Studieplan for pedagogisk veiledning i utdanning og yrke for lærere i barnehage og skole (15

Transkript

1 Studieplan for pedagogisk veiledning i utdanning og yrke for lærere i barnehage og skole (15 studiepoeng) Supervision and Mentoring for Schools and Kindergartens (15 ECTS) Studieplan godkjent av dekanen på fullmakt fra avdelingens studieutvalg 1. juli Studieplan for pedagogisk veiledning i utdanning og yrke for lærere i barnehage og skole (15 studiepoeng) bygger på deler av rammeplan for videreutdanning i pedagogisk veiledning av 4. november 1991, samt nasjonale rammer fra arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet (oppdragsbrev 33-09). Studieplanen bygger også på fagplan for pedagogisk veiledning 1 - veiledning i lærerutdanning (15 studiepoeng), godkjent av dekan 29. juni 2007, studieplan for mentorutdanning - veiledning av nyutdannede førskolelærere (15 studiepoeng), godkjent av rektor 22. april 2010, og studieplan for mentorutdanning - veiledning av nyutdannede lærere i grunnopplæringen (15 studiepoeng), godkjent av rektor 22. april Innledning Profesjonsyrker preges av kontinuerlig endring og utvikling. Yrkesutøvere har dermed behov for veiledning både under studiene og som en del av en livslang yrkeskarriere. Veiledningsoppgaver er knyttet til ulike sammenhenger: Veiledning av studenter i grunn- og videreutdanning, veiledning av nyutdannede lærere og førskolelærere, veiledning av kollegaer og andre og veiledning som ledd i organisasjonsutvikling. Studiet i pedagogisk veiledning i utdanning og yrke tar sikte på å imøtekomme disse behovene. Felles for all veiledning er at evnen til analyse og utvikling av egen veiledningspraksis står sentralt. Studiet gir en innføring i veiledning og kommunikasjon i lærings- og utviklingsprosesser. Det gir også grunnlag for videre studier i pedagogisk veiledning. Studiet består av to deler. Del 1 (10 studiepoeng) gir en generell innføring i veiledning. Del 2 (5 studiepoeng) er rettet mot spesifikke fokusområder for barnehage og skole. Denne planen inneholder følgende fire alternative fokusområder: 1. Øvingslærer i grunnopplæringen for førskolelærere

2 2. Praksislærer i grunnskolelærerutdanningene 3. Veileder for nyutdannede i barnehage 4. Veileder for nyutdannede i skole Det velges ett fokusområde ved søknad om opptak. Målgruppe Målgruppen for studiet er førskolelærere og grunnskolelærere med veiledningsoppgaver i utdanning og yrke. Studiets del 2 retter seg mot studentenes valgte fokusområde som er beskrevet ovenfor. Opptakskrav Opptakskrav er bestått lærerutdanning/førskolelærerutdanning fra universitet eller høgskole og minst tre års yrkeserfaring fra skole eller barnehagesektor etter fullført utdanning Praksislærere/øvingslærere og veiledere for nyutdannede oppnevnt av barnehage- og skoleeier blir prioritert ved opptak. Innhold Del 1 (10 studiepoeng) Innføring i veiledning Grunnleggende begreper i veiledning Teorier og metoder i veiledningen Kommunikasjon og samspill Arbeidsplass og yrkessosialisering Skole og barnehage som organisasjon Etikk, makt og kontroll Del 2 (5 studiepoeng) Veiledning i barnehage og skole Å være student i en profesjonsutdanning Å være praksislærer/øvingslærer Veiledning og vurdering

3 Fagdidaktisk veiledning og didaktiske analysemodeller som grunnlag for veiledning Profesjonskunnskap Skolen eller barnehagen som praksisarena Veiledning av nyutdannede lærere i barnehage og skole Fra student til lærer å være nyutdannet Forskning om veiledning av nyutdannede lærere Profesjonsutvikling Barnehage og skole i møte med den nyutdannede Læringsutbytte Etter fullført del 1 har studenten følgende kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om veiledning, kommunikasjon og samspill - har kunnskap om læring og innovasjon - kunnskap, forståelse og ferdigheter i veiledning som sentralt kompetanseelement i læringsarbeid med hensyn til profesjonsutvikling av studenter og nyutdannede lærere Ferdigheter - har ferdigheter i å planlegge, begrunne, gjennomføre og kritisk analysere og diskutere veiledning, kommunikasjonsprosesser og læringsprosesser - har ferdigheter i å støtte og utfordre i veiledning Generell kompetanse - har generell kompetanse i å anvende og vurdere ulike veiledningsteorier og -metoder i lærings- og utviklingsprosesser - har generell kompetanse i å forstå kulturens og kontekstens betydning for veiledning - har generell kompetanse i å kunne reflektere kritisk over veiledningens bidrag til profesjonell utvikling i barnehage og skole - har generell kompetanse i å kunne reflektere kritisk over veiledning som bidrag til innovasjon og fornyelse av barnehagen og skolens virksomhet

4 - har generell kompetanse i å vurdere og bruke relevante forskningsresultater som grunnlag for kvalifisert veiledning Etter fullført del 2 med fokusområde rettet mot enten øvingslærer i grunnopplæringen for førskolelærere eller praksislærer i grunnskolelærerutdanningen, har studenten følgende kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om de særlige krav og oppgaver som ligger til funksjonen som øvings- /praksislærer, deriblant god innsikt i utdanningens planverk, forskrifter for praksis, skikkethet m.m. Ferdigheter - har ferdigheter i kritisk og etisk refleksjon knyttet til ulike sider ved yrkespraksis/yrkesrollen Generell kompetanse - har et reflektert forhold til egen veilederrolle, blant annen innenfor rammen av egen organisasjon og relasjonen til høgskolen Etter fullført del 2 med fokusområde rettet mot enten veileder for nyutdannede i barnehage eller veileder for nyutdannede i skole, har studenten følgende kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om utfordringer knyttet til overgang fra utdanning til yrke - har kunnskap om hvilke utfordringer nyutdannede står overfor i møte med lærerprofesjonen knyttet til personlige, sosiale og profesjonelle forhold - har kunnskap om relasjonelle, didaktiske og organisatorisk-administrative forhold som nyutdannete kan møte - har kunnskap om særlige krav og oppgaver som en veileder av nyutdannede/nytilsatte står overfor Ferdigheter

5 - har ferdigheter i kritisk og etisk refleksjon knyttet til ulike sider ved yrkespraksis/yrkesrollen Generell kompetanse - har et reflektert forhold til egen veilederrolle blant annen innenfor rammen av egen og den nyutdannedes organisasjon Organisering og arbeidsmåter Studiet er et deltidsstudium over to semestre. Det er samlings- og nettbasert. Å bli en kompetent veileder forutsetter læring gjennom praktiske erfaringer med veiledning, refleksjon over eget og andres arbeid og diskusjon med andre. Det vil bli lagt vekt på studentaktive læringsformer gruppedrøftinger, erfaringsdeling og øvelser. Både i del 1 og i del 2 vil studentene bli organisert i grupper som skal arbeide med ulike læringsaktiviteter på samlingene og i mellomperiodene, samt ulike arbeidskrav. Deltakerne må gjennom litteraturstudier, gruppedrøftinger og forelesninger sette seg inn i aktuell teori og gjennom egne veiledningserfaringer tilegne seg relevant kunnskap. Studiet er delvis nettbasert, og det forutsettes at den enkelte student deltar aktivt i de nettbaserte læringsaktivitetene. Veiledning vil bli gitt av lærer og medstudenter på et utvalg logger (se under) etter nærmere retningslinjer. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Gjennom studiet skal studentene gjennomføre praktiske veiledningsoppgaver som skal dokumenteres ved skriftlige notater/logger. I notatene/loggene skal teori og praksis knyttes sammen. Notatene/ loggene skal være gjenstand for vurdering både fra lærer og medstudenter etter kriterier utviklet gjennom studiet. Notatene skal publiseres på høgskolens elektroniske læringsmiljøsystem (LMS). Arbeidskrav del 1 (10 studiepoeng)

6 - Gjennomføring av minst tre veiledningssamtaler, fortrinnsvis med studenter eller nyutdannede lærere. De tre veiledningssamtalene dokumenteres med logg. - Veiledning i par, der rollene veileder, veisøker og observatør blir utprøvd. Notat om refleksjoner rundt de tre rollene skal utarbeides. - Drøfting av egen veilederrolle med utgangspunkt i logger fra veiledningssamtalene. Dokumenteres med et notat. Arbeidskrav del 2 (5 studiepoeng) Fokusområdene øvingslærer i grunnopplæringen for førskolelærere og praksislærer i grunnskolelærerutdanningene: - Individuelt intervju med student(er), praksislærer/øvingslærer eller skoleleder/styrer med fokus på utfordringer knyttet enten til veiledning av studenter eller andre veiledningsoppgaver i organisasjonen. Intervju kan erstattes med veiledning. Dokumenteres med notat. Notatet danner basis for et gruppenotat som legges frem for klassen. - Veiledning med medstudent knyttet til utfordringer som øvingslærer/praksislærer. Dokumenteres med logg. Fokusområdene veileder for nyutdannede i barnehage og veileder for nyutdannede i skole: - Individuelt intervju med praksislærer/øvingslærer eller skoleleder/styrer med fokus på utfordringer knyttet enten til veiledning av studenter eller andre veiledningsoppgaver i organisasjonen. Intervju kan erstattes med veiledning. Dokumenteres med notat. Notatet danner basis for et gruppenotat som legges frem for resten av klassen. - Veiledning med medstudent knyttet til utfordringer som veileder av nyutdannede. Dokumenteres med logg. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

7 Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i all undervisning. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret. Eksamen består av en individuell semesteroppgave (15 studiepoeng). Oppgaven vinkles mot fordypningsfeltet og utarbeides med utgangspunkt i de godkjente arbeidskravene. Eksamen vurderes til bestått eller ikke bestått. Det benyttes intern og ekstern sensor. Vurderingskriterier Betegnelse Bestått Ikke bestått Kvalitativ beskrivelse for eksamen med bestått/ikke bestått Har vist et tilstrekkelig kunnskapsnivå for å kunne praktisere som mentor/veileder, og har vist tilstrekkelig evne til å reflektere over hvordan veiledning kan utføres på individ-, gruppe og organisasjonsnivå. Har ikke tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap for å kunne praktisere som mentor/veileder, og har ikke vist tilstrekkelig evne til å reflektere over hvordan veiledning kan utføres på individ-, gruppe og organisasjonsnivå. Ny/ utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenter som får vurderingen ikke bestått kan levere omarbeidet og forbedret versjon til påfølgende ny/utsatt eksamen. Etter dette må kandidaten levere ny oppgave. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på høgskolens nettsted.

8 Pensum Del 1 (10 studiepoeng) *Blakar, R (1996): Språk er makt. Oslo. Pax Forlag, (kap. 1 og 2) Boge, Margun; Markhus, Gunvor; Moe, Randi & Elin Eriksen Ødegaard (2009): Læring gjennom veiledning. Meningsskaping i grupper. Bergen: Fagbokforlaget. 42 s 100 s * Christoffersen, Svein Aage (2005) Profesjon og profesjonsetikk hva er det? I Christoffersen, Svein Aage (red.) (2005): Profesjonsetikk. Oslo: Universitetsforlaget. 22 s * Eide, Solveig Botnen (2008) Mellom engasjement og varsomhet. Om veiledningens grenseproblematikk. I Eide, Solveig Botnen m.fl. (2008): Til den andres beste. En bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk 20 s Eide, Hilde og Tom Eide (2007) (2. utgave): Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: AdNotam Gyldendal. (kap. 3 til 4, 7 til 10, 12, 16) 182 s Lauvås og Handal (2000): Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (kap. 3-5; kap. 8,9 s og ) 175 s *Säljø, R.: Teoretisk perspektiv på menneskelig læring og uvikling, i Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv, Cappelen akademiske forlag, s *Ulland, Dagfinn (1996): Veiledning og etikk, Norsk Pedagogisk Tidsskrift 1. s s. Ulleberg, Inger (2004) Kommunikasjon og veiledning. Oslo: Universitetsforlaget (s , 68-74, ) 90 s. Totalt 661 s. * Samles i et kompendium Tilleggslitteratur: Lovverk og forskrifter for egen profesjon. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumslitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Merknad: Boken til Boge, m. f.l. er på 130 sider med flere blanke sider og mange eksempler. Den vurderes til å dekke 100 sider i pensum Del 2 (5 studiepoeng) 2a: Veiledning i praksis i barnehage og skole Barnehage *Edwards, Anne & Jill Collison (1996): Mentoring and Developing Practice in Primary Schools? Open University Press. (Kap. 4, 6 og 7) 37 s. Gabrielsen, E. m.fl.: (2004): Skikkethetsvurdering. Universitetsforlaget. Ohnstad, Frøydis: Etikk og skikkethetsvurdering, kap. 1.

9 Lorentzen, Ranveig: Skikket for læreryrket og vuderingskriterier, kap. 5. Ohnstad, Frøydis: Den vanskelige samtalen vurderingssamtalen, kap s. Nilssen, Vivi (2010): Praksislæreren. Oslo: Universitetsforlaget 150 s. Skagen, Kaare, red. (2011): Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler: Skagen, Kaare: Innledning. Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene. Skagen, Kaare: Norsk veiledningstradisjon i lærerutdanning, kap. 1. Klages, Wiebke: Lære ved å arbeide sammen, kap. 2. Lyngsnes, Kitt og Rismark, Marit: Lærlinger på arbeidsplassen, kap. 6 Skagen, Kaare: Modellæring og veiledning, kap. 10. Skagen, Kaare: Veiledningssamtalen en egen talesjanger, kap s. *Sundli, Liv (2002): Veiledning i virkeligheten. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1 og s Totalt: 353 s. I tillegg kommer retningslinjer for praksisopplæring v/hioa Skole Fjell, Kari (2007): Veiledning av nyutdannede lærere. HiO-rapport 2007 nr 4 55 s. Gabrielsen, E. m.fl.: (2004): Skikkethetsvurdering. Universitetsforlaget. Ohnstad, Frøydis: Etikk og skikkethetsvurdering, kap. 1. Lorentzen, Ranveig: Skikket for læreryrket og vuderingskriterier, kap. 5. Ohnstad, Frøydis: Den vanskelige samtalen vurderingssamtalen, kap s. Kunnskapsdepartementet (2006): Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 2 s. Nilssen, Vivi (2010): Praksislæreren. Oslo: Universitetsforlaget 125 s. Sand, T. og Storhaug, M (red.) (2011): Mentor for nye lærere. Cappelen Damm Akademisk. S og s. Marianne Sletbakk m.fl. (2011) PIL-prosjektet ved NTNU: Forsøk med praksis som integrerende element i lærerutdanningen. NTNU 78 s Totalt: 410 s Til orientering: Universitets- og høgskolerådet (kommer 2011) Skikkethetssamarbeid i universitets- og høgskoleinstitusjonene. Rapport (20s) Del 2b: Veiledning av nyutdannede førskolelærere og lærere i barnehage og skole Barnehage

10 * Eisenschmidt m.fl. (2009): Strong, Competent and Vulnerable. Experiences of the First Year as a Teacher. I Fransson, Göran & Christina Gustafsson (red.) (2009) : Newly qualified Teachers in Northern Europe. Comparative Perspectives on Promoting Professional Development. Teacher Education: Research Publication. 22 s. * Franssson, Göran (2001) den första tiden I Fransson, Göran & Åsa Morberg (red.) 2001: De första ljuva åren lärares första tid I yrket. Lund: Studentlitteratur. 29 s. Hauge, Sidsel (2001) Man må ta så mange avgjørelse hele tiden. Rapport fra pilotprosjektet om veiledning av nyutdannede lærere. HiO-rapport 2001, nr s. Haaland, Frode og Frode Dale (2005): På randen av ledelse. En veiviser i førstegangsledelse. Oslo: Gyldendal Akademiske, kap. 1, 3-8, 100 s. * Løkensgard Hoel, Torlaug m. fl. (red.) (2008): Det store spranget. Ny som lærer i skole og barnehage. Trondheim: Tapir Følgende kapitler: Hanssen, Brit og Helgevold, Nina: «Å trå over dørstokken». Fra å lære å bli lærer til å lære å være lærer. Raaen, Finn Daniel: Læring i yrket i møtet mellom erfarne og nyutdannede 33 s. Skagen, Kaare, red. (2011): Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler: Klages, Wiebke: Lære ved å arbeide sammen, kap. 2. Skagen, Kaare: Modellæring og veiledning, kap. 10. Skagen, Kaare: Veiledningssamtalen en egen talesjanger, kap s. *Stålsett, Unn (2009): Veiledning i en lærende organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget (kap.7 og 9) 37 s Totalt: 350 s Skole *Amundsen, Per (2007): Fra reflekterende student til praktiserende pedagog, Utdanningsdirektoratet Når starten er god ( Fjell, Kari (2007): Veiledning av nyutdannede lærere. HiO-rapport 2007 nr 4 10 s 55 s *Jakhelln, Rachel (2007): Ny og fremmed på arbeidsplassen hvilke muligheter? Utdanningsdirektoratet Når starten er god ( 16 s Løkensgard Hoel, Torlaug m. fl. (red.) (2008): Det store spranget. Ny som lærer i skole og barnehage. Trondheim: Tapir. 100s sider velges av studenten 100 s Sand, T. og Storhaug, M (red.) (2011): Mentor for nye lærere. Cappelen Damm Akademisk. S s

11 *Ulleberg, I. (2011): Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Gyldendal Akademisk. Kap.12: Interkulturell kommunikasjon og kap. 16. Spørsmål og lytting 47 s *Stålsett, Unn (2009): Veiledning i en lærende organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget (kap.7 og 9) 37 s Totalt 411 s * Samles i kompendium Det tas forbehold om endring/revidering av pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne endringene.