ulike lærerutdanninger, som gir ulik dybde og bredde i studentenes faglige sluttkompetanse. De treårige faglærerutdanningene bør på sikt fases ut. Det bør etableres grunnskolelærerutdanninger med spesielt fokus på de praktisk-estetiske fag og lektorutdanning i praktisk-estetiske fag med kun ett fag. Det skal være et bredt mastertilbud på barnehagelærerutdanningen som kvalifiserer til, og er relevant for, arbeid i barnehagen. Det er et mål at flere barnehagelærere tar mastergrad og at det blir et krav for styrer og pedagogisk leder å ha en mastergrad. Yrkesfaglærerutdanningen skal være en treårig bachelorgrad. Studentene skal sikres god oppfølging og kvalitetssikret veiledning underveis i studiet. Utdanningsinstitusjonene skal gjennomføre obligatorisk førstehjelpskurs før første praksisperiode. Studentantallet ved et studium skal være forsvarlig for å opprettholde kvaliteten på tilbudet. Alle våre utdanninger skal praktisere en grundig og gjennomgående skikkethetsvurdering av studenter, der alle parter i utdanningen skal delta. Det er utdanningsinstitusjonenes ansvar at studenter er godt orientert om skikkethetsvurderingen og vet hvilke rettigheter og plikter som ligger i gjeldende forskrift. Skikkethetsvurderingen skal inneholde minst en utviklingssamtale i hvert studieår. Det skal legges til rette for sentraliserte og desentraliserte samlingsbaserte lærerutdanninger for studenter i arbeid i skole og barnehage. Disse utdanningene skal kvalitetssikres på lik linje som ordinære lærerutdanninger. Nettbaserte løsninger kan brukes som et supplement, men skal ikke alene kvalifisere til læreryrket. Andre veier inn i læreryrkene skal sikre studentenes sluttkompetanse i likhet med de ordinære lærerutdanningene Opptak og rekruttering til lærerutdanningene Skolen og barnehagen er mangfoldig og trenger lærere med ulik kompetanse. Derfor er det viktig at det finnes ulike lærerutdanninger som kvalifiserer til arbeid på de ulike nivåene i utdanningssystemet. Enkelte utdanninger stiller spesielle krav til forkunnskaper, og det er viktig å differensiere dette for å kunne utdanne lærere til å dekke samfunnets behov. Opptak til barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 35 skolepoeng. Om en søker mangler generell studiekompetanse skal alternativet være opptak på grunnlag av relevant realkompetanse. Det skal utredes hvilken betydning opptakskrav vil ha for lærerutdanningene.
6 Det skal kreves bachelor for opptak til praktisk pedagogisk utdanning. Ved opptak til yrkesfaglærerutdanningen skal det i tillegg være krav om fullført fageller svennebrev i gjeldende fagområde og minimum to års relevant yrkeserfaring etter endt utdanning. For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal opptakskravet være fullført relevant profesjonsrettet bachelorutdanning i tillegg til krav om minimum to års relevant arbeidserfaring. Eller fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående opplæringsnivå og fire års yrkespraksis. Politiattest skal kreves ved opptak til alle lærerutdanninger. Det må etterstrebes en rekruttering til lærerutdanningene som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet Lærerutdannerne Lærerutdannerne er de som utdanner lærere på institusjonen og i praksisfeltet. Lærerutdannerne er en del av lærerprofesjonen og den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. Deres helhetlige kompetanse er avgjørende for vår fremtidige yrkesutøvelse Lærerutdannerne skal ha undervisningskompetanse og tilegne seg kompetanse innen veiledning og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå. Lærerutdannerne ved utdanningsinstitusjonene skal ha relevant mastergrad eller høyere. Lærerutdannerne skal drive praksisrettet forskning og -utviklingsarbeid og være en del av et bredt og kompetent fagmiljø. Krav til forskning må ikke gå utover studentrelatert arbeid. Det må være en bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærerutdannere. Det må finnes utdanningstilbud og karriereveier som kvalifiserer til å bli lærerutdanner. For at det skal være attraktivt å være lærerutdanner må lønns- og arbeidsvilkårene bedres i universitets- og høgskolesektoren. Lærerutdannere må ha tilhørighet til samme profesjon som de utdanner studenter til. Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole og barnehage. Lærerutdannere skal gjennomføre relevant praksis ved hospitering i barnehage og skole minimum hvert femte år. Praksislærere skal anses som en ressurs og ha mulighet for hospitering på utdanningsinstitusjonene. Dette bidrar til en sterkere kobling til praksisfeltet og mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksissted. Lærerutdannerne skal benytte varierte undervisningsmetoder og være profesjonelle forbilder. Lærerutdannere skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal
7 inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging. Det skal legges til rette for doktorgradsmuligheter innenfor lærerprofesjonen. Lærerutdannerne må ha minst to års relevant arbeidserfaring Praksis Praksis er en sentral del av våre utdanninger, og skal sikre både nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen. Studenten skal få et realistisk bilde av sitt fremtidige yrke. Praksislærerne har en signifikant rolle for studentens utvikling og er lærerutdannere i praksisfeltet For å sikre en tilfredsstillende praksis skal utdanningsinstitusjonene legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis. Alle deler av praksis skal kvalitetssikres på lik linje med resten av utdanningen. Studentene skal gjennom tydelige vurderingskriterier veiledes og gis vurdering kontinuerlig før, under og etter praksis. Studenter, utdanningsinstitusjon og praksissted skal samarbeide om å koble sammen teori, praksis og yrkeshverdag både før, under og etter hver praksisperiode. Alle lærerstudenter skal ha praksis hvert studieår i grunnutdanningen, som ikke må kollidere med forelesninger og andre deler av studiet Praksisperiodene skal være av en tilstrekkelig lengde som sikrer at studentene får gjennomført oppgaver på en tilfredsstillende måte. Praksisorganiseringen må sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet og få innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot skolen må sikres praksis i de fag utdanningene består av og på de alderstrinn de skal undervise i. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot barnehagen må sikres praksis tilknyttet ulike aldersgrupper i barnehagen. Praksis i ledelse og administrasjon skal være en del av barnehagelærerutdanning. Praksis skal ha en progresjon som tilsvarer den faglige progresjonen i studiet for å skape selvstendige profesjonsutøvere. Praksislærere skal ha minimum tre års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha formell veiledningskompetanse. Nyutdannede lærere skal ikke være praksislærere. Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Praksislærere skal velges i samarbeid mellom virksomhetsleder og utdanningsinstitusjonen. Lærerutdannerne fra utdanningsinstitusjonen skal være tilstrekkelig tilstede på praksisstedet til å kunne veilede studentene. Studenter skal ha mulighet til å ha praksis i andre deler av utdanningssystemet enn
8 det utdanningen retter seg mot. Studentene skal ha mulighet til å evaluere praksislærer skriftlig. Det skal legges til rette for skoleovertakelse i løpet av studieløpet. Studenter skal ikke brukes som vikar eller assistent under praksis Profesjonen Lærerprofesjonen er lærere og ledere i barnehage, skole og lærerutdanning. Profesjonen og de enkelte lærerne er de som sikrer kvalitet i utdanningssystemet. Lærerprofesjonens etiske plattform er et grunnlagsdokument for profesjonsutøvelsen, og skal være et verktøy for refleksjon og dialog mellom lærere. For å kunne kalle seg lærer må man ha formell lærerutdanning. Profesjonsbevissthet og profesjonsetikk skal være et gjennomgående aspekt ved alle våre utdanninger. Alle deler av profesjonen skal delta i forsknings- og utviklingsprosjekter og ny kunnskap skal tilbakeføres til feltet. Fagpersoner fra hele utdanningsfeltet skal brukes aktivt både i praksis og undervisning i utdanningene. Alle pedagogiske stillinger skal ha et formelt utdanningskrav, og det skal ikke gis permanent dispensasjon fra dette. Undervisningskompetanse i hvert enkelt fag i skolen krever fagrelevant utdanning. En lærerutdanning skal åpne for karriereveier innenfor utdanningssektoren. Det skal sikres en høy pedagogtetthet i alle deler av utdanningssystemet Veiledning av nyutdannede lærere og faglig utvikling etter endt grunnutdanning Lærere skal øke og utvikle sin kompetanse gjennom hele sin yrkesaktive karriere. Det må være et godt system for faglig utvikling både gjennom etter- og videreutdanningstilbud og andre typer systematisk kompetanseheving. Faglig utvikling for lærere er både en rettighet og en plikt. En god veiledningsordning er viktig for å hindre at nyutdannede lærere velger andre karriereveier utenfor skolen og barnehagen. Det er en rett og en plikt å få veiledning som nyutdannet og nytilsatt lærer. Det må legges nasjonale føringer for hva en veiledningsordning skal inneholde Veiledningsordningen for nyutdannede og nytilsatte skal ikke være en intensjonsavtale, men ha nasjonale rammer og være lovfestet. Alle lærere i feltet skal ha jevnlig kontakt med universitet eller høgskole for faglig oppdatering og erfaringsutveksling. Nyutdannede lærere skal tilbys en veiledningsordning. Det må utarbeides nasjonale
9 retningslinjer for ordningen. Ordningen skal være en støtte i yrkeshverdagen og en arena for utvikling. Nyutdannede lærere i skolen skal ha minimum 20 % redusert leseplikt første år i jobb. Nyutdannede lærere skal få oppnevnt en veileder med formell veiledningskompetanse på sin arbeidsplass. Veileder skal ha avsatt tid til veiledning. Lærere skal ha gode muligheter for faglig utvikling. Virksomhetseier og arbeidsgivere skal derfor legge til rette for etter- og videreutdanning, og universiteter og høgskoler skal ha gode tilbud for dette. Det skal finnes gode muligheter for påbygning til mastergrad for alle lærere. Det skal finnes gode etter- og videreutdanningstilbud spesielt rettet mot ledelse av barnehager og skoler. 9
Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)
Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger.
DetaljerVåre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.
1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter
DetaljerPolitisk dokument om struktur i høyere utdanning
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Politisk dokument om struktur i høyere utdanning Høyere utdanning Det skal være høy kvalitet
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 2017-2020 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger.
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er studentorganisasjonen til Utdanningsforbundet, og er en partipolitisk
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er ein partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studentar som tek
DetaljerHentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:
Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i
DetaljerPolitisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen
Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.
DetaljerHøringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag
er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med rundt 20 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Universitets- og
DetaljerFor opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal opptakskravet være enten:
05 Politisk plattform for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag Sak: LM 05/18 Møtedato: 12. 15. april Saksansvarlig: Hedda Eia Vestad Sted: Sundvolden Hotel 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
Detaljer06 Politisk plattform for barnehagelærerutdanning
1 06 Politisk plattform for barnehagelærerutdanning Sak: LM 06/16 Møtedato: 07.-10. april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden 1 2 3 4 På landsmøtet i 2010 vedtok Pedagogstudentene politisk
DetaljerPolitisk prinsipprogram for SP HiOA
Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr
DetaljerPedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner
DetaljerPedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan
Detaljer11 Høyere utdanning i fremtiden
11 Høyere utdanning i fremtiden Sak: LM 11/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Landsmøte 2008 vedtok et politisk dokument som heter «Høyere utdanning
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 Målgruppe Studiet er et tilbud til lærere, veiledere, rådgivere og skoleledere som er tilsatt i grunnskolens ungdomstrinn og
DetaljerHøringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13
Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag
DetaljerVeileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Beskrivelse av studiet Veileder-
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerPlan for veiledet praksis
Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg
DetaljerVeiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene
Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene - basert på hvilke krav som bør stilles til praksisveilederes generiske veiledningskompetanse.
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.
Detaljer06 Politisk plattform for lektorutdanning
06 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. Sak: LM 06/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden 1 2 3 4 5 Landsstyret vedtok i 2011 et politisk dokument om lærerutdanning
DetaljerVeiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet
Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Kunnskapsdepartementet Våren 2017 fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale
DetaljerOppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013
Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013 Nasjonalt råd for lærerutdanning Rådsmøte 2/2014 Tromsø/Malangen 2014-06-12 Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn hakon.finne@sintef.no
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan
DetaljerHøringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler
Om : er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med ca. 15 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Mer informasjon
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR Steinerpedagogisk lærerutdanning bachelorgrad med mulighet for mastertillegg Den treårige lærerutdanningen med bachelorgrad på Steinerhøyskolen
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes profesjonsutvikling,
DetaljerVidereutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO)
Studieplan Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Further Education in Tutor and Manager of Classes and Groups Tasks and Challenges 15 Studiepoeng deltid Godkjenning
DetaljerVeileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger
NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går
DetaljerSkisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13
Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende
DetaljerStudieplan 2013/2014
Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerVeileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger
NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.
DetaljerFramtidsrettet lærerutdanning
Framtidsrettet lærerutdanning Utdanningsforbundets policy-dokument www.utdanningsforbundet.no Lærerutdanning med vekt på kunnskaper og kvalitet Lærerutdanningene må sette barns, unges og voksnes læring,
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10
Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet
Detaljer2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes
DetaljerProgramplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium
Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:
DetaljerVeileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger
NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.
DetaljerPraksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater
Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater, startkull Vedtatt 5. februar 2018 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Praksisveiledning: Videreutdanning
DetaljerMaster i tilpassa opplæring
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Master i tilpassa opplæring Tilpassa opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen.
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en
DetaljerVelkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen
Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer
DetaljerRita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning
Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn
DetaljerProfesjonsretta pedagogikk master
NO EN Profesjonsretta pedagogikk master Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
DetaljerPolitisk plattform
Politisk plattform 2016-2017 Vedtatt av Landsmøte på Sørmarka konferansehotell 06.11.2016 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens
DetaljerFORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING
FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
DetaljerNTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T
NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 04.02.2011 SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Ny forskrift om opptak til praktisk-pedagogisk utdanning Tilråding:
DetaljerYrkesfaglærerutdanning
Yrkesfaglærerutdanning Organisering og utfordringer Halvor Spetalen Høgskolen i Oslo og Akershus 1 Hva kjennetegner yrkesopplæring? Yrkesopplæring i tiden før 1994 og 2006 Halvparten av alle elevene i
DetaljerStudieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv
Versjon 02/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv
DetaljerPolitisk prinsipprogram for SP HiOA
Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 6 Studieplan 2017/2018 Veiledning av nyutdannede lærere Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Dette er en videreutdanning på 5 studiepoeng på lavere grads nivå. Studiet går over ett semester
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
DetaljerVelkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen
Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1 Studiet legger vekt på å utdanne veiledere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning og som bidrar i studentene og nyutdannede
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap
Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert, med til sammen
DetaljerUtfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund
Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen Astrid K. M. Sund Dusinet fullt tolv grep for en fremtidig yrkesfaglærerutdanning Hva kan utvikle kvaliteten på lærerutdanningene for yrkesfaglærere, på bakgrunn
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerMaster i spesialpedagogikk
STUDIEPLAN Master i spesialpedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15. desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte
DetaljerStudieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret
dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø
DetaljerSTUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13
STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerBARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530
BARNEHAGE: SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN MELLOM HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS (HiOA) VED FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING 1 (STUDIESTED PILESTREDET), BARNEHAGEEIER OG BARNEHAGE
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013
November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-
Detaljer46 Pedagogstudentenes virke Sak: LS 46/17 Møtedato: november Saksansvarlig: Ruben Amble Hirsti Sted: Oslo, Lærernes hus
46 Pedagogstudentenes virke Sak: LS 46/17 Møtedato: 9.-12. november Saksansvarlig: Ruben Amble Hirsti Sted: Oslo, Lærernes hus 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28
DetaljerMÅL: HVORFOR? Fordi vi ønsker en livskraftig BLU-BU med god dialog campus partnerbarnehage, - stikkord:
Innledning Strategiplan for styrer skal være et styrende dokument for ledere av BLU-BUs partnerbarnehager i samarbeid med HSN og studentene i praksis. Praksis er en svært viktig del av barnehagelærerutdanningen,
DetaljerPraktisk kunnskap, master
NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys
DetaljerVeileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger
NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.
DetaljerUtrykt vedlegg til rapporten
SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029 MVA Utrykt vedlegg til rapporten
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerStudieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng
Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske
DetaljerTil Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo
Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke
DetaljerStudieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng
Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 5 Studieplan 2017/2018 Veiledning av nyutdannede lærere Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Dette er en videreutdanning på 5 studiepoeng på lavere grads nivå. Studiet går over ett semester
DetaljerNettpedagogikk i fleksible studier
Studentsider Studieplan Nettpedagogikk i fleksible studier Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert med en startsamling og omfatter 7,5 + 7,5 studiepoeng fordelt på 2 emner. Studiet er tilrettelagt
DetaljerPolitisk dokument Studiekvalitet
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet
DetaljerPRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018
PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst
Detaljer