Referat fra utvidet møte i Samordningsutvalget for praksis

Transkript

1 Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Samordningsutvalg for praksis i grunnskolen Referat fra utvidet møte i Samordningsutvalget for praksis Tidspunkt: Tirsdag 25. mars 2014, kl Sted: HiB, Landås, A013 Kl , program: 1. Velkommen ved Tjalve Gj. Madsen 2. Orienteringssaker Fagpraksis Jorunn Henriksen orienterte om at situasjonen med å finne fagpraksis som står i forhold til fagene studentene har på høgskolen, er blitt bedre. Det er fortsatt noen utfordringer med å få dette til, men i de fleste tilfellene har samarbeid og smidighet mellom lærerne på praksisskolene løst situasjonen. Rektorene har ansvaret for å finne den best mulige løsningen på sin skole. Det er tydelig at mange rektorer som her har gjort en god jobb. Fremmøte på teammøtene. Fremmøte på teammøtene er også blitt klart bedre. Det har vært jobbet med å finne relevant, meningsfylt innhold til disse møtene. Praksiskontoret sender nå referatene fra møtene til rektorene som da kan være orientert om hvem som møter/ikke møter på teammøtene. Tiltakene ser ut til å ha gitt effekt. Fagdagene innhold og opplegg Jan Helge Kallestad orienterte om fagdagene. Vi arbeider med å finne en ny form der disse dagene kan bli en møteplass mellom fagmiljøene på avdelingen og praksisskolene. Tema på møtene kan være presentasjon av forskning ved avdelingen og presentasjon av ulike prosjekter fra praksisskolene. Dette igjen som grunnlag for diskusjon og event. fremtidig samarbeid. Veilederutdanningen Jacob Melting presiserte at alle praksislærerne skal ha 15 sp veilederutdanning. Det er viktig at både høgskolen og rektorene/praksislærerne legger til rette for at dette kan bli en realitet. GLU følgegruppen med 4. rapport Jacob Melting kom med tilbakemeldinger fra møte i Drammen der den nasjonale Følgegruppen til GLU la fram delrapport 4. Det har særlig vært lagt vekt på bekymring for rekruttering og høyt frafall, variasjon i vurdering bl. fag og læresteder, relativt lav arbeidsinnsats blant studentene og stor variasjon mellom institusjonene når det gjelder 1

2 innholdet i retningslinjene for bacheloroppgaven. Dette gjelder både omfang, veiledning, presentasjon, sensur, pensum og åpning for samarbeid i oppgaveskrivingen. Bachelorutdanningen for 2 språklige lærere Tjalve GJ. Madsen orienterte om utfordringer knyttet til språkkompetansen hos en del lærere som tar bachelorutdanning for 2-språklige lærere. De tradisjonelle språktestene som klarerer for videre studier greier i liten grad å tilfredsstille kravene som er nødvendige for å fungere som en «GLU-lærer» i skolen. Saken får konsekvenser for en del av studentene i praksis og blir tatt opp på mer prinsipielt plan mellom direktoratet og høgskolene som er involvert i denne bachelor utdanningen. 3. Profesjonsdanning 1) Hva legger vi i begrepet profesjonsdanning? Hva er viktigst i arbeidet med danning av studentene som kommende lærere? 2) Hvordan kan praksisfeltet og høgskolen sammen bidra til studentenes profesjonsdanning? Innledninger v/student Ida Austgulen, praksislærer Eivind Landro (Paradis skole), rektor Thorstein Ingebrigtsen (Krohnstad skole) og fagansatt Gro Ulland (norskseksjonen HiB) Kort videosnutt med foreldre- og elev-innspill. Etter innledningene fulgte gruppediskusjoner ut fra de innledende spørsmålene. 4 av de innkomne gruppe-referatene tok for seg spørsmål 1 og en gruppe konsentrerte seg om spørsmål 2. 1) Hva er de viktigste i arbeidet med danning av studentene som kommende lærere? I referatene fra gruppearbeidene ( se vedlegg til slutt) ble fokus på klasseledelse det dominerende og gjennomgående poenget. Dette blir også forsterket av innlederne der spesielt praksislærer og studenten trakk frem dette temaet. Relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse var underkategorier og konkretiseringer av klasseledelse. En av gruppene fremhevet evnen til refleksjon rundt ulike sider ved yrket. Det ble også en diskusjon i plenum om fokus om de menneskelige kvalitetene var viktigere enn de teoretiske kunnskapene. Diskusjonen kom med utgangspunkt i et av innleggene før gruppediskusjonen. Her var tydeligvis ulike synspunkter. Ingen av gruppereferatene nevnte spesifikt faglige forhold, selv om danning gjennom fag ble nevnt av en av innlederne og støttet gjennom kommentar fra tilhørerne. De fleste tilbakemeldingene var tydelig mer konkrete og praktiske enn det danningsperspektivet som er formulert i de nasjonale retningslinjene for GLU); Danning: Ved siden av å utdanne lærere med solid faglig kompetanse, har høyere utdannings-institusjoner også ansvar for å legge til rette for en danningsprosess. Det betyr blant annet å utvikle etiske og historiske perspektiver på egen yrkesrolle og kritiske perspektiv på lærerprofesjonens samfunnsrolle. Kommende lærere må også ha god 2

3 forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling. (Nasjonale retningslinjer/forskriften for GLU 2010 s.8-9, avsn. 3.2 Utdanningens innhold) 2) Hvordan kan høgskolen sammen med praksisfeltet bidra til studentenes profesjonsdanning? Poengene fra en av gruppene er her gjengitt i sin helhet; Først og fremst informasjonsflyt: Skolene vil gjerne vite om konkrete forskningsarbeid på høgskolen, de vil også vite mer inngående hvordan vi arbeider med fag her. Høgskolen bør igjen sette seg inn i Bergen kommunes planer og satsingsområder. Hvor mange ved høgskolen er inne og leser på Bergen kommunes nettsider? Skolene bør bli tydeligere på hvilken spesialkompetanse de har. Hvis enkeltlærere eller grupper av lærere driver med prosjekter, så er det tilfeldig om høgskolens ansatte vet om disse. Vi bør få til en slik presentasjon i alle fall på alle praksisskolene, og interessante praksisprosjekter bør brukes tydeligere i undervisningen på høgskolen. Ansatte ved Høgskolen bør også brukes mer som foredragsholdere på planleggingsdager på skolene. Men da må vi vite om hverandre. Det er viktig at høgskoleansatte også har det didaktiske for øyet i sin undervisning. Sånn sett bra at en del ansatte (men for få?) har erfaring fra praksisfeltet. Konklusjon; Det kan se ut som at de fleste av deltakerne har et mer praktisk, klasseromsorientert perspektiv på profesjonsdanning enn det som blir beskrevet i de nasjonale retningslinjene. Kompetanse innen klasseledelse er det som tydeligst blir løftet frem når gruppene skal beskrive hva som er det viktigste i danning av studentene som kommende lærere. Informasjonsutveksling mellom praksisfeltet og høgskolen er hovedpoenget når vi skal jobbe sammen for å bidra til studentenes profesjonsdanning. Her foreslås bl.a. å delta og utveksle erfaringer og kompetanse fra arbeidet på praksisskolene og i fagseksjonene. Kommentar: Konklusjonen forsterker tidligere tilbakemeldinger fra tidligere møter i Samordningsutvalget. Spørsmålet er da selvsagt; Hvis vi er enige i dette, hvorfor er det så vanskelig å få det til? Som nevnt underorienteringssakene, er det mulig å gjøre noe innen disse rammene, men alle involverte parter må utfordres til å se på hva hver av oss kan bidra med for å komme videre fra ord til konkret handling. HiB-ledelsen følger opp saken. Referent Tjalve Gj. Madsen

4 Vedlegg gruppereferat; Klasseledelse Administrasjon Relasjonsledelse Læringsledelse Skal inngå i alle fag på høgskolen og på praksisskolene (ønske nom mer samarbeid mellom høgskolen og praksisskolene) Nok motiverte praksislærere Legge til rette for at en får nok praksislærere som er motivert for jobben. Praksislærer må oppleve at det gir han noe, er berikende for lærer og klassen. Klasseledelse/læringsledelse Refleksjon Refleksjon rundt ulike sider ved yrket, slik at en har med seg ballast til å møte ulike sider (metakommunikasjon). Relasjonskompetanse Kommunikasjonskompetanse Kunne takle ledelse Kontinuerlig prosess Fokus på danning må være en kontinuerlig prosess. Veiledningstenkning ut i kollegiet Veiledningsstudiet => få måten å tenke på ut i kollegiet på de ulike skolene ; Profesjonsdanning Praksislærerne kan bidra på høgskolen f.eks, om klasseledelse Yrkesutfordring: studentene trenger innsyn i skolens mangfold Skolene trenger i større grad et felles program for å gi studentene dette GLU med fagfokus er en utfordring i forhold til å tilrettelegge Høgskolens lærere må ha erfaring i skolen 4

5 Rammebetingelsene gjør det mindre attraktivt å ha studenter Studenten trenger forståelse for lærerrollen, klasseledelse, relasjonskompetanse ; Hvordan kan vi arbeide for å bedre samarbeidet for en felles profesjonsdanning: Først og fremst informasjonsflyt: Skolene vil gjerne vite om konkrete forskningsarbeid på høgskolen, de vil også vite mer inngående hvordan vi arbeider med fag her. Høgskolen bør igjen sette seg inn i Bergen kommunes planer og satsingsområder. Hvor mange ved høgskolen er inne og leser på Bergen kommunes nettsider? Skolene bør bli tydeligere på hvilken spesialkompetanse de har. Hvis enkeltlærere eller grupper av lærere driver med prosjekter, så er det tilfeldig om høgskolens ansatte vet om disse. Vi bør få til en slik presentasjon i alle fall på alle praksisskolene, og interessante praksisprosjekter bør brukes tydeligere i undervisningen på høgskolen. Ansatte ved Høgskolen bør også brukes mer som foredragsholdere på planleggingsdager på skolene. Men da må vi vite om hverandre. Det er viktig at høgskoleansatte også har det didaktiske for øyet i sin undervisning. Sånn sett bra at en del ansatte (men for få?) har erfaring fra praksisfeltet. 5