Forskerforbundets forening for lærerutdanning (FFL)
|
|
- Felix Eggen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forskerforbundets forening for lærerutdanning (FFL) Utdanningspolitisk program og Arbeidsprogram Vedtatt på ekstraordinært landsmøte, februar 2010 Forskerforbundets forening for lærerutdanning (FFL) er en fagpolitisk medlemsforening i Forskerforbundet. Foreningen skal arbeide for lærerutdanningenes og lærerutdannernes interesser ved universitet og høyskoler, og fungerer på dette grunnlaget som en ressurs- og kompetansebase for Forskerforbundets hovedstyre i utdanningspolitiske spørsmål som vedrører all lærerutdanning. Kapittel 1 UTDANNINGSPOLITISKE UTFORDRINGER Utdanning er det viktigste grunnlaget for verdiskapingen i Norge, et viktig velferdsgode for det enkelte menneske og et viktig middel til å ta vare på de demokratiske og kulturelle verdiene. Utviklingen av utdanningssystemet vårt må derfor være under demokratisk kontroll og bygge på medvirkning og medbestemmelse. I kunnskapssamfunnet er satsing på utdanning og forskning en investering for framtida og må derfor vurderes i et langsiktig perspektiv. Utdanning skal forberede og kvalifisere mennesker for oppgaver i arbeidsliv og samfunn. Utdanning skal også bidra til personlighetsutvikling og karakterdannelse og stimulere til aktivt samfunnsengasjement. Derfor skal alle ha rett til et fritt og likeverdig utdannings- og opplæringstilbud uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, funksjonsevne, bosted og etnisk tilhørighet. Målet om lik rett til utdanning har gjennom lang tid vært knyttet til grunnopplæringen. Historisk sett har den norske enhetsskolen hatt som mål å utjevne sosiale forskjeller, skape samhørighet mellom grupper og landsdeler og gi likeverdig og tilpasset opplæring i et samordnet, felles skoleverk basert på felles læreplaner. Men ideen om enhetsskolen som grunnprinsipp for utdanning og opplæring er under press. I denne sammenheng vil FFL holde fast ved at privatskoler med alternativt livssyn og/eller alternativ pedagogikk som plattform, kan være et verdifullt supplement til den offentlige skolen, men vil samtidig peke på at en skolepolitikk med fritt skolevalg og mer privatisering øker risikoen for at vår felles skole svekkes som enhetsskole. Alle må sikres et likeverdig skoletilbud i nærmiljøet. Den norske skolemodellen utfordres også av internasjonale undersøkelser. Disse viser på den ene siden at norske elever scorer lavt i realfag. På den andre siden scorer de høyt bl.a. når det gjelder demokratisk tenkning og sosiale ferdigheter. Da slike undersøkelser brukes politisk, er det viktig at FFL overfor myndighetene foreslår tiltak som kan bedre elevenes faglige profil samtidig som skolen i Norge bevarer det vi er gode på. FFL ser barnehagen som en viktig samfunnsinstitusjon. Med basis i prinsippet om livslang læring må derfor barnehagen ha sin plass i det offentlige utdanningssystemet og FFL: Utdanningspolitisk program 1
2 betraktes som det første leddet i læringsløpet. Dette krever at myndighetene tar det ansvaret som skal til for å sikre kvalitet og full behovsdekning i samsvar med barnehagens pedagogiske mandat. Et barnehagetilbud til alle, som bidrar til å gi barna likeverdige oppvekstvilkår, har verdi i seg selv, og det danner grunnlaget for videre vekst og læring. Dette perspektivet krever innsiktsfull didaktisk refleksjon og pedagogisk kyndighet av barnehagens personale. Det vil si både faglig kunnskap og bevissthet om egne verdier og synet på barnet og barndommen. Det stiller også krav til planleggings- og vurderingsarbeidet i barnehagen. Lederne av barnehagen må derfor ha pedagogisk skolering som setter dem i stand til å fylle disse kravene. I dag er det førskolelærerutdanninga som står for sertifisering av personer som kan oppfylle kravene til formell kompetanse. Barndommen er en livsfase med egenverdi, der lek i pedagogisk perspektiv utgjør barnets viktigste virksomhet. Barnehagen er en pedagogisk institusjon med et klart og tydelig mandat som bekreftelse på dette. Leken betraktes både som et mål i seg selv og som en arena for læring. Barnehagen skal derfor tilby barna et pedagogisk miljø preget av lek, omsorg og gode relasjoner. Og førskolelærerutdanninga må reflektere dette perspektivet. Prinsippet om livslang læring innbærer at også den voksne delen av befolkningen tilbys utdanning som de kan gjøre bruk av i et samfunn i stadig endring. All utdanning både grunnutdanning og etter- og videreutdanning må derfor ses i sammenheng, og lærerutdanningsinstitusjonene må i sterkere grad tilpasses og utrustes etter voksnes behov og samfunnsbehovene. Samfunnsindividene har i dag generelt stor frihet og mange muligheter til valg av utdanning, yrke og karriere. Samtidig utgjør spørsmålet om hva og hvem man skal bli til som person, i større grad enn tidligere en utfordring og en komplisert oppgave for den enkelte. For at valg av utdanning og yrke skal bli mer veloverveid og bevisst, trengs det derfor en betydelig styrking av rådgivningstjenestenes kompetanse innen utdanningssystemet. I dag og i framtida kreves det at den enkelte samfunnsborger har evne til samarbeid og selvstendighet, kreativitet, kritisk sans og etisk vurdering. Et slikt utvidet kompetansebegrep forutsetter bred orientering, oversiktskunnskap og evne til å se sammenhenger, samtidig som man kan arbeide konsentrert, fordype seg i noe og utvikle spisskompetanse. Utdanningssystemet må i sterkere grad innrettes mot og avspeile disse utfordringene. I vårt globaliserte samfunn er det viktig at universiteter og høyskoler gjennom internasjonale avtaler deltar i utdanningsprogram som bidrar til å gi utdanningene, det vitenskapelige personalet og studentene et internasjonalt perspektiv på mål og faglig innhold. Målet med internasjonalisering er å heve kvaliteten i norsk utdanning og gjøre utdanningsinstitusjonene til mer attraktive samarbeidspartnere ved å fremme kulturell forståelse og global solidaritet gjennom økt kunnskap og erfaring. Bedre ordninger og vilkår for lærer- og studentutveksling må innføres for å sikre at alle som ønsker det, får tilbud om opphold ved utenlandske læresteder som del av sin utdanning og kompetanseheving samtidig som antall utenlandsstudenter i lærerutdanningen må økes. FFL: Utdanningspolitisk program 2
3 Flere utenlandske studenter og mer undervisning på engelsk vil bidra til å utvikle det internasjonale studentmiljøet i lærerutdanningene. FFL vil arbeide for at internasjonal aktivitet får økt status. I kunnskapssamfunnet må utdanning og skole ha høy status. Rekrutteringen av godt kvalifiserte lærere må ivaretas ved at yrkets posisjon og anseelse i samfunnet sikres og verdsettes. Lærere i alle opplæringsinstitusjoner, fra barnehage til voksenopplæring, må ses på som en av de viktigste yrkesgruppene i dagens og morgendagens komplekse samfunn. Dette plasserer lærerutdanninga som en av samfunnets viktigste yrkesutdanninger. FFL vil arbeide for at utdanningssystemet vårt må bygge på medvirkning, medinnflytelse og medbestemmelse at målet om lik rett til utdanning må være knyttet til et offentlig skolesystem av høy kvalitet at privatskoler med alternativt livssyn og/eller alternativ pedagogikk som plattform, kan være et verdifullt supplement til den offentlige skolen at barnehagen blir et tilbud til alle og at ledelsen i barnehagen må ha pedagogisk utdanning Kapittel 2 LÆRERUTDANNINGENES FORMÅL OG INNHOLD Lærerutdanningene er et viktig virkemiddel for å sikre likeverdige tilbud i barnehagen og grunnutdanningen. Innholdet og kvaliteten i lærerutdanningen er avgjørende for hvordan barnehage og skole skal fungere i framtida, og for hvilken status og vilkår lærerutdanningen har i samfunnet. For FFL er det viktig at krav til lærere blir definert ut fra nasjonale standarder som gjelder for alle lærere, og at det gjennomføres en skikkethetsvurdering av lærerstudentene gjennom hele utdanningen. Grunnutdanningen må ha høy kvalitet, og følges opp med systematisk etter- og videreutdanning. All lærerutdanning skal være profesjonsrettet, og de ulike studieenhetene må være rettet mot yrkesutøvelse i barnehage og skole. I lærerutdanninga må det legges vekt på at studentene tilegner seg relevante kunnskaper og en etisk plattform som gir et godt grunnlag for yrkesutøvelsen i barnehage og skole. Et viktig kjennetegn for all lærerutdanning er tilknytningen til praksisfeltet gjennom systematisk og kvalifisert veiledning av praksislærere. Praksisopplæringen skal ha en sammenbindende funksjon i lærerutdanningene, utvikle studentenes praktiske yrkeskompetanse og styrke deres bevissthet om innholdet i pedagogisk virksomhet. Praksisopplæring og skikkethetsvurdering skal være en oppgave for alle aktører og studieenheter. Lærerutdanningene skal utvikle en særskilt kompetanse til å planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere en opplæring som gir gode vilkår for den enkeltes læring og vekst innenfor et inkluderende fellesskap. Dette forutsetter at lærerutdanningene utvikler både faglig og didaktisk kompetanse. Den didaktiske kompetansen skal sikre FFL: Utdanningspolitisk program 3
4 refleksjon om opplæringens formål og mål, læreplanenes innhold, barns og unges behov og forutsetninger for læring. Lærerstudentene skal tilegne seg evne til å reflektere over, vurdere kritisk og begrunne barnehagens og skolens virksomhet i forhold til grunnlaget for opplæring og oppdragelse. Lærerstudentene skal tilegne seg innsikt og ferdigheter i teamarbeid, ledelse og utvikling av læringsmiljø. Læring som begrep og praksis står ikke bare i forhold til barns og unges læring, men handler også om barnehagens/skolens eller organisasjonens læring og utvikling. Lærere må i større grad enn tidligere være forberedt på endringer i sin yrkesrolle og på å delta i utviklings- og fornyingsoppgaver. Det er derfor nødvendig at alle lærere har kompetanse og vilje til å mestre endring og fornyelse. Lærerutdanning har sitt juridiske grunnlag i Lov om universitet og høyskoler (Universitets- og høyskoleloven). Dette innebærer at all lærerutdanning skal være forskningsbasert, dvs. at undervisningens innhold skal ha nærhet til aktuell forskning, bl.a. ved at de vitenskaplig ansatte selv får erfaring med og er aktive innen forskning og utviklingsarbeid (FoU). Det legges vekt på at utdanningen må ha en tilstrekkelig komponent med vitenskaplig skolering slik at ny kunnskap kan tas i bruk i yrkesutøvelsen. Lærere og lærerutdannere må være endringsorienterte. Lærerstudentene bør få innsikt i forskning og utviklingsarbeid. Studentene må også involveres i pedagogisk forsøks- og utviklingsarbeid gjennom studentaktive og tverrfaglige arbeidsmåter som for eksempel prosjektarbeid og problembasert læring. I lærerutdanningen må studentene møte lærere som kan legge til rette for gode læringsprosesser og gi god veiledning. Det er samtidig svært viktig at satsing på studentaktive arbeidsformer blir fulgt opp med tilstrekkelige ressurser og utvikling av kompetanse i slike arbeidsformer hos lærerutdannerne. Kvalitetsreformen har resultert i sterkere fokusering på studentenes læringsarbeid. Dette er i tråd med lange og gode tradisjoner i lærerutdanningen. Imidlertid kan kvalitetsreformens koblinger til ulike former for resultatbasert finansiering gi svært problematiske virkninger for fagtilbudene. Det er viktig at det legges til rette for å sikre at også kostnadskrevende fagtilbud fortsatt har en plass i lærerutdanningen. FFL vil arbeide for at lærerutdanningene har nasjonale rammeplaner som er bindende for utdanningsinstitusjonene at lærerutdanningene er yrkesrettede og at studietilbudet i alle fagområder innrettes mot arbeid i barnehage og skole at pedagogikk, fagdidaktikk og praksis inngår i all lærerutdanning og organiseres slik at sammenheng og helhet i opplæringen blir ivaretatt at lærerutdanningene er forskningsbaserte. 2.1 Utdanningsveier til læreryrket Førskolelærerutdanning Førskolelærerutdanning er et treårig bachelorstudium som kvalifiserer for oppgaver knyttet til pedagogisk arbeid med barn i barnehage og med barn på tilsvarende utviklingstrinn i andre institusjoner. Førskolelærere med videreutdanning rettet mot FFL: Utdanningspolitisk program 4
5 undervisning på småskoletrinnet, kan tilsettes som lærere fra 1. til 4. trinn i grunnskolen. Personer med annen pedagogisk utdanning enn førskolelærerutdanning kan kvalifisere seg til arbeid i barnehage ved å ta videreutdanningen Barnehagepedagogikk. Grunnskolelærerutdanning Den fireårige allmennlærerutdanningen og faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag har tradisjonelt kvalifisert for tilsetting i hele grunnskolen. Den nye grunnskolelærerutdanningen gjeldende fra og med studentopptaket høsten 2010, er et 4- årig studium som inkluderer en 3-årig bachelorgrad. Utdanningen er trinndelt i to likeverdige hovedretninger: Trinn 1-7 med vekt på begynneropplæring og trinn Det er også opprettet lærerutdanning for døve som kvalifiserer til arbeid med døve og hørselshemmede barn og unge i barnehage og skole. Faglærerutdanning Faglærerutdanningen representerer en lang tradisjon i norsk lærerutdanning og har vært et viktig supplement til den tidligere allmennlærerutdanningen. Med unntak av den fireårige faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag er faglærerutdanningen en 3- årig utdanning som gir bachelorgrad. De ulike faglærerutdanningene har i hovedsak utdannet lærere til ungdomstrinnet i grunnskolen og videregående skole. Med mål om å få kvalifiserte lærere med innvandrerbakgrunn er det opprettet treårig faglærerutdanning for tospråklige. Studiet gir kompetanse som faglærer i fag/morsmål, primært i grunnskolen. Praktisk- pedagogisk utdanning Praktisk-pedagogisk utdanning bygger på fagstudier av fag på lavere eller høyere grad eller på en yrkesutdanning kombinert med yrkesteori og praksis fra yrkeslivet. Utdanningen har et omfang på 60 studiepoeng og kvalifiserer for lærerarbeid med enkeltfag på de øverste trinn i grunnskolen, i videregående skole og i voksenopplæringen. Gjeldende rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning ble fastsatt i 2003 og er felles for allmennfag og yrkesfag. Integrert fire-/femårig lærerutdanning Universitetenes lærerutdanning har tradisjonelt vært den praktisk-pedagogiske påbygningen på fullførte fagstudier, men tilbyr også integrert fire-/femårig lærerutdanning på bachelor-/masternivå som integrerer fagstudier og praktiskpedagogiske studier. 5-årig integrert lærerutdanning ble først tilbudt ved universitetene i 2003 som alternativ til de ettårige praktisk-pedagogiske utdanningene. Tilbudet har gradvis blitt utbygd til å omfatte stadig flere fagområder. Yrkesfaglærerutdanning 3-årig lærerutdanning for yrkesfaglærere kvalifiserer for lærerarbeid spesielt i den yrkesfaglige opplæringsvirksomheten i videregående skoler og lærebedrifter. I tillegg FFL: Utdanningspolitisk program 5
6 kan utdanningen kvalifisere for undervisningsoppgaver i enkelte fag eller fagområder i grunnskolen i relevante fag/fagområder på minst 30 studiepoeng. Utdanningen bygger på fullført yrkes-/fagarbeiderutdanning og yrkespraksis. Et bærende prinsipp ved denne lærerutdanningen er forankringen til det doble praksisfeltet, læreryrket og yrkeslivet, som fag- og yrkesopplæringa kvalifiserer for. Med utgangspunkt i studentenes fagbakgrunn og yrkeserfaring skal yrkesfaglærerutdanningen videreutvikle studentenes yrkesfaglige grunnlag som fundament for lærerarbeid i yrkesfag. Samisk lærerutdanning Samisk høgskole tilbyr som eneste høgskole en fullstendig samisk utdanning av lærere til barnehage og grunnskole. De samiske lærerutdanningene kvalifiserer for arbeid også i norskspråklige barnehager og grunnskoler. Kapittel 3 ETTER- OG VIDEREUTDANNING Behovet for etter- og videreutdanning er voksende. Etter- og videreutdanning blir også i økende grad en viktig del av aktiviteten i lærerutdanningen. I St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen og gjennom strategidokumentet Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning er grunnlaget for et varig system for videreutdanning lagt. Lærerutdanningen står etter dette overfor utfordringer om kvalitet i etter- og videreutdanning i et marked der offentlige og private organisasjoner konkurrerer om tilbud for livslang læring. FFL mener at et samarbeid om å koordinere kompetanseutvikling for grunnskole og videregående opplæring er nødvendig for å sikre bredden i det samlede regionale og nasjonale tilbudet. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i etter- og videreutdanning vil øke både tilgjengeligheten av tilbudene og muligheten for samarbeid på dette området. For at lærerutdanningene skal kunne spille en aktiv rolle i etter- og videreutdanning, er det nødvendig med tid og ressurser til kompetanseutvikling også for det faglige personalet i UH- sektoren. FFL vil arbeide for at det vitenskapelige personalet i lærerutdanningene gjennom hospiteringsordninger, internasjonale utvekslingsprogrammer og økte midler til forskning og utviklingsarbeid får gode vilkår for egen kompetanseutvikling. Lærerutdanningen spiller en viktig rolle for at studentene skal tilegne seg et grunnlag for livslang læring. FFL vurderer kompetanse som den viktigste enkeltfaktoren for videreutvikling av nærings- og arbeidslivet, og mener at tiltak rettet inn mot voksne i arbeidslivet og deres arbeidsplass der, vil være viktig for å øke kompetansen. Lærerutdanningen må tilby fleksible etterutdanningstilbud som kan imøtekomme behovene i barnehage, skole og det private næringsliv. Fagmiljøene ved lærerutdanningene blir etter FFLs vurdering sentrale i utvikling og gjennomføring av etter- og videreutdanning. De faglig tilsatte i lærerutdanningene må derfor sikres ressurser til å drive etter- og videreutdanning og egen kompetanseutvikling FFL: Utdanningspolitisk program 6
7 innenfor rammen av den tilsattes arbeidsavtale. Det vil videre være behov for å utvikle nye kurs i samarbeid med oppdragsgiver. Det må avsettes tid til slikt utviklingsarbeid. FFL vil arbeide for at fagpersonalet får gode vilkår for egen kompetanseutvikling at tid til etter- og videreutdanning bygges inn i lærerutdannernes arbeidsplaner at lærerutdanningene får et hovedansvar for etter- og videreutdanning av lærere i barnehage, grunnskole, videregående skole og det private næringsliv Kapittel 4 FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID Forskning og utviklingsarbeid (FoU) i lærerutdanningen må bidra til framtidsrettet fornying og forbedring av egen virksomhet og ha som mål endring og fornying av barnehage og skole. Hovedutfordringen for våre pedagogiske institusjoner er utvikling og organisering av læringsmiljøet, slik at det best mulig fremmer læring for studenter og personale som profesjonelt fellesskap. Det er også viktig å styrke skoleledelsens og personalets evne til å evaluere resultatene av egen praksis. Gjennom utvikling av kompetansehevende utdanningstilbud som kunnskapsorganisasjoner i endring krever, og utforming av reformspesifikke behov, vil universitets- og høyskolesektoren spille en viktig rolle i denne sammenheng. FFL vil arbeide for at lærerutdanningene skal spille en viktig rolle i det skolebaserte evaluerings- og kompetanseutviklingsarbeidet. Den praksisnære didaktiske og fagdidaktiske forskningen vil være et særlig ansvar for lærerutdanninga. For å utnytte ressursene best mulig, og for å sikre formidling av resultatene av dette arbeidet, bør FoU og etterutdanningsvirksomheten ses i sammenheng. Det er også viktig at studentene som brukere og/eller som bidragsytere eksempelvis gjennom semester- og prosjektoppgaver får del i pågående forsøks- og utviklingsarbeid ved den aktuelle institusjonen. FFL vil arbeide for å bedre sammenhengen mellom det som foregår i lærerutdanningene og i de institusjonene som de utdanner for. FoU-arbeidet i lærerutdanningene skal ha høy kvalitet. Derfor må flest mulig få forskeropplæring som del av en generell etterutdanning av personalet, eller innenfor doktorgradsprogram og førstelektorprogram. I lærerutdanningene må det også legges til rette for at det vitenskapelige personalet gis rammevilkår og blir kvalifisert for å delta i oppdragsforskning. Dessuten må det legges til rette for at flest mulig får anledning til å publisere sine arbeider gjennom nasjonale og internasjonale tidsskrift og forlag. For å sikre at tilstrekkelig med ressurser tilflyter forsknings- og utviklingsarbeid i lærerutdanningene, samtidig som målet om en tettere oppfølging av studentene oppfylles, må høyskolene utarbeide styringsdokumenter og arbeidsplaner hvor FoU-virksomheten omtales på en forpliktende måte. FFL vil arbeide for at FoU-arbeid gjøres til en individuell rett for det vitenskapelige personalet i lærerutdanningsinstitusjonene FFL: Utdanningspolitisk program 7
8 at forskning og utviklingsarbeid rettet mot didaktiske og praksisnære problemstillinger prioriteres at førstestillingene i lærerutdanningene og får muligheter til å kvalifisere seg til dosent og professor Kapittel 5 ARBEIDSPROGRAM PRIORITERTE ARBEIDSOPPGAVER Dette arbeidsprogrammet må ses i sammenheng med Forskerforbundets utdanningspolitiske program, og fundamentet for FFLs organisasjonspolitiske virksomhet finnes i Forskerforbundets og FFLs egne vedtekter (se disse). Arbeidsprogrammet er en konkretisering av noen prioriterte utdanningspolitiske arbeidsoppgaver for og må ses i sammenheng med Utdanningspolitisk program. Arbeidsprogrammet gjenspeiler FFLs viktigste utfordringer i programperioden. 5.1 Organisering og ledelse av lærerutdanningene Lov om universiteter og høyskoler (Universitets- og høyskoleloven) åpner for prinsippet enhetlig eller delt ledelse. Enten det er enhetlig ledelse eller delt faglig og administrativ ledelse, vil det være av avgjørende betydning at helheten i den ledelse som utøves har tillit og legitimitet blant det faglige personalet i lærerutdanningene. Når høyskolene skal rekruttere ledere med både faglig og administrativt ansvar, må det legges sterk vekt på at de som tilsettes, har erfaring og kompetanse fra aktivt virke innenfor lærerutdanningene. Ordningen med dekanskolen og rektorskolen må opprettholdes og styrkes med en del rettet spesifikt mot ledelse av profesjonsutdanninger. Der hvor høyskolene fortsetter med valgte faglige ledere blir det viktig å styrke deres mulighet til innflytelse i høyskolene, og å sikre dem gode arbeidsvilkår. Ressurser avsatt til ulike faglige ledelsesfunksjoner, må tilpasses arbeidsoppgavene. Det må avsettes god tid til faglig oppdatering etter endt funksjonsperiode. Dette vil bidra til at de beste rekrutteres til de faglig valgte vervene. FFL vil i programperioden særlig arbeide for at demokratiske beslutningsprosesser sikres gjennom medbestemmelse at ledelse av profesjonsutdanninger blir gjort til gjenstand for debatt og vurdering at de faglig valgte og tilsatte lederne får tilstrekkelige tidsressurser og relevant lederopplæring, og at det etableres ordninger som sikrer faglig oppdatering etter endt funksjonsperiode. 5.2 Styrking av lærerutdanningenes kvalitet, status og rekruttering Kvalitet FFL er opptatt av den faglige kvaliteten til lærerne som skal arbeide i norsk skole og barnehage. Derfor er det viktig å sikre den at lærerutdanningene holder et høyt faglig nivå. FFL støtter tiltak som kan være med på å kvalitetssikre lærerutdanning. FFL: Utdanningspolitisk program 8
9 Profesjonsutøvere trenger en utdanning som prioriterer og legger til rette for både forskning og praksisnær undervisning og veiledning. Dette krever at undervisning og veiledning anerkjennes som meritterende på lik linje med forskning. FFL støtter derfor forslaget om oppretting av sentre for fremragende undervisning/utdanning. De uttalte målene er å styrke undervisningens status i sektoren gjennom blant annet å bidra til kunnskapsbasert analyse og utvikling av undervisning og læring som grunnlag for kvalitetsheving og fornyelse ved institusjonene. FFL vil i programperioden særlig arbeide for at undervisning og forskning anerkjennes som sidestilte oppgaver for høgskoler og universiteter Helhet og sammenheng i utdanningene Begrepet lærerprofesjonalitet er svært omfattende og tolkes ulikt, det er ingen allment akseptert oppfatning om hva profesjonsbegrepet står for. Imidlertid er det avgjørende at studentene oppfatter helheten og sammenhengen mellom fagstudier, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. FFL mener at profesjonsfokuset i læreplanen må styrkes. I arbeidet med å sikre at studentene utvikler profesjonskunnskap, profesjonsidentitet og faglig kompetanse til å utføre undervisningsoppgavene sine på en god måte, blir praksisopplæringen av avgjørende betydning. Studentene må derfor sikres et minimum av individuell praksis og det må gjennomføres en grundig tidsbruksundersøkelse av praksis i norsk allmennlærerutdanning Praksisopplæringen må være et felles ansvar mellom utdanningene og praksisinstitusjonene, og som felles forpliktende refleksjonsarena kan den ikke overlates til praksislærerne alene. Lærerutdannernes nærhet til praksisfeltet gir innhold til begrepene forskningsbasert undervisning og erfaringsbasert kunnskap. Det er viktig å sikre tilstrekkelig med ressurser til praksisopplæringen. FFL vil arbeide for at de statlige bevilgninger til utdanninger med praksis i større grad må gjenspeile de faktiske merkostnadene praksisopplæringen påfører utdanningene. FFL vil i programperioden særlig arbeide for at pedagogikk, fagdidaktikk og praksis inngår i all lærerutdanning og organiseres slik at sammenheng og helhet i opplæringa blir ivaretatt Faglig bredde og dybde Grunnskolens lærerutdanninger skal gjennom nivådifferensierte studier, forberede studentene på å undervise i grunnskolens første til tiende trinn. Målet er både faglig bredde og dybde. Imidlertid er det med en finansieringsmodell hvor antall avlagte eksamener spiller en større rolle for institusjonenes økonomi fare for at fagtilbudet og valgmulighetene i realiteten blir innskrenket. Det er derfor viktig at friheten til å velge blir ivaretatt ved at fagtilbudet for fordypning er variert og ikke begrenset til fag som har lave kostnader pr. student. FFL vil følge utviklingen på dette området nøye. FFL hilser velkommen arbeidet med å utvikle en 5-årig masterutdanning for grunnskolens lærere. Vi er likevel innforstått med at konsekvensene av en slik utvidelse FFL: Utdanningspolitisk program 9
10 må vurderes nøye med hensyn til utdanningene, skoleverket generelt og strukturen i høyskolesystemet spesielt. I all lærerutdanning blir det imidlertid viktig å påse at det finnes gode mastergradsløp som ivaretar profesjonsfokuset. FFL vil i programperioden særlig arbeide for at institusjonene og de politiske myndighetene prioriterer arbeidet med å utvikle mastergradstudier tilpasset all lærerutdanning der profesjonsaspektet ivaretas Status og rekruttering For å sikre rekruttering til læreryrket må yrkets status heves. FFL vil derfor arbeide for høyere lønn for lærere, gode vilkår i et varig system for etter- og videreutdanning og automatisk kompensasjon for kompetanseheving. Sammen med kvalitet i utdanningene er dette faktorer som vil kunne være med på å øke rekrutteringen til læreryrkene. Ordningen med opptakskrav til lærerutdanningene kan bidra til å heve kompetansen til framtidige lærere. Imidlertid medfører ordningen at studenter avvises under opptaket. Flest studenter blir avvist ved høyskolene i distriktene. Når søkermassen i tillegg beveger seg mot institusjoner i de store byene, kan dette føre til at det blir vanskelig å opprettholde sterke og stabile fagmiljøer ved høgskolene i distriktene på grunn av svikt i rekrutteringen. Tilbudet til de gjenværende studentene vil bli dårligere og over tid kan dette føre til nedbygging av de små og mellomstore høyskolene. Målet med en desentralisert lærerutdanning er å sikre distriktene høyt kvalifisert arbeidskraft i konkurranse med de sentrale pressområdene. Dimensjoneringen av høyere utdanning styres i dag langt på vei av studentenes ønsker. Dette gjør det vanskelig å få til nasjonal styring og stimulering av studietilbud. Institusjonenes stramme økonomi fører til at rask og effektiv produksjonen av studiepoeng blir overordnet all annen aktivitet. Tid til FoU reduseres og beregningsfaktorene for forberedelsestid og etterarbeid settes under press for ytterligere å øke de ansattes undervisningsbyrde. I en slik situasjon er det av avgjørende betydning at basisfinansieringen økes for å opprettholde kvaliteten i utdanningen. Det er også påkrevet å hindre ytterligere måltallsreduksjoner, og det må iverksettes tiltak for å sikre høyskolene i distriktene et minimum av studenter uten at inntakskravene reduseres. FFL vil nøye følge konsekvensene for institusjonene av departementets krav om samarbeid, profilering, arbeidsdeling og konsentrasjon. FFL vil i programperioden særlig arbeide for at myndighetene setter i verk tiltak som bidrar til å øke rekrutteringen til lærerutdanningene at det ikke gjennomføres ytterligere måltallsreduksjoner ved høgskolene i distriktene at myndighetene legger forholdene til rette for fortsatt utvikling av sterke fagmiljøer ved alle institusjonene i et desentralisert høgskolesystem Basisbevilgningene til universiteter og høyskoler må styrkes og kommer på et noenlunde likt nivå ved sammenliknbare institusjoner FFL: Utdanningspolitisk program 10
Forskerforbundets Forening for Lærerutdanning (FFL)
Forskerforbundets Forening for Lærerutdanning (FFL) Utdanningspolitisk program og Arbeidsprogram 2012-2015 Forskerforbundets forening for lærerutdanning (FFL) er en fagpolitisk medlemsforening i Forskerforbundet.
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en
DetaljerHøringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13
Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag
DetaljerPedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner
DetaljerFramtidsrettet lærerutdanning
Framtidsrettet lærerutdanning Utdanningsforbundets policy-dokument www.utdanningsforbundet.no Lærerutdanning med vekt på kunnskaper og kvalitet Lærerutdanningene må sette barns, unges og voksnes læring,
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys
DetaljerHentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:
Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
Detaljer2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING
2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2.1 FORMÅL OG EGENART Den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer for yrkesfaglig lærerarbeid i videregående skole og lærebedrift. I tillegg kan utdanningen kvalifisere
DetaljerPolitisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen
Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene
DetaljerVåre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.
1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på
Detaljer1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april
DetaljerHøring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13
Journalpost.: 12/33369 FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 136/12 Fylkestinget 03.12.2012 Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Sammendrag Kunnskapsdepartementet
DetaljerNTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T
NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 04.02.2011 SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Ny forskrift om opptak til praktisk-pedagogisk utdanning Tilråding:
DetaljerSTUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13
STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerForslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.
Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning
DetaljerLærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole
Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerSkisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13
Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende
Detaljer11 Høyere utdanning i fremtiden
11 Høyere utdanning i fremtiden Sak: LM 11/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Landsmøte 2008 vedtok et politisk dokument som heter «Høyere utdanning
DetaljerRita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning
Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn
DetaljerForslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv.
Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. 2.2 Oppbygning og organisering Allmennlærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning
DetaljerTilsetting og kompetansekrav
Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last
DetaljerRammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse
Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse 14.02.12 Mandat for YFL og PPU-y Målet er å utarbeide forslag til en felles nasjonal rammeplan
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.
DetaljerForskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.
Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Mål for den nye ingeniørutdanningen i i Litt bakgrunn 1. januar 1977 overtok
DetaljerHøringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
DetaljerUniversitets- og høgskolesektoren
Universitets- og høgskolesektoren Utdanningsforbundets politikk Høyere utdanning i et samfunnspolitisk perspektiv Lønns- og arbeidsvilkår Faglig-pedagogisk arbeid Lærerutdanning 1. Høyere utdanning i et
DetaljerIntegrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag
Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes
DetaljerVedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er
Vedlegg Føringer for pilotering av lærerspesialist og spesialistutdanning Disse føringene gjelder for lærerspesialistpilotene 2018 2019 og er utarbeidet i et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet,
DetaljerPolitisk dokument om struktur i høyere utdanning
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Politisk dokument om struktur i høyere utdanning Høyere utdanning Det skal være høy kvalitet
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)
Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger.
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerHøring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8 13
Fra: Berg, Halvard [mailto:halvard.berg@austagderfk.no] Sendt: 30. november 2012 12:56 Til: Postmottak KD Kopi: Kristiansen, Stein; Askestad, Toril Emne: Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer-
DetaljerPlan for veiledet praksis
Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
DetaljerSTUDIEPLAN I FAG-/YRKESDIDAKTIKK I MEDIER OG KOMMUNIKASJON
STUDIEPLAN I FAG-/YRKESDIDAKTIKK I MEDIER OG KOMMUNIKASJON Innledning Om fagområdet medier og kommunikasjon Mediebransjene representerer et av samfunnets største og viktigste arbeidsområder. Mediefeltet
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,
DetaljerKroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger
Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærer, bachelorgradsstudium, gir deg tre studieår med fokus på lærerrollen i kroppsøving og idrett.
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerForskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag
Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dato] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerStudieplan 2013/2014
Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerHøringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
Om Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med over 17 500 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten
DetaljerKunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
DetaljerStrategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016
Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR Steinerpedagogisk lærerutdanning bachelorgrad med mulighet for mastertillegg Den treårige lærerutdanningen med bachelorgrad på Steinerhøyskolen
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på full tid over ett semester. Studiet består av tre fagmoduler der modul 1 omfatter pedagogiske emner, modul 2 språklige
DetaljerVidereutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag
Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning
DetaljerNasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud
DetaljerStrategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010
Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge
DetaljerNoen hovedpunkter fra statssekretærens åpningstale til GLU-konferansen 2014
Foredragsholder: Statssekretær Bjørn Haugstad, Kunnskapsdepartementet Arrangement: GLU-konferansen 2014 Arrangør: Følgegruppen for GLU Dato: 19. mars 2014 kl 13 Sted: Union Scene Drammen Noen hovedpunkter
DetaljerPraksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)
Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt
DetaljerStudieplan 2010/2011
Flerkulturell pedagogikk Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på heltid i vårsemesteret med undervisning 2 dager i uka. Innledning
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerPraksis 3. år - 20 dager ( trinn)
Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for
DetaljerNy grunnskolelærerutdanning samarbeid for en bedre skole! Statsråd Tora Aasland
Ny grunnskolelærerutdanning samarbeid for en bedre skole! Statsråd Tora Aasland Regjeringskonferanse på Maldivene 2 Kunnskapsdepartementet Foto: Colourbox Utdanningsbølgen 1. Samme studietilbøyelighet
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerEn helhetlig tilnærming til lærerutdanning. Hva sier den om YFL og PPU-y?
En helhetlig tilnærming til lærerutdanning Hva sier den om YFL og PPU-y? 3.2.3. Arbeidsgruppen foreslår: at fagene i alle de flerårige lærerutdanningene skal være lærerutdanningsfag, og at dette presenteres
DetaljerNRLUs ressursgruppe for lærerutdanning for yrkesfag
NRLUs ressursgruppe for lærerutdanning for yrkesfag Styrking av kvalitet i lærerutdanning for yrkesfag Oslo 2.6.2016 Videregående opplæring i yrkesfag: 39,4 % av elevene Elever: 200 174 Lærlinger/lærekandidater:
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1584 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (2012-2014) Studiet består av to emner, Barnehagepedagogikk (30 stp.) og Småbarnspedagogikk (30 stp.). Studiet er bygd opp med to-dagers
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...
DetaljerMerknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir
DetaljerProgramplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium
Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:
DetaljerStrategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
Vedtatt i AS januar 2010 (AS 06-10) Journalnr. 2008/273 Strategiplan 2008 2011 Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier - med resultatmål for 2010 Virksomhetsidé Avdeling for lærerutdanning
DetaljerRAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN
RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september
DetaljerHøringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag
er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med rundt 20 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Universitets- og
DetaljerMaster i spesialpedagogikk
STUDIEPLAN Master i spesialpedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15. desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte
DetaljerSterkere sammen. Strategi for
Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018
DetaljerTil Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo
Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke
DetaljerVurderingspraksis for fritak
Vurderingspraksis for fritak Institutt for Yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Inger Lise Holen 14.10.2013 Disposisjon Hvem er vi? Rammefaktorer og styringsdokumenter Kort om definisjoner
DetaljerForskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning
DetaljerKompetansekrav for lærerstillinger. Seniorrådgiver Per Arne Sæther Utdanningsforbundet Oppland - Hafjell 30. januar 2013
Kompetansekrav for lærerstillinger Seniorrådgiver Per Arne Sæther Utdanningsforbundet Oppland - Hafjell 30. januar 2013 Rettsgrunnlag 1 Opplæringslova 10-1; Kompetansekrav for undervisningspersonell Opplæringslova
Detaljer6 Rolf Is sen (e.i. avdelin sdirektør Margrete Gundersen seniorrådgiver
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Til adressater i henhold til vedlagte liste Deres ref Vår ref 200904854 Dato 06.07.11 Invitasjon til møte i referansegruppen for lærerutdanning 8-13 Vi viser til vårt
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStrategisk plan 2014-2017
Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerDet er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.
Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
Detaljer