PARTNERSKAPSSKOLEPROSJEKTET

Transkript

1 PARTNERSKAPSSKOLEPROSJEKTET Partnerskapsskoleprosjektet er et samarbeid mellom: Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett, Fagavdeling skole og Høgskulen på Vestlandet, Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett (FLKI, studiested: Bergen) Prosjektplan

2 Prosjektplan, Partnerskapsskoleprosjektet Innhold 1. Innledning Prosjektets visjoner og mål Organisering, roller og ansvar... 4 Partnerskapsskoleprosjektets prosjektorganisasjon Politiske føringer og styringsdokumenter Status ved oppstart av prosjektet Samarbeid mellom høgskolen og kommunen/skolene Ny grunnskolelærerutdanning Praksisopplæringen i lærerutdanningene Krav til veilederutdanning for praksislærere Profesjonsrelevant forskning og forskning i grunnskolene Hovedmål Effektmål Resultatmål Delmål Undervisning Forskning Praksis Veiledning Felles arenaer Tiltak, aktiviteter og milepæler Oversikt over tiltak, aktiviteter og gjennomføring av milepæler Budsjett, finansiering Kritiske faktorer, usikkerhetsanalyser Etiske betraktninger

3 1. Innledning I Partnerskapsskoleavtalen mellom Bergen kommune og Høgskulen på Vestlandet (HVL) heter det: «Formålet med prosjektet er å utvikle nye modeller for partnerskap mellom skoler i Bergen kommune og Avdeling for lærerutdanning ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).» Prosjektet skal ifølge avtalen: Styrke Bergen som utdanningsby Styrke lærerutdanningene Bidra til et kvalitetsløft i grunnskolen Utvikle og prøve ut nye former for samarbeid mellom partnerskapsskolene og høgskolen Etablere forsknings- og utviklingsarbeid i samarbeid med grunnskoler som også inkluderer studenter som medforskere Legge til rette for etter- og videreutdanning 1.1 Prosjektets visjoner og mål Partnerskapsprosjektet i Bergen vil utforske nye samarbeidsformer, samt videreføre samarbeid mellom Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole, Fagavdeling skole, og Høgskulen på Vestlandet, Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett nærregion Bergen (FLKI, fra ). Prosjektet skal gjennom en fireårsperiode, fra desember 2016 til desember 2020, systematisk prøve ut ulike former for samarbeid. Prosjektets visjon er å bidra til å skape en god, relevant og fremtidsrettet skole for lærere, elever og studenter. Partnerskapsprosjektet i Bergen har flere målgrupper. Prosjektet henvender seg organisatorisk til ti grunnskoler i Bergen kommune, men målgruppene i prosjektet er alle aktørene i partnerskapsskolene, og ved grunnskolelærerutdanningene med tilhørende masterutdanninger ved HVL/FLKI nærregion Bergen. 3

4 2 Organisering, roller og ansvar Partnerskapsskoleprosjektets prosjektorganisasjon Styringsgruppen (fire fra BK og fire fra HVL) Prosjektleder Praksisgruppe Referansegruppe Forskningsog utviklingsarbeidsgruppe? Samarbeidsforum faglærere/ lærere elever studenter forskere/ profesjonsveiledere Prosjekteier (Byrådsavdeling Barnehage, skole og idrett v/kommunaldirektør og HVL - FLKI (nærregion Bergen) v/dekan Se for øvrig vedlagt: Partnerskapsskoleavtalen og Mandatet til Styringsgruppen. Eierne møtes jevnlig, og mottar årlige rapporter fra Styringsgruppen om utviklingen i Partnerskapsskoleprosjektet. Prosjekteier Bergen kommune Byrådsavdeling barnehage, skole og idrett, Fagavdeling skole og Høgskulen på Vestlandet, fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett (FLKI), nærregion Bergen, eier prosjektet. Partnerskapsskoleprosjektet er forankret i ledelsen hos eierne, representert ved kommunaldirektøren (BK) og dekan ved FLKI/HVL. Prosjekteier fastsetter mandat for prosjektet. Styringsgruppen Styringsgruppen består av fire representanter fra grunnskolelærerutdanningene ved studiested Bergen og fire representanter fra Bergen kommune. Styringsgruppen ledes av en representant fra HVL. Prosjektleder har sekretærfunksjonen for Styringsgruppen. Styringsgruppens mandat er å velge ut skolene, samt kvalitetssikre prosjektet gjennom prosjektperioden. Styringsgruppen skal videre se til at 4

5 prosjektet styres innenfor mandatet, holder nødvendig fremdrift og har den nødvendige kontakt med resten av prosjektorganisasjonen. Styringsgruppen godkjenner forslag til tidsplan for prosjektet med milepæler. Prosjektleder informerer regelmessig prosjektets to eiere om framdriften i prosjektet. Det er Styringsgruppen som legger frem forslag om saker som skal avgjøres av prosjekteier. Styringsgruppen har ansvar for beslutninger som tas i prosjektet. Prosjektleder Prosjektlederen har ansvaret for den daglige driften av prosjektet og rapporterer til Styringsgruppen. Prosjektlederen er ansatt ved Høgskolen på Vestlandet. Referansegruppe Prosjekteierne oppnevner en referansegruppe med medlemmer. Referansegruppen møtes 1-2 ganger årlig. Inntil ti barne- og ungdomsskoler Prosjektet «Partnerskapsskolen» vil omfattes av inntil ti grunnskoler i Bergen kommune. Styringsgruppen velger ut hvilke skoler som skal inngå i prosjektet etter en åpen utlysning. Det etableres prosjektgrupper på den enkelte skole. Lærere, forskere og veiledere Lærere og veiledere både ved partnerskapsskolene og høgskolen deltar i delprosjekter og arbeidsgrupper, og vil sammen med utdannings- og forskningsmiljøene og dem som skal utvikle ny kunnskap og prøve ut nye samarbeidsformer ved høgskolen være de viktigste deltakerne i partnerskapsprosjektet. Elever og studenter Elevene ved partnerskapsskolene og lærerstudentene blir involvert i delprosjektene der det er naturlig. Representanter for begge målgruppene bør også inviteres inn i utviklingen av delprosjekter og relevante arbeidsgrupper. 3 Politiske føringer og styringsdokumenter Kunnskapsdepartementets «Lærerutdanning Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene» og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet læring» er dette prosjektets viktigste dokumenter. I tillegg er gir nasjonale forskrifter og rammeplaner for lærerutdanningene og læreplanverket for grunnskolen sentrale føringer. Det er viktig for det fremtidige samarbeidet at alle parter kjenner til hverandres mandat og styringsdokumenter, og legger disse til grunn for samarbeidet. 4 Status ved oppstart av prosjektet 4.1 Samarbeid mellom høgskolen og kommunen/skolene Bergen kommune og Høgskolen i Bergen (HiB) har hatt samarbeidsavtaler i en årrekke. Avtalene har i stor grad dreid seg om praksisopplæring i lærerutdanningene, selv om de også har åpnet for samarbeid på andre felt. I 2016 hadde HiB praksisavtaler med 50 skoler i kommunen. Partene har også samarbeidet 5

6 i flere enkeltprosjekter innenfor forskning og satsingsområder. Det har likevel manglet et mer systematisk, langsiktig samarbeid på overordnet nivå. 4.2 Ny grunnskolelærerutdanning De nye 5-årige grunnskolelærerutdanningene starter opp ved HVL i august Dette er masterutdanninger som vil kreve en annen tilnærming til praksisopplæringen enn de fireårige lærerutdanningene. Et ekstra årskull med studenter vil føre til økt behov for praksisplasser, men ikke minst vil overgangen til masterutdanning kreve store omlegginger i høgskolen og behov for en annen type samarbeid med skolene. Betydningen av systematisk, tett og formalisert samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisfeltet er også sterkt understreket i de nasjonale retningslinjene. 4.3 Praksisopplæringen i lærerutdanningene Grunnskolelærerutdanningene ved HVL i Bergen er blant landets største. I tillegg har fakultetet flere bachelorutdanninger og masterutdanninger med innretning mot arbeid i skolen og dermed med behov for praksis i grunnskolen. På tross av et stadig økende antall praksisskoler har høgskolen store utfordringer med å dekke behovet for praksisplasser. På tross av mange dedikerte praksisskoler, praksislærere og fagmiljø ved høgskulen fører denne knappheten fører både til organisatoriske utfordringer og problemer med å opprettholde god kvalitet på praksisopplæringen. I et stort system er det også svært utfordrende å finne gode og varige samarbeidsformer fagmiljøene imellom. 4.4 Krav til veilederutdanning for praksislærere Fra innføringen av fireårig grunnskolelærerutdanning i 2010 (som erstattet allmennlærerutdanningen) har det vært krav om at praksislærere skal ha eller forplikte seg til å gjennomføre en 15 studiepoengs veilederutdanning for praksislærere. Det er fremdeles en høy andel praksislærere som ikke har denne utdanningen. Høgskolen har tilbudt frie studieplasser til praksislærere hvert år siden Profesjonsrelevant forskning og forskning i grunnskolene Forskningsbasert kunnskap er sentralt både for utdanningen av fremtidige lærere og for lærerne i dagens skole, noe som også gjenspeiles i nasjonale rammeplaner for lærerutdanning og de styrende dokumenter for skolen. Samarbeid om relevante forskningsprosjekter kan være veien å gå for å oppnå målene på disse feltene for begge parter. Per i dag har fagmiljø ved HVL og skoler i Bergen kommune flere enkeltstående samarbeidsprosjekter innenfor FoU, men det mangler en helhetlig og virksomhetsforankret satsing på dette samarbeidet. 5 Hovedmål Hovedmålet for prosjektet er å skape et likeverdig, reelt og varig samarbeid mellom Bergen kommune og Høgskolen på Vestlandet, innen lærerutdanning, forskning og skoleutvikling. Partnerskapsskoleprosjektet vil ha status som et pilotprosjekt, der målet er at utviklingsarbeidet på sikt bidrar til kunnskapsspredning og innføring av nye samarbeidsformer som kommer alle skolene i Bergen og grunnskolelærerutdanningene ved HVL til gode. 5.1 Effektmål Prosjektet vil ved endt prosjektperiode være nyttig for det videre samarbeidet og kunnskapsutviklingen mellom forskning-/undervisnings- og praksisfeltet. Praksislærere og faglig tilsette ved høgskolen er alle lærerutdannere og det er gjennom langsiktig tillitsarbeid, kunnskap om hverandre og anerkjennelse 6

7 av hverandres arbeidshverdager vi sammen kan etablere «et tredje rom» der innovativt utviklingsarbeid kan vokse frem. 5.2 Resultatmål Flere praksisplasser skal foreligge, og flere praksislærere skal ha gjennomført veilederutdanning/profesjonsrettet praksislærerutdanning. Prosjektet skal i tillegg etablere nye samarbeidsfora som Samarbeidsforum og Praksisgruppe. Partnerskapsskoleprosjektet skal også være involvert i minimum ett forsknings- og utviklingsarbeid ved hver av de ti partnerskapsskolene. 6 Delmål Delmålene er organisert med utgangspunkt lærerutdanningens fire kjerneområder; undervisning, forskning, praksis og veiledning - i tillegg til målet om å skape felles arenaer. Samt med utgangspunkt i partnerskapsskolenes rolle som lærerutdanner. Det arbeides systematisk med delmålene for å innfri hovedmålet prosjektet har satt seg for perioden Undervisning Det er et uttrykt ønske at masterstudentene ved HVL-Bergen skal omfattes av Partnerskapsskoleprosjektet og at partnerskapsskolene skal knyttes tett opp til de nye, femårige grunnskolelærerutdanningene. Samarbeid om undervisningen i lærerutdanningene på HVL og undervisningene på partnerskolene er en målsetning. Konkret innebærer dette: 1. Nytt fra «Partnerskapsskolen» inngår i undervisningen hver høst. Tema: «Samarbeid som danning og utdanning» 2. Tettere integrering mellom undervisning på studiestedet og i partnerskapsskolene/det enkelte klasserom 3. Etablere delte stillinger mellom FLKI og Partnerskapskolene 4. Partnerskapsskoleprosjektet gjøres kjent blant alle ansatte ved HVL og inngår i samtlige institutters arbeid gjennom studieåret 5. Partnerskapsskoleprosjektet deltar i relevante fagforum ved HVL og i Bergen kommune 6.2 Forskning Partnerskapsskolene vil være en sentral arena, der forskning- og utviklingsarbeid kan videreføres og utvikles: Forskerne ved HVL vil være ressurser i skolehverdagen og ansatte i partnerskapsskolene får anledning til å delta i hele forskningsprosessen fra utviklingen av forskningstema og forskningsspørsmål, til gjennomføring, tolkning og analyser, samt publisering. En slik organisering med stor grad av medforskning vil kreve forskningskompetanse for alle de involverte. Konkret innebærer dette: 1. Etablere minst ett likeverdig forsknings- og/eller utviklingssamarbeid ved hver av de ti partnerskapsskolene 2. Utvikling og gjennomføring av relevant opplæring/kurs/seminarer for medforskere fra skolene i aktuelle prosjekter. 3. Prosjektet skal integreres i Ph.d-programmet «Danning og didaktiske praksiser 4. Presentere resultater fra forskningssamarbeid på aktuelle konferanser, i seminarer ved partnerskapsskolene, nettverk og i andre relevante fora. 6.3 Praksis Det er et uttrykt ønske at flest mulig av masterstudentene ved HVL-Bergen og studentene ved de nye grunnskolelærerutdanningene får minst en praksisperiode ved en av partnerskapsskolene i løpet av 7

8 lærerutdanningen. Det vil variere fra skole til skole hvor mange studenter skolen kan ta imot, men målet er at alle ved Partnerskapsskolen skal kunne være veiledere. Nye lærere blir ikke «pålagt» å gå inn som praksislærere, men kan delta som medveiledere i samarbeid med mer erfarne lærere. Det er videre et mål for prosjektet å prøve ut andre og nye former for praksis. Dette er et utviklingsarbeid som må skje i tett dialog med alle parter iplanleggingen og gjennomføring av praksis; praksislærerne, representanter fra praksiskontoret ved HVL, samt faglærere og representanter fra ledelsen ved HVL-FLKI og BK-Fagavdeling skole. Prosjektet har som målsetning å bidra i utviklingen av praksis i den nye grunnskolelærerutdanningen ved HVL i løpet av årene Konkret innebærer dette: 1. Skape flere praksisplasser, og gjennom dette øke kapasiteten som praksisskole. (Punktet sees i sammenheng med rekrutteringen til Profesjonsrettet praksislærerutdanning del 1 (15 stp.) i delmål 2 under Veiledning nedenfor.) 2. Skape samforståelse mellom HVL-tilsatte og lærerne på partnerskolene om mål og rammer for praksisopplæringen og innhold og rollefordeling i praksisoppfølgingen. 3. Prøve ut nye og andre former for praksis (se mandat for praksisgruppe). 4. Skape gode møteplasser før, under og etter praksisperiodene. 6.4 Veiledning En ny nett- og arbeidsplassbasert veiledningsutdanning skal utvikles ved HVL fra høsten Utdanningen Profesjonsrettet praksislærerutdanning skal gi praksislærerne 15 studiepoeng etter gjennomført eksamen. Utdanningen tilbys partnerskapsskolene og de ansvarlige ved utdanningen organiserer gjennomføringen av studiet, i tett dialog med representanter fra partnerskapsskolene. Konkrete mål for prosjektperioden: 1. Utdanne alle involverte partnerskolelærere i Profesjonsrettet praksislærerutdanning del 1, 15 studiepoeng 6.5 Felles arenaer Det vil være nødvendig å skape felles arenaer der representantene fra de to organisasjonene møtes jevnlig. Dette vil kunne fremme kunnskap og forståelse mellom de samarbeidende partnere, og legge grunnlaget for bærekraftige samarbeid basert på gjensidig tillit og respekt. 1. Etablere Praksisgruppe 2. Etablere Samarbeidsforum 3. Etablere Referansegruppe 7 Tiltak, aktiviteter og milepæler Arbeidsgrupper ved skolene Arbeidsgruppene ved skolene skal bestå av fra 3-5 ansatte inkl. rektor. Det er ikke strengt nødvendig at rektor er med i Arbeidsgruppen dersom informasjonsflyten er god og gruppen opplever å ha tett kontakt med rektor. Arbeidsgruppen skal jobbe lokalt, og blant annet være bindeleddet til det øvrige personalet og til prosjektledelsen i Partnerskapsskolesamarbeidet. Arbeidsgruppene organiserer arbeidet lokalt, og bidrar i gjennomføringene av alle delene prosjektet består av. 8

9 Praksisgruppe Praksisgruppen består av én representant fra hver av partnerskapsskolene (helst også medlem av den lokale arbeidsgruppen), samt én representant fra praksiskontoret ved HVL, en faglærer fra HVL, prosjektleder og Bodil Risøy fra Styringsgruppen. Mandatet til Praksisgruppen er å komme med forslag til utvikling av nye, alternative, utprøvende måter å gjennomføre praksisopplæringen på. (Se eget mandat for arbeidsgruppen for praksis) Samarbeidsforum Samarbeidsforum består av alle rektorene ved partnerskapsskolene, pluss én representant til fra hver av skolene,. en representant fra hver av eierne og prosjektleder. Forumet møtes 4-6 ganger i året for å utveksle erfaringer, samt bidra med forslag til arbeidet med, og ved partnerskapsskolene. Samarbeidsforumet fungerer også som rådgivende instans for prosjektlederen i Partnerskapsskoleprosjektet. Forumet rapporterer til Styringsgruppen i Partnerskapsskoleprosjektet. Partnerskapsskolene per august 2017 Skole Antall ansatte/antall elever Antall studenter 2017/2018 Antall studenter 2018/2019 Rådalslien skole 32/ Ulsmåg skole 40/ Skranevatnet skole 46/ Rothaugen skole 45/ Christi Krybbe skoler 13/ Hop oppveksttun 47/ Bergen kompetansesenter for læringsmiljø (BKL) 53/24 fulltidsplasser ( trinn), utadrettet tjeneste og alternative opplæringstilbud 0 uavklart Hospiteringsordning for ansatte ved FLKI/HVL Utveksling på hverandres arenaer: praksislærere i undervisning ved HVL. Faglærere ved HVL deltar i FoUarbeid i skolene, samt i «andre samtaler». Det vil bli utviklet en plan for hospitering ved de sju partnerskapsskolene som vil tre i kraft fra skole- og studieåret 2018/2019. Evaluering av prosjektet Eierne evaluerer prosjektet etter endt prosjektperiode, og utarbeider et forslag til evalueringsform og hvem som utfører evalueringen i løpet av prosjektets tredje år (2019). 9

10 7.1 Oversikt over tiltak, aktiviteter og gjennomføring av milepæler Tiltak Hvem Når Milepæler, etter studieår Utført Undervisning pkt Nytt fra «Partnerskapsskolen» inngår i profesjonsdagene hver høst. Tema: «Samarbeid som danning og utdanning» 2. Tettere integrering mellom undervisning på studiestedet og i skolene/det enkelte klasserom 3. Etablere delte stillinger mellom FLKI og Partnerskapskolene 4. Partnerskapsskoleprosjektet gjøres kjent blant alle ansatte og inngår i samtlige fagseksjoners arbeid gjennom studieåret 5. Partnerskapsskoleprosjektet deltar i fagdager Tiltak for å nå delmålene Hvem / / / /21 Lærere fra Partnerskapsskolene Eva Søfteland underviser studenter ved andre? HVL Alle studenter presenteres «Partnerskapsskolen» Partnerskapsskoleprosjektet deltar i profesjonsdagene i GLU Utført Pedagogikkfaget, 1. årsstudenter, tema: samarbeid Helsefremmende skoler tverrfakultær videreutdanning EVO-kontoret Uke 40 Forskning pkt Utvikling av aktuelle kurs for medforskere fra skolene i prosjektet. 2. Etablere minst ett forsknings- og/eller utviklingsarbeid ved hver av de ti partnerskapsskolene 3. Det tas sikte på å søke om minst en offentlig sektor Ph.d i løpet av prosjektperioden 4. Utdanne medforskere fra alle de ti partnerskapsskolen 5. Presentere erfaringer og resultater fra forskningssamarbeid på aktuelle konferanser, i seminarer og nettverk Tiltak for å nå delmålene Hvem Utført /18 /19 /20 /21 Åpen dag med SUF for Uke 39 alle involverte partnerskapsskoler Åpen dag med SEKKK for alle involverte partnerskapsskoler Uke 39 10

11 Utforme en plan, samt en søknad for en offentlig phd-stilling Forskning på pedagogikk i fleksible arealer - tverrfakultært Seminar: Deltakende aksjonsforskning Erfaringsseminar, Rothaugen + HVL + UiT Bærekraftkonferansen 2018 Morten Fahlvik og Solvejg Jobst Uke 35 Solvejg J Carolyn Ahmer 8. mai 2017 m.fl. 12. april aktuelle 19. skoler april Utvikle kurs i medforskning/metode Praksis pkt Skape flere praksisplasser, og gjennom dette øke kapasiteten som praksisskole. (Punktet sees i sammenheng med rekrutteringen til Profesjonsrettet praksislærerutdanning del 1 (15 stp.) i delmål 2 under Veiledning nedenfor.) 2. Skape samforståelse av hva praksisoppfølgingen består i vurdere behovet for nye retningslinjer 3. Skape gode møteplasser før, under og etter praksisperiodene 4. Etablere alternative praksisarenaer og alternativ praksisorganisering Tiltak for å nå delmålene Hvem Utført /18 /19 /20 /21 Etablere Praksisgruppe Bodil Risøy for utvikling av praksisopplæringen Utprøving, Uke 47 trinnovertakelse Etablere praksisgruppe Bodil vinteren 2017/2018 Hospitering Veiledning pkt Utdanne alle involverte partnerskolelærere i Profesjonsrettet praksislærerutdanning del 1, 15 studiepoeng 2. Skape samforståelse mellom HVL-tilsatte og lærerne i partnerskolene om mål og rammer for lærerutdanningene, samt innhold og rollefordeling i praksisoppfølgingen: Sammen er HVLtilsatte og praksislærere i skolene alle lærerutdannene. Tiltak for å nå delmålene Hvem / / / /21 Profesjonsrettet Siv Y.B. Uke 43/44 praksislærerutdanning Ketil L. Kollegaveiledning Veiledning av nye lærere Utført 11

12 Felles arenaer pkt Etablere Praksisgruppe 2. Etablere Samarbeidsforum 3. Etablere Referansegruppe 4. Offentlig phd-stilling(er) styrker samarbeidet Tiltak for å nå delmålene Hvem Utført /18 /19 /20 /21 Seminarrekke Månedlig/i På Studietur, Tromsø (Partnerskapsskoleprosj. HVL/BK) Arrangere årlige studieturer for Styringsgruppen og amarbeidsforum Fyrrommet oktober 2017 / Samarbeidsforum Studietur, Bergen (UiT) Studietur, Styringsgr. + Samarbeidsforum Etablere Samarbeidsforum/ samarbeidsforum Atle Uke 2, 2018 Utvikle delte stillinger Etablere lokale arbeidsgrupper ved skolene rektorene Etablere referansegruppe + HVL/BK ved eierne Kick-off, Ulsmåg skole Tjalve Madsen Uke september Kick-off, Hop skole 22. september 8 Budsjett, finansiering Ved oppstart av prosjektet er prosjektlederstillingen finansiert særskilt, med 95% av stillingen finansiert av HVL/FLKI og 5% av Bergen kommune. I tillegg er det satt av et engangsbeløp på kr som disponeres av prosjektleder. I løpet av prosjektets første år er det besluttet å søke en offentlig Phd knyttet til partnerskapsskoleprosjektet. Denne er nå etablert og finansieres 50/50 av Norges forskningsråd og Bergen kommune (mars 2018). vent 12

13 9 Kritiske faktorer, usikkerhetsanalyser Det er organisatorisk usikkerhet knyttet til Partnerskapsskoleprosjektet. I følge nyere prosjektteori er usikkerhet knyttet til gjennomføring av prosjekter alltid tilstede ofte gjennom hele prosjektperioden. Usikkerhet er ikke nødvendigvis negativt for utviklingen i et prosjekt, tvert imot kan usikkerhet åpne for nye muligheter. Kritiske faktorer, usikkerhet og spørsmål knyttet til valg av strategier/tiltak og metoder, er i dag ofte mer uttalte og derfor vil usikkerhetsanalyser utgjøre en nødvendig del av prosjektet. Partnerskapsskoleprosjektet ved HVL/Bergen kommune er et såkalt åpent prosjekt, der utfallene i prosjektet ikke er gitt, og det utfallet avhenger av kvaliteten på beslutningsprosessene. I et slikt prosjekt er det nødvendig å redusere risiko og negative effekter av hendelser. Et åpent prosjekt krever at prosjektledelsen sørger for å trekke veksler på: Kompetanse fra alle involverte i prosjektet Holde fast ved visjoner og mål og la disse gi retning for arbeidet Gode relasjoner, internt i prosjektet Sette prosjektet i forbindelse med andre aktører Etablere arenaer for fortolkning Gi muligheter for beslutninger 10 Etiske betraktninger Det er nødvendig i prosjektet å møte de involverte aktørene der de er. Det betyr i praksis å ta utgangspunkt i definerte mål og tiltak som skolene allerede arbeider med, og i tillegg tilføre faglige ressurser fra HVL der skolene opplever dette som hensiktsmessig. Reelle møteplasser og samarbeid over tid er betinget av likeverd, samt gjensidig interesse av det det skal samarbeides om. Det er viktig for Partnerskapsskoleprosjektet å definere problemstillinger i tett dialog med den enkelte skole, dette gjelder også for etablering av forsknings- og utviklingssamarbeid. 13