Forskerforbundets Forening for Lærerutdanning (FFL)

Transkript

1 Forskerforbundets Forening for Lærerutdanning (FFL) Utdanningspolitisk program og Arbeidsprogram Forskerforbundets forening for lærerutdanning (FFL) er en fagpolitisk medlemsforening i Forskerforbundet. Foreningen skal arbeide for lærerutdanningenes og lærerutdannernes interesser ved universitet og høyskoler, og fungerer på dette grunnlaget som en ressurs- og kompetansebase for Forskerforbundets hovedstyre i utdanningspolitiske spørsmål som vedrører all lærerutdanning. UTDANNINGSPOLITISK PROGRAM 1 Utdanningspolitiske utfordringer Utdanning er det viktigste grunnlaget for verdiskapingen i Norge, et viktig velferdsgode for det enkelte menneske og et viktig middel til å ta vare på de demokratiske og kulturelle verdiene. Utviklingen av utdanningssystemet vårt må derfor være under demokratisk kontroll og bygge på medvirkning og medbestemmelse. I kunnskapssamfunnet er satsing på utdanning og forskning en investering for framtida og må derfor vurderes i et langsiktig perspektiv. Utdanning skal forberede og kvalifisere mennesker for oppgaver i arbeidsliv og samfunn. Utdanning skal også bidra til personlighetsutvikling og karakterdannelse og stimulere til aktivt samfunnsengasjement. Derfor skal alle ha rett til et fritt og likeverdig utdannings- og opplæringstilbud uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, funksjonsevne, bosted og etnisk tilhørighet. Målet om lik rett til utdanning har gjennom lang tid vært knyttet til grunnopplæringen. Historisk sett har den norske enhetsskolen hatt som mål å utjevne sosiale forskjeller, skape samhørighet mellom grupper og landsdeler og gi likeverdig og tilpasset opplæring i et samordnet, felles skoleverk basert på felles læreplaner. Men ideen om enhetsskolen som grunnprinsipp for utdanning og opplæring er under press. I denne sammenheng vil FFL holde fast ved at privatskoler med alternativt livssyn og/eller alternativ pedagogikk som plattform, kan være et verdifullt supplement til den offentlige skolen, men vil samtidig peke på at en skolepolitikk med fritt skolevalg og mer privatisering øker risikoen for at vår felles skole svekkes som enhetsskole. Alle må sikres et likeverdig skoletilbud i nærmiljøet. Den norske skolemodellen utfordres også av internasjonale undersøkelser. Disse viser på den ene siden at norske elever scorer lavt i realfag. På den andre siden scorer de høyt bl.a. når det gjelder demokratisk tenkning og sosiale ferdigheter. Da slike undersøkelser brukes politisk, er det viktig at FFL overfor myndighetene foreslår tiltak som kan bedre elevenes faglige profil samtidig som skolen i Norge bevarer det vi er gode på. Utdanningspolitisk program og Arbeidsprogram 1

2 FFL ser barnehagen som en viktig samfunnsinstitusjon. Med basis i prinsippet om livslang læring må derfor barnehagen ha sin plass i det offentlige utdanningssystemet og betraktes som det første leddet i læringsløpet. Dette krever at myndighetene tar det ansvaret som skal til for å sikre kvalitet og full behovsdekning i samsvar med barnehagens pedagogiske mandat. Et barnehagetilbud til alle, som bidrar til å gi barna likeverdige oppvekstvilkår, har verdi i seg selv, og det danner grunnlaget for videre vekst og læring. Dette perspektivet krever innsiktsfull didaktisk refleksjon og pedagogisk kyndighet av barnehagens personale. Det vil si både faglig kunnskap og bevissthet om egne verdier og synet på barnet og barndommen. Det stiller også krav til planleggings- og vurderingsarbeidet i barnehagen. Lederne av barnehagen må derfor ha pedagogisk skolering som setter dem i stand til å fylle disse kravene. Det er barnehagelærerutdanninga som står for sertifisering av personer som kan oppfylle kravene til formell kompetanse. Barndommen er en livsfase med egenverdi, der lek i pedagogisk perspektiv utgjør barnets viktigste virksomhet. Barnehagen er en pedagogisk institusjon med et klart og tydelig mandat som bekreftelse på dette. Leken betraktes både som et mål i seg selv og som en arena for læring. Barnehagen skal derfor tilby barna et pedagogisk miljø preget av lek, omsorg og gode relasjoner. Barnehagelærerutdanninga må reflektere dette perspektivet. Prinsippet om livslang læring innbærer at også den voksne delen av befolkningen tilbys utdanning som de kan gjøre bruk av i et samfunn i stadig endring. All utdanning både grunnutdanning og etter- og videreutdanning må derfor ses i sammenheng, og lærerutdanningsinstitusjonene må i sterkere grad tilpasses og utrustes etter voksnes behov og samfunnsbehovene. Samfunnsindividene har i dag generelt stor frihet og mange muligheter til valg av utdanning, yrke og karriere. Samtidig utgjør spørsmålet om hva og hvem man skal bli til som person, i større grad enn tidligere en utfordring og en komplisert oppgave for den enkelte. For at valg av utdanning og yrke skal bli mer veloverveid og bevisst, trengs det derfor en betydelig styrking av rådgivningstjenestenes kompetanse innen utdanningssystemet. I dag og i framtida kreves det at den enkelte samfunnsborger har evne til samarbeid og selvstendighet, kreativitet, kritisk sans og etisk vurdering. Et slikt utvidet kompetansebegrep forutsetter bred orientering, oversiktskunnskap og evne til å se sammenhenger, samtidig som man kan arbeide konsentrert, fordype seg i noe og utvikle spisskompetanse. Utdanningssystemet må i sterkere grad innrettes mot og avspeile disse utfordringene. I vårt globaliserte samfunn er det viktig at universiteter og høyskoler gjennom internasjonale avtaler deltar i utdanningsprogram som bidrar til å gi utdanningene, det vitenskapelige personalet og studentene et internasjonalt perspektiv på mål og faglig innhold. Målet med internasjonalisering er å heve kvaliteten i norsk utdanning og gjøre utdanningsinstitusjonene til mer attraktive samarbeidspartnere ved å fremme kulturell forståelse og global solidaritet gjennom økt kunnskap og erfaring. Bedre ordninger og vilkår for lærer- og studentutveksling må innføres for å sikre at alle som ønsker det, får Utdanningspolitisk program og Arbeidsprogram 2

3 tilbud om opphold ved utenlandske læresteder som del av sin utdanning og kompetanseheving samtidig som antall utenlandsstudenter i lærerutdanningen må økes. Flere utenlandske studenter og mer undervisning på engelsk vil bidra til å utvikle det internasjonale studentmiljøet i lærerutdanningene. FFL vil arbeide for at internasjonal aktivitet får økt status. I kunnskapssamfunnet må utdanning og skole ha høy status. Rekrutteringen av godt kvalifiserte lærere må ivaretas ved at yrkets posisjon og anseelse i samfunnet sikres og verdsettes. Lærere i alle opplæringsinstitusjoner, fra barnehage til voksenopplæring, må ses på som en av de viktigste yrkesgruppene i dagens og morgendagens komplekse samfunn. Dette plasserer lærerutdanningene blant samfunnets viktigste yrkesutdanninger. FFL vil arbeide for at utdanningssystemet vårt må bygge på medvirkning, medinnflytelse og medbestemmelse at målet om lik rett til utdanning må være knyttet til et offentlig skolesystem av høy kvalitet at barnehagen som et pedagogisk tilbud til alle, sikres nok personale med pedagogisk utdanning at danningsdimensjonen ivaretas i hele utdanningsløpet 2 Lærerutdanningens formål og innhold Lærerutdanningene er et viktig virkemiddel for å sikre likeverdige tilbud i barnehagen og grunnskolen. Innholdet og kvaliteten i lærerutdanningene er avgjørende for hvordan barnehage og skole skal fungere i framtida, og for lærernes status og vilkår i samfunnet. For FFL er det viktig at krav til lærere blir definert ut fra nasjonale standarder som gjelder for alle lærere, og at det gjennomføres en skikkethetsvurdering av lærerstudentene gjennom hele utdanningen. Grunnutdanningene må ha høy kvalitet, og følges opp med systematisk etter- og videreutdanning. All lærerutdanning skal være profesjonsrettet, og de ulike studieenhetene må være rettet mot yrkesutøvelse i barnehage og skole. I lærerutdanninga må det legges vekt på at studentene tilegner seg relevante kunnskaper og en etisk plattform som gir et godt grunnlag for yrkesutøvelsen i barnehage og skole. Et viktig kjennetegn for all lærerutdanning er tilknytningen til praksisfeltet gjennom systematisk og kvalifisert veiledning av praksislærere. Praksisopplæringen skal ha en sammenbindende funksjon i lærerutdanningene, utvikle studentenes praktiske yrkeskompetanse og styrke deres bevissthet om innholdet i pedagogisk virksomhet. Praksisopplæring og skikkethetsvurdering skal være en oppgave for alle aktører og studieenheter. Lærerutdanningene skal utvikle en særskilt kompetanse til å planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere en opplæring som gir gode vilkår for den enkeltes læring og Utdanningspolitisk program og Arbeidsprogram 3

4 vekst innenfor et inkluderende fellesskap. Dette forutsetter at lærerutdanningene utvikler både faglig og didaktisk kompetanse. Den didaktiske kompetansen skal sikre refleksjon om opplæringens formål og mål, læreplanenes innhold, barns og unges behov og forutsetninger for læring. Lærerstudentene skal tilegne seg evne til å reflektere over, vurdere kritisk og begrunne barnehagens og skolens virksomhet i forhold til grunnlaget for opplæring og oppdragelse. Lærerstudentene skal tilegne seg innsikt og ferdigheter i teamarbeid, ledelse og utvikling av læringsmiljø. Læring som begrep og praksis står ikke bare i forhold til barns og unges læring, men handler også om barnehagens/skolens eller organisasjonens læring og utvikling. Lærere må i større grad enn tidligere være forberedt på endringer i sin yrkesrolle og på å delta i utviklings- og fornyingsoppgaver. Det er derfor nødvendig at alle lærere har kompetanse og vilje til å mestre endring og fornyelse. Lærerutdanning har sitt juridiske grunnlag i Lov om universitet og høyskoler (Universitets- og høyskoleloven). Dette innebærer at all lærerutdanning skal være forskningsbasert, dvs. at undervisningens innhold skal ha nærhet til aktuell forskning, bl.a. ved at de vitenskaplig ansatte selv får erfaring med og er aktive innen forskning og utviklingsarbeid (FoU). Det legges vekt på at utdanningen må ha en tilstrekkelig komponent med vitenskaplig skolering slik at ny kunnskap kan tas i bruk i yrkesutøvelsen. Lærere og lærerutdannere må være endringsorienterte. Lærerstudentene bør få innsikt i forskning og utviklingsarbeid. Studentene må involveres i pedagogisk utviklingsarbeid gjennom studentaktive og tverrfaglige arbeidsmåter som for eksempel prosjektarbeid og problembasert læring. I lærerutdanningene må studentene møte lærere som kan legge til rette for gode læringsprosesser og gi god veiledning. Det er samtidig svært viktig at satsing på studentaktive arbeidsformer blir fulgt opp med tilstrekkelige ressurser og utvikling av kompetanse i slike arbeidsformer hos lærerutdannerne. Kvalitetsreformen har resultert i sterkere fokusering på studentenes læringsarbeid. Dette er i tråd med lange og gode tradisjoner i lærerutdanningen. Imidlertid kan kvalitetsreformens koblinger til ulike former for resultatbasert finansiering gi svært problematiske virkninger for fagtilbudene. Det er viktig at det legges til rette for å sikre at også kostnadskrevende fagtilbud fortsatt har en plass i lærerutdanningen. FFL vil arbeide for at lærerutdanningene har nasjonale rammeplaner som er bindende for utdanningsinstitusjonene at lærerutdanningene er yrkesrettede og at studietilbudet i alle fagområder innrettes mot arbeid i barnehage og skole at pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring inngår i all lærerutdanning og organiseres slik at helhet og sammenheng mellom teori og praksis styrkes at lærerutdanningene er forskningsbaserte. 2.1 Utdanningsveier til læreryrket Utdanningspolitisk program og Arbeidsprogram 4

5 Lærerutdanningene er i endring. De nye 4- årige grunnskolelærerutdanningene hadde sitt første studentopptak Fra høsten 2013 vil nye planverk for barnehagelærerutdanning og lærerutdanningene for trinn 8-13 tre i kraft. Strukturelle og innholdsmessige endringer som følge av reformene, vil tas inn i Utdanningspolitisk program og Arbeidsprogrammet når de foreligger. Barnehagelærerutdanning Barnehagelærerutdanning er et treårig bachelorstudium som kvalifiserer for oppgaver knyttet til pedagogisk arbeid med barn i barnehage og med barn på tilsvarende utviklingstrinn i andre institusjoner. Barnehagelærere med videreutdanning rettet mot undervisning på småskoletrinnet, kan tilsettes som lærere fra 1. til 4. trinn i grunnskolen. Personer med annen pedagogisk utdanning enn barnehagelærerutdanning kan kvalifisere seg til arbeid i barnehage ved å ta videreutdanningen Barnehagepedagogikk. Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanningen gjeldende fra og med studentopptaket høsten 2010, er et 4-årig studium som inkluderer en 3-årig bachelorgrad. Fra 4. studieår er det mulig å gå over i et mastergradsstudium. Utdanningen er organisert i to løp som gir undervisningskompetanse på henholdsvis trinn 1-7 med vekt på begynneropplæring og trinn 5-10 i grunnskolen. Det er også opprettet lærerutdanning for døve som kvalifiserer til arbeid med døve og hørselshemmede barn og unge i barnehage og skole. Faglærerutdanning Faglærerutdanningen representerer en lang tradisjon i norsk lærerutdanning og har vært et viktig supplement til den tidligere allmennlærerutdanningen. Med unntak av den fireårige faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag er faglærerutdanningen en 3- årig utdanning som gir bachelorgrad. De ulike faglærerutdanningene har i hovedsak utdannet lærere til ungdomstrinnet i grunnskolen og videregående skole. Med mål om å få kvalifiserte lærere med innvandrerbakgrunn er det opprettet treårig faglærerutdanning for tospråklige. Studiet gir kompetanse som faglærer i fag/morsmål, primært i grunnskolen. Praktisk- pedagogisk utdanning Praktisk-pedagogisk utdanning bygger på fagstudier av fag på lavere eller høyere grad eller på en yrkesutdanning kombinert med yrkesteori og praksis fra yrkeslivet. Utdanningen har et omfang på 60 studiepoeng og kvalifiserer for lærerarbeid med enkeltfag på de øverste trinn i grunnskolen, i videregående skole og i voksenopplæringen. Gjeldende rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning ble fastsatt i 2003 og er felles for allmennfag og yrkesfag. Integrert fire-/femårig lærerutdanning Universitetenes lærerutdanning har tradisjonelt vært den praktisk-pedagogiske påbygningen på fullførte fagstudier, men tilbyr også integrert fire-/femårig lærerutdanning på bachelor-/masternivå som integrerer fagstudier og praktiskpedagogiske studier. 5-årig integrert lærerutdanning ble først tilbudt ved universitetene Utdanningspolitisk program og Arbeidsprogram 5

6 i 2003 som alternativ til de ettårige praktisk-pedagogiske utdanningene. Tilbudet har gradvis blitt utbygd til å omfatte stadig flere fagområder. Yrkesfaglærerutdanning 3-årig lærerutdanning for yrkesfaglærere kvalifiserer for lærerarbeid spesielt i den yrkesfaglige opplæringsvirksomheten i videregående skoler og lærebedrifter. I tillegg kan utdanningen kvalifisere for undervisningsoppgaver i enkelte fag eller fagområder i grunnskolen i relevante fag/fagområder på minst 30 studiepoeng. Utdanningen bygger på fullført yrkes-/fagarbeiderutdanning og yrkespraksis. Et bærende prinsipp ved denne lærerutdanningen er forankringen til det doble praksisfeltet, læreryrket og yrkeslivet, som fag- og yrkesopplæringa kvalifiserer for. Med utgangspunkt i studentenes fagbakgrunn og yrkeserfaring skal yrkesfaglærerutdanningen videreutvikle studentenes yrkesfaglige grunnlag som fundament for lærerarbeid i yrkesfag. Samisk lærerutdanning Samisk høgskole tilbyr som eneste høgskole en fullstendig samisk utdanning av lærere til barnehage og grunnskole. De samiske lærerutdanningene kvalifiserer for arbeid også i norskspråklige barnehager og grunnskoler. 3 Etter- og videreutdanning Behovet for etter- og videreutdanning er voksende. Etter- og videreutdanning blir også i økende grad en viktig del av aktiviteten i lærerutdanningen. I St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen og gjennom strategidokumentet Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning er grunnlaget for et varig system for videreutdanning lagt. Lærerutdanningen står etter dette overfor utfordringer om kvalitet i etter- og videreutdanning i et marked der offentlige og private organisasjoner konkurrerer om tilbud for livslang læring. FFL mener at et samarbeid om å koordinere kompetanseutvikling for grunnskole og videregående opplæring er nødvendig for å sikre bredden i det samlede regionale og nasjonale tilbudet. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i etter- og videreutdanning vil øke både tilgjengeligheten av tilbudene og muligheten for samarbeid på dette området. For at lærerutdanningene skal kunne spille en aktiv rolle i etter- og videreutdanning, er det nødvendig med tid og ressurser til kompetanseutvikling også for det faglige personalet i UH- sektoren. FFL vil arbeide for at det vitenskapelige personalet i lærerutdanningene gjennom hospiteringsordninger, internasjonale utvekslingsprogrammer og økte midler til forskning og utviklingsarbeid får gode vilkår for egen kompetanseutvikling. Lærerutdanningen spiller en viktig rolle for at studentene skal tilegne seg et grunnlag for livslang læring. FFL vurderer kompetanse som den viktigste enkeltfaktoren for videreutvikling av nærings- og arbeidslivet, og mener at tiltak rettet inn mot voksne i arbeidslivet og deres arbeidsplass der, vil være viktig for å øke kompetansen. Lærer- Utdanningspolitisk program og Arbeidsprogram 6

7 utdanningen må tilby fleksible etterutdanningstilbud som kan imøtekomme behovene i barnehage, skole og det private næringsliv. Fagmiljøene ved lærerutdanningene blir etter FFLs vurdering sentrale i utvikling og gjennomføring av etter- og videreutdanning. De faglig tilsatte i lærerutdanningene må derfor sikres ressurser til å drive etter- og videreutdanning og egen kompetanseutvikling innenfor rammen av den tilsattes arbeidsavtale. Det vil videre være behov for å utvikle nye kurs i samarbeid med oppdragsgiver. Det må avsettes tid til slikt utviklingsarbeid. FFL vil arbeide for at fagpersonalet får gode vilkår for egen kompetanseutvikling at tid til etter- og videreutdanning bygges inn i lærerutdannernes arbeidsplaner at lærerutdanningene får et hovedansvar for etter- og videreutdanning av lærere i barnehage, grunnskole, videregående skole og det private næringsliv 4 Forskning og utviklingsarbeid Forskning og utviklingsarbeid (FoU) i lærerutdanningen må bidra til framtidsrettet fornying og forbedring av egen virksomhet og ha videreutvikling av barnehage og skole som mål. Hovedutfordringen for våre pedagogiske institusjoner er utvikling og organisering av læringsmiljøet, slik at dette best mulig fremmer læring for studenter og personale som profesjonelt fellesskap. Det er også viktig å styrke skoleledelsens og personalets evne til å evaluere resultatene av egen praksis. Gjennom utvikling av kompetansehevende utdanningstilbud som kunnskapsorganisasjoner i endring krever, og utforming av reformspesifikke behov, vil universitets- og høyskolesektoren spille en viktig rolle i denne sammenheng. FFL vil arbeide for at lærerutdanningene skal spille en viktig rolle i det skolebaserte evaluerings- og kompetanseutviklingsarbeidet. Den praksisnære didaktiske og fagdidaktiske forskningen vil være et særlig ansvar for lærerutdanninga. For å utnytte ressursene best mulig, og for å sikre formidling av resultatene av dette arbeidet, bør FoU og etterutdanningsvirksomheten ses i sammenheng. Det er også viktig at studentene som brukere og/eller som bidragsytere eksempelvis gjennom semester- og prosjektoppgaver får del i pågående forsøks- og utviklingsarbeid ved den aktuelle institusjonen. FFL vil arbeide for å bedre sammenhengen mellom det som foregår i lærerutdanningene og i de institusjonene som de utdanner for. FoU-arbeidet i lærerutdanningene skal ha høy kvalitet. Derfor må flest mulig få forskeropplæring som del av en generell etterutdanning av personalet, eller innenfor doktorgradsprogram og førstelektorprogram. I lærerutdanningene må det også legges til rette for at det vitenskapelige personalet gis rammevilkår og blir kvalifisert for å delta i oppdragsforskning. Dessuten må det legges til rette for at flest mulig får anledning til å publisere sine arbeider gjennom nasjonale og internasjonale tidsskrift og forlag. For å sikre at tilstrekkelig med ressurser tilflyter forsknings- og utviklingsarbeid i lærerutdanningene, samtidig som målet om en tettere oppfølging av studentene oppfylles, må Utdanningspolitisk program og Arbeidsprogram 7

8 høyskolene utarbeide styringsdokumenter og arbeidsplaner hvor FoU-virksomheten omtales på en forpliktende måte. FFL vil arbeide for at FoU-arbeid gjøres til en individuell rett for det vitenskapelige personalet i lærerutdanningsinstitusjonene at forskning og utviklingsarbeid rettet mot didaktiske og praksisnære problemstillinger prioriteres at tilsatte i førstestillinger i lærerutdanningene gis muligheter til å kvalifisere seg til dosent og professor ARBEIDSPROGRAM 5 Prioriterte arbeidsoppgaver Dette arbeidsprogrammet må ses i sammenheng med Forskerforbundets utdanningspolitiske program, og fundamentet for FFLs organisasjonspolitiske virksomhet finnes i Forskerforbundets og FFLs egne vedtekter (se disse). Arbeidsprogrammet er en konkretisering av noen prioriterte utdanningspolitiske arbeidsoppgaver for og må ses i sammenheng med Utdanningspolitisk program. Arbeidsprogrammet gjenspeiler FFLs viktigste utfordringer i programperioden. 5.1 Organisering og ledelse av lærerutdanningene Lov om universiteter og høyskoler (Universitets- og høyskoleloven) åpner for prinsippet enhetlig eller delt ledelse. Enten det er enhetlig ledelse eller delt faglig og administrativ ledelse, vil det være av avgjørende betydning at helheten i den ledelse som utøves har tillit og legitimitet blant det faglige personalet i lærerutdanningene. Når høyskolene skal rekruttere ledere med både faglig og administrativt ansvar, må det legges sterk vekt på at de som tilsettes, har erfaring og kompetanse fra aktivt virke innenfor lærerutdanningene. Ordningen med dekanskolen og rektorskolen må opprettholdes og styrkes med en del rettet spesifikt mot ledelse av profesjonsutdanninger. Der hvor høyskolene fortsetter med valgte faglige ledere blir det viktig å styrke deres mulighet til innflytelse i høyskolene, og å sikre dem gode arbeidsvilkår. Ressurser avsatt til ulike faglige ledelsesfunksjoner, må tilpasses arbeidsoppgavene. Det må avsettes god tid til faglig oppdatering etter endt funksjonsperiode. Dette vil bidra til at de beste rekrutteres til de faglig valgte vervene. at demokratiske beslutningsprosesser sikres gjennom medbestemmelse at ledelse av profesjonsutdanninger blir gjort til gjenstand for debatt og vurdering at de faglig valgte og tilsatte lederne får tilstrekkelige tidsressurser og relevant lederopplæring, og at det etableres ordninger som sikrer faglig oppdatering etter endt funksjonsperiode. Utdanningspolitisk program og Arbeidsprogram 8

9 5.2 Styrking av lærerutdanningenes kvalitet, status og rekruttering Kvalitet Profesjonsutøvere trenger en utdanning som prioriterer og legger til rette for både forskning og praksisnær undervisning og veiledning. Dette krever at undervisning og veiledning anerkjennes som meritterende på lik linje med forskning. FFL støtter derfor opprettelsen av sentre for fremragende utdanning. De uttalte målene er å styrke undervisningens status i sektoren gjennom blant annet å bidra til kunnskapsbasert analyse og utvikling av undervisning og læring som grunnlag for kvalitetsheving og fornyelse ved institusjonene. at undervisning, forskning og utviklingsarbeid anerkjennes som sidestilte oppgaver for alle faglig ansatte i universiteter og høgskoler Helhet og sammenheng i utdanningene Begrepet lærerprofesjonalitet er svært omfattende og tolkes ulikt, det er ingen allment akseptert oppfatning om hva profesjonsbegrepet står for. Imidlertid er det avgjørende at studentene oppfatter helheten og sammenhengen mellom fagstudier, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. FFL mener at profesjonsfokuset i læreplanen må styrkes. I arbeidet med å sikre at studentene utvikler profesjonskunnskap, profesjonsidentitet og faglig kompetanse til å utføre undervisningsoppgavene sine på en god måte, blir praksisopplæringen av avgjørende betydning. Studentene må derfor sikres et minimum av individuell praksis og det må gjennomføres en grundig tidsbruksundersøkelse av praksis i norsk lærerutdanning Praksisopplæringen er et felles ansvar mellom utdanningene og praksisinstitusjonene, og som felles forpliktende læringsarena kan den ikke overlates til praksislærerne alene. Lærerutdannernes nærhet til praksisfeltet gir innhold til begrepene forskningsbasert undervisning og erfaringsbasert kunnskap. Det er viktig å sikre tilstrekkelig med ressurser til praksisopplæringen. FFL vil arbeide for at de statlige bevilgninger til utdanninger med praksis i større grad må gjenspeile de faktiske merkostnadene praksisopplæringen påfører utdanningene. at all lærerutdanning og organiseres slik at sammenheng og helhet i opplæringa blir ivaretatt at lærerutdannernes nærhet til praksisfeltet må styrkes Faglig bredde og dybde Grunnskolens lærerutdanninger skal gjennom nivådifferensierte studier, forberede studentene på å undervise i grunnskolens første til tiende trinn. Målet er både faglig bredde og dybde. Også i barnehagelæreutdanningen må det sikres et bredt fagtilbud. Imidlertid er det med en finansieringsmodell hvor antall avlagte eksamener spiller en større rolle for institusjonenes økonomi fare for at fagtilbudet og valgmulighetene i realiteten blir innskrenket. Det er derfor viktig at friheten til å velge blir ivaretatt ved at Utdanningspolitisk program og Arbeidsprogram 9

10 fagtilbudet for fordypning er variert og ikke begrenset til fag som har lave kostnader pr. student. FFL vil følge utviklingen på dette området nøye. FFL støtter studentenes muligheter til å ta 5-årig masterutdanning. I all lærerutdanning er det viktig med mastergradsløp som ivaretar profesjonsfokuset. at profesjonsaspektet sikres i alle mastergradstudier i lærerutdanning Status og rekruttering For å sikre rekruttering til læreryrket må yrkets status heves. FFL vil derfor arbeide for gode vilkår i et varig system for etter- og videreutdanning og automatisk kompensasjon for kompetanseheving. Sammen med kvalitet i utdanningene er dette faktorer som vil kunne være med på å øke rekrutteringen til læreryrkene. Ordningen med opptakskrav til grunnskolelærerutdanningene kan bidra til å heve kompetansen til framtidige lærere. Imidlertid medfører ordningen at studenter avvises under opptaket. Flest studenter blir avvist ved høyskolene i distriktene. Når søkermassen i tillegg beveger seg mot institusjoner i de store byene, kan dette føre til at det blir vanskelig å opprettholde sterke og stabile fagmiljøer ved høgskolene i distriktene på grunn av svikt i rekrutteringen. Tilbudet til de gjenværende studentene vil bli dårligere og over tid kan dette føre til nedbygging av de små og mellomstore høyskolene. Målet med desentraliserte lærerutdanninger er å sikre distriktene kvalifisert arbeidskraft i konkurranse med de sentrale pressområdene. Dimensjoneringen av høyere utdanning styres i dag langt på vei av studentenes ønsker. Dette gjør det vanskelig å få til nasjonal styring og stimulering av studietilbud. Institusjonenes stramme økonomi fører til at rask og effektiv produksjonen av studiepoeng blir overordnet all annen aktivitet. Tid til FoU reduseres og beregningsfaktorene for forberedelsestid og etterarbeid settes under press for ytterligere å øke de ansattes undervisningsbyrde. I en slik situasjon er det av avgjørende betydning at basisfinansieringen økes for å opprettholde kvaliteten i utdanningen. Det må iverksettes tiltak for å sikre studentrekrutteringen til høyskolene i distriktene. FFL vil nøye følge konsekvensene for institusjonene av departementets krav om samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon.. at myndighetene opprettholder tiltak som bidrar til å øke rekrutteringen til lærerutdanningene at det ikke gjennomføres ytterligere måltallsreduksjoner ved høgskolene i distriktene at myndighetene legger forholdene til rette for fortsatt utvikling av sterke fagmiljøer ved alle institusjonene i et desentralisert høgskolesystem at basisbevilgningene til universiteter og høgskoler styrkes og kommer på et noenlunde likt nivå med sammenliknbare institusjoner Utdanningspolitisk program og Arbeidsprogram 10

11 5.3 FFL i Forskerforbundet Forskerforbundets representantskapsmøte i 2009 bestemte at i representskapsperioden skulle behovet for og virkeområdet til de fagpolitiske foreningene vurderes. I tråd med dette foretok de fagpolitiske foreningene, våren 2011, en skriftlig egenevaluering av egen identitet, funksjon og fremtidig organisasjonstilknytning. Allerede etter omorganiseringen av Forskerforbundet i 1999, fant FFL det nødvendig å vurdere foreningens rolle og struktur i framtida. Ved årsskiftet 2001/02 ble det derfor nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å komme med forslag til ny organisering av FFL for på best mulig måte å kunne utvikle foreningens betydning som ressurs- og kompetansebase og ivareta hovedoppgaven som ekspertorgan i lærerutdanningsspørsmål. Arbeidsgruppa gjorde et svært omfattende og grundig arbeid og som en følge av de foreslåtte endringer har FFL, siden Landsmøtet i 2003, gjennomført til dels store endringer i organisasjonen. I tillegg til de strukturelle endringene foretatt i de siste 10 årene, har foreningen de siste årene også vært tvunget til å vedta flere økonomisk betingende endringer i aktiviteten. På tross av disse endringene er situasjonen i dag slik at om FFL skal kunne opprettholdes som fagpolitisk forening i sin nåværende form, må det imidlertid skje en endring i foreningens driftsgrunnlag. En videreføring av dagens modell med medlemsbasert drift, vil føre til at foreningen raskt reduseres i størrelse og dermed i mulighet for å kunne fungere på en tilfredsstillende måte. Den samme utviklingen oppleves også i de andre profesjonsbaserte fagpolitiske foreningene i Forskerforbundet. at nødvendige organisatoriske tiltak iverksettes for å sikre vilkår for at foreningen på en god måte fortsatt kan fungere som ekspertorgan i lærerutdanningsspørsmål både sentralt og lokalt Utdanningspolitisk program og Arbeidsprogram 11