Emneplan for pedagogisk veiledning i utdanning og yrke for lærere i barnehage og skole, emne 2

Transkript

1 Emneplan for pedagogisk veiledning i utdanning og yrke for lærere i barnehage og skole, emne 2 Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk PVUY2 Pedagogisk veiledning i utdanning og yrke for lærere i barnehage og skole, modul 2 Supervision and Mentoring for Schools and Kindergartens, module 2 Frittstående videreutdanning 15 studiepoeng/ects To semester Norsk Studieplan godkjent av rektor 23. april 2012 Siste revisjon godkjent av prodekan for studier 13. januar Nettbasert deltidsstudium med samlinger Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Institutt for barnehagelærerutdanning 1 Studieplan for pedagogisk veiledning i utdanning og yrke for lærere i barnehage og skole, modul 2 (15 studiepoeng) er utviklet på grunnlag av deler av rammeplan for videreutdanning i pedagogisk veiledning av 4. november 1991, samt nasjonale rammer fra arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet (oppdragsbrev 33-09). Studieplanen bygger også på fagplan for pedagogisk veiledning 1 - veiledning i lærerutdanning (15 studiepoeng), godkjent av dekan 29. juni 2007, studieplan for mentorutdanning - veiledning av nyutdannede førskolelærere (15 studiepoeng), godkjent av rektor 22. april 2010, og studieplan for mentorutdanning - veiledning av nyutdannede lærere i grunnopplæringen (15 studiepoeng), godkjent av rektor 22. april Redaksjonelle endringer foretatt 18. juni 2013.

2 Innhold Innledning... 3 Læringsutbytte... 3 Innhold... 4 Arbeids- og undervisningsformer... 5 Praksis... 5 Arbeidskrav... 5 Vurderings-/eksamensform og sensorordning... 6 Pensum

3 Innledning Studiet er en påbyggende modul til studiet Pedagogisk veiledning i utdanning og yrke for lærere i barnehage og skole, modul 1 (15 studiepoeng). Profesjonsyrker kombinerer teoretisk og praktisk kunnskap, og preges av kontinuerlig endring og utvikling. Profesjonsutøvere har dermed behov for veiledning som en del av en livslang yrkeskarriere. Studiet legger vekt på å utdanne veiledere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning som bidrar til læreres profesjonsutvikling under utdanning, det første året etter endt utdanning og til mer generelle veiledningsoppgaver i barnehage og skole. I St.meld. 11 ( ) Læreren, rollen og utdanningen vises det til at praksislærere har en viktig rolle i grunnutdanningen og krever at alle praksislærere skal ha gjennomgått opplæring i praksisveiledning for å sikre kvalitet i utdanning. Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Kunnskapsdepartementet inngikk i 2009 et forpliktende samarbeid om at alle nyutdannede lærere i barnehage, grunnskole og videregående skole skal tilbys en veilederordning. Målgruppe Målgruppen for studiet er lærere i barnehage og/ eller skole som har veiledningsoppgaver overfor studenter, nyutdannede lærere og kolleger. Praksislærere og veiledere for nyutdannede (mentor) oppnevnt av barnehage- og skoleeier blir prioritert ved opptak. Opptakskrav/forkunnskapskrav Opptakskrav er bestått lærerutdanning/førskolelærerutdanning eller tilsvarende fra universitet eller høgskole, og pedagogisk veiledning i utdanning og yrke for lærere i barnehage og skole, modul 1 (15 studiepoeng). I tillegg kreves minst tre års yrkeserfaring fra skole- eller barnehagesektor etter fullført utdanning. Lærere ved barnehager og skoler som har samarbeidsavtale med Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) og veiledere for nyutdannede oppnevnt av barnehage- og skoleeier, blir prioritert ved opptak. Søkere som er aktive praksislærere for studenter ved LUI kan tas opp ved studiet, selv om praksiskravet ikke er oppfylt. Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning eller barnehagelærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse. Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for rollen som veileder: Kunnskap Studenten har - kunnskap om profesjonell utvikling og om utfordringer knyttet til innhold og progresjon i praksisopplæring i grunnutdanning og til overgang fra utdanning til yrke - kunnskap om veiledning som redskap for læring i utvikling av lærende kulturer 3

4 - kunnskap om betydningen av didaktisk og fagdidaktiske perspektiver i veiledning Ferdigheter Studenten - har innsikt i hvordan kunnskap om barn og unges læring, utvikling og danning i ulike kontekster danner fundamentet for veiledning i skole og barnehage - kan planlegge, begrunne, gjennomføre og kritisk analysere og diskutere veiledning, kommunikasjonsprosesser og læringsprosesser - har ferdigheter i å støtte og utfordre den veiledede på de sakene, temaene eller utfordringene den veiledede ber om veiledning på Generell kompetanse Studenten - reflekterer kritisk over veiledningens bidrag til studentens og læreres profesjonelle utvikling - kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform - kan reflektere kritisk over veiledningens plass i organisasjonen og kan bidra til utvikling og fornyelse av barnehagen og skolens virksomhet Innhold Veiledning bidrar med en profesjonell støtte i profesjonsutvikling i et krevende og komplekst yrke. Evnen til analyse og utvikling av egen veiledningspraksis står sentralt, samt kompetanse i veiledning i en flerkulturell barnehage og skole. Innholdet fra pedagogisk veiledning i utdanning og yrke for lærere i barnehage og skole, modul 1 videreføres og utdypes i modul 2, og det legges større vekt på arbeidsplassen som organisasjon og institusjon. I tillegg skal det arbeides med teorier og begreper som belyser og gir grunnlag for å analysere og reflektere over følgende innholdskomponenter: Lærerarbeid og pedagogisk virksomhet - Analyse, beskrivelse og vurdering av pedagogisk virksomhet - Didaktiske og fagdidaktiske problemstillinger Veiledning i et profesjonsperspektiv - Utvikling av profesjonsidentitet og deltakelse i profesjonelle læringsfellesskap - Forholdet mellom teori og praksis Veiledning i organisasjoner - Organisasjon og kultur - Ulike perspektiver på læring på individ- og organisasjonsnivå - Veiledning i en lærende organisasjon - Ulike modeller for kollega- og gruppeveiledning Veiledning og etikk - Profesjonsetiske problemstillinger Kritisk analyse og refleksjon i veiledning - Tillit og kontroll 4

5 - Etisk perspektiv på kommunikasjon i veiledning Arbeids- og undervisningsformer Veiledning er en praktisk virksomhet. Egen utvikling som veileder, ved øvelse og refleksjon over egen erfaring, står derfor sentralt i studietilbudet. Studiet organiseres slik at deltakerne får erfaringer i å utøve veiledningsfunksjonen både med og uten observasjon og med og uten veiledning av andre. Refleksjon over egen praksis og øvelse i etisk analyse av ulike aspekter ved veiledning står sentralt. Studiet forutsetter at deltakerne arbeider med pensumlitteraturen på egenhånd og i grupper. Undervisningen omfatter forelesninger over utvalgte temaer, øvelser og drøftinger. Deltakernes egne erfaringer med veiledning under studieforløpet danner utgangspunkt for undervisning, studentveiledning i grupper og refleksjon. Nettbaserte læringsaktiviteter brukes aktivt i studiet. Det organiseres faste grupper som møtes regelmessig gjennom studiet. Gruppene arbeider med oppgaver, erfaringsutveksling, studentveiledning i grupper og veiledningsøvelser. Det innebærer også at studentene veileder hverandre i gruppe på hver samling. Studiet er nett- og samlingsbasert deltidsstudium med inntil åtte samlingsdager. Praksis Hver deltager skal gjennomføre et veiledningsforløp på egen arbeidsplass over minst fire ganger, primært med student(er) eller nyutdannede. Arbeidskrav Gjennom studiet skal studentene gjennomføre praktiske veiledningsoppgaver som skal dokumenteres (se oversikt over arbeidskrav). I vurderingen blir det lagt vekt på studentens evne til å knytte sammen teori og praksis. Arbeidskravene skal være gjenstand for vurdering både fra lærer og medstudenter etter kriterier utviklet gjennom studiet. Notatene skal publiseres på høgskolens elektroniske læringsmiljøsystem (LMS). Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: 1. a): For studenter med fordypning Praksislærer : Hver student skal utarbeide et fagnotat knyttet til et undervisningsfag i skolen eller et fokusområde/fagområde i barnehagen. Omfang omlagt ord. Notatet skal beskrive og begrunne praksisopplæring i forhold til dette faget/området, jfr. punktet over om «Praksis». b): For studenter med fordypning Nyutdannet : Hver student skal utarbeide et fordypningsnotat knyttet til opplæring/veiledning av nyutdannede. Omfang om lag ord. Notatet skal beskrive og begrunne en plan for opplæring/veiledning av nyutdannede, jfr. punktet over om «Praksis». 2. Veiledningene beskrevet i fagnotat i punkt 1 skal dokumenteres med logger. Før studenten avlegger eksamen skal det utarbeides og godkjennes et refleksjonsnotat 5

6 over veiledningserfaringer gjort i studiet. Omfang om lag 2000 ord. I samarbeid med studentgruppen blir det for arbeidskravene utarbeidet nærmere retningslinjer. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen får ingen nye forsøk. Undervisning med krav om deltakelse Det er krav om tilstedeværelse i all undervisning. Gjennom studiet skal studentene også utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Vurderings-/eksamensform og sensorordning Emnekode Emnenavn Vekting Vurderingsform Semester Karakterskala PVUB7000 (barnehage) PVUS7000 (skole) Pedagogisk veiledning i utdanning og yrke for lærere i barnehage og skole, modul 2 15 SP Individuell muntlig eksamen. 2. semester Bestått/ Ikke bestått Avsluttende vurdering gjennomføres ved slutten av studiets andre semester og består av en individuell muntlig eksamen med omfang inntil 20 minutter. Det benyttes intern og ekstern sensor. Vurderingskriterier Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene - bestått/ikke bestått Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen med bestått/ikke bestått Bestått Har vist et tilstrekkelig kunnskapsnivå for å kunne praktisere som veileder, og har vist tilstrekkelig evne til å reflektere over hvordan veiledning kan utføres på individ-, gruppe og organisasjonsnivå. 6

7 Ikke bestått Har ikke tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap for å kunne praktisere som veileder, og har ikke vist tilstrekkelig evne til å reflektere over hvordan veiledning kan utføres på individ-, gruppe og organisasjonsnivå. Ny/utsatt eksamen Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Studentens retter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Pensum Pensum er delt i en fellesdel, en skoledel og en barnehagedel. *= du finner artikkelen i kompendiet. Fellespensum *Bolman, L. G. og Deal, T. E. (2003). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 1, 2 og 20. (60 s.) *Bjørndal, B og Lieberg, S. (1978): Nye veier i didaktikken. Oslo: H. Aschehoug & Co (William Nygaard) (Kap.9, s ) (9. s) *Christensen, H. (2009). Om å utvikle tilpasset opplæring på skolenivå En veileders erfaring. I: Stålsett, U., Storhaug, M. og Sandal, R. (red.): Veiledning i tilpasset opplæring. Bergen: Fagbokforlaget. (11 s.) * Eik, L.T. (2013). Møtet med det spesielle og det uventede. Veiledning som støtte for utvikling av profesjonelt skjønn og kvalifisert improvisasjon. I Lingås, I L. G. og K.R. Olsen (red.) Pedagogisk veiledning. (s ) Oslo: Gyldendal Akademisk. (14 s.) * Eliassen, H. og Seikkula, J. (red.) (2006). Reflekterende prosesser i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. (45 s.) Sundet, R.: Reflekterende prosesser noe mer enn refleksjon? Andersen, T.: Reflekterende samtaler. Min versjon. Reichelt, Sissel: Veiledningsgrupper med reflekterende team. Hoel, T.L., Engvik, G. & Hanssen, B. (red.) (2010). Ny som lærer. Sjansespill og samspill- Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (77 s.) Engvik, G.: Tilbud om veiledning for nyutdannede lærere noen skolelederutfordringer. 7

8 Fuglestad, O. L.: Der energien strøymer. Profesjonsutvikling i møte med elevar. Hanssen, B. og Helgevold, N.: Å trå over dørstokken. Fra å lære å bli lærer til å lære å være lærer. Raaen, F.D.: Læring i yrket i møtet mellom erfarne og nyutdannede. Østrem, S.: Læreres profesjonelle utvikling hva vet vi og hva skulle vi gjerne visst noe mer om? *Jakhelln, R. (2009). Emosjonelle utfordringer i læreres yrkesstart. I: Jakhelln, R., Leming, T. og Tiller, T. (red.): Emosjoner i forsking og læring. Tromsø: Eureka forlag. (20 s.) Jensen, P. og Ulleberg, I. (2011): Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 11, 12, 14. (60 s.) Karlsen, T. J. (red.) (2011) Veiledning under nye vilkår. Oslo: Gyldendal Akademisk. (97 s.) Afdal. G.: Veiledning som moralsk virksomhet. Bjørndal, C. R.P.: Hva er kvalitet i veiledning? Bjørndal, C. R.P.: Hva slags kompetanse treger veilederen? Larsen, A.S.: Mentorvirksomhet og kollektive læringsprosesser. Bjørndal, C.R.P.: Hvordan kan veilederen utvikle sin kompetanse? Sträng, R.: Handledning för utveckling och förändring. * Kroksmark, T. og Åberg, K. (red.) (2007). Veiledning i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget, Bergen. (31 s.) Handal, G.: Veilederen guru eller kritisk venn? Sundli, L.: Veiledning i kulturer for læring tomt mantra eller virksomt medium. Lauvås, G. & Handal, P. (2014) (3. utgave): Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (kap. 6). (31 s.) * Lindboe, I. M. (2008). Profesjoners etiske utfordring i et flerkulturelt samfunn. I: Otterstad, A. M. (red.): Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold. Oslo: Universitetsforlaget. (15 s.) Løw, O. (2009). Pædagogisk vejledning. Facilitering av læring i pædagogiske kontekster. Akademisk Forlag: København. Kap. 2 og kap. 7 til 9. (80 s.) *Molander, A. og Terum, L. I. (red.) (2008): Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (52s.) 8

9 Grimen, H.: Profesjon og kunnskap. Grimen, H.: Profesjon og tillit. Rønnestad, M. H.: Profesjonell utvikling. * Nielsen, K. og Kvale, S. (red.) (1999). Mesterlære. Læring som sosial praksis. Oslo: Gyldendal Ad Notam. (36 s.) Dreyfus, H og Dreyfus, S.: Mesterlære og eksperters læring. Kvale, S. og Nielsen, K.: Landskap for læring. *Ohnstad, F.O., & Munthe, E. (2010): Veiledet praksisopplæring og lærerstudenters kvalifisering. I: P. Haug (red.) Kvalifisering til læreryrket. Oslo: Abstrakt forlag. (25 s.) Skagen, K. (red.)(2010): Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Bergen: Fagbokforlaget. (25s.) Skagen, K.: Veiledningssamtalen en egen talesjanger? Kvale, S.: Å bli veiledet i en speillabyrint av tåke. *Smith, K. og Ulvik, M. (red.) (2010). Veiledning av nyutdannede lærere. Nasjonale og internasjonale perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget. Smith, K. og Ulvik, M.: Ulike verktøy for profesjonell utvikling. Skagen, K. og Smith, K.: Mentoren som veileder og vurderer. *Stjernstrøm, E. (2014): Lederens rolle i veiledning av nyutdannede lærere. I Stjernstrøm, E. og Knudsen, L. C. (red.): Stemmer i veiledningsrommet. Bergen: Fagbokforlaget. (s ) 19 s. Westmark, T., Nissen, D., Offenberg, L. & Lund-Jacobsen, D. (2012) Konsulent - men hvordan? København: Akademisk forlag. (s.47-50) (3 s.) Sum fellespensum: 710 sider Barnehage * Pålerud, Turid (2013): Didaktikk for en demokratisk barnehage. Bergen: Fagbokforlaget. (4; s ) 14 s. Dahlberg, G., Moss, P. og Pence, A. (red.) (2002): Fra kvalitet til meningsskaping morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget. (Kap. 4, 5, 7). (100 s.) 9

10 Hoel, T.L. Engvik, G. og Hanssen, B. (red.) (2010). Ny som lærer. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (15 s.) Følgende artikkel: Steinnes, G. S.: Frå utdanning til yrke. Førskulelæraren som profesjonell aktør. * Kvistad, K. (2009): Veiledning som kilde til erkjennelse og endring i barnehagen. I: Mørreaunet, S. et.al (red.) Inspirasjon og kvalitet i praksis: med hjerte for barnehagefeltet. Oslo: Pedagogisk Forum. (s ) (15 s.) * Kvistad, K. (2008). Kompetanseutvikling som danning, erkjennelse og myndiggjøring. Utfordringer i barnehagesektoren. I: Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 5, (s ). (10 s.) *Moser, T., Melvold, L. B., Jørgensen, A-K. & A. K. Hagheim (2008): Om barnas rom og kropp, aktivitet og hvile. I: Moser, T og M. Pettersvold (red.): En verden av muligheter fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (19 s.) *Ottosen, G. (2007). Hva slags veileder ønsker jeg å være eller å bli? - Veiledning inspirert av narrativ teori og praksis. I: Fokus på familien, 01/2007. (15 s.) * Østrem, S. (2011). Veiledning på egne eller andres vilkår? I: Norsk pedagogisk tidsskrift, 03/2011. Sum pensum barnehage: 223 sider (8 s.) Skole Hanssen, B., Raaen, F. D. og Østrem, S. (2010). Det heseblesende lærerarbeidet - Om nyutdannede læreres mestring av yrket. I: Haug, P. (red.): Kvalifisering til læraryrket. Oslo: Abstrakt forlag. (25 s.) Hoel, T.L. Engvik, G. og Hanssen, B. (red.) (2010). Ny som lærer. Sjansespill og samspill Trondheim: Tapir akademisk forlag. (58 s.) Følgende artikler: Heggen, K. og Terum, L. I.: Kvalifisering for eit komplekst yrke. Hoel, T. L.: Underviser nyutdanna lærarar i fag? Fauskanger, J., Bjuland, R, og Mosvold, R.: Eg kan jo multiplikasjon, men ka ska eg gjørr? Det utfordrende undervisningsarbeidet i matematikk. Kleven, T.A.: Lærerarbeidet i klasserommet. Sum pensum skole: 83 sider 10

11 Tilleggslitteratur Regler og forskrifter for egen profesjon. Selvvalgt pensum: Omlag 100 sider Det tas forbehold om endring/revidering i pensumslitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 11