Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen

Transkript

1 Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Samordningsutvalg for praksis i grunnskolen Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Tidspunkt: Onsdag 26. november 2014, kl Sted: Høgskolen i Bergen, Kronstad D523 Til stede: Referent: Tjalve Madsen Jorunn Anette Henriksen Lasse Salthella Jan Helge Kallestad (til kl.15.00) Endre Ljones Marianne Herland Eivind Bergo Jacob Melting (fra kl.13.00, sak 4) Trude Fosse Eli Borsholm Saksliste /15 Innkalling og dagsorden /15 Referat fra /15 Orienteringssaker Nytt fra grunnskolen Nytt fra høgskolen /15 Erfaringer fra høstens praksis /15 Klasseledelse /15 Praksisteammøtene /15 Endringer i Plan for praksis? /15 Ungdomsskolepraksis for PPU /15 Behov for praksisplasser og gjennomføring av fagpraksis /15 Møtetider våren /15 Eventuelt 1

2 Saksgjennomgang /15 Innkalling og dagsorden Godkjent /15 Referat fra (vedlegg 1) Godkjent /15 Orienteringssaker o Nytt fra grunnskolen Fireårig prosjekt satt i gang i Bergen kommune: Skoleutviklings- /ledelsesmodell «Ut på vingene». Satsingen de siste årene har ikke gitt ønskete resultater. Nytt mål: Resultat skal nå ut i klasserommet/til den enkelte elev. Konkret oppfølging/tiltak når noen har dårlige resultater over tid (i kartlegging, på nasjonale prøver osv.). Begrepene som brukes i prosjektet er hentet fra boken «Å dra i samme retning» av Michael Fullan (Canada). Mange av begrepene finner en også igjen i satsingsområdet Leselos som har gått i mange år. o Nytt fra høgskolen Bergen kommune har tilbudt kurs i Leselos og Regnebyen for GLU-studenter. Kurs i Leselos er i gang. Høsten har vært preget av innkjøring i nye bygg (kontorlokaler, AV-utstyr m.m). Noen har fått det mye bedre, andre ikke. Det er en utfordring at HiB har to studiesteder. For lærerutdanningene, som i all hovedsak har vært samlet tidligere, er dette en uheldig utvikling. Et spørsmål som har dukket opp ved samling av HiBs avdelinger og oppsplitting i to lærerutdanningssteder: Hva vil skje med lærerutdanningsidentiteten? Vil den forsvinne? Hva innebærer i tilfellet det? Samtidig kan det også være positivt at ulike miljøer møtes; en blir utfordret når ulike kulturer møtes. Satsingsområder: Ungdomsskolesatsingen fortsetter Kompetanse for mangfold. Både et utadrettet samarbeid (fire kommuner og 12 institusjoner) og intern kompetanseheving (professorat, tverrfaglige grupper, etter og videreutdanning med utgangspunkt i filosofi fra Fargespill). Femårig lærerutdanning fra 2017, mye fokus og diskusjoner, bl.a.: Hva skal utdanningen inneholde? Hvilket omfang skal masteroppgaven ha? Mye diskusjon om forholdet mellom studentenes arbeidsinnsats (relativt lav jfr. ulike undersøkelser) og oppnådde resultater/vurderinger (generelt gode). Hvordan utnyttes studentenes potensiale? Hvilke krav stiller vi til studentene? Studentene er også opptatt av dette. En studentinitiert gruppe er opprettet; «Gruppe for heltidsstudenten». 2

3 Ny form på fagdagene for glu1 og glu2 i år: Fagseminar for å bedre samarbeidet mellom fagmiljø på HiB og praksisskolene. Evaluering av fagdagen er satt opp som team på neste utdanningsmøte, men noen tilbakemeldinger har kommet allerede: Positivt tiltak, men form og innhold må utvikles videre. Noen problemer kan knyttes til praksislærernes forventninger (initiativ og styring fra HiB), noe kan skyldes mangelfull informasjon fra HiB. Enighet om at det fordrer tydelig kommunikasjon med praksislærerne om en skal kunne bryte en tradisjon og satse mer på praksislærerne som viktige bidragsyter /15 Erfaringer fra høstens praksis Startet med orientering fra praksiskontoret ved Jorunn Henriksen: - Etter flyttingen har praksiskontoret innført nye rutiner for studentkontakt. Det finnes ikke lenger et eget kontor hvor studentene kan henvende seg. I stedet har praksiskontoret vaktordning i Studenttorget og studenter som ønsker veiledning, bestiller time. - Et sammenfall mellom høgskolens omlegging av nettsider og den fysiske flyttingen har fått uheldige konsekvenser for informasjonsarbeidet. - Høsten har også vært preget av stor mangel på praksisplasser. For første gang startet praksisperioden for førsteårsstudenter uten at alle hadde fått praksisplass. - Det har kommet flere tilbakemeldinger om spesielle utfordringer knyttet til praksis i RLE-faget ettersom faget har relativt lite omfang i grunnskolen, men stort omfang for mange studenter ved HiB. - Noen studenter melder om at de får for lite veiledning. - På tross av en del negative tilbakemeldinger denne høsten, får praksiskontoret også mange meldinger om praksislærere og studenter som er fornøyd. Tjalve Madsen supplerte med at praksis scorer høyt på evalueringer, men at kvaliteten på veiledningen varierer for mye. Fra grunnskolerepresentantene ble det meldt om flinke og interesserte studenter, og inntrykket er at de virker (mer) dedikert til læreryrket. Videre ble det startet en diskusjon om faginntak ved HiB vs fagbehovet i skolen. Spesielt ble det stilt spørsmål ved om HiB utdanner for mange med samfunnsfag og for få med realfagbakgrunn. I forlengelsen av fagdiskusjonen ble følgende spørsmål også reist: - Hva skal styre høgskolens studentopptak og studentenes fagvalg? - Hvordan skal en vektlegge fagomfang i praksis opp mot stabilitet i studentenes læringssituasjon? 3

4 /15 Klasseledelse Dokument i saken: Vedlegg 2, notat fra Tjalve Madsen om klasseledelse (bl.a. med henvisning til diskusjon av temaet på vårens stormøte 25.mars og forrige utvalgsmøte 12.mai). Tjalve Madsen innledet med å knytte an til tidligere diskusjoner. På tross av mye godt arbeid med klasseledelse, viser tidligere diskusjoner tydelig at både studenter, praksislærere og skolelederne etterlyser et ytterligere fokus på dette temaet. Et spørsmål blir da hvor HiB bør legge trykket for å kunne lykkes bedre med dette arbeidet? Begrepet klasseledelse ble diskutert og satt opp mot det videre begrepet læringsledelse. Flere mente at en burde ta utgangspunkt i læringsledelse. I fortsettelsen av det, ble det også poengtert at det vil være viktig med dialog og kommunikasjon mellom skole og høgskole for å finne ut hva man legger i begrepet læringsledelse, hva læringsledelse innebærer og hvilke aspekter ved læringsledelse som bør vektlegges i lærerutdanningen. Hvordan kan en sikre at læringsledelse blir satset på i utdanningen og ansett som viktig av studenter og faglærere? Praksislærer etterlyste mer fagdidaktisk kunnskap hos faglærerne ved HiB. Det startet en diskusjon om hvorvidt faglærere kan gjennomføre god praksisoppfølging når de selv ikke har undervisningserfaring fra grunnskolen. Høgskolen har behov for fagmiljø med begge typer faglærere; både akademikere og praktikere. HiB er stilt overfor krav om å øke forskningsaktivitet, publisering etc. og må rekruttere folk med høy fagkompetanse. Med kravet til forskning og høy akademisk kompetanse, vil det ikke alltid være mulig å rekruttere faglærere som fyller begge roller like godt. På høgskolen er en løsning på dette å sette sammen fagmiljø som dekker begge områder. Det ble også stilt spørsmål ved om faglæreren skal være ekspert på praksis. Det var noe uenighet i utvalget, men enighet om at forventningsavklaring og rolleavklaring uansett må til. I tillegg ble det stilt spørsmål ved hvordan en kan sikre at faglærere uten praksiserfaring også kan være viktige bidragsytere i praksisoppfølgingen. Det ble påpekt at denne diskusjonen viser en del av lærerutdanningenes utfordring med balansegang mellom fagfokuset i utdanningene og fokuset i skolen/hos skoleeier på områder som ikke er direkte (undervisnings)fagrelaterte. Med henvisning til Tom Are Trippestad ble det påpekt at denne balansegangen er en del av det som både er lærerutdanningenes styrke og dens svakhet (lærerutdanningen som hybrid mellom forskning/fag og praksis/profesjon). I forlengelsen av diskusjonen ble det stilt spørsmål ved hvem som kan bli profesjonsveiledere. Flere mente at de må ha kompetanse innenfor profesjonen (både fag og praksis). Et annet spørsmål som ble stilt, er hvordan vi forbereder profesjonsveilederne? Forslaget til vedtak ble gjenstand for diskusjon. Det var enighet om hoveddelen, men to forhold ble diskutert og endret og ett punkt lagt til: 1) Forslaget om å utfordre studenter og fagmiljø til å skrive bachelor- og masteroppgaver på feltet klasseledelse/læringsledelse ble kuttet. 2) Forslaget nevnte både klasse- og læringsledelse. Kun læringsledelse ble beholdt i det endelige vedtaket. 3) Temaet læringsledelse bør fremheves tydeligere i Plan for praksisopplæring, bl.a. ved spesifikt å nevnes alle studieår og gjennomgående knyttes til læringsutbyttebeskrivelsene. 4

5 Vedtak: På høgskolen blir faglærerne bedt om å styrke temaet læringsledelse generelt (PEL-ansvar) og læringsledelse i spesifikt fagdidaktiske sammenhenger (HiB-ansvar for faglærerne innen skolefagene) i forkant og etterkant av praksis. Praksisteamene (praksislærerne, faglærerne på HiB) oppfordres til å ta opp temaet læringsledelse, dele ideer og erfaringer på møtene i praksisteamene og i praksisperioden. Begrep om læringsledelse må innarbeides i plan for praksis /15 Praksisteammøtene Dokument i saken: Vedlegg 3, notat fra Tjalve Madsen om praksisteammøtene (bl.a. med henvisning til diskusjon av temaet på utvalgsmøtet ) På tross av fokus og gjentatte diskusjoner om teammøtene, er det fremdeles mange team som ikke fungerer godt. Samtidig er årsakene til dette mange og sammensatte. Fremdeles er manglende oppmøte en utfordring; noen ganger gjelder det faglærere fra HiB og noen ganger gjelder det praksislærerne. Noen årsaker til fravær er legitime, men fravær kan også skyldes at dårlige erfaringer fra tidligere møter fører til at man ikke prioriterer møtene. Faglærer, som også er profesjonsveileder, delte noen av sine erfaringer med teamene. De har fungert svært ulikt og det er vanskelig å peke på én årsak til variasjonen. Noen spørsmål som melder seg: Fører stort antall skoler og praksislærere i et team til at møtene forandrer karakter og blir mindre forpliktende for deltakerne? Kan det være for mange møter? Hvordan påvirker tidspunktene for møtene? Noen momenter som ble nevnt i diskusjonen: - Behov for avklaring av mål, form og innhold: Hva er hensikten med møtene? Hva skal og kan tas opp på møtene? Hvordan kan en skape variasjon mellom de ulike møtene? Kan en legge til rette for ulike typer tema på de ulike møtene? På noen møter er det behov for informasjonsog erfaringsutveksling, men hvordan kan en også utfordre hverandre faglig? Programansvarlig har tidligere foreslått faguavhengige tema som f.eks. grunnleggende ferdigheter, mangfold m.m., men ønsker ikke for stor styring. Vil interessen for teamsamarbeidet bli større om deltakerne i større grad finner frem til tema sammen? - Samtidig som møtene må føles nyttige for deltakerne, er det også viktig å påpeke at det ikke er opp til deltakerne å vurdere om de skal møte eller ikke. Det er en del av arbeidsavtalen for lærerne. Spørsmålet er om dette er kommunisert tydelig nok. - Skal en legge inn tema for de ulike teammøtene og styre noe mer? F.eks. Hva er god læringsledelse? Hvordan er den gode undervisningsøkten? Hva er kriterier for den gode lærer? Hva er god vurdering? Hva er den gode praksis? - Må ikke glemme at en del team fungerer veldig godt. Total styring er dermed ikke veien å gå. Forslag til tema bedre? Idebank med spørsmål, problemstillinger som teamene kan bruke. Praksis fungerer veldig ulikt fra skole til skole. Hvordan kan en lære av hverandre? Teamene som arena for å presentere seg og lære av hverandre? 5

6 - Hvor omfattende skal beskrivelsen av teamsamarbeidet være i plan for praksis? Hva blir for detaljert til å ta med i planen? Skal en utarbeide retningslinjer ut over planen? Den foreløpige konklusjonen er at det er en utfordring å få teamene til å fungere godt og få folk til å komme på møtene. Det må være et felles ansvar å få teamene til å fungere og bli meningsfulle for deltakerne. Ideer fra diskusjonen tas med videre. Retningslinjer bør utarbeides og sees i sammenheng med arbeidet med revisjon av plan for praksis som skal settes i gang /15 Endringer i Plan for praksis GLU 1-7 og 5-10? Dokument i saken: Vedlegg 4, notat fra Tjalve Madsen om revisjon av Plan for praksisopplæring (bl.a. med henvisning til diskusjon av temaet på utvalgsmøtet ) Bakgrunn for saken: Planene for praksisopplæring revideres hvert år. I utvalgsmøtet i mai var det enighet om at det i løpet av neste år burde settes i gang en mer omfattende revisjon av praksisplanene for GLU 1-7 og GLU 5-10 for Arbeidet med revisjon av praksisplanene må ses i sammenheng med det nasjonale arbeidet med revisjon av retningslinjene for GLU (både fag og praksis) som er satt i gang. Det er nedsatt et nasjonalt utvalg, ledet av Jacob Melting, for å arbeide med dette. Foreløpig er det en noe uklar tidshorisont for dette arbeidet. Utvalget venter også på en endring i mandatet; fra å gjelde retningslinjer for GLU, til også å omfatte arbeid med femårig lærerutdanning. Utvalget diskuterer foreløpig hvilke prinsipper de ønsker å jobbe ut fra. Blant annet legges det opp til en forenkling av læringsutbytteformuleringen. Det ble stilt spørsmål ved om det var nødvendig å nedsette en arbeidsgruppe for revisjonen av plan for praksisopplæring. Det ble også stilt spørsmål ved hensikten med en omfattende revisjon når en venter en ny lærerutdanning i På tross av motforestillingene ble forslag til vedtak støttet av utvalget. Vedtak: Det nedsettes en gruppe med en representant for praksiskontoret, programansvarlig og en fra praksisfeltet til å utarbeide et forslag til revisjon av planene for praksisopplæring i GLU 1-7 og Arbeidet må være ferdig og legges frem på møtet i Samordningsutvalget for praksis i februar Medlemmer i arbeidsgruppen: Endre Ljones, Jorunn Henriksen, Tjalve Madsen, Jacob Melting /15 Ungdomsskolepraksis for PPU Dokument i saken: Vedlegg 5, Notat fra praksiskontoret om mulig organisering av ungdomsskolepraksis for PPU-Y og Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn mars Bakgrunn for saken er at det har kommet ny rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere. Rammeplanen kom i 2013 og ble innført ved HiB fra studiestart høsten I den 6

7 nye rammeplanen er det lagt inn ti dager praksis på ungdomstrinnet. Spørsmålet er hva denne praksisen skal inneholde. I saksfremlegget er det skissert to ulike alternativ for fokus og innhold i denne praksisen, samt en mulig kombinasjon av de to alternativene. Det ene alternativet er praksis med fokus på utdanningsvalg, gjerne med veiledning fra avdelingsleder eller rådgiver. Det andre alternativet er praksis med fokus på undervisning i ungdomsskolen innenfor fag studentene har tidligere utdanning i. Et alternativ med praksis i arbeidslivsfag ble lansert i møtet, da helst som kontinuerlig punktpraksis (enkeltdager/økter) på én skole gjennom hele skoleåret. Utvalget var enig om at hensikten med praksisen måtte styre innholdet. Er hensikten først og fremst å få kunnskap om overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole eller er hensikten å kvalifisere for undervisning i ungdomsskolen? Utvalget anbefalte en kombinasjon av alternativ 1 og 2 i forslaget, med praktiske kombinasjonsløsninger som virker hensiktsmessig ut fra fastsatte mål for studentenes læring /15 Behov for praksisplasser og gjennomføring av fagpraksis Dokument i saken: Vedlegg 6, notat fra Tjalve Madsen om behovet for praksisplasser og gjennomføring av fagpraksis Tjalve Madsen innledet: Temaet har vært tatt opp på mange møter i Samordningsutvalget, men fremdeles sliter vi med manglende praksisplasser, spesielt innenfor GLU I notatet er det skissert mange problemstillinger og mulige veier videre, men et grunnleggende forhold ble påpekt: Høgskolen savner påtrykk fra skoleeier for å fordele trykket på de ulike skolene. Ledelsen ved avdelingen har prøvd å invitere seg inn på rektormøter i regi av Bergen kommune, men dette har ikke blitt fulgt opp. I Bergen kommune synes det å være en tanke om ikke å pålegge skoler å ta imot studenter. Her må kommunene komme mer på banen. Samtidig må også HiB jobbe for å ha utdanninger som skolene ønsker å bidra inn i. Hva kan HiB gjøre for å være mer attraktiv som samarbeidspartner? Begge parter er forpliktet til å utdanne lærere, men hvordan skal en få dette bedre til? Momenter fra diskusjonen: - Problemstillingen med personavhengige praksislærerfunksjoner på skolene er gjenkjennelig. Når praksislærere gir seg, kan det være vanskelig å rekruttere nye. - Det må oppleves som nyttig å være praksislærer. - Å ta imot studenter i praksis må sees som en del av rektors samfunnsmandat. Samtidig må en erkjenne at det er lett å velge vekk oppgaven når den ikke blir pålagt. - Lærere og skoler opplever det som arbeidskrevende å ha studenter. Samtidig er det både kjekt og lærerikt, og vi må bli flinkere å fortelle lærerne om denne positive siden. - På grunn av mange og store lærerutdanninger er trykket på Bergensskolene stort. 7

8 - Konkurransen med UiB om ungdomsskolepraksisen kan bli forverret til neste år. Da legger universitetet om sin lærerutdanning/praksisordning, slik at de vil ha dobbelt så mange studenter i praksis de to neste årene. - Mangelen på praksisplasser fører til en svært alvorlig situasjon og kan være med på å undergrave hele grunnskolelærerutdanningen, bl.a. på grunn av skjev trinnfordeling på studentenes praksis: På grunn av manglende ungdomsskoleplasser får studentene på GLU 5-10 for mye praksis på mellomtrinnet, men forskyver dermed også problemet til GLU 1-7, som får for mye praksis på småtrinnet. - Vi må bort fra et individualisert system basert på frivillighetsprinsipp. Det må tas grep og skoleeier må ta sin del av samfunnsansvaret. Representant fra skoleeier lovet å ta dette med videre /15 Møtetider våren 2015 Forslag; 10.02, (stormøte), Tidspunkt Vedtak: Onsdag 18.2, kl Onsdag 25.3 (stormøte), , inkl. lunsj Onsdag 13.5, kl Lasse Salthella sjekker at møtet 25.3 ikke kolliderer med rektormøter eller andre aktiviteter for dem i regi av kommunen /15 Eventuelt Ingen saker 8