Engelsk betegnelse: Innovation in Early Childhood Institutions ICT and Art (30 ECTS)

Transkript

1 Studieplan for pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med vekt på IKT og kunst, kultur og kreativitet, PUB (30 studiepoeng) Studieplan for ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen godkjent av avdelingsstyret 15. desember Revisjon og endring av navn godkjent av studieutvalget 17. september Engelsk betegnelse: Innovation in Early Childhood Institutions ICT and Art (30 ECTS) Innledning I følge stortingsmelding 41 om kvalitet i barnehagen ( ) vil videreutdanning for pedagoger gi økt kompetanse i tråd med endrede krav til kvalitet og innhold i barnehagene, samt gi ny kunnskap om barns læring og utvikling. Kompetanseutvikling er viktig både for å motivere ansatte i barnehagen til å bli i sin stilling og for å rekruttere nye ansatte. Studiet pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen bruk av IKT og dokumentasjon i arbeidet med kunst, kultur og kreativitet (PUB) vil styrke førskolelærernes formelle kompetanse og samtidig utvikle spisskompetanse innenfor fagfeltet. Fordi studiet baserer seg på utviklingsarbeid i barnehagen der studenten er ansatt, vil dette kunne føre til en positiv utvikling for hele barnehagen. Studiet er basert på lov om barnehager (Kunnskapsdepartementet 2005) og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet 2006). Læringsmål for studiet er å kvalifisere til å lede et utviklingsarbeid i egen barnehage. Studiet vil omhandle ledelse, planlegging og gjennomføring av et utviklingsarbeid, samt vurdering og dokumentasjon av utviklingsprosesser i barnehagen. Utviklingsarbeidet vil være knyttet til fagområdet kunst, kultur og kreativitet. Regjeringen stiller høye krav til dokumentasjonsarbeidet i barnehagene. Kunnskapsdepartementet ser på bruk av IKT som et ledd i kvalitets- og innovasjonsarbeidet i barnehagen. Studiet vil legge vekt på personalets bruk av IKT i forbindelse med utviklingsarbeid, dokumentasjon og arbeid med fagområdet kunst, kultur og kreativitet i rammeplan 06. Videre skal pedagogisk dokumentasjon være et grunnlag for refleksjon og læring, og et av hovedemnene i studiet er bruk av ulike former for dokumentasjon. I den forbindelse er etikk og kunnskap om personvern ved bruk av digitale verktøy et viktig tema. Dokumentasjon gjennom bilder, film og lyd har også en estetisk dimensjon som vil bli en vesentlig del av studiet. Målgruppe Målgruppen for studiet er pedagogiske ledere og andre med ansvar for pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Opptakskrav Opptakskrav er bestått førskolelærerutdanning, bachelorgrad innen førskolelærerutdanning eller tilsvarende pedagogisk utdanning på minimum bachelorgradsnivå. Studentene skal gjennomføre et pedagogisk utviklingsarbeid i egen barnehage i løpet av studiet, Det er derfor et krav at studenten er i arbeid i barnehagen under hele studiet. Læringsutbytte og kompetanse Etter fullført studium skal kandidaten kunne identifisere, lede, gjennomføre, vurdere og dokumentere et pedagogisk utviklingsarbeid på eget arbeidssted innenfor fagområdet kunst, kultur og kreativitet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (KD 2006) 1

2 kunne motivere en personalgruppe for utviklingsarbeid kunne ta ansvar for å lede en prosess med å initiere, inspirere, planlegge, gjennomføre, dokumentere, vurdere og presentere et utviklingsarbeid i en barnehage være faglig kyndig til å kunne videreutvikle en barnehage som lærende organisasjon se barnet som et likeverdig subjekt og sikre barnets rett til medvirkning kunne bruke IKT til planlegging, gjennomføring og pedagogisk dokumentasjon av pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen ha et reflektert forhold til bruk av IKT kunne bruke IKT som verktøy og estetisk uttrykk på ulike måter i forbindelse med studiet ha et kritisk blikk og bevissthet om kvalitetsbegrepet være bevisst sin rolle som kulturformidler i et flerkulturelt samfunn forstå betydningen av kunst, kultur og kreativitet i barns barnehagehverdag og kjenne til hvordan arbeidet med fagområdet gir personalet en forståelse av barns livsverden Innhold Hovedemner 1. Pedagogisk utviklingsarbeid planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk utviklingsarbeid ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid barns medvirkning i pedagogisk utviklingsarbeid 2. Kunst, kultur og kreativitet pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til estetisk virksomhet i barnehagen dokumentasjon som estetisk uttrykk og formidling digitale estetisk uttrykk i barnehagen 3. IKT bruk av IKT i forbindelse med pedagogisk utviklingsarbeid 4. Dokumentasjon presentasjon av utviklingsprosesser i barnehagen, dokumenteres med multimodale uttrykk (kombinasjon av flere og samtidige digitale uttrykksformer) 5. Barnehagen som lærende organisasjon læring og kvalitet i barnehagen Innhold i første semester (10 studiepoeng): barnehagen en arena for læring og dannelse barnehagens samfunnsmandat pedagogisk utviklingsarbeid; ulike mål, faser og arbeidsformer pedagogiske dokumentasjon som grunnlag for refleksjon, endring og kommunikasjon (tekst, bilder, video, tegninger og lyd) barns perspektiv, barns rett til medvirkning og barns egne kulturskaping IKT som arbeidsmåte, pedagogisk dokumentasjonsform og estetisk uttrykk etikk og personvern arbeid med kunst, kultur og kreativitet i barnehagen Innhold i andre semester (10 studiepoeng): ledelse og gjennomføring av pedagogisk utviklingsarbeid læring hos voksne et forskende fellesskap i en aksjonsrettet kontekst kvalitet i pedagogisk arbeid knyttet til kunst kultur og kreativitet vurdering av pedagogisk utviklingsarbeid Innhold i tredje semester (10 studiepoeng): institusjonalisering av pedagogisk utviklingsarbeid 2

3 kompetanseutvikling en strategi for en lærende organisasjon skriftliggjøring, visualisering og dokumentasjon av pedagogisk utviklingsarbeid Organisering og arbeidsmåter Undervisningen i studiet er organisert over tre semestre à 10 studiepoeng. Det første semesteret vil gi en innføring av pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til fagområdet kunst, kultur og kreativitet og til dokumentasjonsformer. Selve utviklingsarbeidet gjennomføres og dokumenteres i løpet av andre og tredje semester. Studiet er nett- og samlingsbasert. Det er ni obligatoriske samlinger på Høgskolen i Oslo og Akershus fordelt over tre semestre, hver samling er på to dager. På samlingene vil det bli lagt vekt på studentaktive læringsformer, gruppedrøftinger, erfaringsdeling og øvelser. IKT vil være en integrert del av studiet. Det forutsettes derfor at studenten har tilgang til datamaskin, internett og webkamera. Studenten skal benytte høgskolens læringsstøttesystem Fronter der deltakere og lærere kan kommunisere med hverandre. Høgskolens lærere gir opplæring og veiledning i bruk av høgskolens LMS. Det legges opp til stor grad av selvstudier, studentaktivitet og gjennomføring av arbeidskravene via internett. Det skal avlegges muntlig gruppeeksamen i andre semester ( studiepoeng) og muntlig individuell eksamen tredje semester (10 studiepoeng). Fremmøte til eksamen (én dag per semester) kommer i tillegg til samlingene. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før muntlig gruppeeksamen i andre semester kan avlegges: ett individuelt fagnotat på 1400 ord (pluss/minus 10 prosent), første semester deltakelse på en gruppeblogg eller en wiki, første semester to faglige medstudentkommentarer på 350 ord (pluss/minus 10 prosent) på to medstudenters fagnotater, første semester kunstformidlingsprosjekt i egen barnehage med utstrakt bruk av IKT, prosjektet skal dokumenteres digitalt (visuelt og tekstlig), første eller andre semester skriftlig besvarelse av en gruppeoppgave (fire til seks personer) på 3500 ord (pluss/minus 10 prosent), andre semester Følgende arbeidskrav må være godkjent før muntlig individuell eksamen i tredje semester kan avlegges: ett individuelt fagnotat på 1400 ord (pluss/minus 10 prosent), tredje semester to faglige medstudentkommentarer på 350 ord (pluss/minus 10 prosent), på to medstudenters fagnotater, tredje semester Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. 3

4 Avsluttende vurdering For å få godkjent studiet på 30 studiepoeng må både eksamen i andre og tredje semester være bestått. Eksamen i andre semester (20 studiepoeng) Eksamen i andre semester består av en muntlig gruppeeksamen, der gruppen skal presentere deler av en innlevert gruppeoppgave (se arbeidskrav i andre semester, over). Både sensorer og medstudenter skal være til stede. Studentene vurderes individuelt. Eksamen vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensor utarbeider sensorveiledning. Det gis karakteren bestått eller ikke bestått. Eksamen i andre semester må være vurdert til bestått før eksamen i tredje semester kan avlegges. Eksamen i tredje semester (10 studiepoeng) Eksamen i tredje semester består av en individuell skriftlig og visuell prosjektrapport fra det gjennomførte utviklingsprosjektet på eget arbeidssted (5250 ord pluss/minus 10 prosent) og en individuell muntlig eksamen. Prosjektrapporten skal dokumentere studentens evne til skriftlig og visuell fremstilling, studentens fagkunnskaper, samt synliggjøre studentens læringsprosess og arbeidsplassens endringsprosess/utvikling. Muntlig individuell eksamen tar utgangspunkt i prosjektrapporten. I den muntlige eksamen må studenten også redegjøre for utvalgte emner fra hele pensum. Individuell skriftlig prosjektrapport må være bestått for å få avlegge individuell muntlig eksamen. Prosjektrapport og muntlig eksamen vurderes av to interne sensor. Ekstern sensor utarbeider sensorveiledning. Det gis karakteren bestått eller ikke bestått. Vurderingskriterier Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene - bestått/ikke bestått Bestått Ikke bestått Studenten har, ut fra målene i fagplanen, tilfredsstillende kunnskaper og refleksjon i forhold til temaet som er knyttet til det aktuelle fagnotatet. Studenten har ikke nådd de målene fagplanen setter i forhold til kunnskaper og refleksjon. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Dersom det ikke kan dannes en gruppe til ny/utsatt eksamen i andre semester, vil studenten kunne vurderes individuelt. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på høgskolens nettsted. Pensum Pensum er på 1950 sider, 650 sider i hvert semester. Av dette er 500 sider obligatorisk per semester, 150 sider valgfri litteratur per semester. Den valgfrie litteraturen skal knyttes til arbeidskrav og studentenes praktiske utviklingsprosjekt. Første semester (10 studiepoeng) Bae, B. (2005): Å se barn som subjekt noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehagen. Vedlegg til rapporten KLAR, FERDIG, GÅ! TYNGRE SATSING PÅ DE SMÅ! Barne- og familiedepartementet. 4

5 10 s Bølgan, N. (2009): Du gjør bare sånn! Bruk av digitale verktøy i barnehagen. Bergen. Fagbokforlaget. Kap s Jonstoij, T., Tolgraven, Å. (2003): Hundre måter å tenke på. Om Reggio Emilias edagogiske profil. Oslo. Damm & Søn. s sider Kolle, T., Larsen, A.S, Ulla, B.: Pedagogisk dokumentasjon i barnehagen inspirasjon til bevegelige praksiser. Bergen. Fagbokforlaget. Kap.1, 2, 7 og s Kvistad, K. J. og Søbstad, F. (2005): Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo. Cappelen Akademiske forlag. Kap. 2 og sider Moser, T., Pettersvold, M. (2008): En verden av muligheter fagområdene i barnehagen.. Oslo. Universitetsforlaget. Kap. 1, 4 og sider Nordli, W. og Thormodsæter, B. M. S (2010) : Tilstedeværende voksne medvirkende barn. Endringsarbeid i barnehagen. Kristiansand: Høgskoleforlaget. 108 s Skogen, E. (red.) 2005 Å være leder i barnehagen. Haugen, R., Lundestad, M., Skogen, E. (red.), Vaagan Slåtten, M. Bergen. Fagbokforlaget. Kap. 5 og s Taguchi, H. L. og Åberg, A. (2006): Lyttende pedagogikk: etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo. Universitetsforlaget. Kap. 1 og 2 17 s. Waterhouse. A. H. L. (2009): Små barns møter med kunstobjekter kunstdidaktisk arbeid i barnehagen. I Pedagogiske endringsprosesser, artikkelsamling fra førstelektorprogrammet , Gerd Bjørke (red.) HiO-rapport 2009 nr. 17 s. 49 s sider 507 sider Andre semester (10 studiepoeng) Bae, B. Ledelse må ha forankring i barnehagens praksis. I: Magasin for ledere, Oslo. 3/ sider Bølgan, N. (2009): Du gjør bare sånn! Bruk av digitale verktøy i barnehagen. Bergen. Fagbokforlaget. Kap. 3 og sider Dahlberg, G., Moss P. og Pence A. (2002): Fra kvalitet til meningsskaping morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget, Oslo. Kap. 1, 5-7, 198 sider Holm, A. M. (2007): Baby-Art 0-3 åriges billedskabende utfoldelser. Herning. Av form. s. 5 s sider Kennedy, B. (2000): Glassfugler i skyene: teamarbeid sett fra praktikerens perspektiv. Oversatt av Berglund, A. Oslo. Universitetsforlaget. 202 sider Kolle, T., Larsen, A. S., Ulla, B.: Pedagogisk dokumentasjon i barnehagen inspirasjon til bevegelige praksiser. Bergen. Fagbokforlaget. Kap.5, 6, 8 og sider Kvistad, K. J., Søbstad, F. (2005): Kvalitetsarbeid i barnehagen. 5

6 Oslo. Cappelen Akademiske forlag. Kap. 8 og sider Skogen, E. (red.) 2005 Å være leder i barnehagen. Haugen, R., Lundestad, M., Skogen, E. (red.), Vaagan Slåtten, M. Bergen Fagbokforlaget. Kap.1 og sider Steen Christiansen, U. (2008): Se! Jeg setter spor om nærvær i pedagogikk. Oslo: Pedagogisk forum. s. 9 s sider Thorbergsen, E. (2007) Barnehagens rom. Oslo: Pedagogisk forum. s. 9 s sider Tiller, T. (2006): Aksjonslæring - forskende partnerskap i skolen : motoren i det nye læringsløftet Kristiansand: Høyskoleforlaget. Waterhouse, A.H.L. (2007): Om kunst- og kulturformidling i barnehagen. I Barnehagefolk sider 561 sider Tredje semester (10 studiepoeng) Bølgan, N. (2008): Vil du være med så heng på. Barnehagen som digital arena. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4 og sider Dysthe, O. (1999): Ulike perspektiver på kunnskap og læring. I Bedre skole nr. 3, s. 4-10, 6 sider Mørreaunet, S., Glaser. V., Lillemyr, O. F., Hoås Moen, K. (2009): Inspirasjon og kvalitet i praksis- med hjerte for barnehagefeltet. Oslo. Pedagogisk Forum. Del 2 og sider 122 sider Valgfri litteratur Det tas forbehold om eventuell endring av noe av faglitteraturen. Faglig ansvarlig orienterer om pensum ved oppstart av studiet. Se siste avsnitt. Ca. 250 sider er valgfritt og skal knyttes til studentens prosjektrapport i tredje semester. Studenten leverer individuell litteraturliste for disse sidene. For alle semestre gjelder Det forutsettes at studentene i tillegg setter seg inn i de til enhver tid gjeldende styringsdokumenter for arbeid i barnehagen utgitt av Kunnskapsdepartementet: Lov om barnehagen (2005) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006) Aktuelle temahefter tilknyttet Rammeplan 06 Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Det tas forbehold om endringer/revidering av pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 6