Klasseledelse i ungdomstrinnsatsingen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Klasseledelse i ungdomstrinnsatsingen"

Stine Samuelsen
8 år siden
Visninger:

1 Klasseledelse i ungdomstrinnsatsingen Ressurslærersamling 2, vår 2015 Professor Unni V. Midthassel og førsteamanuensis Randi M. Sølvik Læringsmiljøsenteret.no

2 Mål Klasseleiing som tema: Auka innsikt i struktur, reglar og rutinar som ei side ved klasseleiing Auka innsikt i tydelege forventningar og motivasjon som ei side ved klasseleiing Ressurslærar si rolle: Auka innsikt i analyse og refleksjon som grunnleggande verktøy for ressurslærarrolla Kjennskap til observasjon som metode og relevante observasjonsskjema Kjennskap til arbeidsmåte for utarbeiding av delingskultur 2

innsikt i analyse og refleksjon som grunnleggande verktøy for ressurslærarrolla Kjennskap til

3 Klasseledelsesbordet En integrert kompetanse Relasjoner Læringskultur og læringsfellesskap Struktur, rutiner, regler Tydelig forventninger og motivering jfr grunnlagsdokumentet om klasseledelse 3

Struktur, rutiner, regler Tydelig forventninger

4 4

5 Klassen et sosialt system 5

6 Klasserommet - et økologisk perspektiv (Doyle 2006) Multidimensjonelt Simultant Umiddelbart Upredikerbart Offentlig Historie 6

7 7 Ressurslærerrollen veileder?

8 Ulike samtaletyper (ref Kristin Helstad i går) Disputerende samtaler Akkumulerende samtaler Utforskende samtaler 8

9 Mellomarbeid Din rolle som veileder Bruk 10 min til å dele erfaringer med en kollega du ikke kjenner fra før: - Trekk frem en positiv erfaring - Trekk frem en utfordring du har møtt Hva mener du at du har lært av dette som du vil ta med deg videre? 9

frem en positiv erfaring - Trekk frem en utfordring du har

10 Klasseledelse Struktur, rutiner og regler

11 11 Struktur skapt gjennom organisering, rutiner og regler

12 Innarbeidede rutiner styrer atferd Rutiner for oppstart, overganger og avslutning Rutiner for relasjonsbygging med elever og med hjemmet Rutiner for elevoppfølging Rutiner for å avdekke mobbing Rutiner for å reagere på uønsket atferd 12

elever og med hjemmet Rutiner for elevoppfølging Rutiner

13 Regler trenger konkretisering «I denne klassen viser vi hverandre respekt» Hvorfor en slik regel? hva betyr det egentlig? hvordan kommer det til uttrykk? 13

14 Hvilke normer gjelder? Hvilke rutiner er innarbeidet? 14

15 Når regler utfordres Lærers mentale sett: Withitness: Være så årvåken tilstede at du ser det som skal skje før det skjer og dermed kan agere heller enn å reagere. Emotional objectivity: Handle forretningsmessig og uten emosjoner- ikke bli personlig støtt Marzano

16 16 Utfordringer?

17 Profesjonell capital Pf = f( human capital, social capital, desicional capital) Individuell kunnskap Kunnskap utviklet i fellesskap Beslutningsevne Hargreaves og Fullan

18 Observasjon eit grunnlag for veiledning, meiningsavklaring og handling

19 Observasjon i klasserom Klasserommet ein avgrensa, men kompleks arena. Kva påverkar kva og kven me legg merke til? 19

20 Kva me ser avhenger av mange faktorar (Bisgaard 1999, s58) Interesser Alder Utviklingstrinn Dagsform Fagleg perspektiv Val av instrument 20

21 Observasjon kjelde til utvikling Profesjonell utvikling samarbeid Utvikling av elevane sine føresetnader for læring sjølvinnsikt 21

22 Figur - grunn I systematisk observasjon må det avklarast kva som er observasjonsfokus (figur) og kontekst (grunn) ein må ta nokre val. 22

23 Observasjon av kollega Skjema for observasjon av: Støttande relasjonar Struktur og reglar Læringskultur Motivasjon og forventningar 23

24 Etablere struktur: Kontroll og oversikt Kommunikasjon av forventningar Skaper tryggleik og forutsigbarhet Direkte beskjeder/advarsler ved brot på reglar Etablere/oppretthalde reglar: Klasseromsrutinar følges opp Anerkjenner elevar når reglar blir fulgt Konsekvensar ved regelbrot 24

25 Oppgåve Kva ser du når det gjeld etablering av struktur og reglar i dette klasserommet? Bruk observasjonsskjemaet og noter for deg sjølv når du ser filmen. Snakk saman i gruppa om: - Kva er utfordringane i timen? - Kva grep gjer læraren ift struktur? 25

26 Klasseleiing Tydelege forventningar og motivasjon

27 Observasjon knytt til motivasjon og forventningar Motivering av elevar: Vekke og oppretthalde engasjement Oppmuntring til læring Engasjement i ulike læringsaktivitetar Kommunisere forventningar: Faglege forventningar Forventningar til oppførsel Forventningar til læring Tilbakemeldingar på læring, progresjon og framgong asjon_motivasjon_og_forventninger.pdf?epslanguage=no 27

28 Mål for pedagogisk arbeid Mobilisere den enkelte elev sine læringsressursar, uavhengig av deira føresetnadar. Sørgje for positive læringsprosessar. Illustrasjon: Barske glæder P.W. Zappfe 28

29 Utfordringar på ungdomstrinnet Nedgong i trivsel og skulefagleg motivasjon Mindre støtte heimefrå Opplever i mindre grad undervisninga relevant og nyttig Tilpassa opplæring: Undervisninga for lett for 13% av elevar på 10.trinn Undervisninga for vanskeleg for ca 26% av elevar på 10.trinn (Skaalvik og Skaalvik 2011, Utdanningsspeilet 2014) 29

30 Kva påverkar motivasjon og lærelyst? Haldning til utdanning og læring Praktisk, variert og relevant opplæring Meistring og god vurderingspraksis Trivsel og gode relasjonar Meld.St. 22,

31 Praktisk og variert undervisning gjennom val av Undervisningsformar Aktivitetar Oppgåvetypar Kontekstar Vurderingsformar Valfag Vi bruker jo naturen som et klasserom på en måte. Jeg har i hvert fall lettere for å lære ting når jeg flyr ute for eksempel og kan se på det, istedenfor å se på et bilde i boka. Læringsmål (elevsitat i Sølvik 2013) 31

32 Når man er ute på tur så er man mer sammen, sånn tettere og sånn da. Da får man se at dem andre kan ting. Men viss jeg sitter å spiller tvspill med en kamerat så kan jeg godt si at å det var bra eller noe sånt, men ikke sånn på samme måten. Fordi ute så gjør han noe ordentlig bra og det har noen sånne konsekvenser for han. Men på tv så er det bare sånn du slår av etterpå. (elevsitat i Sølvik 2013) 32

33 Vurderingspraksis og meistring Kontinuerleg og undervegs Kor skal eg? Kor er eg? Korleis skal eg komme vidare? Tilbakemelding gjennom (Gamlem 2014) Karakter og poeng Kontroll Rapport Dialog og interaksjon 33

34 Vurdere og tilpasse undervegs Kva var bra? Kvifor? Vurderingskrysset Kva kan gjerast betre? Korleis? 34

35 Idèdugnad - delingskultur Tenk på 1 motiverande tips du har god erfaring med frå di klasseleiing og/eller vurderingspraksis (2 min) Del desse tipsa med dei andre på gruppa (10 min) Ta runden rundt bordet slik at alle får delt Still oppklarande spørsmål om nødvendig, men ikkje diskuter 35

36 Å utvikle delingskulturar gjennom å Skape rom og lav terskel for deling Skape effektive system for deling Skape rom for å dele erfaringar etter bruk 36

37 Læraren - ein balansekunstnar? Resssurslæraren 37 Foto: Randi M. Sølvik

38 Vegen vidare

39 Neste samling Klasseleiing ein integrert kompetanse Kva veit me om lærarars klasseleiing? Kor er me gode og kor er me ikkje fullt så gode? Korleis auke læringsstøtten? Frå fokus på: lærar-elev Til fokus på: skulen som system - skulekultur Skule-heim samarbeid 39

40 Mellomarbeid 1. Sjå filmen «Klasse 10B Relasjon og mestring» Gje tre konkrete døme på korleis denne læraren støttar og «byggjer stillas» for elevane si læring. Vær førebudd på å dele dine observasjonar med dei andre på neste samling. 2. Drøft med dine kollegaer og/eller leiinga på skulen/skulane: Kva er skulen sine hovedutfordringar når det gjeld utøving av god klasseleiing, sett i lys av klasseleiingsbordet? Skriv gjerne ned ein av utfordringane (kort) og send den på e-post: randi.m.solvik@uis.no innan juli

41 Tips til vidare lesing Damsgaard, H.L. (2003). Med åpne øyne. Observasjon og tiltak i skolens arbeid med problematferd. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Damsgaard, H.L. og Eftedal, C.I. (2014) men hvordan gjør vi det? Tilpasset opplæring i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm Krumsvik, R.J.(2014). Klasseledelse i den digitale skolen. Cappelen Damm Akademisk Sammons, P., Kington, Lindorff-Vijayendran og Ortega (2014). Inspiring teachers: perspectives and practices. Sandvik, L.V. og Buland, T. (red.) (2014). Vurdering i skolen. Utvikling av kompetanse og fellesskap. Sluttrapport fra prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS). Trondheim: NTNU Sølvik, R. (2014) Den inspirerande læraren. Fagblogg Læringsmiljø i barnehage og skole: 41

42 Kontaktinformasjon: Læringsmiljøsenteret, Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger, avd. Porsgrunn og avd. Stavanger: Nettside: Facebook: Fagblogg: Twitter: Unni Vere Midthassel professor E-post: unni.midthassel@uis.no Randi M. Sølvik førsteamanuensis E-post: randi.m.solvik@uis.no 42

43 Referansar Bisgaard, N.J. (1999). Iagttagelse psykologisk og pædagogisk. København: Gads forlag. Bru, E. (2014). Å skape motivasjon og lærelyst. Henta frå Doyle, W. (2006). Ecological approaches to classroom management. In C.M Evertson & C.S Weinstein (Eds.), Handbook of classroom management (pp ). USA: Lawrence Erlbaum Associates. Hargreaves, A. & Fullan, M. (2012). Professional Capital. New York and London: Teacher College Press Columbia University Meld.St.nr 22 ( ). Motivasjon-mestring-muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2011). Motivasjon for skolearbeid. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Sølvik, R. (2013). Friluftsliv som sosialt læringslandskap for ungdom i risiko. EIt fenomenologisk inspirert kasusstudium. (Doktorgradsavhandling) Oslo: Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo Utdanningsspeilet (2014). Utdanningsdirektoratet. Henta frå utskriftsversjon.pdf 43

Like dokumenter

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering