VEDLEGG 1. Departementet ber derfor institusjonene å begynne arbeidet internt med å vurdere

Transkript

1 VEDLEGG 1 Saksbehandler: Lasse Skogvold Isaksen/ Margret Hovland Deres dato: Deres ref.: Det kongelige kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep Oslo er bedt av departementet i brev av den 21. oktober 2008 om å vurdere institusjonens utdringer knyttet til lærerutdanningsremen, St.meld nr. 11 ( ). De sentrale områdene er differensiering (1-7 og/eller 5-10), fagprofilering og arbeidsdeling. Departementet ba om vurderinger innen følgende områder: Departementet ber der institusjonene å begynne arbeidet internt med å vurdere om institusjonen har faglige, ressursmessig og rekrutteringsmessig grunnlag til å tilby begge utdanningene eller ønsker å velge en av dem - og i så fall hvilken i hvilke fag og på hvilke fagområder har institusjonen høy faglig kompetanse hvilke fag og hvilke fagområder ønsker institusjonen å utvikle videre dersom antall fag/fagområder skal reduseres hvilke institusjoner vil være naturlige samarbeidsparter i en faglig arbeidsdeling dersom eksisterende masterstudier lærere skal videreføres eller det skal etableres nye - hvilke(t) fagområde (r) anser den enkelte institusjonen å være sitt/sine sterkeste på dette nivået. Innledning har samarbeidet med de andre lærerutdanningsinstitusjonene i Midtnorsk nettverk lærerutdanning i arbeidet med å vurdere problemstillingene fra departementet. Fire institusjoner er representert i nettverket. Dette er: NTNU, Høgskolen i Nord-Trøndelag, og Dronning Mauds Minne. Nettverket har vurdert utdringene lærerutdanningen i et regionalt perspektiv. Dette arbeidet har pågått kontinuerlig siden vi fikk brevet fra KD. Blant annet var profilering og samarbeid hovedtema et større seminar ved avdeling lærer- og tolkeutdanning (ALT) før jul i fjor. Siden har arbeidet blitt videreført internt på ALT gjennom en rekke møter med personalet og fagseksjoner. Eksternt har det vært mange møter sammen med de samarbeidende institusjonene i nettverket. De gode samarbeidsrelasjonene i nettverket, er etter vår vurdering et godt utgangspunkt å lykkes i det videre arbeidet. Som premiss ligger nettverkets planer om etablering av en felles utdanningsvitenskaplig master sammen med institusjonene i nettverket. Fordelingen av ansvar innen masteren danner grunnlag arbeidsdeling og profilering av lærerutdanningsinstitusjonene i regionen. Målsettingen er å utvikle bærekraftige skings- og utdanningsmiljø i regionen innen utdanningsvitenskaplig skning. NO-7004

2 Side 2 av 5 Faglige, ressursmessig og rekrutteringsmessig grunnlag å tilby begge utdanningene vil tilby begge lærerutdanningsprogrammene. Høgskolen har en solid rekruttering. Studieåret 09/10 hadde allmennlærerutdanningen tre primærsøkere pr. studieplass, altså svært god søkning og dermed høy inntakskvalitet. Høgskolen har ikke ressursmessig grunnlag til å tilby dypning 60 studiepoeng i alle fag på begge lærerutdanningsprogrammene. I lys av de politiske signalene om femårig utdanning lærere vil det være et sentralt mål høgskolen å kunne tilby sine studenter dypning (60 studiepoeng i bachelorgraden) i alle skolefagene som grunnlag opptak på master. Dette løses bare gjennom en arbeidsdeling mellom lærerutdanningsinstitusjonene i regionen. har ikke ressurser til å etablere bærekraftige sknings- og utdanningsmiljø innen alle fag/fagområder i lærerutdanningen. En klarere arbeidsdeling i regionen vil muliggjøre en sterkere prioritering av fagområder på den enkelte institusjon. har i dag en et eget studieprogram allmennlærerutdanning med vekt på realfag. Høgskolen ønsker å videreføre dette programmet innen den nye grunnskolelærerutdanningen. Høgskolen har fått innvilget søknad om fritak fra gjeldende rammeplan slik at dette programmet allerede fra høsten 09 er tilpasset de nye kravene til dypning. Programmet får dermed en klarere realfaglig profil enn i dag. Vi ønsker å øke antall studieplasser på programmet fra 60 til 100 gjennom en søknad om tildeling av nye studieplasser. Høy faglig kompetanse Høgskolen har i dag bærekraftige sknings- og utdanningsmiljø innen norsk, matematikk og pedagogikk. Miljøene er knyttet til nasjonale og internasjonale skningsnettverk. Innen disse fagmiljøene har høgskolen i dag 5 årsverk som professor, 14 årsverk som førsteamanuensis og 5 med førstelektorkompetanse. Miljøene deltar i og har selv ansvar flerårige skningsprosjekter som er støttet av Norges skningsråd. Norskseksjonen er nasjonalt og internasjonalt anerkjent sin mangeårige skning på skriveopplæring i grunnskolen og er tildelt Nasjonalt senter skriveopplæring og skriveskning. Matematikkseksjonen deltar i flere internasjonale skningsprosjekter og har et bredt internasjonalt skernettverk. Seksjonen har en klar praksisrettet profil på skningen. ALT tilbyr masterutdanning innen både matematikk- og norskdidaktikk. har vært nasjonalt knutepunkt GLSM- faget. På tvers av seksjonene har høgskolen et sterkt og bærekraftig skningsmiljø innen fagområdet begynneropplæring. Pedagogikkseksjonen tilbyr i samarbeid med NTNU master i tilpasset opplæring og spesialpedagogikk og skoleledelse. Fagmiljøet deltar i skningsprosjekter som er støttet av Norges skningsråd. Fagmiljøet har stått sentralt i utviklingen og opprettelsen av årlig skningskonferansen Praksisrettet FoU. Alle tre fagmiljøene ble i år tildelt sentrale nasjonale oppgaver knyttet til den nye remen videreutdanning av lærere. N-7004

3 Side 3 av 5 Utvikle nye og eksisterende fag/fagområder Som før nevnt, så ligger det regionale perspektivet til grunn de vurderinger Midtnorsk nettverk lærerutdanning har gjort. Både kunst og håndverk og engelsk representerer to fagmiljøer som ikke har blitt prioritert av noen av institusjonene i regionen. Høgskolen i Sør- Trøndelag ønsker å videreutvikle disse to fagområdene. Det er gjort nyansettelser i seksjonene. I løpet av høsten skal høgskolen lyse ut en professorstilling innen engelsk fagdidaktikk. Vi ønsker å ta et regionalt ansvar kunst og håndverk og engelsk. Fagmiljøene innen matematikk, norsk og pedagogikk har i dag et aktivitetsnivå som gir godt grunnlag videreutvikling. Høgskolen har høyt kompetente fagpersoner innen alle fagområder. Det vil være viktig og videreutvikle disse fagene. Naturlige samarbeidsparter i en faglig arbeidsdeling er med i Midtnorsk nettverk lærerutdanning. Det er naturlig å utvikle en faglig arbeidsdeling sammen med lærerutdanningsinstitusjonene i regionen som er representert i nettverket. Et sterkere samarbeid og arbeidsdeling gjennom Midtnorsk nettverk lærerutdanning åpner at kan gi et kvalitativt bedre tilbud til sine studenter. Et smalt fagtilbud kan virke negativt på rekruttering og inntakskvalitet. Disse argumentene kan føres alle involverte institusjoner i nettverket. Eksisterende masterstudier og etablering av nye Stortingsmeldingen legger til grunn at det i perioden fram til 2014 skal deles ut over 800 studieplasser i mastergrader knyttet til lærerutdanningen. Det er viktig at regionen kan være med å konkurrere om disse nye studieplassene. Etablering av en felles utdanningsvitenskapelig mastergrad mellom lærerutdanningsinstitusjonene NTNU/PLU, HiNT, Dronning Maud og legger grunnlaget fagprofilering og arbeidsdeling i regionen. Den enkelte utdanningsinstitusjon har som tidligere understreket ikke kapasitet til å kunne etablere bærekraftige sknings- og utdanningsmiljø innen alle skolefag. Samtidig må det sikres at regionen har utdanningstilbud og skningsmiljøer i sentrale fagområder i lærerutdanningen. En arbeidsdeling som vist i modellen under vil møte kravene til arbeidsdeling og fagprofilering på en god måte: Mulig samarbeidsmodell felles utdanningsvitenskapelig mastergrad: kroppsøving HiNT musikk HiNT samfunnsfag NTNU/PLU naturfag NTNU/PLU norsk mat og helse Inst? matematikk engelsk RLE Inst? Prog Kunst og håndverk har i dag to egenakkrediterte mastere innen norsk- og matematikkdidaktikk. Disse masterne videreføres i den nye felles mastergraden. Samtidig plikter høgskolen seg til å videreutvikle sitt fagmiljø innen kunst og håndverk. Høgskolen er beredt til å etablere master i engelskdidaktikk som en videreføring av NTNU sin master i fremmedspråksdidaktikk. N-7004

4 Side 4 av 5 Når det gjelder RLE har tatt initiativ til et samarbeid mellom RLE-miljøene innen Midtnorsk nettverk med sikte på å utvikle et mastergradstilbud i regionen. Miljøet har lang og god tradisjon samarbeid, og et målrettet arbeid med å utvikle mastertilbud er i gang. Høgskolen tilbyr i dag mastergrad i samfunnsfagdidaktikk og naturfagdidaktikk i samarbeid NTNU. NTNU vil ha hovedansvaret videreføring av disse mastergradene innen den nye fellesgraden. HiNT har i dag en egenakkreditert master i kroppsøving. Denne videreføres. Det sterke fagmiljøet innen musikk ved høgskolen vil etablere et program musikk innen den nye mastergraden. I regionen er det også samarbeid omkring andre skolerelevante mastergradstilbud. Master i spesialpedagogikk gis i dag i et samarbeid mellom, HiNT og NTNU. Det arbeides videre med hvordan denne typen mastergrader kan innpasses mot ei ny grunnskolelærerutdanning, og om den eventuelt skal omarbeides til en master i tilpasset opplæring. Avsluttende betraktninger Det er høgskolens vurdering at det som her er gjort rede i hold til samarbeid og profilering vil legge grunnlaget en god lærerutdanning i regionen. Modellen gir et bredt utdanningstilbud som tar vare på helheten i lærerutdanningen. Samtidig gir den mulighet å bygge og videreutvikle sterke fagmiljø som også vil bidra innen skning og utvikling. ønsker å tilby begge utdanningene, både løpene 1-7 og Samarbeidet mellom institusjonene gir den bredde som er nødvendig å kunne gi et helhetlig tilbud til studentene. For å ha mulighet til å tilby et fullverdig mastergradsløp, er også denne modellen nødvendig. Høgskolen arbeider målrettet med å utvikle virksomheten. Vi vil spesielt trekke frem to søk som starter opp høsten 2009; ny praksismodell 2. studieår og videreutvikling av realfagsmodellen. Satsingene er tilpasset de endringer som ny lærerutdanning legger opp til. En egen søknad om finansiering vil sendes departementet i hold til de to satsingene. Dette vil være viktige brikker høgskolen å få på plass, og vi nevner der kort hva vi ønsker å få til. Praksismodell har startet tilpasning til St.meld. 11 ( ): Læreren rollen og utdanningen gjennom: Tettere integrering av læringsarenaene teori og praksis Fokus på både det fagdidaktiske og på andre læreroppgaver (klasseledelse, mobbing og lignende) Erfaringer med å være lærer i en organisasjon Sikring av et helhetlig praksisløp med ulike utdringer i ulike år (større variasjon) og god progresjon Beskrivelse av modellen Studentene på andre studieår skal ha praksis på 1. og 2. trinn i grunnskolen. Studentene skal gjennomføre 7 uker praksis delt over hele studieåret. En uke praksis i GLSM N-7004

5 Side 5 av 5 (Grunnleggende opplæring i lesing, skriving og matematikk) er integrert i de sju ukene. I en av de sju ukene skal studentene ha ansvar elevenes undervisning alene. De overordnede faglige mål omleggingen er at studentene i større grad skal oppleve (se) sammenhenger mellom teoridelen og praksisopplæringa at praksislærere og faglærere i større grad skal oppleve lærerutdanning som ett, felles prosjekt at studentene skal oppleve variasjon og progresjon i praksisopplæringa at studentene skal få en reell tilknytning til praksisskolen gjennom hele studieåret Dette skal sikre at studentene følger elevens/ei elevgruppes utvikling i studiefagene over tid følger elevgruppas generelle utvikling over tid følger klassemiljø/læringsmiljøarbeid over tid deltar i års- og periodeplanlegging deltar i skole/hjemsamarbeid og skolens fellestid Allmennlærer med vekt på realfag Høgskolen har et eget studieprogram studenter som ønsker å bli allmennlærere med vekt på realfag. Dette programmet har i dag 60 studieplasser. Vi ønsker å videreutvikle tilbudet innen ny lærerutdanningsmodell. Realfagløpet tilpasses lærerutdanningen 1-7 og Dette gir grunnlag å utdanne lærere begge utdanningsløpene. Delingen i to utdanningsløp har ressursmessige konsekvenser. Vi ønsker å prøve ut et opplegg som er faglig godt og samtidig effektivt i hold til ressursbruk. Fullstendig beskrivelse av utdringer og opplegg vil utdypes i finansieringssøknaden. Med hilsen Trond Michael Andersen rektor Lasse Skogvold Isaksen dekan N-7004