UNGDOM OG RUSMIDLER 2004

Transkript

1 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler UNGDOM OG RUSMIDLER 2004 Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, på oppdrag fra Bergen kommune Rapporten er utarbeidet av Arvid Skutle, Erik Iversen og Anne Bolstad

2 Forord Stiftelsen Bergensklinikkene har på oppdrag fra Rusmiddelpolitisk råd i Bergen kommune gjennomført en ny undersøkelse blant skoleungdommer fra ulike bydeler i Bergen. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser i Bergen, i 1999 og i 2002, slik at vi har muligheten for å følge utviklingstrekkene blant bergensungdommen med hensyn til rusmiddelbruk. Denne undersøkelsen ble gjennomført i juni 2004, i samme måned som de to andre undersøkelsene. Ungdommens rusvaner endres som kjent med aldring, og bildet vi presenterer gjenspeiler situasjonen for ungdommene på denne tiden like oppunder avsluttet skoleår. Som tidligere har vi satt søkelyset på ungdommenes rusmiddelvaner på to klassetrinn, 8. klasse og 10. klasse. I tillegg til selve rusatferden har vi også sett på noen av de sosialpsykologiske årsakene til rusmiddelbruk. Dessuten har vi lagt til en del spørsmål i årets utgave som handler om foreldrenes holdninger og regler i forhold til ungdommenes alkoholbruk. Vi vil takke alle ungdommene som har deltatt i undersøkelsen. Det tok én klassetime å besvare skjemaet, og det har vært arbeidet meget bra med spørsmålene. Vi vil også takke Bergen kommune, Byrådsavdeling for oppvekst, Seksjon skole, og de enkelte skoler med rektorer og lærere som har hatt ansvaret for den praktiske gjennomføringen. Takket være et godt samarbeid mellom kommunen, skolene, elevene og Stiftelsen Bergensklinikkene kunne undersøkelsen bli gjennomført. Bergen, 17. oktober

3 Ungdom og rusmidler 2004 Forord 1 Innledning 2 Nasjonale bilder 3 Lokale bilder 4 Årsaker 5 De viktige spørsmålene 5 Metode og gjennomføring 6 Hvem deltok i undersøkelsen? 6 Framgangsmåte 6 Resultater 7 Hvor mange har brukt alkohol? 7 De vanligste alkoholtypene 7 Frekvens A: Antall ganger brukt siste fire uker 8 Frekvens B: Hvor ofte drikkes det? 9 Debutalder - alkoholbruk 10 Tydelig beruset 13 Hvordan kan alkoholen skaffes? 14 Røyking 15 Andre rusmidler 16 Cannabis, røyk og alkohol 17 Oppsummering rusmiddelvaner 17 Mulige påvirkningsfaktorer sett i sammenheng med ungdommens alkoholvaner 18 Fritidsaktiviteter 18 Fritid og rus 18 Skoletrivsel 19 Betydningen av venners rusing 19 Forventninger til rusopplevelsen 20 Kollektive myter 21 Betydningen av subjektive normer for alkoholbruk 22 Foreldres syn og holdninger 23 Regler hjemme og lommepenger 24 Foreldreregler og rus 24 Oppsummering og avslutning 28 Rusvaner 28 Alkohol 28 Røyking 28 Andre rusmidler 29 Andre sammenhenger 29 Fritid 29 Skoletrivsel 29 Forventninger 30 Kollektive myter 30 Subjektive normer 30 Foreldreholdninger og regler 30 Hva kan vi gjøre da? 31 Steder å være, noe å gjøre 33 Kjentmann å møte elever med rusproblemer 41 Arbeidet på skolene 42 Spørsmål om Kjentmann 42 REFERANSER 43 2

4 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Innledning Et representativt bilde av ungdoms rusmiddelvaner er nødvendig for å planlegge forebyggende tiltak; derfor denne undersøkelsen. Nesten daglig blir vi konfrontert med avisoverskrifter om ungdom og rus. Men er disse små, men skremmende historiene representative for den store gruppen av ungdommer, eller er de unntakene? Kun en grundig undersøkelse kan gi oss svar. Det skjer store endringer i rus- og livsstilsvaner fra 8. klasse til 10. klasse. Vi kan derfor aldri snakke om ungdommenes rusmiddelvaner. Vi må alltid presisere hvilke aldersgrupper som er med, og om de samme funnene gjelder for jenter som for gutter. Når vi skal ta stilling til om resultatene fra vår undersøkelse er gode eller dårlige, om vi skal være bekymret eller ikke for ungdommenes rusmiddelvaner, trenger vi et sammenligningsgrunnlag. For det første kan vi se på nasjonale tall av nyere dato med noenlunde samme målgruppe. Da har vi den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD (European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs) fra 2003, samt de årlige ungdomsundersøkelsene ved SIRUS. I vår undersøkelse har vi med både 8. klasse og 10. klasse. Ungdomsgruppenes alder i disse undersøkelsene varierer en del; det er viktig å være klar over begrensningene med hensyn til sammenligning på tvers av studier. I forhold til ESPAD (10. klasse: år) har vi muligheter for å sammenligne med våre resultater for 10. klasse. De årlige SIRUS-undersøkelsene omfatter aldersgruppen år, altså et eldre utvalg enn vårt. I tillegg til å se på nasjonale trender har vi også muligheten til å se på lokale trender, siden vi allerede har resultater fra tilsvarende undersøkelser i Bergen fra både 1999 og Har det skjedd endringer lokalt? Nasjonale bilder I 2003 hadde 84% av åringene noen gang drukket alkohol, 76% hadde drukket i løpet av de siste 12 måneder og 51 prosent i løpet av de siste 30 dager (ESPAD, 2003). Omtrent en fjerdedel hadde drukket minst fem drinker, tre ganger eller mer i løpet av de siste 30 dager. Dette var omtrent det samme som i 1999, mens det var noe lavere i I 2003 oppga omkring 60% at de hadde vært fulle noen gang, og 35% hadde vært det i løpet av de siste 30 dagene. Undersøkelsen viser med andre ord at de aller fleste åringer har drukket alkohol én eller flere ganger. Det ser imidlertid ikke ut til at det har skjedd noen økning fra tidligere undersøkelser i antall drikketilfeller. Når det gjelder bruk av narkotiske stoffer hadde ni prosent brukt cannabis noen gang og seks prosent hadde brukt siste måned, en viss tilbakegang fra Det har også vært en nedgang fra 1999 til 2003 i andelen åringer som har brukt andre narkotiske stoffer som ecstasy og amfetamin (1-2% i 2003), samt sniffing av løsemidler (5% i 2003). Omkring 60 prosent av åringene oppga i 2003 at de noen gang har røykt tobakk, 28 prosent hadde røykt i løpet av de siste 30 dager. En andel på 18 prosent hadde røykt daglig i løpet av siste måned. Undersøkelsen gir grunnlag for å si at det var en nedgang fra 1999 til 2003 i andelen åringer som røykte tobakk daglig (fra 24 prosent til 18 prosent). Det var flere jenter enn gutter som oppga at de røykte daglig. I tillegg til ESPAD-undersøkelsen blir det også gjort årlige undersøkelser i aldersgruppen år ved SIRUS. Et viktig spørsmål har vært om rusbrusen har inntatt ungdomsmiljøene slik mange var redde for da den ble tilgjengelig i dagligvarebutikkene. Det ser ut til at den utgjør en vesentlig del av de unges alkoholforbruk (SIRUS, 2003). Undersøkelsen i aldersgruppa år fra februar/mars i 2003, tyder på at bruk av rusbrus i liten grad har kommet i stedet for andre drikkesorter, men heller i tillegg til. Det gjennomsnittlige alkoholforbruket steg nokså drastisk fra ca. tre til fem liter pr. år fra første halvdel av tallet og frem til 2000/2001. I 2002 var det en viss nedgang på ca. en halv liter, for så å øke betydelig igjen i Det beregnete gjennomsnittlige alkoholkonsumet blant gutter og jenter i alderen år i Norge var på over 5.5 liter ren alkohol, det høyeste tallet som er målt. Guttene drikker fremdeles betydelig mer enn jentene. Økningen kan i all hovedsak tilskrives økningen i forbruket av rusbrus. Det var bare små endringer for de andre drikkesortene. 3

5 Ungdom og rusmidler 2004 Lokale bilder Hovedresultatet fra vår undersøkelse i Bergen i 2002 var en stagnasjon og til dels en tilbakegang når det gjelder hvor ofte ungdommene hadde rust seg (Skutle, Bolstad & Iversen, 2002). Sammenlignet med 1999-undersøkelsen (Skutle, Iversen & Sletteland, 1999) var det noen færre som hadde prøvd cannabis og andre narkotiske stoffer, men fremdeles hadde en av fem/seks tiendeklassinger prøvd hasj. Det mest interessante er kanskje å se på den mer jevnlige bruken, og da halveres gruppen hasjbrukere. Det var små kjønnsforskjeller. Bruken av illegale stoffer var stort sett fraværende på 8. klassetrinnet. En av ti 10. klassinger hadde prøvd beroligende medisiner og/eller sterke smertestillende, og stort sett i samråd med lege. Dette var en liten nedgang fra 1999-undersøkelsen. Vi så også en positiv trend med hensyn til alkoholbruken i perioden 1999 til Det var en stagnasjon og til dels en tilbakegang når det gjelder bruksfrekvens på de ulike alkoholtypene. I 8. klasse hadde halvparten drukket øl, den mest brukte alkoholtypen, mens ca. en av tjue 8. klassinger drakk øl på ukentlig basis; en viss nedgang fra I 10. klasse hadde andelen som hadde drukket øl, steget til ca. 75%. En av fem/seks 10. klassinger drakk ukentlig. Når det gjelder rusing hadde ca. en av fem 8. klassinger følt seg tydelig beruset siste halvår, mens bare 1-2% hadde opplevd dette mer enn 10 ganger. Blant 10. klassingene var det to av tre som hadde vært tydelig beruset siste halvår, og ca. en av fem/seks på ukentlig basis, noen flere gutter enn jenter. Situasjonen for 10. klassingene syntes å være uendret siden 1999-undersøkelsen. Andelen ungdommer som røyker, økte klart mellom 8. klasse og 10. klasse. Blant 8. klassingene var det ca. 90% ikke-røykere og 4% dagligrøykere; en klar økning siden 1999 i antall ikke-røykere og en nedgang i antall dagligrøykere på dette alderstrinnet. Det var omtrent lik andel dagligrøykende gutter og jenter. På 10. klassetrinnet så vi ikke den samme klare positive tendensen. Forholdsvis mange 10. klassinger var dagligrøykere, ca. én av fire gutter og jenter. Føre Var er et prosjekt ved Stiftelsen Bergensklinikkene, som har som mål å gi en rask oversikt over lokale trender i forhold til tilgjenglighet og bruk av rusmidler i Bergen. Rapporteringen skjer halvårsvis. Målgruppen for rapporteringen er hovedsakelig politikere, virksomheter og fagpersoner som arbeider innenfor rusfeltet i Bergen. Det er interessant å registrere videreføringen av det som ble funnet i den nest siste rapporten (Føre Var, nov., 2003), spesielt indikasjonen om at den økende bruken av cannabis og Temgesic (smertestillende) har fortsatt inn i Dessuten ser tilgjengeligheten på Rohypnol (beroligende) på gatenivå ut til fortsatt å variere, og fortsatt er bruken høy. Rohypnol var det tredje mest brukte rusmiddelet i Et interessant trekk var økningen i medikamentbruk på rusarenaen i Bergen i løpet av de siste årene. Det er spesielt interessant å merke seg at medikamenter som Temgesic, Subutex, Rohypnol i økende grad blir brukt som et rusmiddel. Dette gjelder også for anabole steroider brukt innen kroppsbygging. Den gruppen som Føre Var omhandler, representerer et større aldersspenn av ungdom og omfatter spesielt eldre ungdom. Vi skal derfor være varsom med å overføre det rusbildet som Føre Var -prosjektet avdekker på den ungdomsgruppen som er med i vår undersøkelse, år. Med dette lille forbeholdet vil vi presentere rusbildet anno juni

6 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Årsaker De fleste er nok opptatt av selve rusmiddelbruken: Hvor mye og hvor ofte ungdommen ruser seg og på hvilke rusmidler. En forståelse av rammen rundt rusmiddelbruken og årsakene til rusing er annen viktig side ved undersøkelsen. Utgangspunktet for forebyggende arbeid bør være at vi har et best mulig bilde av både årsaker til så vel som selve rusmiddelbruken. Da er det mulig å tilpasse de forebyggende mål og virkemidler på en god måte. Mye av evalueringsforskningen på forebyggende rusmiddelarbeid viser at det er vanskelig å oppnå positive effekter gjennom de tradisjonelle tilnærmingene med vekt på informasjon om rusmidler og skadevirkninger. En viktig forutsetning er derfor å begynne med en grundig avdekking av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer ungdommen har til rusmiddelbruk, se nærmere på arenaene for rusing, og på fritidssituasjonen. En analyse av forholdet mellom disse rammebetingelsene og rusmiddelvanene kan være med å gi de forebyggende tiltakene en klarere retning. Sentrale sosialpsykologiske spørsmål er på hvilke måte sosiale normer, forventninger til rusmidler og holdninger til rusing bør arbeides med i det rusforebyggende arbeidet. Forventninger til alkoholens virkninger er en viktig utløsende årsak til drikking: Ens tro på at alkoholen gjør en mer sosial, senker fryktnivået og at man tør gjøre mer. En annen faktor som øker sjansen for rusmiddelbruk er ens subjektive normer til handlingen. Subjektive normer er et produkt av to faktorer: a) hvordan personen opplever andres meninger om hvorvidt han/hun bør drikke eller ruse seg, og b) hvordan personen selv vektlegger disse andres meninger. Et eksempel på dette er ungdommen som vet at foreldrene ikke ville like at de drakk på neste fest, men som likevel valgte å gjøre det fordi han/hun ikke brydde seg om hva foreldrene syntes. I den senere ungdomstiden kan de subjektive normer i forhold til venner og jevnaldrende ofte være sterkere enn i forhold til foreldre: det er viktigere å ta hensyn til venners meninger enn foreldres meninger. Ved inngangen til tenårene har foreldre vanligvis en større innflytelse på dette punktet, men venners meninger blir etter hvert viktigere. Foreldrenes holdninger til ungdommenes rusmiddelvaner er også sentralt. I denne undersøkelsen har vi tatt med noen spørsmål som handler om hvilket syn og hvilke regler foreldre har i forhold til ungdommens alkoholvaner, sett med ungdommenes øyne. Denne undersøkelsen tar altså opp flere forhold, som handler både om ungdommens rusmiddelvaner, og om det sosiale og psykologiske bildet der rusmiddelbruken inngår. Undersøkelsen tar opp følgende problemstillinger: De viktige spørsmålene Hvilke endringer kan vi se i ungdommens rusmiddelvaner fra 1999, 2002 og til 2004? Hva er status i 2004? Hva med debutalder i forhold til rusbrusens inntreden på dagligvaremarkedet? Har for eksempel Rohypnol og anabole steroider nådd de yngre aldersgrupper? Hvilken sammenheng kan vi se mellom fritidssituasjonen og rusing? Er det en sammenheng mellom skoletrivsel og rusing? Hvilke forventninger har de unge til virkningen av alkohol, og hva betyr dette for deres rusmiddelbruk? Hvor realistisk bilde har ungdommene av sine jevnaldrendes alkoholbruk, og hvilken betydning har et eventuelt urealistisk bilde for rusatferd? Hvor tolerante eller restriktive er ungdommenes sosiale normer i forhold til rusing? Hva betyr foreldres regler når det gjelder innetider og ungdommenes alkoholbruk, og det å servere eller utstyre sine ungdommer med alkohol, i forhold ungdommens rusvaner? 5

7 Ungdom og rusmidler 2004 Metode og gjennomføring Hvem deltok i undersøkelsen? Åtte av ungdomsskolene i Bergensområdet deltok i årets undersøkelse. Elever fra 8. og 10. klasse ble bedt om å besvare skjemaet, til sammen 1695 elever: 51% fra 8. klasse og 49% fra 10. klasse. På den aktuelle skoledagen var 182 elever fraværende, slik at svarprosenten ble ca. 90. Dette er noe lavere enn det vi har hatt tidligere. Kjønnsfordelingen blant dem som svarte var 49% gutter og 51% jenter. De samme skolene deltok også i tilsvarende undersøkelser i 1999 og 2002, noe som gjør en sammenligning over tid sikrere. Imidlertid var det tre skoler som ikke deltok denne gangen: én skole leverte ikke data, én skole ville ikke være med, og én skole var med i en annen, tilsvarende undersøkelse på samme tid. Vi vil derfor ta et lite forbehold angående sammenlikingen mellom 2002 og Imidlertid sjekket vi at de tre manglende skolene ikke avvek fra gjennomsnittsverdiene i 2002-undersøkelsen på en rekke sentrale variabler. Dette gir oss ytterligere grunn for å stole på trendene som vi har funnet. Framgangsmåte Ungdommene besvarte et spørreskjema i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. De fleste spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De gir derved et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser. På slutten av skjemaet var det dessuten et åpent felt, der ungdommene kunne komme med kommentarer om aktivitetstilbudet i sitt nærmiljø. I resultatene vil den prosentvise fordelingen mellom jenter og gutter på de to klassetrinnene bli vist. Vi viser kun en samlet oversikt for alle skolene som har deltatt i undersøkelsen. Det må derfor alltid tas i betraktning at dette er gjennomsnittstall og det kan forekomme variasjoner mellom de enkelte skolene. Vi vil også sette fokus på endringsbildet fra 1999, 2002 og frem til Vi starter med å presentere rusmiddelsituasjonen, både alkohol og illegale rusmidler. Ungdommenes normer, holdninger og forventninger knyttet til rusmiddelbruk vil også bli presentert. Spørsmål om foreldrenes holdninger er som sagt nye av året, og vil bli presentert i samme kapittel. Til slutt presentes noen av kommentarene fra ungdommene fra det åpne feltet i skjemaet. Figur 1. Mest vanlige alkoholtype - kjønn og klassetrinn

8 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Resultater Hvor mange har brukt alkohol? I 8. klasse hadde 41,6% av guttene og 45,3% av jentene drukket alkohol. I 2002-undersøkelsen stilte vi spørsmål om de hadde smakt alkohol siste året, og da svarte ca. 55% bekreftende. Denne gangen brukte vi en formulering om alkoholbruk og uten avgrensing siste året. Med denne lille reservasjonen tyder bildet på at det er færre i 2004 som angir at de har brukt eller smakt alkohol, på dette alderstrinnet. I 10. klasse var det 70,8% av guttene og 78,2% av jentene som svarte ja på det samme spørsmålet, dvs. en klar økning fra 8. klasse. Også på dette alderstrinnet ser vi en nedgang siden Da var tallene for gutter 78% og for jenter 84%. Med henblikk på spørsmålets utforming må vi her ta i betraktning at det for mange kan dreie seg om kun å ha smakt eller drukket en mindre mengde alkohol. Det er først på de etterfølgende spørsmålene vi får frem mer informasjon om hva, hvor ofte og hvor de har drukket, samt informasjon om beruselse. De vanligste alkoholtypene Rusbrus er det som er vanligst å drikke blant ungdommene (figur 1 og 2). Når vi ser på kjønns- og aldersfordelingen for 2004 topper rusbrus statistikken for 8. klassetrinnet, for både gutter og jenter. På 10. klassetrinnet topper rusbrus blant jentene, mens de fleste guttene foretrekker pils. De fleste har nok drukket flere alkoholsorter, selv om rusbrusen står sentralt. Forholdsvis få foretrekker vin og brennevin. Sammenlignet med 2002 har det skjedd en betydelig endring ved at rusbrus nå har fått en mer sentral plass. Mens andelen (blant dem som drakk) som foretrakk rusbrus i 2002 var ca. 10% i ungdomsgruppen, bortsett fra jentene på 8. klassetrinnet der prosentandelen var ca. 19, så varierte prosentandelen i 2004 mellom 32% (gutter 10. klasse) og 57% (jenter 8. klasse). Rusbrusen kom i dagligvarehandelen 1. januar 2003 og har etter hvert inntatt en sentral plass, da spesielt blant jentene. Figur 2. Mest vanlige alkoholtype - kjønn og klassetrinn

9 Ungdom og rusmidler 2004 Frekvens A: Antall ganger brukt siste fire uker De neste figurene (figur 3 og 4) viser hvor mange ganger ungdommene har brukt alkohol de siste fire ukene, her definert som mer enn et par slurker av de respektive alkoholsortene. Vi vil konsentrere oss om øl og rusbrus, siden dette er de mest utbredte sortene. De samme spørsmålene har vært stilt både i 2002 og i 2004, slik at vi kan si noe om utviklingen for de to alkoholtypene. 8. klasse: Som vi ser av figur 3 (øl) og figur 4 (rusbrus) rapporterer de fleste ungdommene på 8. klassetrinnet, det vil si ca. 80%, at de ikke har drukket siste måned. For de som har drukket, dreier det seg som oftest om en til to ganger i måneden. Sammenlignet med 2002 er det en viss økning i bruksfrekvens på rusbrus. 10. klasse: På 10. klassetrinnet er det noen færre som har drukket øl siste måned sammenlignet med 2002, mens bruksfrekvensen på rusbrus har gått betydelig opp. Det gjelder spesielt blant jentene, der nesten halvparten har drukket rusbrus siste måned. Det skjer altså en betydelig økning i antall ganger man har drukket fra 8. til 10. klasse. Utviklingsmønsteret i denne tidsperioden for jentene er at rusbrus tar over for øl, mens guttene nok smaker på rusbrus, men foretrekker likevel pils. Figur 3. Hvor ofte drukket siste måned - øl Figur 4. Hvor ofte drukket siste måned - rusbrus 8

10 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Frekvens B: Hvor ofte drikkes det? De neste resultatene handler også om hvor ofte man har drukket de ulike alkoholtypene. Her er definisjonen på drukket mer utvidet, og vi har heller ikke innsnevret det til de siste fire ukene. Spørsmålet som ligger til grunn for disse tallene var (for pils): Hvor ofte drikker du pils (eller annet sterkt øl)? Regn med både de gangene du bare så vidt har smakt og de gangene du har drukket mer. På 8. klassetrinnet har ca. 30% av begge kjønn drukket pils og ca. 35% rusbrus noe flere jenter enn gutter (figur 5-6). Det handler mest om å ha smakt på det, og kun ved en eller et par anledninger for de fleste. Gruppen som oppgir et ukentlig forbruk utgjør kun et par prosent. Så her skal man ikke overdramatisere situasjonen. Figur 5. Frekvens alkoholbruk 8. klasse gutter 2004 Figur 6. Frekvens alkoholbruk 8. klasse jenter

11 Ungdom og rusmidler 2004 På 10. klassetrinnet ser vi et interessant trekk der pils er det som drikkes oftest, både blant jenter og gutter, mens rusbrus er det som de fleste har smakt på (figur 7-8). Kanskje dette handler om nysgjerrigheten på denne nye og spennende alkoholtypen, som med ett ble mer tilgjengelig for ungdommen. Ca. 5% på dette klassetrinnet drikker ukentlig, og da noe hyppigere pils enn rusbrus. Blant guttene er det pils som dominerer. Blant jentene drikkes det omtrent like ofte rusbrus som pils. Figur 7. Frekvens alkoholbruk 10. klasse gutter 2004 Figur 8. Frekvens alkoholbruk 10. klasse jenter 2004 Debutalder - alkoholbruk Vi har også stilt spørsmål om hvor gammel de var da de drakk så mye som minst en standard alkoholenhet (en liten flaske pils eller rusbrus, ett glass vin eller en drink brennevin) innen hver av de fire alkoholtypene øl, rusbrus, vin og brennevin. Dette er en måte å spørre på som tilsvarer en offisiell definisjon av debutalder for alkoholbruk. Debuttallene for de to klassetrinnene er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere fordi de som har debutert er yngre. Mange i de eldste aldersgruppene har debutert senere og på den måten presses gjennomsnittet opp. Vi har derfor valgt å vise debutalderen for gruppen med 10. klassinger fordi denne gir 10

12 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. oss den største aldersmessige spredningen. Figur 9 a-d gir en oversikt over den gruppen som allerede har debutert med pils og rusbrus for henholdsvis gutter og jenter (med pils: 54% av guttene og 56% av jentene; med rusbrus: 64% av guttene og 72% av jentene), og hvor stor prosent av disse som debuterer på de ulike alderstrinnene. Vi har valgt ut de to vanligste alkoholtypene, pils og rusbrus, og gjort separate analyser for disse to. Pils er den alkoholtypen som ungdom flest starter tidligst med. Den gjennomsnittlige debutalderen for pils eller sterkøl (NB: målt blant 10. klassinger som har debutert) er for jenter 14 år og for gutter 13,8 år (figur 9 a-b). Dette er noe senere debut enn ved forrige måling i 2002 (jenter 13,8 og gutter 13,7). For rusbrus er den gjennomsnittlige debutalder 14,2 for jenter og 14 år for gutter (figur 9c-d). Et fellestrekk for alle de fire figurene er at kurvene for gutter er mer utflatet, mens kurvene for jentene stiger senere, men er desto brattere. Det betyr at noen av guttene starter tidligere enn jentene, og at debuten er mer spredd utover i aldersperioden år. Det er ikke store forskjeller mellom debut av pils og rusbrus, blant verken gutter eller jenter. Imidlertid finner vi en tendens til at de tidligste debutantene med alkohol blant guttene foretrekker pils, mens for jentene er pils og rusbrus mer jevnstilte. Figur 9a. Debutalder gutter 10. klasse - minst en halvflaske pils 2004 Figur 9b. Debutalder jenter 10. klasse - minst en halvflaske pils

13 Ungdom og rusmidler 2004 Figur 9c. Debutalder gutter 10. klasse - minst en flaske rusbrus 2004 Figur 9d. Debutalder jenter 10. klasse minst en flaske rusbrus 2004 Pils De kumulative tallene (der prosentene legges til ved økende alder) ser da slik ut for gutter som har debutert med pils: Ca. 9% debuterte før fylte 12 år, 16% før fylte 13 år, 35% før fylte 14 år, 61% før fylte 15 år og 91% før fylte 16 år. De kumulative tallene for jenter som har debutert med pils: Ca. 1% debuterte før fylte 12 år, 8% før fylte 13 år, 27% før fylte 14 år, 64% før fylte 15 år og 98% før fylte 16 år. Jentene tok fort innpå guttene, spesielt i overgangen år. Det viste seg faktisk at betydelig flere jenter enn gutter hadde debutert ved utgangen av 10. klasse. Rusbrus For rusbrus er de kumulative tallene slik (av de som har debutert): For guttene (av de som har debutert): ca. 5% debuterte før fylte 12 år, 9% før fylte 13 år, 29% før fylte 14 år, 60% før fylte 15 år og 92% før fylte 16 år. For jentene: 6% debuterte før fylte 13 år, 19% før fylte 14 år, 58% før fylte 15 år og 97% før fylte 16 år. Jentene tok fort innpå guttene, spesielt i overgangen år. 12

14 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Tydelig beruset Neste tema handler om beruselse, kanskje et av de mest sentrale temaene når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: Hvis du tenker spesielt på de siste seks månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye øl, vin, brennevin eller såkalt rusbrus, at du har kjent deg tydelig beruset? Figur 10 viser utviklingen gjennom våre tre undersøkelser der likelydende spørsmål har vært benyttet. La oss begynne med 8. klasse: 85% av guttene og 81% av jentene angir at de aldri har vært tydelig beruset siste halvår. Den positive utviklingen vi så fra 1999 til 2002 har altså fortsatt frem til Vi har tidligere ikke registrert så mange som aldri har vært tydelig beruset. På den andre enden av skalaen er det kun små endringer over tid, men på grunn av små tall kan dette være tilfeldige variasjoner. Vi konkluderer med at flere 8. klassinger, spesielt gutter, venter med å debutere og at færre har drukket seg beruset. Figur 10. Tydelig beruset siste halvår 8. klasse: Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og 2004 Som det fremgår av figur 11 har andelen av gutter på 10. klassetrinnet som aldri har vært beruset steget betydelig fra 2002, fra 41% til 53%. Det er også færre som drikker seg ofte beruset (> 10 ganger), fra 19% til 8%. Jentenes situasjon er mye det samme som tidligere bortsett fra at andelen som aldri har vært beruset er litt synkende. Flere jenter enn gutter oppgir ved utgangen av 10. klasse at de har vært ofte beruset siste halvår (12% vs. 8%). Figur 11. Tydelig beruset siste halvår 10. klasse: Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og

15 Ungdom og rusmidler 2004 Vi har også stilt spørsmål om hvor og hvem de var sammen med første gangen de følte seg tydelig beruset. På begge klassetrinn foregikk dette oftest på private fester sammen med venner på samme alder, ofte vorspiel. Imidlertid opplevde betydelig flere jenter enn gutter på begge alderstrinnene sin første beruselse sammen med eldre venner (i 8. klasse og i 10. klasse: Jenter: 23 og 29% vs. gutter: 15 og 17%). Vi konkluderer at det er en positiv utvikling for guttene, mens jentene ruser seg like mye som tidligere. Hvordan kan alkoholen skaffes? Hvor kommer alkoholen fra? Spørsmålet ble stilt hypotetisk: Dersom du for tiden skulle ønske å få tak i alkohol, hvilke av disse mulighetene kan du benytte? Måtene å skaffe seg alkohol på er nokså like når det gjelder gutter og jenter i 8. klasse, bortsett fra at flere jenter får venner eller andre til å kjøpe for seg (figur 12 a). Her har ungdommene hatt anledning til å velge flere svaralternativer. Omtrent halvparten av begge kjønn sier at de ville kunne få alkohol av venner eller få andre til å kjøpe for seg. Fremdeles er det slik i 2004 at ca. en tredjedel av begge kjønn vil kunne ta alkohol hjemme uten lov, mens under 10% sier de vil kjøpe selv, få hjemme eller lage selv. Figur 12 a. Alkoholkilder 8. klasse 2004 Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og 2004 Kildemønsteret i 10. klasse er mye det samme som i 8. klasse, selv om flere angir venner og andre som mulige langere (figur 12 b). En større andel av 10. klassingene sier de ville kjøpe selv, en del flere gutter enn jenter. Også på dette trinnet rapporterer om lag en tredjedel at de ville ta alkohol hjemme uten lov. Figur 12 b. Alkoholkilder 10. klasse 2004 Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og

16 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Røyking Andelen som svarer at de noen gang har røykt sigaretter er på 8. klassetrinnet 27%, noe flere jenter enn gutter, og på 10. klassetrinnet 52%, betydelig flere jenter enn gutter (55% vs. 48%). Guttene starter tidligere å røyke, 13% hadde røykt i 10-årsalderen. Jentene holder litt igjen, men tar igjen guttene og går forbi dem i 15-årsalderen. På spørsmål om hvor ofte man røyker er det betydelig flere ikke-røykere og betydelig færre dagligrøykere på 8. klassetrinnet i 2004 (figur 13 a). Vi kan avlese en tydelig positiv utvikling fra 1999 til Mellom 2-3% på 8. klassetrinnet er dagligrøykere, i 1999 var tallet nesten 10%. Figur 13 a. Frekvens tobakksrøyking 8. klasse Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og 2004 Også for 10. klassingene ser vi en positiv utvikling med langt flere ikke-røykende og langt færre dagligrøykende gutter og jenter i 2004 (figur 13 b). Blant guttene er 82% ikke-røykende og 9% dagligrøykende. Tilsvarende tall for jentene er 70% og 13%. Konklusjonen er at det er nedgang i røyking på begge alderstrinn, at antall dagligrøykere er mer enn halvert, men at jentene fremdeles røyker oftere enn guttene. Sammenliknet med ESPAD-undersøkelsen i 2003 var det færre i Bergen i 2004 som oppgav daglig røyking. Dette kan ha sammenheng med at ESPAD-tallene er fra 2003 og våre tall fra 2004; kanskje har det også vært en nedgang på nasjonal basis fra Figur 13 b. Frekvens tobakksrøyking 10. klasse Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og

17 Ungdom og rusmidler 2004 Andre rusmidler Ungdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer rusmidler. Spørsmålsformuleringen er om de noen gang har brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For de fleste er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering, mens for noen er det mer jevnlig bruk. Det er viktig å skille mellom disse, slik at vi får et mest mulig nøkternt og valid bilde av situasjonen. Seks prosent av 8. klassingene og 17% av 10. klassingene angir at de noen gang har brukt andre rusmidler enn alkohol, og her finner vi ingen kjønnsforskjeller. Cannabis. Den tilbakegangen vi så fra er stort sett uforandret i Andelen som ikke angir å ha brukt cannabis er nå ca. 97% på 8. klassetrinnet (figur 14 a) og 86% på 10. klassetrinnet (figur 14 b), noe lavere for jenter. I 2004 var det 12% gutter og 15% jenter som har prøvd cannabis. Jentenes utvikling: %, %, %. Guttenes utvikling: %, %, %. Utviklingen fra 1999 til 2004 har vært positiv, mest for guttene. Imidlertid: Ca. 6% av jenter og gutter i 10. klasse har brukt cannabis mer enn 3 ganger i Det er langt flere som mener det er lett for dem å få fatt i cannabis hvis de skulle ønske det, 15% av 8. klassingene og 45% av 10. klassingene. Figur 14a. Bruk av cannabis 8. klasse Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og 2004 Figur 14b. Bruk av cannabis 10. klasse Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og

18 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Av de illegale rusmidlene er det stort sett cannabis som i første rekke blir utprøvd av ungdom (se tabell 1-5 bak i rapporten for de mest brukte rusmidlene). I vår undersøkelse ser det ut til at det er en svært liten andel av ungdommen som har brukt andre illegale rusmidler i noen form. Når det gjelder stoffer som amfetamin, ecstasy, heroin og kokain er det under 1% som svarer at de har brukt mer enn tre ganger, mens ca. 1-2% har noen gang vært borti ett eller flere av disse stoffene. Det samme er tilfellet for sniffing, som bare noen få ungdommer sporadisk prøver seg på. Dette gjelder også bruk av legemidler som kan gi ruseffekt (noen typer angstdempende og smertestillende). Ca. 2-3% av 10. klassingene svarer at de har brukt beroligende eller sterke smertestillende medisiner mer enn tre ganger. Dette bildet er uendret fra våre forrige undersøkelser. Legemidler synes imidlertid å være lett tilgjengelig for ungdommene. Nesten halvparten på 10. klassetrinnet anser det lett å få fatt i både sterke smertestillende og beroligende medisiner. De fleste av de meget få som oppga å ha brukt slike legemidler, hadde ikke fått dette foreskrevet av lege som medisinsk behandling. Det gjaldt også for Rohypnol som vi nevnte innledningsvis. I denne undersøkelsen fant vi ingen holdepunkter for at Rohypnol hadde fått innpass i denne relativt unge ungdomsgruppen (se tabell 3 bak). Det samme var tilfellet for anabole steroider som bare ytterst få av ungdommene hadde vært borti. Vi har også spurt om de kjenner noen som har brukt de ulike rusmidlene nevnt over. Dette har vi gjort for å få en oversikt over hvor synlig og utbredt de ulike stoffene er i ungdomsmiljøene, både blant egne venner og blant andre i ungdomsmiljøet. Generelt sett er det mer stoff i ungdomsmiljøene på 10. klassetrinnet enn på 8. klassetrinnet. Sytten prosent i 8. klasse svarer at de vet om cannabisbruk blant egne venner, på 10. klassetrinnet er denne prosenten 43. Det er interessant at flere jenter enn gutter på 10. klassetrinnet vet om at cannabis blir brukt blant egne venner, nesten halvparten. Kjønnsforskjellen kan henge sammen med at jenter i denne alderen er i ferd med å etablere kontakt med eldre gutter. De får dermed kjennskap og tilgang til et større spekter av rusmidler. At såpass mange kjenner til at venner bruker cannabis, kan bety at de få som jevnlig bruker det, eller de noen flere som bare har brukt en gang eller to, er ganske synlige i miljøet. Det er noe som lett ryktes i ungdomsmiljøet. Cannabis, røyk og alkohol Når det gjelder forholdet mellom sigarettrøyking og cannabisbruk, ser vi en klar sammenheng. Mange av dagligrøykende gutter og jenter på 10. klassetrinnet har prøvd cannabis en eller flere ganger, og på den annen side: Nesten ingen ikke-røykere har prøvd cannabis. Kun et par av de som har brukt cannabis har ikke vært ruset på alkohol. Det er høye innbyrdes korrelasjoner mellom alle disse tre variablene (røyking, cannabis og rusing på alkohol, r = 0.5). Imidlertid: Det store flertallet av både røykere og de som har hatt erfaring med fylla, har aldri brukt cannabis. Oppsummering rusmiddelvaner På bakgrunn av rusbrusens økte tilgjengelighet var det ved årets undersøkelse knyttet spenning til om debutalderen hadde sunket og om drikkingen og rusingen blant ungdom hadde øket. Undersøkelsen har ikke kunnet bekrefte dette. Tvert imot synes det som om det har vært en liten tilbakegang i rusfrekvens, spesielt blant guttene, og at debutalderen er uendret. Rusbrusen kom først i dagligvarehandelen i januar 2003, og spørsmålet er om det kan være for tidlig å avlese dens effekt i forhold til senket debutalder. Langt flere ungdommer, spesielt blant jentene, har drukket rusbrus. Mens pils fremdeles foretrekkes blant guttene, er pils og rusbrus omtrent like attraktive for jentene. Når det gjelder narkotika og legemidler er situasjonen for denne yngre ungdomsgruppen stort sett den samme som ved de to tidligere målingene. Omtrent én av syv ungdommer på 10. klassetrinnet har prøvd hasj, mens andelen som har prøvd mer enn et par ganger er ca. én av tyve. Tilgjengeligheten på cannabis synes fremdeles å være god. De få som har brukt cannabis mer enn et par ganger er nokså synlige i ungdomsmiljøene. Veldig få har vært borti de hardere narkotiske stoffene. Også bruken av beroligende medisiner, sovemedisiner eller smertestillende medisiner har vært svært begrenset, selv om tilgangen er god. Alkoholen er imidlertid fremdeles den største utfordringen med tanke på forebyggende arbeid. 17

19 Ungdom og rusmidler 2004 Mulige påvirkningsfaktorer sett i sammenheng med ungdommens alkoholvaner Vi vil i det følgende presentere et utvalg av faktorer som synes å ha sammenheng med ungdommenes alkoholforbruk. Disse er regnet ut på grunnlag av korrelasjonsanalyser (krysstabuleringer og variansanalyse). Dette betyr at vi ikke uten videre kan si at den ene faktoren er årsak til den andre, kun at det framkommer en sammenheng. Eksempelvis ser vi en sammenheng mellom den enkeltes drikkevaner og venners drikkevaner. Dette kan sees på to måter: De som drikker mye får også venner som drikker mye eller De som har venner som drikker mye, vil også selv begynne å drikke mye. En korrelasjon eller sammenheng sier ingenting om årsakssammenhengen, altså hvilken av disse to forklaringene som er den rette, (eller muligens begge). Fritidsaktiviteter Fritidsaktiviteter er et sentralt virkemiddel i kulturelt ungdomsarbeid. Åttien prosent av ungdommene deltok på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, bare 19% oppga at de ikke var med i noen lag eller organisasjoner: 16% på 8. klassetrinnet og 22% på 10. klassetrinnet. Den organiserte fritidsaktiviteten avtar altså noe med alderen. Som det fremgår av figur 15 er hele 55% med i en form for organisert idrett, og 8% i fritidsklubber. Andre typer fritidsaktiviteter har oppslutning fra i underkant av 10% til knappe én prosent. Situasjonen for organisert fritidsaktiviteter er stort uendret fra siste undersøkelse. Det er en tendens i dataene til at færre er med i fritidskklubber i 2004, og at flere er uorganiserte nå. Figur 15. Medlemskap i lag/organisasjoner Fritid og rus Når vi sammenstiller besvarelser om rusing det siste halvåret med medlemskap/ikke medlemskap i lag/foreninger/klubber (figur 16) finner vi en viss sammenheng i ytterkant av kurvene: 20% av de uorganiserte hadde ruset seg mer enn fem ganger, mot 13% blant de organiserte. En organisert fritid betyr altså ikke så mye for om man ruser seg eller ikke, men i hvilken grad eller hvor ofte man gjør dette. Det er altså, ikke uventet, en sammenheng mellom det å være engasjert i en eller annen fritidsaktivitet og omfanget av rusing. 18

20 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Figur 16. Sammenheng mellom organisert fritid og alkoholrus Skoletrivsel Undersøkelsen fokuserer også på skoletrivsel. Det viser seg at ca. 90% av ungdommene trives godt eller veldig godt på skolen, det samme som ble angitt i 2002-undersøkelsen. Som ved de forrige undersøkelsene finner vi ikke noen sammenheng mellom skoletrivsel og rusmiddelbruk (r= 0.18). Til eksempel: 70% av de som har vært tydelig beruset mer enn 10 ganger siste halvår, trives godt eller veldig godt på skolen. Det betyr at vi sannsynligvis ikke står overfor en marginalisert ungdomsgruppe, som har falt utenfor skolesystemet, trives dårlig og som ruser seg ofte. Det er den vanlige ungdommen som står for det meste av rusepisodene. På den annen side finner vi at 13% av de (både på 8. klassetrinnet og 10. klassetrinnet) som har vært tydelig beruset mer enn 10 ganger siste halvår, ikke trives i det hele tatt på skolen. I antall dreier det seg ikke om så mange elever, men gruppen bør likevel tas på alvor. Betydningen av venners rusing Figur 17 viser sammenhengen mellom egen og venners beruselse. Vi har delt utvalget i to: De som har vært betydelig beruset siste halvår og de som ikke har vært det. Denne informasjonen har vært stilt opp i forhold til hvor mange venner de oppgav som hadde drukket seg beruset. Sammenhengene her er klare. Forskjellen mellom de to gruppene er størst på de to endene av den vannrette aksen (x-aksen). Nesten 60% av de som ikke har ruset seg, angir at ingen av deres venner gjør det heller. På den annen side: Godt over 50% av de som har ruset seg, angir at nesten alle deres venner gjør det samme. Det er altså klare sammenhenger mellom den enkelte ungdommens egne rusvaner og hans/hennes venners rusvaner. Rusingen skjer så å si i samlet flokk, det er typiske miljøer der man drikker sammen for å bli full. På den andre siden har vi de rusfrie miljøene. Figur 17. Sammenheng mellom venners rusing og egen rusing 19

21 Ungdom og rusmidler 2004 Den samme klare sammenhengen sees når vi spør ungdommene hva venner eller venninner ville mene om de drakk seg beruset på neste fest, figur 18. Blant de som var uten erfaring, mente bare ca. 10% at deres venner ville synes dette var ok. Blant dem som selv hadde vært ruset, var det godt over 50%. Dette funnet støtter godt opp under forrige figur: Det er stor toleranse fra vennenes side for at den enkelte ungdom skulle drikke seg full på neste fest, når han/hun allerede hadde vært full ved tidligere anledninger. Den samme tendensen i resultatene ble avdekket ved de to forrige undersøkelsene. Figur 18. Sammenheng mellom egen rusing og venners mening - neste fest Forventninger til rusopplevelsen Forventninger til rusvirkningen av alkohol har vist seg å innvirke på alkoholdebut så vel som på selve ruseffekten. Alkoholforventninger handler om ungdommenes tro på hva som er alkoholens virkninger, på atferd, sinnsstemninger og følelser. Resultatene (se figurene19-20) sier at positive forventninger til virkninger av alkoholen øker noe med alderen, mens den øker mest markant blant dem som har erfaring med rus. Det høyeste man kan oppnå, altså maksimum positive forventninger til ulike ruseffekter, er fire. Det var ikke forskjeller mellom gutter og jenter på dette spørsmålet, og heller ikke noen vesentlige endringer fra 1999, 2002 og frem til Figur 19. Forventninger til bruk av alkohol 20

22 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Figur 20. Forventninger til bruk av alkohol og ruserfaringer Ungdommer som selv har vært tydelig beruset har altså mer tro på at man blir gladere, finner på mer spennende ting, er lettere å være sammen med, blir mindre ensom og har mindre bekymringer når man drikker alkohol enn de som ikke har vært tydelig beruset. Dette resultatet er i overensstemmelse med tidligere funn: De positive alkoholforventningene øker i takt med både alder og med økende erfaring med rusmidler og beruselse. Kollektive myter Neste spørsmål handler om flertallsmisforståelser eller kollektive myter: Hvilken rolle spiller det om man har realistiske eller urealistiske forestillinger om hvor ofte andre drikker seg full? Vi har også sett på dette, sammen med ruserfaring. Figur 21 viser at ungdommer som har vært tydelig beruset i større grad enn de uten denne erfaringen, overestimerer hvor vanlig det er å ruse seg blant jevnaldrende. Nesten 60% av dem tar faktisk feil, og har et betydelig overdrevent bilde av fylla. Forklaringen ligger nok i at den enkelte ungdom ser det ut fra sitt ståsted. Når de fleste i vennegjengen drikker like mye som en selv, eller kanskje mer, blir dette et referanse- eller normgrunnlag som egen drikking og rusing vurderes ut fra. Det er interessant å se at de som har det mest nøyaktige bildet av rusomfanget er de uten slik egenerfaring. Vi vet samtidig at positive alkoholforventninger også henger sammen med mer rusing, så det er heller ikke overraskende å se at kollektive myter eller en overdreven forestilling om andres rusing også henger sammen med et slikt positivt forventningsbilde. Figur 21. Sammenheng mellom kollektive myter og egen rusing 21

23 Ungdom og rusmidler 2004 Betydningen av subjektive normer for alkoholbruk Vi har videre sett på det som i litteraturen kalles subjektiv norm, som innbefatter to elementer: a) i hvor sterk grad han/hun oppfattet at personene som stod dem nærmest, mente de burde la være å drikke på neste fest, og b) hvor viktig disse personenes mening var for den enkelte. Disse personene var foreldre, søsken, bestevenner, vanlige venner og de andre i klassen. Jevnt over er det nokså restriktive normer blant ungdommene. Dette bildet er stort sett det samme ved de tre måletidspunktene (1999, 2002 og 2004). Figur 22 viser en svak nedgang i restriktiv normoppfatning med økende alder. Ungdommer uten ruserfaring opplever systematisk mer restriktive normer enn de med ruserfaring (figur 23). Det som sterkest henger sammen med normoppfatningen, er ungdommenes egen erfaring med alkoholrus. For begge aldersgruppene og begge kjønn ser vi at de som har erfaring med alkoholrus, opplever et klart svakere normpress enn de uten ruserfaring i forhold til det å ikke ruse seg. Figur 22. Subjektive normer for ikke å drikke alkohol på neste fest Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002 og 2004 Figur 23. Subjektive normer og egen ruserfaring Sammenligning av undersøkelser i 2002 og

24 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Foreldres syn og holdninger Figur 24 viser at de fleste foreldrene oppfattes som strenge. Ca % av elevene mener at deres foreldre ikke vil at ungdommen bør bruke alkohol før man har fylt 18 år. På 8. klassetrinnet er det noen flere foreldre sammenlignet med 10. klassetrinnet som mener at man ikke bør bruke alkohol i det hele tatt, uavhengig av alder. På den annen side er det et klart mindretall av foreldre på 8. klassetrinnet (2-3%) og på 10. klassetrinnet (11-13%) som, sett med Figur 24. Hva mener foreldrene dine om ungdoms alkoholbruk? ungdommenes øyne, mener at det kommer an på hvordan ungdommen oppfører seg når de bruker alkohol. Det neste spørsmålet handler om hvilke regler som foreldrene har hjemme om ungdommens forhold til alkohol. Vi går altså fra foreldrenes generelle syn på ungdoms bruk av alkohol til hvilke regler som de selv praktiserer, nok en gang sett med ungdommenes øyne. Det viser seg at foreldrene oppfattes som enda strengere når de setter regler for sine ungdommer (figur 25). Det er flere på 8. klassetrinnet enn på 10. klassetrinnet som opplever at foreldrene overhodet ikke vil at de skal bruke alkohol. De fleste på begge alderstrinn opplever likevel at de ikke får lov av foreldrene å bruke alkohol før fylte 18 år, altså en noe mer tolerant regel enn den forrige. Det er kun noen få tilfeller der ungdommene får gjøre som de vil, slik de selv oppfatter det. Figur 25. Hvilke regler har dere hjemme om ditt forhold til alkohol? 23

25 Ungdom og rusmidler 2004 Regler hjemme og lommepenger Når det gjelder tidspunkt som ungdommene må være hjemme, varierer bildet en del. Ca. halvparten av 10. klassingene og nesten 60% av 8. klassingene har alltid avtaler om når de skal komme hjem, selv om tidspunktet kan variere. En liten gruppe, på 8. klassetrinnet 3% og på 10. klassetrinnet 6%, kommer hjem når de vil. Sekstitre prosent på 8. klassetrinnet og 54% på 10. klassetrinnet får lommepenger eller tjener penger hjemme. Ca. 25% på begge alderstrinn får ikke penger fast som de kan disponere over. Foreldreregler og rus Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes regler for alkoholbruk for sine barn og barnas alkoholbruk og rusing (figur 26). Foreldregruppen med de strengeste reglene har betydelig færre barn som ruser seg. Blant foreldre som sier at barna ikke bør eller skal bruke alkohol, som utgjør mellom 10 og 20% av foreldrene (figur 25 over), er det 16% av barna som har vært tydelig beruset siste halvår. På den andre siden: Blant foreldre som lar barna gjøre hva de vil (utgjør kun et par prosent av foreldrene), har 73% av barna vært tydelig beruset siste halvår. Vi understreker at vi ikke har spurt foreldrene direkte, men at dette er ungdommenes opplevelser av foreldrenes regler. Det kanskje mest interessante er at selv små forskjeller i foreldreregler har konsekvenser for rusing. Foreldre som vil at ungdommene skal vente til de er 18 år, har barn med mindre rusing enn foreldre som mener de skal vente til de er 16 år; ca. 35% vs. 47%. Dessuten er det en klar sammenheng mellom det å ikke ha klare regler (komme an på/gjøre hva jeg vil) og ungdommenes rusing. I analysene har vi tatt bort de gruppene som ikke visste noe om sine foreldres regler på dette punktet, eller de som svarte annet, ikke nærmere beskrevne foreldreregler. Undersøkelsen sier ikke noe om årsakssammenhenger. Det kan godt være slik at ungdommenes rusvaner bestemmer deres opplevelser av foreldreregler; at for eksempel ungdom som ruser seg en del fører til at foreldrene i økende grad gir litt opp dette med regler. Sannsynligvis er det gjensidige påvirkninger: foreldreregler er viktige for ungdoms rusing, samtidig som at ungdoms rusvaner virker tilbake på reglene. Noen ganger kan foreldre slakke på tøylene, mens andre ganger kan de stramme inn tøylene, avhengig av ungdommenes rusatferd. Figur 26. Foreldreregler og barnas rusing Figur 27 viser sammenhengen mellom hjemme-regler og rusing. De som alltid har en fast tid de skal komme hjem til, ruser seg minst: kun 26% har vært tydelig beruset siste halvår. Tilsvarende tall for gruppen som kan komme hjem når de vil, er 55%. Også på dette punktet kan vi ikke si noe om årsakssammenhenger, men sannsynligvis er inne-regler viktige for rusing, og omvendt, som nevnt i forrige avsnitt. 24

26 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Figur 27. Regler for hjemmetider og forholdet til rusing på alkohol Den samme trenden ser vi også når det gjelder bruk av andre rusmidler enn alkohol. Langt flere ungdom med foreldre som ikke har klare kjøreregler i forhold til barnas alkoholvaner og heller ikke har klare innetider, har vært borti andre rusmidler eller stoffer (se figur 28 og 29 under). Figur 28. Foreldreregler og barnas rusing på andre stoffer To av tre ungdommer som stort sett opplever at de kan gjøre som de vil, har brukt andre rusmidler enn alkohol. Bare én av tyve ungdommer som opplever strenge regler fra foreldrenes side, altså at de ikke får bruke alkohol i det hele tatt, har brukt andre rusmidler. Foreldrenes regler for barnas alkoholbruk har altså klar betydning for ungdommenes bruk av narkotiske stoffer. Dette gjenspeiler sannsynligvis at foreldrene er klare i sine regler i forhold til alle typer rusmidler; tolereres ikke alkoholbruk, så tolereres i hvert fall ikke narkotikabruk. 25