Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane. Elaine Munthe 19. mars 2013

Transkript

1 Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane Elaine Munthe 19. mars 2013

2 Innhald i rapporten: Samandrag Kap 1: Om Følgjegruppa og rapporten (inkl. metoder) Kap 2: Rekruttering og gjennomstrøyming Kap 3: Forskingsbasert grunnskulelærarutdanning Kap 4: Fleirkulturelle perspektiv Kap 5: Opplæring i samiske tilhøve Kap 6: Innpass omfang og problemstillingar Kap 7: Ei undersøking om stryk i matematikk Kap 8: Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Vedlegg (43 sider) 2

3 Arbeidet Nettsidene offentlig informasjon fra lærestedene Samordna Opptak og DBH Vansker med å få tak i den informasjonen vi er på jakt etter, f.eks. resultater innen fag men stor velvilje! Opplysninger fra institusjoner ved hjelp av Questback, vedlegg til epost og telefon Intervju-undersøkelse ved 6 læresteder om forskningsbasert utdanning, flerkulturelle perspektiv og samiske forhold: Tilfeldig utvalg av studenter Fag-representativitet blant lærerne Ca. 1,5 timer til hver gruppe En egen studie om stryk i matematikk 3

4 Rekruttering 1,6 søkere per plass i 2012 (1,5 i 2011 og 1,6 i 2010) Fortsatt mange ukvalifiserte som søker GLU 48% av primærsøkerne til GLU 1-7 var ikke kvalifisert 33% av primærsøkerne til GLU 5-10 var ikke kvalifisert ALU: 44% ukvalifisert 2846 studenter ble tatt opp høsten % av tilbudet 2011: 2805 (93% av tilbudet) 2010: 2698 (96% av tilbudet) «Underbooking» ved HiF (33% av tilbudt) NLA (58% av tilbudt) UiN (62% av tilbudt) HSH (63% av tilbudt) (se tabell 2.2. side 23) «Overbooking» ved HSF (119%), HiØ (111%), HH (115%), UiA (105% GLU og 173% MA), HiOA (110%) 4

5 SAK og Fagvalg (Side 28-34) Mangler fortsatt oversikt over hva som er behovene i skolene i de ulike regionene umulig å si noe om utdanningene kvalifiserer innen de fagene som det er behov for. Av opplysninger tilgjengelig, finner vi at det ikke er tilbud om fremmedspråk for grunnskolelærerstudenter i tre regioner: Oslo Nord, UH-NettVest og Midt-Norge Det er ikke tilbud om Mat & Helse i region Oslofjordalliansen De andre regionene har tilbud om alle fag (minst én institusjon) MEN: samarbeidet om fagene er ikke tydelig formidlet! Mange fagtilbud med bare noen få studenter Nettbaserte løsninger må gi god interaksjon og muligheter for samhandling 5

6 Karakterfordeling FLEST Karakter A Inst. Program Prosent HiVe GLU ,4% UiA MA 22,9% HiVe GLU ,7% FÆRREST Karakter A Inst. Program Prosent HiNT GLU ,3% HVO GLU ,4% HVO/HSF/ UiS GLU 1-7 6,2 6,3 6,4% 6

7 FLEST E Institusjon Program % E % F UiA MA ,3% 7,1% UiS GLU ,2% 25% HSH GLU 1-7 8,7 3,8% FÆRREST E Institusjon Program % E % F HiF / UiN GLU 1-7/5-10 1,1% - 1,2 % 1,1% - 8,1% UiT MA 1-7 1,6% 1,6% HSF GLU 1-7 1,9% 3,8% 7

8 FRAFALL Gjennomsnittlig 30,3% frafall / bortvalg etter 2 år Varierer mellom 14,9% (HH) og 41,3% (HiVe) Stor variasjon mellom læresteder (totalt for begge GLU): 10-19%: HH 20-29%: HiNe, HiNT, HiOA, HVO, HiØ, HSH, SH, UiA, UiT 30-39%: HiBu, HiF, HSF, HiST, HiT, NLA, UiN, UiS 40-42%: HiB, HiVe Dette er en stor utfordring: Er det mulig å redusere? 8

9 Innpass GLU 1-7: 140 godkjent HiT: 40 UiA: 15 HiOA: 15 HiNT: 10 GLU 5-10: 136 godkjent HiNT: 25 HiOA: 16 HiT: 12 UiA: 11 UiN: 10 Problemstillinger: skolerelevante fag? Praksisopplæring? - eldre utdanninger? - internasjonalisering? 9

10 Innhold i utdanningene Vektlegging av Forskrift for Rammeplan for Grunnskolelærerutdanningene Tverrgående perspektiver i utdanningene som ikke nødvendigvis er lagt til enkeltfag, men som gjelder utdanningsprogrammene 1 Virkeområde og formål: Forskriftens formål er å sikre at lærerutdanningsinstitusjonene tilbyr integrerte, profesjonsrettede og forskningsbaserte grunnskolelærerutdanninger med høy faglig kvalitet. ( ) Institusjonene skal legge til rette for integrerte grunnskolelærerutdanninger med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier, mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag. Grunnskolelærerutdanningene skal gi kandidatene solide faglige og didaktiske kunnskaper, kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og for kontinuerlig profesjonell utvikling. ( ) Grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold og ha kunnskap om samiske barns rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. 2 Læringsutbytte: Felles for begge løp: 4 som omhandler flerkulturell kunnskap / ferdigheter / kompetanse 10

11 Tematisk fokus i Rapport 3 (1) Samiske forhold, rettigheter og å arbeide i tråd med K06: Mye gjenstår for mange. MEN: Stor interesse ikke minst fra studentene! OG: lærerutdannerne ga mange gode enkelt-eksempler på mulige måter å integrere dette i fag i GLU Det vi etterlyser er det overordnede programansvaret og et system for å ivareta forskriften på dette området. 11

12 (2) Flerkulturell kunnskap, ferdigheter og kompetanse: Igjen stor interesse hos studentene og opplevelse av at dette er veldig relevant for dem i deres videre arbeid Gir mange eksempler på hvordan de har opplevd at fag ivaretar det flerkulturelle særlig innen norsk og PEL Hva med GLU 5-10 studenter som ikke har norsk? Studentene etterlyser aktuell litteratur, også for de som ikke bor på Østlandet og oppdatert litteratur på endringer i migrasjonsmønstre Muligheter for erfaringer varierer sterkt Hvordan utvikles ferdigheter for studenter som ikke får praktiske erfaringer? 12

13 Noen fag synes å være sterkere på dette området Norsk og PEL - samfunnsfag også trukket fram av flere Sammenheng med læringsutbytteformuleringer i nasjonale retningslinjer Men vi ser også ulikheter innen fag mellom læresteder: Det «normale» eller det «spesielle»? 13

14 Kompetanse Dersom GLU 1-7 og GLU 5-10 skal kvalifisere til arbeid i flerkulturelle klasserom i flere fag og med foresatte fra mange land, er det ikke nok at PEL og norsk har ansvar. (NB: 5-10 uten norsk!) Behov for kompetanseutvikling for lærerutdannere slik at det er mulig å etterkomme Forskriften og å gå foran 14

15 (3) Forskningsbasert virksomhet Forskning er en måte å «gå foran»! Det er flere prosjekter ved lærestedene som handler om flerkultur / flerspråklighet / minoritet og mangfold. Men det er bare noen av disse som lærerutdannere i GLU er involvert i. Hva slags konsekvenser får forskningsprosjekter ved egen institusjon for lærerutdanningene? Hvordan setter forskning spor? (NB: ikke bare publikasjoner..) 15

16 (A) Institusjonelle forutsetninger: Gjennomsnittlig andel ansatte med førstekompetanse i sentrale fag i 2006 var 32% (Nokut, 2006:44). I 2012 var andelen for alle tilsatte innen GLU på 43% på GLU 1-7 og 48% på GLU Fortsatt mer enn 50% med lav forskningskompetanse Veldig forskjellige ambisjonsnivåer NLA: 20% (NOKUT-krav) HVO (?), HiF, HiNT, HiOA, UiN 50%, men UiN sier 40% for GLU 1-7 HiST, HiT: 55% UiS: 60% UiA: 70% Andre viser til NOKUT-krav, at det er vanskelig å si, krav, flest mulig. 16

17 Store forskjeller når det gjelder rapportert relevant forskningsaktivitet blant de ansatte (se tabell 3.2a, s. 129) fra 0% ved SH og 7% ved HiF til 100% ved HiOA. Ansatte etterlyser forutsigbarhet systemer for å bli med i prosjekter sammenhengende tid Lærerutdanningenes ansvar for å utvikle det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for lærerprofesjonen Et ledelsesansvar og et individansvar 17

18 (B) Innholdet i en forskningsbasert utdanning Gledelige resultater fra intervjuene med studenter og ansatte Studenter forteller om oppdatert, forskningsbasert pensum opplæring i metoder egne forskningsprosesser Men det er mer tilfeldig hva de møter i praksisopplæring 18

19 Ansatte viser til Forskningsbasert pensum og undervisning Kunnskapsgrunnlag for fagene og hvordan kunnskap utvikles Lesing og drøfting av akademiske forskningstekster Arbeidskrav som fordrer at studentene er «forskere» Metoder Variasjon: hva slags tekster skal studenter forholde seg til? Innsikt i faglæreres forskning og mulighet for å delta 19

20 Utdanningene er på veldig god vei når det gjelder forskningsbasert utdanning BA er viktig for utdanningene! MEN: Sterkt inntrykk av at intervjuene ga alle tilstede et innblikk i hva de andre vektla det var ikke kjent fra før. Hvor integrert er utdanningene? Er det mulig å kvalifisere til forskningsbasert yrkesutøvelse hvis praksisskolene ikke demonstrerer og vektlegger betydningen av forskningsbasert yrkesutøvelse? 20

21 Hvordan svarer vi på kravet om «en integrert lærerutdanning» --- mellom fagene? Hva betyr det? Hvordan ivaretar vi opplæring som styrker lærerstudentenes kunnskap om samiske forhold og samiske barns rettigheter og kompetanse til å undervise i tråd med K06? Hvem gjør hva når hvordan? Hvordan og hvor styrker vi studentenes kunnskap og ferdigheter til å undervise i flerkulturelle klasser og samarbeide med foresatte? Hvem gjør hva når hvordan? Hvordan svarer vi på kravet om en «forskningsbasert utdanning» og «forskningsbasert yrkesutøvelse»? Hvem har ansvar for hva? Når? Hvordan? 21

22 . En drivkraft i utvikling? Burde ha svært gode forutsetninger for å vise vei i utvikling av integrerte programmer i høyere utdanning. Forskning for profesjonen som drivkraft i regional skoleutvikling og for utvikling av vitenskapelig kunnskapsbase internasjonalt. 22

23 Rapporten er tilgjengelig i pdf-format på nettstedet til Følgegruppen: 23