Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen

Transkript

1 Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Samordningsutvalg for praksis i grunnskolen Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Tidspunkt: Mandag 12. mai 2014, kl Tilstede: Arve Hovland, Eivind Bergo, Eli Borsholm, Ellen Margrethe Hansen; Endre Ljones, Jan Helge Kallestad, Knut Andre Flate Vikås, Marianne Herland, Mette Bøe Lyngstad, Tjalve Madsen, Trude Fosse Referent: Jeanette Haukeland Bakke /14 Innkalling og dagsorden Godkjent. Tillegg: sak 8, referat. De andre saksnumrene forskjøvet deretter /14 Referat fra 25.3 Referatet er godkjent, med rettelse i sak 2, Orienteringssaker, Teammøter i GLU: profesjonsveileder sender ut referat fra teammøter, ikke praksiskontoret. Referat fra samordningsutvalg 12. februar er ikke gjennomgått. Send eventuelle kommentarer til Tjalve /14 Orienteringssaker Nytt fra grunnskolen Fokus på grunnlovsjubileet Paradis har vært pilotskole for læringsstøttende klartleggingsprøve i matematikk, laget av Matematikksenteret (på bestilling fra UDIR). En del tekniske utfordringer. Utarbeider en norm for hvordan prøven skal gjennomføres Garnes u: pilot på 10.trinn, lesing Høst 14: Bergen kommune implementerer kommunikasjon som 3.satsingsområde (områdene lesing og regning er allerede innarbeidet). Starter forsiktig med to ungdomsskoler, utvider fra høsten 2015 Nytt fra høgskolen Midt i eksamensperioden Mange nytilsettinger. Eks pedagogikkseksjonen: 10 stillinger. Gir utfordringer både når det gjelder personalkabal og det faglig. Det er gledelig at det kommer mye ny, god kompetanse, med balanse mellom bredde- og spisskompetanse. 1

2 Etter- og videreutdanning (flerkulturelt arbeid og ungdomstrinnssatsing): høgskolen jobber med å sikre kompetansen innenfor disse områdene. Drama: har 4 forestillinger som turnerer rundt i skoler, teater i undervisningen, fortellerprosjekt. Kommer gjerne ut til flere skoler som ønsker det. Årsplan for praksis Er sendt ut til skolene tidligere i vår Evaluering av praksis Ikke egen gjennomgang på dette møtet, da det ikke ligger noen nye momenter. Må sikre systematisk evaluering av praksis. Dette gjelder alle utdanninger, ikke bare grunnskolelærerutdanningene /14 Oppsummering/evaluering av stormøte i mars Det ble ikke gjort noen registrering hvem som deltok på møtet i mars, men det kunne vært ønskelig med flere rektorer tilstede. Det ble diskutert hva som kan gjøres for å få enda flere rektorer til å stille på disse møtene. Sentrale momenter fra diskusjonen: Det kan med fordel gjøres et arbeid i utformingen av agenda slik at flere møter. Det er viktig for rektorene at valgt tema er sentralt i samarbeidet mellom praksisskolene og høgskolen Det er viktig at vi tenker gjennom hva vi vil ha ut av diskusjoner i disse stormøtene. Det krever gode forberedelser for at diskusjonene skal bli nyttige. Det vil også avhenge av om man velger store, omfattende tema eller smale, mer konkrete tema Viktig at det ikke blir en «happening». HiB må jobbe systematisk med det aktuelle temaet, for eksempel klasseledelse, i undervisning på høgskolen, og lage en plan for studentenes læring. Alle fag på huset må ta ansvar for hvordan de kan jobbe med klasseledelse som en del av profesjonsdanningen i det neste studieåret Ha fokus på hva vi holder på med, hvilket læringsparadigme vi er inne i. Møtene kan organiseres slik at skolene får mulighet til å presentere sine arbeid/tolkninger til de andre skolene. Eksempel: lister som er utarbeidet på hver enkelt skole for vurderingskriterier Invitere skolene til å komme med ønsker til tema, i god tid. Dette ble problematisert, da det kan medføre en noe uryddig planlegging. Dersom dette skal bli en løsning, må samordningsutvalget bestemme tema på bakgrunn av innkomne forslag Referatet er et viktig verktøy i det videre arbeidet på skolene På bakgrunn av at profesjonsdanning var tema på stormøtet i mars, kom diskusjonen inn på flere tema som det kan være aktuelt å ta opp videre: Klasseledelse viste seg som et sentralt tema på møtet i mars, som kan være nyttig å arbeide videre med. Kan deles inn i tre områder: fagledelse/læringsledelse, administrasjonsledelse (alt du gjør for å få læringen til å fungere), relasjonsledelse. Danning. Diskusjonen omkring dette ble konkretisert gjennom gode gruppediskusjoner, aktuelt for «her og nå», ikke bare for framtiden. 2

3 Kartleggingsprøver: kan generelt sett ta bort litt av fokuset fra dannelse, klasseledelse og faglig ledelse. Dette kommer samtidig an på hvordan man bruker og tenker om prøvene, de kan brukes både positivt og negativt. Prøvene kommer med fyldig materiell til lærerne for hvordan de kan legge veien for hver enkelt elev videre. «Grisen blir ikke feitere jo mer du veier den». Man må ha kunnskap om hvordan kartleggingsarbeidet/klasseledelsen skal håndteres videre. Kvalitetsoppfølging fra kommunen: de har fokus på hvordan skolene kan jobbe videre med kartleggingsprøvene, hvordan gjøre det nyttig for elevenes videre læring. Ikke så opptatt av selve resultatene. Det er også viktig med åpenhet mellom lærerne, slik at blant annet skolens ressurser kan fordeles i videre arbeid, vurdert etter hvor og hvordan utfordringene er plassert Alternativt tema: Hva er utfordringene med å være rektor på en praksisskole? Uansett tema: det må komme studentene til gode. Forslag fra studenter: en oppstartuke der man inviterer panel fra ulike institusjoner (skole, høgskoler, kommunen etc) åpen diskusjon om hva som er gode kriterier o.l. Konklusjon: HiB er utfordret på temaet klasseledelse/læringsledelse. Hvilke kriterier har de ulike skolene for å vurdere studentene innenfor disse områdene? Noen kriterier ligger i plan for praksis. Hvilke kriterier blir vektlagt, og hvordan praktiseres det? Hvordan forbereder HiB studentene? /14 Plan for praksis revisjonsarbeidet Orientering ved praksiskontoret. Innspill og diskusjon. Kun små justeringer for studieåret For å kunne gjøre endringer må vi begynne tidligere enn våren, dette kan for eksempel gjelde innhold og progresjon Utvalget bør jobbe grundigere med planene for studieåret Det vurderes å utarbeide veiledere (på nettsidene) til vurderingsarbeidet, for å gjøre dette arbeidet enklere Det har kommet innspill fra fagfolk om at høgskoler, bl.a. HiB, er for bundet av å tolke så korrekt at vi ikke benytter handlingsrommet som ligger i styringsdokumentene Momenter i plan for praksis som utvalget må diskutere: o innhold, progresjon, beskrivelser ang. ulikheter mellom de ulike studieårene (3. og 4. studieår har like læringsutbytteformuleringer per i dag) o Utenlandspraksis. Her er det viktig med grundig diskusjon ang eventuell utvidelse, vurderingskriterier, forenkling av krav, premisser, etc. o Utfordringer med å få fagrelevant praksis. Hvordan jobbe for å innfri behovet, for eksempel legge opp til tverrfaglighet i større grad eller på annen måte. Praksisopplæringens iboende dilemma (høgskole og grunnskole to arenaer, hvis behov ikke alltid samsvarer med hverandre) o Spørsmål om klasseovertakelse. Tid for å diskutere om dette er mulig/aktuelt å gjeninnføre. Erfaring: veldig mye arbeid for 3

4 skoleledelsen, men veldig kjekt, veldig fornøyde studenter. Hovedårsak: veldig reell yrkeserfaring. Her blir studentene stilt krav til, noe som er veldig viktig. Sikre fagpraksis: lærerovertakelse, der student overtar lærerens leseplikt => de fleste har to-tre fag /14 Strategi fremdriftsplan for kobling fagmiljø og praksisskoler Mål: få langsiktige avtaler for systematisk samarbeid, der vitenskapelig ansatte ved HiB kobles med utviklingsarbeid på skolene. Kontakten må opprettes først, deretter kan studentene kobles på. Ikke hensiktsmessig å trekke alle skoler inn i denne samarbeidsformen, men de som ønsker. Planleggingsarbeid må startes tidlig høsten 2014 for at det kan iverksettes studieåret Det er viktig for skolene at arbeidet kobles mot tema eller prosjekter de allerede jobber med. Da kan det bli et godt grunnlag for arbeid videre og oppgradering av skolenes kompetanse. Samtidig får høgskolen godt innblikk i hva som skjer på skolene Ideelt sett er faglige HiB-representanter og skolene stabile, mens hvilke studenter som deltar, vil variere fra år til år Utfordringer: skolenes satsingsområder er knyttet til grunnleggende ferdigheter. Må spisse tema så det blir tydelig kobling mellom fag og grunnleggende ferdigheter (eks. hvordan jobber en skole med lesing i matematikkundervisningen på 10.trinn) Arbeidet må være langsiktig Det er bra for faglærerne å få innblikk i hvordan elevene fungerer i skolen i dag Forslag: prøveprosjekter i skoler for å få innblikk/prøve å gjøre noe. Deretter kan man utvikle det langsiktige samarbeidet. Man må samle erfaringer og synliggjøre de prosjektene som faktisk gjennomføres, slik at det ikke bare blir enkeltstående prosjekter. Dette med fokus på hvordan studentene kan få en bedre praksis på grunnlag av de erfaringene som allerede blir gjort. Utfordring: å få flere faglig tilsatte til å engasjere seg i prosjekter Det snakkes om at høgskolen i praksisfjern. Må ha større fokus på dette, for å minske tendensen Forslag: legge inn obligatorisk tilstedeværelse i praksisskolen for fagtilsatte, for eksempel en halv til 1 dag for profesjonsveiledere. Dette trenger ikke nødvendigvis være undervisning. Begrunnes med at prof.veil/fagtilsatte kan få et godt innblikk i skolehverdagen, slik at de er bedre rustet i den aktuelle klassen til å veilede studentene godt. Forslaget er ikke bare enkelt pga at stillinger er låst av FoU-tid, teamsamarbeid osv. Det vil være viktig å legge denne type samarbeid inn i de ressursene som allerede ligger i systemet. Hvis profesjonsveileder skal ut i forkant: må definere hva som skal gjøres ute i feltet, og hva som skal gjøres på praksisteam o.a. Må også skille tydelig de ulike rollene Utfordring: knapt med ressurser allerede, profesjonsveilederne melder at de knapt rekker ut til alle skolene sine Utfordring: fagtilsatte har ulik tilnærming til praksis (praktisk vs analytisk). Utfordring: på grunn av mangel på praksisplasser er det vanskelig å koble riktige praksislærere til studentene før ganske tett opp til praksisperiodene. Dette vanskeliggjør denne langsiktige tenkingen 4

5 Kanskje bør man heller få flere møtepunkter i den formen vi allerede har, framfor å «tvinge» fagtilsatte ut i skolen. Definere hvem som skal, heller enn at alle skal, for eksempel kan profesjonsveiledere få mer tid til å bygge samarbeid med enkeltskoler OBS! Det er allerede mange ulike prosjekter, avsluttede eller pågående, det er bra. Men det trengs en systematisering "Konklusjon": det er ønskelig at noen praksisressurser blir snudd litt om, slik at fagtilsatte (må definere hvem) har et møte med praksisskolene i forkant, for å etablere kontakt. Dette kan bidra til at studentenes praksis og undervisning blir bedre. I tillegg må man undersøke om skolene har prosjekter som fagtilsatte kan koble seg på. Må i så fall tydeliggjøre hva som er forskjell på dagens teammøter og dette forslaget. Ledelsen må komme med en klar intensjon om å opprette disse kontaktene, og kontakten må skje ute på skolene. Alternativt forslag: flere av teammøtene gjennomføres ute på skolene. Utfordringer: systemet har begrensninger, praktiske og økonomiske. Må forholde oss til reelle rammer, og se hva vi kan gjøre ut fra det. Fokus på faglig fornying kan dette brukes i praksis? Skolene får mange gode tilbud fra kommunen som de benytter seg av. Derfor må HiB gå ut og «vise seg fram», slik at skolene blir hentet aktivt inn. Skolene trenger påfyll av hva som skjer i forskning. HiB trenger påfyll av hva som skjer i hverdagen i skolen. Begge trenger påfyll fra den andre. Men skolen trenger først å vite hva høgskolen driver, som de kan nytte seg av, det er lite realistisk at skolene kan være pådriver for å finne ut av hva som skjer på høgskolen. Forslag: o høgskolen utarbeider plan for hvordan man kan tette samarbeidet. Skolene kan få ut denne planen, og den kan ev. brukes videre i møter senere o Opprette egen nettside med oversikt over pågående prosjekter/aktiviteter, så alle kan få innblikk Fagdag: mulig/ønskelig å endre formen på disse, for å få toveis utveksling, både HiB og skolene kan presentere arbeid Kommunen har mange prosjekter, der antakelig en del praksisskoler deltar. Slike kan være inngang til diskusjoner rundt praksisfeltet. Fagavdelingen kan for eksempel ta del i planlegging av fagdager Utvalget er uenig om hva som er den beste løsningen, men enige om intensjonen med å få tettere samarbeid, slik at alle kjenner bedre til arbeidet hos den andre parten Oppsummering: ledelsen må diskutere denne saken før neste møte i utvalget i september /14 Samarbeid om med bachelor- og masteroppgaver fagmiljø/studenter/praksisskoler Økende antall henvendelser til skolene fra bachelorstudenter om å få komme ut i forbindelse med arbeidet. Rektorer ønsker å hjelpe, men har ikke kapasitet. 5

6 Hvordan få til en ordning, slik at dette ikke ender opp som en belastning for skolene? Felles ansvar å få dette til. Rektorer ønsker at de studentene som henvender seg har tilknytning til den aktuelle skolen. Dette kan fungere i stor grad, men ikke hvis for eksempel skolen ikke har fokus på det aktuelle temaet Andre skoler enn praksisskoler må kunne ta imot bachelor-/masterstudenter (Trinn 1) Kommunen ønsker felles henvendelse fra høgskoler som enhetlig gruppe (Kommuner/skoler ønsker å få presentert rammer og intensjoner om bachelor i utdanningen for alle skoler). (Trinn 2) Skolene kan melde inn hvilke tema de har fokus på, for å få oversikt over hvilke bacheloroppgaver som er aktuelle hvor. Krevende og kanskje ikke realistisk at skolene kan følge dette opp Studentene må få retningslinjer som handler om at de ikke må bruke andres arbeidstid Ønskelig at vi lager en struktur for at dette kan bli et positivt arbeid. Med nye planer i utdanningene vil det antakelig øke i omfang Forslag: ta det opp på fagdager, informere om behov og intensjoner om å utvikle positivt, produktivt praksissamarbeid. Gi signaler om hvor listen skal ligge Felles ressursside på nettet er ønskelig Mulig å bruke praksislærerressurser knyttet mot bacheloroppgavene? Hvordan bruke praksisperioden 6.semester? /14 Ungdomsskolepraksis i ny fagplan for PPU. Utsatt /14 Møtetider Forslag; 11. september og 4. november 2014, kl Endret til: Første møte er lagt for tidlig, nye datoer kommer. Unngå to tirsdager. Det blir nyvalg på en del medlemmer i utvalget til høsten. Mette og Arve går ut, takk for innsatsen! /14 Eventuelt Ingen saker Oppfølging til neste møte: Sak 12 HiB-ledelsen må diskutere hvordan man kan få et tettere samarbeid mellom praksisskolene og høgskolen/fagmiljøene, se forslag til tiltak i selve saken. Sak 15 Møtedatoer høsten 2014 Landås 6

7