Universitets- og høgskolesektoren

Transkript

1 Universitets- og høgskolesektoren Utdanningsforbundets politikk Høyere utdanning i et samfunnspolitisk perspektiv Lønns- og arbeidsvilkår Faglig-pedagogisk arbeid Lærerutdanning

2 1. Høyere utdanning i et samfu Kunnskapssamfunnet er i rask utvikling, og vår tid er preget av store økonomiske og politiske endringer. De høyere utdanningsinstitusjonene møter stadig sterkere krav om effektivisering, og konkurransen mellom de ulike institusjonene skjerpes. Høyere utdanning skal bidra til ny kunnskap og kompetanse, og er derfor viktig for videreutvikling av velferdssamfunnet og for vernet om våre demokratiske verdier. Utdanningsforbundet vil arbeide for at universitet og høgskoler får rammevilkår som gir dem reelle muligheter for å nå de ambisiøse målsettingene som myndighetene har satt. Det innebærer at sektoren må sikres tilstrekkelige ressurser. Ressurser og rammevilkår Forskning og undervisning er begge viktige oppgaver for universitet og høgskoler. Utdanningsforbundet er glad for at det nå er politisk vilje til å heve undervisningens status innenfor universitetsog høgskolesektoren. Å få det til er imidlertid ikke mulig uten at institusjonene har tilstrekkelige ressurser og rammevilkår. Undervisningen må være forskningsbasert, og da må de vitenskapelig tilsatte tilbys vilkår som gjør det mulig å drive forskning. Tilgang på godt kvalifisert personale er en forutsetning for at universitet og høgskoler skal kunne løse sine oppgaver. Sektoren opplever i dag store rekrutteringsproblemer innenfor flere fagområder. Gode lønns- og arbeidsvilkår er nødvendig for at institusjonene skal kunne rekruttere gode medarbeidere. Utdanningsforbundet vil derfor arbeide for betydelige lønnsforbedringer for tilsatte i høyere utdanning, og for at de skal ha arbeidsvilkår som gjør det interessant å arbeide i sektoren. Det er et viktig samfunnsansvar for universitet og høgskoler å fungere som ressursmiljø for barnehager og skoler. Et godt samspill mellom disse institusjonene er et viktig bidrag til utviklingen av barnehage og skole. Internasjonalisering Kunnskapssamfunnet blir i stadig mer internasjonalisert. Det gir mange muligheter til samarbeid over landegrensene om forskning og utdanning. Utdanningsforbundet mener det er viktig at forskningen og undervisningen ved norske universitet og høgskoler holder en standard som gjør det interessant for institusjoner i andre land å gå inn i samarbeidsprosjekter. Utdanningsforbundet vil støtte en slik utvikling, men mener samtidig at det er viktig at de norske utdanningsinstitusjonene utvikler sin egen identitet med klar forankring i norsk kultur.

3 nnspolitisk perspektiv Høyere utdanning skal bidra til ny kunnskap og kompetanse, og er derfor viktig for videreutvikling av velferdssamfunnet og for vernet om våre demokratiske verdier. 2. Lønns- og arbeidsvilkår De tilsatte ved universitet og høgskoler er en høyt prioritert yrkesgruppe for Utdanningsforbundet. Organisasjonen engasjerer seg derfor sterkt i sentrale spørsmål som angår lønns- og arbeidsvilkår for det vitenskapelige personalet og de administrativt tilsatte i høyere utdanning. Utdanningsforbundet vil verne om de rettighetene arbeidstakerne har gjennom det sentrale lov- og avtaleverket og arbeider også for trygge tilsettingsvilkår. Derfor arbeider vi blant annet mot misbruk av midlertidige tilsettinger og åremålsstillinger. Sentrale forhandlinger - primært Utdanningsforbundet mener at arbeidstakere i staten er best tjent med at hoveddelen av lønnsfastsettelsen skal skje ved forhandlinger sentralt. Lokale forhandlinger skal bare være et supplement. Grunnlaget for lokale forhandlinger må være basert

4 på en omforent lønnspolitikk ved hver enkelt institusjon. Utdanningsforbundet mener at lønn skal være knyttet til kompetanse, utdanning og ansvar. Derfor vil vi arbeide for en markert økning av lønnsnivået. Ingen andre utdanningsinstitusjoner krever så høy kompetanse av sine tilsatte som høgskoleog universitetssektoren. Lønnsnivået må derfor heves til et nivå som er karrierefremmende. Utdanningsforbundet vil at virksomhetene innenfor sektoren utarbeider planer for å oppgradere gruppen universitets- og høgskolelektor til førstelektor. Stortingsmelding nr. 16 om ny lærerutdanning, som kom våren 2002, presenterer en ny toppstilling over førstelektor spesielt rettet mot profesjonsutdanningene. Utdanningsforbundet vil gi sterk støtte til etableringen av en ny toppstilling og vil arbeide for at den snarest blir lønnsinnplassert i hovedtariffavtalen. Vi mener også at virksomhetene må etablere kvalifiseringsprogram innrettet mot den nye toppstillingen. Faglig fornying og oppdatering Det vitenskapelige personalet har et markert behov for faglig fornying og oppdatering. Utdanningsforbundet vil derfor arbeide for å få etablert en ordning med sabbatsår minst hvert sjuende år. De eldre arbeidstakerne i høyere utdanning er en kvalifisert arbeidstakergruppe. Utdanningsforbundet ønsker å ivareta disse arbeidstakerne på en god måte. Forholdene må legges til rette slik at seniorenes kompetanse kan utnyttes best mulig, blant annet ved å bruke eldre arbeidstakere som veiledere for yngre kolleger. A. Lønnspolitikk Utdanningsforbundet vil arbeide for at: kompetanse, utdanning og ansvar skal danne grunnlag for lønnsfastsettelse. Det har som konsekvens at lønnsnivået innenfor høyere utdanning må forbedres betydelig. både student-/undervisningsrelatert arbeid og forskning skal gi lønnsmessig uttelling og karrieremuligheter førstelektor og førsteamanuensis får et lønnsnivå som kan være et insitament for høgskole- og universitetslektorer til å kvalifisere seg videre det utarbeides karriereplaner for alle tilsatte i sektoren, slik at de kan kvalifisere seg videre til for eksempel førstelektor, førsteamanuensis eller den nye toppstillingen over første lektorer den nye toppstillingen over førstelektor må få sin lønnsmessige plassering. B. Arbeidsvilkår Utdanningsforbundet vil arbeide for at arbeidstidsavtalen er i samsvar med hovedtariffavtalen, og at årsverket for vitenskapelig tilsatte - som består av tre hovedkomponenter: student-/undervisningsrelatert arbeid, forskning/ FOU og administrasjon - defineres slik: årsverket uttrykkes i et fast timetall de ulike komponentene defineres i prosent av årsverket og kan variere etter stillingskategori (forskning/fou skal utgjøre % av årsverket for vitenskapelige tilsatte) årsverket kommer til uttrykk gjennom individuelle avtaler Videre vil organisasjonen arbeide for at: tilbud om faglig fornying og kompetanseheving utbygges og realiseres det innføres sabbatsår for alle vitenskapelig tilsatte minst hvert sjuende år bruken av midlertidige stillinger og åremålsstillinger begrenses seniorpolitikk blir en viktig del av institusjonenes lønns- og personalpolitikk det legges vekt på et godt arbeidsmiljø og utvikling av velferdsgoder

5 3. Faglig pedagogisk arbeid Undervisningen i høyere utdanning skal baseres på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Undervisning og forskning er de viktigste områdene i det faglig-pedagogiske arbeidet i høyere utdanning. Undervisning og forskning kan og bør berike hverandre. Økningen i studenttallet kan medføre at personalet må bruke mer tid til undervisning og har derved begrenset tid til forskning. Utdanningsforbundet vil arbeide for at det vitenskapelige personalet får reelle muligheter til å drive forskning og egen kompetanseutvikling. Det er en viktig forutsetning for å sikre kvaliteten i høyere utdanning. A. Undervisning Undervisning i høyere utdanning står overfor mange utfordringer ved gjennomføringen av kvalitetsreformen. Utdanningsforbundet støtter innføring av mer studentaktive læringsformer, tettere oppfølging av hver enkelt student og evalueringsformer som fremmer læring. En viktig mål ved kvalitetsreformen er å øke gjennomstrømningen av studenter og tallet på uteksaminerte kandidater. For å sikre en slik utvikling innføres det også mer resultatorienterte finansieringsordninger. Kvalitet viktig Utdanningsforbundet vil advare mot å legge ensidig vekt på effektivitet og kvantitativ tenkning. Skal høyere utdanning lykkes med å framskaffe ny kunnskap og kompetanse, må en fokusere på kvalitet i forskning og undervisning.

6 Undervisningen i høyere utdanning skal, ifølge universitets- og høgskoleloven, baseres på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Utdanningsforbundet mener at undervisningen i høyere utdanning skal være forskningsbasert. Forskningsbasert undervisning er ikke noe entydig begrep. Mjøsutvalgets definisjon er: Undervisning som blir gitt av personer som har erfaring fra forskning og utviklingsarbeid, som kjenner den vitenskapelige metode og tenkemåte, som holder seg oppdatert på eget fagfelt, og som har kontakt med miljøer som driver med forskning og utviklingsarbeid. Utdanningsforbundet slutter seg til Mjøsutvalgets syn på forskningsbasert undervisning. Utdanningsforbundet vil arbeide for at: status til student- og undervisningsrelatert arbeid styrkes, blant annet ved at slikt arbeid blir meritterende det vitenskapelige personalet får tid og ressurser til å utvikle kompetanse på studentaktive læringsformer det ikke blir motsetning mellom høy kvalitet i undervisningen og økt studentgjennomstrømning B. Forskning Økt satsning på forskning er nødvendig for å utvikle velferdssamfunnet. Til dette trengs både grunnforskning og anvendt forskning. Anvendt forskning er avhengig av god grunnforskning. Grunnforskningen i Norge har dårlige vilkår. Det gjenspeiles blant annet i at Norges forskningsinnsats i forhold til BNP er langt lavere enn gjennomsnittet i OECD og i andre nordiske land. Utdanningsforbundet vil derfor arbeide aktivt for å øke forskningsinnsatsen. Norge har for lite forskning rettet mot opplæring i barnehage, skole og bedrift. Utdanningsforbundet vil derfor arbeide for økte bevilgninger til slik forskning. Utdanningsforbundet mener at slik forskning bør drives i et samarbeid mellom tilsatte i barnehage, skole, bedrift og fagtilsatte i høyere utdanning. Profesjonsutdanning - økt innsats på forskning Forskning på profesjonsutdanning er et annet forsømt forskningsområde. Utdanningsforbundet vil arbeide for økt forskningsinnsats på dette området. Utdanningsforbundet vil arbeide for at: den samlede norske forskningsinnsatsen kommer opp på gjennomsnittet som i resten av Norden grunnforskningen sikres nødvendige ressurser, og at den er fri og uavhengig forskning på praksis i barnehage, klasserom og bedrift styrkes det satses mer på forskning på profesjonsutdanning, spesielt lærerutdanning forskningsformidling styrkes generelt og spesielt mot barnehage og skole alle vitenskapelig tilsatte i universitetsog høgskolesektoren får en minimumsressurs til forskning studieåret organiseres slik at det gis sammenhengende tid til å utføre forskning det gis tilstrekkelige midler til vitenskapelig utstyr og feltarbeid forholdene legges til rette for å etablere både nasjonale og internasjonale forskningsnettverk 4. Læ

7 rerutdanning Utdanningsforbundet mener at undervisnings- og studentrelatert arbeid må få høyere status. Utdanningsforbundet organiserer lærere på all trinn i utdanningssystemet. Forbundet vil sette fokus på grunn-, etter- og videreutdanning for lærere i et livslangt perspektiv. Det er et viktig mål å øve størst mulig innflytelse på utviklingen av lærerutdanningene. Norge har i dag fem hovedtyper lærerutdanninger: førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, faglærerutdanning, yrkesfaglærerutdanning samt lærerutdanning som består av fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning. Hver av disse lærerutdanningene er innrettet mot undervisning i bestemte deler av utdanningssystemet. Mangfold nødvendig Mangfoldet i norsk lærerutdanning er nødvendig for at det pedagogiske personalet skal være tilstrekkelig spesialisert for de oppgavene de møter i læreryrket. Samtidig bidrar dette mangfoldet til å øke kompetansebredden på arbeidsplasser der lærere med ulik utdanningsbakgrunn samarbeider. Utdanningsforbundet mener derfor at det er viktig å opprettholde mangfoldet i norsk lærerutdanning. Lærerutdanningene må ta utgangspunkt i at oppgavene i barnehage, skole og opplæring i bedrift har både faglig, pedagogisk og sosial karakter. Lærerstudentene må i størst mulig grad forberedes på alle disse oppgavene gjennom studieopplegg med en tett kopling mellom teori og praksis i samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjon og barnehage/ skole/bedrift. All lærerutdanning bør ha en sterkt profesjonsorientert profil. Utdanningsforbundet vil derfor arbeide for å styrke forskning som er knyttet til arbeidet i barnehage og skole. Omfanget må opprettholdes Lærerrollen har blitt mer kompleks og utfordrende. Det er derfor viktig at omfanget av dagens lærerutdanninger ikke blir redusert. For profesjonsutdanninger er det viktig med forskning på

8 virksomhet som ligger i skjæringspunktet mellom teori og praksis. Fagtilsatte i universitets- og høgskolesektoren har et årsverk som er delt inn i en forskningsdel og en studentrelatert undervisningsdel. Utdanningsforbundet mener at undervisnings- og studentrelatert arbeid må få høyere status. Universitets- og høgskolesektoren må gi etter- og videreutdanningstilbud som samsvarer med behovet til de ulike lærergruppene. Både faglig og pedagogisk skolering er nødvendig for utviklingen av norsk skole. Lærerutdannerne må være i kontakt med og ha faglig utveksling med lærere i barnehagen og i skolen. Utdanningsforbundet støtter internasjonaliseringen i lærerutdanningene. Det er spesielt innenfor to områder det er viktig å utvikle et internasjonalt samarbeid: forskning og studentutveksling. Studentutvekslingen må gå begge veier. Det er en tendens til at det er flere norske studenter som drar til utlandet, enn utenlandske studenter som kommer til Norge. Utdanningsforbundet vil arbeide for at: mangfoldet i norsk lærerutdanning opprettholdes all lærerutdanning er profesjonsforankret det utvikles systematisk samarbeid mellom barnehager, skoler og lærerutdanningsinstitusjoner omfanget av dagens lærerutdanninger ikke reduseres statusen til student- og undervisningsrelatert arbeid heves praktisk-pedagogisk utdanning og erfaring fra praksisfeltet blir anerkjent som viktige forutsetninger for å inneha fagstillinger i lærerutdanningene andelen av lærere med hovedfag eller mastergrad økes det utvikles relevante mastergradsprogram i de ulike utdanningene lærerutdanningsinstitusjonenes rolle i etter- og videreutdanning av lærere styrkes det utvikles utvekslingsprogram for norske og utenlandske lærerstudenter THE LINK Februar Telefon Telefaks post@utdanningsforbundet.no Hausmanns gate 17, 0182 Oslo