Navn på emnet: Profesjonell veiledning - et didaktisk og dialektisk perspektiv

Transkript

1 Emnebeskrivelse Navn på emnet: Profesjonell veiledning - et didaktisk og dialektisk perspektiv Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2012 vår 2013 Emnekode: VUBA-200 Studiepoeng: 15 Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Fagpersoner: Brit Hanssen, Dag Husebø, Inger Benny E. Tungland Introduksjon: Studieemnet bygger på nasjonale føringer for veilederutdanning for veiledere for nyutdannede lærere, og er på et bachelornivå. Emnet gir teoretiske og praktiske perspektiver på lærerarbeidet og på profesjonell veiledning som redskap i nyutdannede læreres videre kvalifisering i yrket. Læringsutbytte: Etter endt studium skal studentene ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i de fire hovedtemaene som er vist til under innhold. Fullført og bestått eksamen i studieemnet kvalifiserer for veiledningsoppgaver for nyutdannede lærere og for eventuelt opptak på fordypningsstudium innen tematikken. Læringsutbytteformuleringer: 1 I. Veiledning, kommunikasjon og samspill Studenten har kunnskaper om: teoretiske tilnærminger til veiledningsfeltet generelt og yrkesfaglig veiledning spesielt veiledning som didaktiske møter kommunikasjon, samspill og profesjonsetiske overveielser i veiledning Studenten har ferdigheter i å: planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne ulike veiledningsmøter for ulike behov i et profesjonsetisk perspektiv bruke ulike medierende redskaper i veiledning alt etter person, sak og situasjon ramme inn og ramme om innholdet i ulike veiledningsmøter og begrunne valg i et profesjonsetisk perspektiv Studenten har som generell kompetanse: utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse innsikt i egen utvikling som veileder

2 evne til å diskutere og kommentere veiledning som medierende redskap for læring og profesjonell utvikling II. Lærerarbeid og læring Studenten har kunnskap om: kompleksitet og dilemmaer i lærerarbeidet i barnehage og skole nyutdannede læreres behov for medierende redskaper arbeidsplasslæring, formell og uformell Studenten har ferdigheter i å: lede og veilede ulike didaktiske møter ut fra person, sak og situasjon håndtere ulike typer tilbake- og framovermeldinger Studenten har generell kompetanse i å: kommentere kompleksitet og dilemmaer i lærerarbeidet diskutere formell og uformell læring når det gjelder fag, barn/elever i lys av ramme/læreplanteoretiske perspektiv i barnehage og skole diskutere egen og andres praksis i lys av profesjonsetiske perspektiv III. Temaet organisasjon, kultur og utvikling Studenten har kunnskap om: barnehagen og skolen som organisasjon i en samfunnsmessig sammenheng nyutdannede lærere som ressurs og bidragsytere i arbeidsplasslæring kulturens betydning for profesjonell utvikling og kollegial samhandling Studenten har ferdigheter i å: planlegge nyutdannedes læring som del av organisasjonen arbeidsplasslæring beskrive barnehagen og skolen som organisasjon i et samfunnsperspektiv Studenten har generell kompetanse i å: vurdere egen og organisasjonens praksis i lys av ramme-/læreplanteoretiske perspektiv analysere og diskutere organisasjonskulturens betydning for læring og profesjonell utvikling IV. Profesjonskunnskap Studenten har kunnskap om: profesjonsbegrepet generelt og knyttet til læreryrket spesielt vilkår og muligheter for profesjonell utvikling i lys av formell og uformell arbeidsplasslæring overgangen mellom utdanning og yrke 2

3 Studenten har ferdigheter i å: redegjøre for nyutdannede læreres utvikling og vilkår for utvikling i lys av profesjonsteoretiske og profesjonsetiske perspektiver Studenten har generell kompetanse i å: argumentere og delta i ulike former for arbeidsplasslæring for profesjonell utvikling Innhold: Innholdet i veilederutdanningen er formulert i fire hovedtemaer: I) Veiledning, kommunikasjon og samspill, II) Læring og lærerarbeid, III) Organisasjon, kultur og innovasjon og IV) Profesjonskunnskap. Temaene står i uprioritert rekkefølge og behandles integrert. Forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper: godkjent lærerutdanning (i spesielle tilfeller kan det gis dispensasjon fra kravet). minimum tre års yrkespraksis som lærer Vurdering: Vurderingsmåtene speiler læringsutbytteformuleringene og er av både teoretisk- og praktisk karakter. Vurderingsform/eksamen Karakter/vekting Varighet/omfang Skriftlig innleveringsoppgave Individuelt eller i gruppe Praksis: koreografere, gjennomføre og vurdere det siste trepartsmøtet. Bestått/ikke bestått* 50 % Bestått/ikke bestått* 50 % Fortløpende gjennom Alle studiet 6 10 sider 2 timer Alle Tillatte hjelpemidler *Ved ikke-godkjent resultat gis ny og utsatt prøve i henhold til UiS eksamensforskrift Obligatoriske aktiviteter som må være innfridd: 3 I. Obligatorisk tilstedeværelse på samlinger, basisgrupper og praksis. II. Skriftlige arbeidskrav i samlemappe a) Veiledningskoreografi knyttet til det andre trepartsmøtet i praksis (individuelt) b) Veiledningskoreografi knyttet til det tredje trepartsmøtet i praksis som følges av b) en oppsummerende læringslogg c) Presentasjon til kolleger: a) Koreografere og presentere et innlegg om nyutdannede lærere og deres situasjon og behov på et personalmøte som b) følges av en kort refleksjonslogg (individuelt eller i gruppe) d) Tankekart (gruppe) e) Referat fra to basisgruppemøter (gruppe) f) Oppsummerende meta-kognitiv tekst med refleksjoner over egen profesjonelle kunnskap og praksis.

4 Alle obligatoriske aktiviteter skal være innfridd for å få godkjent studiet. Aktiviteter som ikke er gjennomført må tas igjen ved neste ordinære studiegjennomføring De skriftlige arbeidskravene samles og leveres som en elektronisk samlemappe på itslearning ved studiets slutt. Åpent for privatister: Nei Åpent for studenter med studierett på: Studiepoengreduksjon: Søkere med annen veilederutdanning kan etter søknad få godkjent deler av tidligere studier som deler av dette studieemnet. Søknaden må inneholde dokumentasjon på tidligere oppnådd kompetanse. Studentevaluering: Kommunikasjonen mellom studenter og faglærere sikres gjennom dialoger og skriftlige referater fra basisgruppene. Videreutvikling av planer for studieemner blir revidert på bakgrunn av skriftlige og muntlige studentvurderinger underveis i studiet og ved studiets slutt. Arbeidsformer: Det vil bli lagt til rette for varierte og deltakende arbeidsmåter som forelesning, øvelser, presentasjoner, skriving av logger og basisgruppesamlinger. Arbeidsformene skal fremme læringsutbyttet slik at studentene tilegner seg forutsetninger for å utføre det arbeidet de er tiltenkt som veiledere. Basisgrupper vil få ansvar for å legge fram deler av litteraturen på de faglige samlingene. Praksis: Studiet inneholder praksis som primært skal gjennomføres på arbeidsplassen med en nyutdannet lærer. Alternativt kan veiledningen gjennomføres med en kollega på egen eller annen arbeidsplass. Det er en forutsetning for å kunne gjennomføre studiet at studentene sammen med arbeidsgiver sørger for å ha en kollega med profesjonsutdanning å veilede. Studiet innebærer tre veiledningsmøter mellom kursdeltakende veileder, nyutdannet lærer og faglærer fra UiS (trepartsmøte) hvor hensikten er at kursdeltaker skal få praktisere veiledning. Møtene er stipulert til 1½ time per gang. 1. Det første trepartsmøtet er faglærer fra UiS ansvarlig for koreografi og gjennomføring av veiledningsmøtet. 2. Det andre trepartsmøtet er kursdeltaker ansvarlig for koreografi og veiledningsmøtet. Meta-veiledning gis av faglærer fra UiS. 3. Det tredje trepartsmøtet er kursdeltaker ansvarlig for koreografi og veiledningsmøtet. Faglærer fra UiS er observatør og ansvarlig for metaveiledning og vurdering av praksisdelen i studiet. Dette møtet er en del av den formelle vurderingen. Litteratur/pensum: Artikler/kapitler merket med * blir trykket i kompendium som kan bestilles/kjøpes: Jan Ciekals, Invivo, Det humanistiske fakultet, medio juni janc@invivo tlf

5 Tema: Veiledning, kommunikasjon og samspill *Alnervik, K. (2007). Å utvikle pedagogisk dokumentasjon ved hjelp av veiledning. I Kroksmark, T. og Åberg, K. (red.) Veiledning i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget. *Gjems, L. (2007). Meningsskaping i veiledning. I Kroksmark, T. og Åberg, K. (red.) Veiledning i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Handal, G. og Lauvås, P. (1999). På egne vilkår. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. *Hanssen, B. og Østrem, S. (2010). Veiledning som didaktiske møter. I Høihilder, E. K. & Olsen, K-R. (red). Veiledning for nyutdannede lærere. Oslo: Pedlex. *Jakhelln, R. (2009). Emosjonelle utfordringer i læreres yrkesstart. I Jakhelln, R. Leming, T. & Tiller, T.(red.) Emosjoner i læring og forskning. Tromsø: Eureka forlag. Larsen, A. S. (2011). Å lytte til det uforutsette, det ukjente og det uforutsigbare. I T. Karlsen, (red.). Veiledning under nye vilkår. Oslo: Gyldendal akademisk forlag. Løw, O. (2009). Pædagogisk vejledning. Facilitering af læring i pædagogiske kontekster. København: Akademisk forlag. Karlsen T. (2011). Forhold av betydning for veileders delaktighet i veiledning. I Karlsen, T.(red.). Veiledning under nye vilkår. Oslo: Gyldendal akademisk forlag. *Næss, G. (1999). Veiledning som møte. Veiledernettverket i Kristiansand. Årbok Tema: Læring og lærerarbeid Afdal, H.W.( 2011). Profesjon som kunnskapskultur. I Karlsen, T.(red.). Veiledning under nye vilkår. Oslo: Gyldendal akademisk forlag. *Caspersen, J. og Raaen, F.D. (2010). Nyutdannede læreres første tid i yrket en sjokkartet opplevelse? I P. Haug (red.) Kvalifisering til læraryrket. Oslo: Abstrakt forlag AS. *Hanssen, B., Raaen, F.D. og Østrem, S. (2010). Det heseblesende lærerarbeidet: Om nyutdannede læreres mestring av yrket. I P. Haug(red.) Kvalifisering til læraryrket. Oslo: Abstrakt forlag AS. Helleve, I. (2010). Utfordringar for nyutdanna lærarar i vidaregåande skule. I T.L. Hoel, G. Engvik, og B. Hanssen (red.) Ny som lærer sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir Akademiske forlag. Kleven, A. (2010). Lærerarbeidet i klasserommet. I T.L. Hoel, G. Engvik, og B. Hanssen, (red.) Ny som lærer sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag. Steinnes, G.S. (2010). Frå utdanning til yrke. Førskulelæraren som profesjonell aktør? I T.L. Hoel, G. Engvik og B. Hanssen (red.) Ny som lærer sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag. Tema: Organisasjon, kultur og utvikling 5

6 Afdal, H.W.( 2011). Profesjon som kunnskapskultur. I T.Karlsen (red.). Veiledning under nye vilkår. Oslo: Gyldendal akademisk forlag. Dahlberg, G., Moss, P. og Pence, A. (2002). Meningsskaping i morgendagens barnehage (Kap. 3-7). Oslo: Kommuneforlaget. (for førskolelærere) *Jakhelln, R. (2008). Å se muligheter i det fremmede. I T.L. Hoel, B.Hanssen, R. Jakhelln og S. Østrem (red.) Det store spranget. Ny som lærer i skole og barnehage. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Hargreaves, A. (1996). Lærerarbeid og skolekultur. Læreryrkets forandringer i en postmoderne tid (del II og III). Oslo: Ad notam Gyldendal. Østrem, S. (2010). Læreres profesjonelle utvikling hva vet vi og hva skulle vi gjerne visst mer om? I T.L. Hoel, G. Engvik, og B. Hanssen, (red.) Ny som lærer sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag. Tema: Profesjonskunnskap Afdal, H.W.( 2011). Profesjon som kunnskapskultur. I T.Karlsen (red.). Veiledning under nye vilkår. Oslo: Gyldendal akademisk forlag. Hanssen, B og Helgevold, N. (2010). Over dørstokken. Fra å lære å bli lærer til å lære å være lærer. I T.L. Hoel, G. Engvik, og B. Hanssen (red.) Ny som lærer sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag. Molander, A. og Terum, L.I. (2008). Profesjonsstudier en introduksjon. I A. Molander og L.I. Terum (red.) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Pettersen, K-S. og Simonsen, E. (2010). Anerkjennelse og profesjon. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Stortingsmeldingene som er anført anbefales som bakgrunnslitteratur St.meld. nr. 11 ( ). Læreren. Rollen og utdanningen. St.meld.nr.41 ( ). Kvalitet i barnehagen 6