Pedagogikk 1. studieår

Transkript

1 Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Kari Søndenå (Faglærer) - Knut Harald Høie (Faglærer) - Anita Berge (Faglærer) - Liv Svendal (Studiekoordinator) - Elsa Helen Kaltvedt (Faglærer) - Viiu Vernik (Praksiskoordinator) - Elisabeth Ianke Mørkeseth (Faglærer) - Marit Alvestad (Faglærer) - Kirsten Halle (Faglærer) - Lars Yngve Rosell (Faglærer) - Gerd Abrahamsen (Faglærer) - Monika Anna Røthle (Faglærer) - Kristin Fugelsnes (Faglærer) - June Junge (Faglærer) - Inger Benny Espedal Tungland (Faglærer) - Karin Berner (Faglærer) - Annlaug Madland Sørensen (Faglærer) Introduksjon I første studieår legges det vekt på de fem kompetanseområdene, faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk-, og endrings- og utviklingskompetanse. Disse områdene vil bli nært knyttet opp mellom teori- og praksisfeltet. Studentene skal i første studieår lære om førskolelærerens profesjon og oppdragermandat. Dette innebærer at studentene skal utvikle forståelse for lekens rolle i barns utvikling, samt voksnes rolle i barns lek. Studentene skal oppfordres til en åpenhet mot undring og livslang læring. De møter to innholdsområder i første studieår; det lekende og lærende barnet, og det utforskende og lærende barnet. Dette vil være hovedtemaer når studentene skal ut i praksisfeltet. Innhold Dette semesteret har to innholdsområder med til sammen tolv hovedtema: Det lekende og lærende barnet side 1

2 BFD100_1 - Pedagogikk 1. studieår Forståelsen av barn i et historisk perspektiv Didaktisk tenkning Barns medvirkning Lek Observasjon Det utforskende og lærende barnet Årsplanarbeid Barnehagens pedagogigske idéhistorie Kjønnsdiskurs Barns utviking Veiledning Læring Demokrati i barnehagen Arbeidsformer Innføringsseminar: Studiet starter med et tverrfaglig seminar hvor målet er at lærere og studenter skal bli kjent med hverandre, samt få innsikt i og forståelse for de læreprosesser de selv er en del av. Derfor vektlegges skriving som metode for refleksjon og dokumentasjon. I tillegg får studentene et innblikk i de ulike fagene og i hva studiet innebærer. Innføringsseminaret er obligatorisk. All undervisning i pedagogikk i den samlingsbaserte utdanningen er obligatorisk. Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, observasjon, framlegg og drøfting. Det er seks uker veiledet praksis i barnehage hvor praktisk deltagelse, observasjon og loggføring inngår som en sentral del av læringsutbyttet i de tre innholdsområdene. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Skriftlig eksamen 1/1 Hjelpemidler Skriftlig prøving tar utgangspunkt i arbeidskrav, undervisningen og pensum. Fordeling av litteratur på de enkelte innholdsområder vil bli nærmere spesifisert ved semesterstart. Det gis bokstavkarakter i emnet. Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. side 2

3 Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Faglige tekster, Refleksjonstekst Som redskap for læring skal hver student utarbeide en faglig tekst og en refleksjonstekst etter avsluttet praksis. Faglig tekst: I løpet av studieåret skal studentene skrive en faglig tekst, fra fagplanens innholdsområder. Fagteksten utarbeides i gruppe, og skal være på 2000 ord +/- 10 %. Nærmere spesifisering av innhold vil bli gitt av faglærer. Refleksjonstekst: En refleksjonstekst utarbeides individuelt og skal være på 2000 ord +/- 10. Dette er en tekst der studenten reflekterer over egne erfaringer og opplevelser som førskolelærerstudent i praksis. Arbeidskravene må være innlevert før studenten kan gå opp til eksamen. Krav om frammøteplikten må være innfridd. Frister for innlevering av faglig tekst og refleksjonstekst gis i semesterplanen og kunngjøres på it`s learning. Tekstene vurderes til bestått/ikke bestått. Praksis - for og etterarbeid: Det er obligatorisk for - og etterarbeid i tilknytning til praksisperiodene. (Se kapittel 4, punkt 4.5 Regler og prosedyrer). Målet er å skape rom for studentenes refleksjoner over teori og praksis. En felles samtale der disse perspektivene sees i sammenheng er et grunnlag for utvikling av studentens faglige kompetanse og førskolelærerprofesjon. Tidspunkt for for- og etterarbeid er nærmere spesifisert i semesterplanen. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Pedagogikk 1. studieår (BFØ100_1) 15 Åpen for B-FØRLÆD Litteratur (Totalt omfang ca sider.) Alvestad, M. (2004). Årsplanarbeid i barnehagen. 2. utgåve. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 2, 24 s.). Askland, L. og Rossholt, N. (2009). Kjønnsdiskurs i barnehagen. Bergen. Fagbokforlaget. (Kap. 1.5 og , 18 s.). Askland, L. og Sataøen, S. O. (2009). Utviklingspsykologiske perspektiver på barns oppvekst. Oslo. Gyldendal Akademisk. (Del 3: s , del 4: s og del 5: , 132 s.). side 3

4 BFD100_1 - Pedagogikk 1. studieår Carson, N. og Birkeland, Å. (2009). Veiledning for førskolelærere. Steinkjer. Høyskoleforlaget. (Kap. 1 og 4-5, 91 s.). Dahlberg, G., Moss, P. & Pence, A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping - morgendagens barnehage. Oslo. Kommuneforlaget. (Kap. 3 og 4, 56 s.). Fennefoss, A.T. og Jansen, K. E. (2004). Praksisfortellinger: på vei til innsikt og forståelse Bergen. Fagbokforlaget. (Kap. 1-6, 80 s.). Johannesen, N. & Sandvik, N. (2009). Små barn og medvirkning - noen perspektiver. Otta. Cappelen Akademiske. (Kap. 1-6, 55 s.). Knutsdotter Olofsson, B. (1993). I lekens verden. Oslo. Pedagogisk Forum. (S , 143 s.). Knutsdotter Olofsson, B. (11993). Lek for livet. Valdres. Andresen & Butenchøn AS. (Kap. 1-6 og 11, 86 s.). Løkken, G. og Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap 1, 3, og 5, 70 s.). Röthle, M. (2005). Møte med de lekende barna. I: Haugen, S., Løkken, G. og Røthle, M. (2005): Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærmingar. Oslo. Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 7, 17 s.). Säljö, R. (2001). Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo. Cappelen Akademiske forlag. (Kap. 1-3, 61 s.). Svenning, B. (2009). Hva fortelles om meg? Otta. Cappelen Damm. (Kap. 3-10, 102 s.). Åberg, A./Lenz Taguchi, H. (2006). Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 1-6, 76 s.). Kompendium: Dyblie Nilsen, R. (1993). Rollelek. Otta. Tano. (S , 16 s.). Greve, A. (2010). Utviklingstrekk ved barnehagen i Norge. I: Kvello (red). Føringer, mål, rammer, organisering og utvikling (arbeidstittel). Cappelen Akademisk. (Kap. 2, 13 s.). Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere. Otta. Universitetsforlaget. (Kap. 7, 23 s.). Johansson, E. og Samuelsson, I. P. (2003). Barnehagens hverdag. I: Johansson, E. og Noddings, N. (1997). Pedagogisk filosofi. Oslo. Ad Notam Gyldendal. (Kap. 1, 20 s.). King, E. (2009). Barnesamtaler - det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn med samspillsvansker. Polen. Gyldendal Akademisk. (Kap. 2, 33 s.). side 4

5 Lauvås, P, Handal, G. (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo. Cappelen Forlag. (S , 11 s.). Röthle, M. (2001). Skjulte forbilder. I: Barnehagefolk nr 4/2001. (S , 11 s.). side 5