Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen

Transkript

1 Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Samordningsutvalg for praksis i grunnskolen Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Tidspunkt: Onsdag 18. februar 2015 kl Sted: Kronstad, rom E203 Til stede: Referent: Tjalve Madsen Eivind Bergo Endre Ljones Jorunn Anette Henriksen Jacob Melting Ellen Margrethe Hansen Jan Helge Kallestad Marianne Herland Gro Ulland Trude Fosse Eli Borsholm Saksliste /15 Innkalling og dagsorden /15 Referat fra /15 Orienteringssaker o Nytt fra grunnskolen o Nytt fra høgskolen o Sluttrapport fra NRLUs arbeidsgruppe om ny praksisavtale /15 Studentbarometeret /15 Læringsledelse /15 Stormøtet /15 Eventuelt 1

2 Saksgjennomgang /15 Innkalling og dagsorden Godkjent Studentrådet må kontaktes for å avklare hvem som skal møte i utvalget Sak om politiattester for utvekslingsstudenter ble meldt til eventuelt /15 Referat fra (vedlegg 1) Godkjent /15 Orienteringssaker o Nytt fra grunnskolen, skoleeier: Er veldig fornøyd med at HiB har takket ja til tilbudet om Leselos for studenter (70 skoler er involvert i Leselos) og oppfordrer HiB til også å benytte seg av tilbudet angående Regnebyen. I ungdomsskolesatsingen skal nå Bergen kommune også inn i samarbeid med HiB. Reklamerer for å være praksisskole i alle mulige sammenhenger, men ønsker ikke å pålegge skolene dette. Bergen kommunes nye satsingsområde er kommunikasjon (skriving med Skrivesenteret og kommunikasjon i en digital hverdag). Alle skoler har lesing, regning og kommunikasjon som satsing i Bergen kommune, men skolene velger selv hvilket program de følger. Leselos er et frivillig, men anbefalt program fra skoleeiers/fagavdelingens side. o Nytt fra grunnskolen, skole: Presisering angående Leselos; dette gjelder ikke bare norskfaget, men lesing i alle fag. Det er derfor svært relevant for alle faglærere. Kvalitetsoppfølging: Paradis skole har akkurat hatt oppfølging fra fagavdelingen. Oppfølgingen har etter hvert kommet inn som en del av skolens øvrige rutiner. Det er heldagsmøte annet hvert år (satsingsområder og læring) og halvdagsmøte annet hvert år (mer forvaltningsmessig). Evaled, evaluering av ledelse har blitt gjennomført: Resultatet viser at rektor er fornøyd med hvordan ledelse fungerer, mens lærerne er mer delt. En finner samme tendens når det gjelder oppfølging og kartlegging, der lærerne etterspør virkningen dette arbeidet har i klasserommet. Alle har blitt mer vant til oppfølging og resultatmåling, noe en ser igjen på begrepsapparatet både hos lærere og elever i måten man snakker om mål, kriterier og oppfølging. Fra HiB ble det tilføyd at organisasjonsutvikling også er en del av PEL-faget og rektorene ble spurt om studentene får dette med seg som en del av praksisopplæringen. Det er vanlig at rektor informerer studentene, men omfanget og hvilke tema studentene får med seg kan variere. o Nytt fra høgskolen Ludvigsenutvalget har levert underveisrapport om elevens læring i fremtidens skole. Utvalget skal også se på fagene i skolen og kommer med signaler om mulig sammenslåing av fag. Femårig lærerutdanning starter opp fra Det er åpnet for at noen institusjoner kan starte opp før, men foreløpig har ingen meldt seg. Det er 2

3 opprettet Rammeplangruppe for femårig lærerutdanning; Kuldbrandstadutvalget. Fagdag for praksislærere: Andre runde med fagseminar (samarbeid faglærere og praksislærere) er gjennomført og en må vurdere om en skal fortsette med denne formen for fagdag. Praksislærerne har gitt positive tilbakemeldinger. Arbeidet med å øke arbeidsinnsatsen til studentene fortsetter. Det er krevende for organisasjonen å iverksette tiltak som omfatter alle studentene; f.eks. introdusere seminarer i stor skala. En ser også på mulige endringer i undervisningsformene, og i den forbindelse, nærmere på spørsmålet om hvordan læring foregår. Høgskolen har utlyst ledige samarbeidskontrakter. Søknadsfristen har nettopp gått ut og det har foreløpig kommet inn for få søkere. Skoleeier ble oppfordret til å være mer aktiv med tanke på rekruttering av praksisskoler. o Sluttrapport fra NRLUs arbeidsgruppe om ny praksisavtale /15 Studentbarometeret 2014 Dokument i saken: Vedlegg 2, Studiebarometeret-studieprogram på AL Jan Helge Kallestad orienterte. Undersøkelsen er statistisk sett problematisk å tolke fordi materialet ikke gir klar nok tendens. Samtidig må vi ta fatt i resultatene og arbeide videre for å finne ut mer om dem. Praksis får variabel tilbakemelding. Kommunikasjon mellom høgskole og praksisskole er et av forholdene som får relativt lav score, men det er store variasjoner mellom utdanningsretningene og et spørsmål er hva dette innebærer mer konkret. I den videre diskusjonen ble flere ulike momenter og mulige tiltak lagt frem. Noen ønsket en fadderskoleordning der faglærere ved HiB kunne overta en skole eller trinn en halv eller hel dag. Noen faglærere har allerede i dag avtale med skoler om «lån av klasser». Andre var mer opptatt av hvordan fagene blir brukt i undervisningen på skolen og syntes det var mer relevant for høgskolens faglærere å observere lærere i aksjon. Å ha tid til å kunne reflektere sammen ble også trukket frem som viktig. Her ble det også påpekt at partene bør prøve hverandres roller for å kunne reflektere og lære best mulig av hverandre. Metoden «lesson study» ble trukket frem som interessant i denne sammenhengen. Her planlegger lærere fra høgskolen og skolen undervisningsopplegg sammen, og det er tilfeldig hvem som så gjennomfører undervisningen. Andre igjen minnet om at det er viktig å respektere at de to partene har ulik kompetanse og skal utfylle hverandre. Et annet mulig tiltak som ble nevnt var «HiB-lab» der en kan koble faglærere og skolelærere for å bli bedre kjent med hverandre. Slike prosjekter kan starte opp i mindre skala, for så eventuelt å utvides etter hvert. De programansvarlige har startet et arbeid for å kurse høgskolens faglærere og spesielt profesjonsveilederne. Diskusjonen ble avsluttet og konkludert med at kommunikasjon og samarbeid mellom lærere på høgskolen og skolene er noe som må jobbes systematisk med og settes av ressurser til. De gode eksemplene som allerede finnes må trekkes frem. En må begynne i det små, med lavterskelopplegg, som det kan være mulig å utvikle videre til større prosjekter. Det må jobbes videre med å knytte fagpersoner ved HiB til kontakter i 3

4 grunnskolen for å bli kjent og prøve ut praksisrelevante opplegg. Det ble foreslått at en arbeidsgruppe bestående av Gro Ulland, Trude Fosse, Jan Helge Kallestad og Eivind Bergo skulle arbeide videre med dette temaet og presentere et forslag til formelle rammer og mulige møtepunkter og tiltak /15 Læringsledelse Dokument i saken: Referat fra Samordningsutvalgsmøtet sak 5 og 7 Notat fra Tjalve Madsen om læringsledelse Tjalve Madsen innledet om temaet og stilte spørsmålet om hvordan vi kan konkretisere arbeidet med læringsledelse i lærerutdanningen. Her må det lages både verktøy og kriterier, og sett fra studentenes ståsted; spørre seg hva de må vite når de skal planlegge en undervisningsøkt. Han har utarbeidet et første forslag, men spør samtidig om dette er rett vei å gå? Det er fordeler og ulemper med bruk av skjema i denne sammenhengen; kan en risikere å miste det profesjonelle skjønn? I diskusjonen kom det frem ulike synspunkt. Noen var begeistret for skjema av denne typen (skjema basert på Ogden) og mente dette var rett vei å gå. Andre var mer skeptiske og mente at dersom en skal bruke skjema, må de være enklere og f.eks. heller ta utgangspunkt i spørsmål av typen «Hva er forutsetningene for den gode timen?». Andre igjen var ikke redd for skjema med omfattende punkter så lenge de kan brukes fleksibelt. Det ble også fremhevet at det ikke er bruken av skjema og resultatet som er det viktigste, men den prosessen både lærer og student går gjennom. Det må også være tydelig for studentene hva som er hensikten med skjemaene. Videre kan det være en utfordring at mange på høgskolen mener at læringsledelse er et tema for PEL-faget. Det ble understreket at det er viktig at alle faglærere har fokus på dette og er seg bevisst at alle bør se etter faktorene som fører til god læringsledelse. Det ble også påpekt at det er viktig å skille mellom klasseledelse og læringsledelse; en kan lede en klasse uten at det foregår læring. I dette arbeidet er det også viktig å utvikle et felles språk høgskolen og skolene i mellom. Konklusjon: I revisjon av plan for praksis må læringsledelse være et gjennomgående tema. Det må også legges ut aktuelle skjema på nett/it s learning («verktøykasse») /15 Stormøtet Dokument i saken: Vedlegg 4 Notat fra Tjalve Madsen om forberedelse og forslag til tema Tjalve Madsen innledet og dro linjene tilbake til forrige stormøte der temaet var profesjonsdanning. Med henvisning til dette møtet og høstens utvalgsmøte, har han i saksforberedelsen foreslått læringsledelse som tema. I diskusjonen ble det stilt spørsmål med hva utvalget ønsker med stormøtet. Begge de programansvarlige på GLU ønsket seg en noe mer konkret og praktisk tilnærming i et slikt møte, f.eks. «Hvordan skal vi få til en god praksisopplæring?», samt fokus på det vi har felles; at vi alle er lærerutdannere. Jacob Melting henviste til Høgskolen i Sør-Trøndelag, som har en slik tilnærming, kaller inn til rektormøte to ganger i året og har stort oppmøte. 4

5 Andre mente at det burde være mulig å ha både et overordnet tema med karakter av faglig påfyll og en mer praktisk tilnærming i samme møte. Det ble stilt spørsmål ved om læringsledelse var det rette temaet for skolelederne. Dette er et tema de allerede får mye av i andre sammenhenger. Hvis læringsledelse skal være tematisk overbygning for møtet, burde en finne en tilnærming som knytter dette direkte til skolens arbeid med studentene og praksisopplæringen. Det ble også foreslått å se nærmere på profesjonsveileder-rollen, gjerne som en innfallsvinkel til læringsledelse, og stille spørsmål ved hvordan praksisfeltet kunne bidra til å utvikle denne rollen. En annen mulig vinkling kunne være å ta utgangspunkt i hvordan vi skal vurdere studentene når det gjelder læringsledelse. Målgruppen for møtet er skoleledere, profesjonsveiledere og faglærere. Det ble foreslått en todeling av tema for møtet: 1) Vurdering av studenter med fokus på læringsledelse 2) Hvilket ansvar har skolelederne for å tydeliggjøre hva studentene skal vurderes etter? Tjalve Madsen tar ansvar for å utforme et program for møtet /15 Eventuelt Politiattester for utvekslingsstudenter: Høgskolen har et stadig økende omfang av utvekslingsstudenter og de fleste ønsker å delta i praksisopplæring. Kravet om politiattest er i utgangspunktet knyttet til norske attester. Det viser seg også å være en utfordring for mange av disse studentene å skaffe seg gyldig politiattest fra landet de kommer fra. Spørsmålet er om disse studentene likevel skal få delta i praksis. Den umiddelbare reaksjonen i utvalget var at også utvekslingsstudenter må fremlegge politiattest for å kunne gå i praksis, men pga. tidsmangel ble ikke diskusjonen fullført. 5