Ungdom og rusmidler. på Bømlo

Transkript

1 1 Ungdom og rusmidler på Bømlo Rapport utarbeidet av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forskningsavdelingen høsten 21, på oppdrag fra Bømlo kommune Erik Iversen, Arvid Skutle og Nina Sletteland Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE

2 2 Forord Stiftelsen Bergensklinikkene har på oppdrag fra Bømlo kommune gjennomført en undersøkelse blant ungdommer på flere ungdomsskoler og videregående skoler på Bømlo. Undersøkelsen fant sted i april 21, og gjenspeiler situasjonen for ungdommene på denne tiden og for denne utvalgte gruppen. Rapporten gir et bilde av rusmiddelvaner og rusmiddelerfaringer blant ungdom på tre klassetrinn: ungdomsskoletrinnet med 8. og 1. klasse og videregående med 2. klasse. En del av ungdommene i undersøkelsen har tilhørighet i andre omkringliggende kommuner. Undersøkelsen gir en mulighet for å sammenligne rusmiddelforbruket på Bømlo med situasjonen i andre kommuner der vi har gjort tilsvarende undersøkelser. Vi vil takke alle ungdommene som har deltatt i undersøkelsen. Det tok én klassetime å besvare skjemaet, og det har vært arbeidet meget bra med spørsmålene. Vi vil også takke de enkelte skoler med rektorer og lærere som har hatt ansvaret for den praktiske gjennomføringen. Planleggingen og gjennomføringen av undersøkelsen har skjedd i nært samarbeid med Bømlo kommune, Oppvekst og kultur, ved fritidsleiar Elisabeth Knutsen og kulturkonsulent Lars Grøteide. Bergen, 7. januar, 22

3 3 Innledning Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS, tidligere SIFA) har med jevne mellomrom presentert rusmiddelvanene blant norsk ungdom. Det er naturlig å ta utgangspunkt i disse resultatene for å danne et bilde av de nasjonale trendene. Det er mange forhold som fokuseres i disse undersøkelsene, blant annet andelen brukere av rusmidler, debutalder, mengder og brukshyppighet. I rapporten Ungdom og rusmidler hvor SIRUS sine data blir presentert, blir det påvist at det i ungdomsårene skjer en rask økning av andelen ungdom som har drukket alkohol. På 199-tallet var det på landsbasis relativt stabilt med hensyn til den gjennomsnittlige alkoholdebut. I perioden var gjennomsnittlig alkoholdebutalder 14,7 år. Tidligere var det en tendens til at gutter debuterte noe tidligere enn jenter. Denne forskjellen er ikke lenger så tydelig (Skretting, 2). Blant 15 åringene (tilsvarende vår 1. klasse) var det i % som oppgav å ha drukket alkohol. Guttene drikker betydelig større alkoholmengder enn jenter, men også her synes det å gå mot en klarere kjønnsutjevning. Mens guttene viste et jevnt forbruk i perioden (mellom 4 og 5 liter ren alkohol pr. år ), økte jentene i samme periode sitt alkoholforbruk kraftig (fra hhv. 2,8 liter til 3,11 liter). Tallene fra den siste SIRUS-undersøkelsen (red. Lohiniva, Rusmidler i Norge, 21) viser at det har vært en kraftig økning etter 1997 av alkoholforbruket i aldersgruppen 15-2 år. I 21-undersøkelsen var gutter oppe i 6,64 liter pr. år, og jenter var kommet opp i 4,2 liter pr. år. I en undersøkelse fra Bergen i 1999 ble det også påvist en stor økning i bruksfrekvens for alkohol i løpet av de siste 1 årene, som understreker at det er blitt langt vanligere å ruse seg for ungdom i års alderen (Skutle, Iversen & Sletteland, 1999). I overgangen 14 til 16 år synes det som om jentene har tatt igjen guttene hva gjelder rusing og hyppighet av alkoholbruk. Når det gjelder illegale rusmidler, påvises en sterk økning i cannabisbruken i ungdomsgruppen 15-2 år. I de første årene på 199-tallet var det 8-1% av norsk ungdom som noen gang hadde brukt cannabis, mens det på slutten av 199-tallet var omkring 18%, hvor det nå ser ut til å ha stabilisert seg. Det har også vært en økning i bruk av amfetamin og ecstasy. I følge SIRUS var andelen unge mellom 15 og 2 år som noen gang har brukt amfetamin og ecstasy, henholdsvis 1,6; 4,1og 4,6% (amfetamin) og,9; 2,3 og 3,% (ecstasy) i 1995; 1999 og 21 (SIRUS, 21). En skal være forsiktig med å tolke små variasjoner fra år til år, fordi gruppesammensetning og svarprosent vil variere en del over tid. Hovedtrenden er likevel klar: en vesentlig økning av cannabisbruken over hele landet som foreløpig synes å ha stabilisert seg på prosent, og sannsynligvis også en økning i bruken av andre stoffer som amfetamin, ecstasy, LSD og kokain. Resultater fra andre undersøkelser har gitt støtte til slike funn (f.eks. Bu, 1999; Skutle m.fl., 1999). Skal en danne seg et bilde av lokale forhold, kan en ikke bare ta utgangspunkt i nasjonale tall. I forhold til Bømlo-undersøkelsen kan tallene fra SIRUS kun gi en liten pekepinn på hva vi kan forvente, fordi det nasjonale utvalget er definert videre (15-2 år) og har høyere gjennomsnittsalder enn vårt. Undersøkelsen på Bømlo omfatter flere utvalg: 8.klassinger (13-14 år) og 1. klassinger (15-16 år), samt 2. klassetrinn på videregående skole (hhv år). De lokale forebyggende tiltak må alltid ta utgangspunkt i de lokale trendene. I undersøkelsen har vi også med spørsmål som omhandler forventninger, normer, tro om hvor mye andre jevnaldrende bruker alkohol, og intensjoner om rusmiddelbruk i fremtiden. Disse

4 4 spørsmålene er valgt ut på grunnlag av sosialpsykologiske teoretiske modeller, særlig Ajzen og Fishbeins (1977) teori om overveide handlinger, som beskriver årsakssammenhenger mellom slike faktorer og handlinger (i dette tilfellet alkoholbruk/ rusmiddelbruk). Teorien peker på at forventninger om utkomme av en handling, i dette tilfellet forventninger om virkninger av rusmiddelbruk, er en del av holdningen til denne handlingen. Holdning til en handling er i følge denne teorien en faktor som påvirker intensjonen om å utføre handlingen, i dette tilfellet rusmiddelbruk og rusing ved neste anledning. En annen faktor som i følge teorien påvirker en slik intensjon, er subjektive normer til handlingen, det vil si hvordan personen opplever andres meninger om hvorvidt han/ hun bør utføre handlingen, koblet med hvordan personen selv vektlegger de andres meninger. Teorien om overveide handlinger sier så at det å utføre handlingen, eller ikke å utføre den, blir styrt av intensjonen. Det er således intensjonen som påvirkes av de andre faktorene, som erfaringer, holdninger, og normer. I følge teorien påvirker altså forventninger, holdninger og normer atferd indirekte. Undersøkelsen tar opp følgende problemstillinger: Hva er status med hensyn til alkoholbruk og bruk av andre rusmidler? Hvilke forventninger har de unge til virkningen av alkohol, hvilke holdninger har de, og hva betyr dette for deres rusmiddelbruk? Hvor tolerante eller restriktive er ungdommenes sosiale normer i forhold til rusing? Hva er fornuftige strategier i det forebyggende rusmiddelarbeidet? Metode Utvalg Til sammen har 421 elever fra ungdomsskolen og den videregående skolen på Bømlo deltatt, det vil si at 84,9 prosent av alle skoleelevene deltok i undersøkelsen. To klasser (25 elever) var utplassert i praksis på skip da undersøkelsen ble gjort, og 47 elever var fraværende fra skolen av andre grunner på undersøkelsestidspunktet. Svarprosenten av de som var til stede var 99,3 prosent. I tjue av de tjueto deltakende klassene var oppsutningen 1 prosent. Trettiåtte prosent er fra 8. klasse, 36% fra 1. klasse og 26% fra 2.klassetrinn på videregående skole, hvorav 11% fra allmennfaglig studieretning og 15% fra yrkesfaglig retning. Kjønnsfordelingen var 53% gutter og 46% jenter. Det store flertallet bor sammen med en eller begge foreldrene, en liten gruppe av de eldre ungdommene (n=17) bor på internat eller hybel. Prosedyre Ungdommene besvarte et spørreskjema i en skoletime. De fleste spørsmål handler om rusmidler: rusmiddelvaner og grad av tilgjengelighet på rusmidler, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. Spørsmålene var nøye utvalgte, og er såkalt standardiserte og anerkjente mål. Det betyr for det første at de representerer pålitelige

5 5 måter å spørre om rusrelaterte forhold på, og at de har rimelig god treffsikkerhet. For det andre gir de oss et sammenligningsgrunnlag med andre undersøkelser der tilsvarende spørsmål har vært brukt. Svarprosenten på de enkelte spørsmål varierer noe, men stort sett har den vært meget høy. Presentasjon av resultater Ungdom er på ingen måte en ensartet gruppe, som resultatene vil vise. Vi vil i første omgang vise den prosentvise fordelingen mellom jenter og gutter, og mellom ungdommene på ulike klasstrinn. Det er viktig å dele resultatene opp på en slik måte, fordi det skjer store endringer mellom 13 og 18 år og fordi dette slår noe ulikt ut for gutter og jenter. Ulike statistiske metoder har vært benyttet, avhengig av de forskjellige spørsmålene vi ønsker svar på. Når vi snakker om betydelige forskjeller, for eksempel mellom jenter og gutter, mener vi statistisk signifikante forskjeller, altså resultater som med svært liten sannsynlighet kan skyldes tilfeldige variasjoner. Vi vil starte med å beskrive ungdommens skoletrivsel og fritidssituasjon. Deretter kommer vi inn på rusmiddelsituasjonen, både alkohol og narkotika. Både nasjonale trender og situasjoner fra andre sammenlignbare kommuner vil bli trukket inn som et sammenligningsgrunnlag. Normer, holdninger og forventninger knyttet til rusmiddelbruk vil også bli presentert. Til slutt tar vi opp noen av de praktiske implikasjonene resultatene bør ha for det lokalt forebyggende arbeidet. Bakerst i rapporten har vi samlet en oversikt over de skriftlige kommentarene som ble gitt av elevene. Resultater Skoletrivsel og planer videre Den generelle skoletrivselen er høy på alle trinnene og for begge kjønn: 84% trives enten ganske godt eller svært godt på skolen. Den aller høyeste skoletrivselen var på 8. trinnet. Når det gjelder videre skoleplaner for ungdomsskoleelevene, vil 32% av ungdomsskoleelevene velge allmennfaglig linje på videregående, 38% vil velge yrkesfaglig linje. Siden vet ikke gruppen naturligvis er stor på 8. trinnet (39%), kan det være fornuftig å velge ut 1. trinnet: 43% vil velge allmennfaglig og 53% yrkesfaglig studieretning på videregående skole. Syttifire prosent av elever i videregående skole, yrkesfaglig retning, ønsker å gå direkte ut i arbeid når de er ferdige med skolen. Bare 5% av elever i videregående skole, allmennfaglig retning, svarte det samme. Her ønsket 46% å fortsette på enten høgskole eller universitet. Fritid sosialt nettverk Om lag halvparten av utvalget er sammen med venner nesten daglig på fritiden, noe økende med alder. Vennenettverket består stort sett av jevnaldrende, men der er også både yngre og eldre venner. Venners alder kan ha betydning for både rusmiddeltilgang og rusmønster. En forholdsvis stor del av elevene i 2. videregående skole yrkesfaglig studieretning (48%), har mange både yngre og eldre venner. Det er også interessant at mellom en tredjedel og halvparten av ungdommene, avhengig av alderstrinn, har lønnet arbeid ved siden av skolen.

6 6 Bømlo utmerker seg ellers med mange organiserte fritidstilbud til ungdom. Vi har bedt ungdommene angi hvilke lag, aktiviteter eller klubber de er medlem av. Idrettsklubbene dominerer her som de fleste andre steder, sammen med fritidsklubbene, men her er og et stort mangfold av musikk, kultur og andre fritidsaktiviteter (Figur 1). Samtidig ser vi at om lag en fjerdedel av ungdommene ikke er med noen forening eller lag. Figur 1. Medlemskap i lag/organisasjoner Prosent Medlem Politisk Musikklag Tren.studio Idrettslag Fritidsklubb Kunstlag Jakt/friluft Ikkje med Speider Alkoholvaner Smakt alkohol Førtini prosent av 8. klassingene hadde noen gang smakt alkohol uten at voksne var til stede, betydelig flere gutter enn jenter. Tallet stiger til 82% blant 1. klassingene, nå med en betydelig overvekt av jenter, og til 89% for elevene i videregående. Det skjer som forventet en betydelig økning av antall som har smakt alkohol gjennom de tre alderstrinnene. Jentene gjør et stort sprang i overgangen mellom 8. og 1. klasse hva gjelder det å smake på alkohol uten voksne til stede (ja/nei-kategori), og passerer guttene i denne prosessen. Debut Et slikt enkelt livsløpsspørsmål ( ja/nei' noen gang i livet ) gir et visst mål på hvor mange som har kommet i berøring med alkohol. Vi har også spurt hvor gamle ungdommene var da de smakte alkohol første gang, igjen med presiseringen uten at voksne var til stede, og uten å stille krav til en minstemengde som skulle være drukket. Dette tallet sier lite om den offisielle debutalder, slik som begrepet er definert i en del andre studier, og der kravet er inntak av en definert mengde alkohol (oftest 1 standardenhet), som vi vil ta for oss under. Det er likevel interessant å se på aldersfordelingen for når de smakte alkohol for første gang. Gjennomsnittsalderen for når man smakte alkohol første gang er som ventet lavest blant 8. klassingene (12,1 år), og høyest på de tre andre klassetrinnene, henholdsvis 13,3 år for 1.

7 7 klasse, 13,9 år for 2. klasse yrkesfag og 14,9 år for 2. klasse allmennfag. NB! Tallene for de forskjellige alderstrinnene er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavest fordi mange i de eldste aldersgruppene har debutert senere enn 8. klasse og på den måten presset gjennomsnittet opp: Når antallet alkoholbrukere stiger med økende alder, vil debutaldersmålet også stige. Med andre ord, den store gruppeforskjellen i gjennomsnittsalder for smakt alkohol første gang (og for alle andre slike debutmål) er en forskjell skapt av at det er ulike prosentandeler som har debutert i de forskjellige aldersgruppene. Derimot er det en reell kjønnsforskjell med hensyn til denne variabelen, der guttene begynner å drikke betydelig før jentene: 13,1 år mot 13,6 år. Kjønnsforskjellen er tydelig både på tvers av og innen klassetrinnene. Guttene starter tidligere uansett alderstrinn. Vi har også stilt spørsmål om hvor gamle de var da de drakk som så mye som minst én standard alkoholenhet innen en av de tre alkoholtypene øl, vin og brennevin - et mål som ligger nærmere opp til en offisiell definisjon av debutalder for alkoholbruk. Vi vil da få gjennomgående lavere prosentandeler som har debutert, fordi definisjonen på alkoholdebut er strengere. Den alkoholtypen som ungdom flest starter med er øl. Femtien prosent av hele utvalget har debutert med øl, færrest blant de yngste og flest blant de eldste. Den gjennomsnittlige debutalderen for øl ligger på 13,7 år for jenter, og 13,5 år for gutter. For vin og brennevin var gjennomsnittlig debutalder 14 år. Guttene hadde også her et lite forsprang på jentene. De tre aldersutvalgene har forskjellig debutalder for øl, 8. klassingene (de relativt få som har debutert) debuterte gjennomsnittlig i en alder av 12 år, 1. klassingene 13,7 år, 2. klasse vid.g. allmennfaglig studieretning 15,3 år, og 2. klasse vid.g. yrkesfaglig studieretning 14 år. Gjennomsnittlig debutalder i de yngste gruppene vil etter hvert vil nærme seg debutalderen for de eldste gruppene ettersom tiden går og de blir eldre. I stedet for gjennomsnitt kan vi se på aldersfordelingen for debutering. Dette gir et riktigere bilde av debut fordi den sier noe om spredningen i utvalget. Vi vil primært se på statistikken for øl fordi det som regel er øl man har debutert med. Gjennomsnittlig ligger jentenes debutalder ett år etter guttene ved inngangen til tenårene, men forskjellen reduseres betydelig i 15 års alderen. På 8. klassetrinnet er det 24% som har debutert, på 1. klassetrinnet 6%, og på 2. klassetrinnet, videregående skole, er det totalt 69% av utvalget som har debutert. Vi har så valgt ut gruppen på videregående skole fordi den gir oss den største aldersmessige spredningen med hensyn til debut. Figur 2 gir en oversikt over den gruppen av elevene på Figur 2. Debutalder - Videregående skole Kumulativ prosent Alder

8 8 videregående som allerede har debutert med minst en halvflaske øl (dvs. 69%), og hvor mange som debuterer på de ulike alderstrinnene. De kumulative tallene ser da slik ut for øl for begge kjønnene samlet: Elleve prosent av ungdommene på videregående som har debutert, gjorde det før fylte 13 år, 24% før fylte 14 år, 48% før fylte 15 år, 75% før fylte 16 år, 9% før fylte 17 år, og til slutt 99% før fylte 18 år. Til og med fylte 17 år har en noe større prosent av guttene enn av jentene debutert, mens alle jentene som har debutert gjorde det før fylte 18 år. Siste året Totalt sett har 74% av hele utvalget drukket alkohol siste året. Prosentandelen blant 8. klassingene er 57, blant 1. klassingene 81 og blant elever i videregående skole 88. Det er ingen betydelige kjønnsforskjeller på noen av klassetrinnene. Det skjer altså en betydelig rekruttering til alkoholbruk fra 14 til 16 år, selv om det for mange dreier seg om å ha smakt, eller kun drukket en mindre mengde alkohol. Vanligste alkoholtyper Øl er den vanligste alkoholtypen blant ungdom på Bømlo (se Figur 3 og 4). Blant 8. klassingene er øl mest populært (23%) etterfulgt av vin. Blant 1. klassingene er situasjonen mye den samme (øl 39%), men med sterkere innslag av brennevin. Blant elevene i videregående skole foretekker flest brennevin (45%), etterfulgt av øl. En forholdsvis stor gruppe ungdommer, særlig blant 8. klassingene og 1. klassingene (17%), drikker dessuten en annen alkoholholdig drikk, av ukjent sort og opphav. Relativt få i alle aldersgruppene oppgir at rusbrus er den vanligste alkoholtypen de drikker. Figur 3. Mest brukte alkoholtype etter kjønn Prosent Gutar Jenter 1 5 Øl Rusbrus Vin Br.vin Heimebr. Anna

9 9 Figur 4. Mest brukte alkoholtype etter klassesteg Prosent Klasse 1. Klasse 2. Vid.g. 1 5 Øl Rusbrus Vin Br.vin Heimebr. Anna Alkoholkilder Hvor kommer alkoholen fra? Spørsmålet var stilt hypotetisk: Dersom du skulle ynskje å få tak i alkohol, kven av følgjande alternativ kan du nytta deg av? Det vanligste alternativet er at venner eller andre kjøper for dem (71%), eller gir dem alkohol direkte (71%) (Figur 5). Tjuetre prosent tar alkohol hjemme uten lov. Hele 15% oppgir at de får alkohol hjemme. Den vanligste muligheten som 8. klassingene oppgir er å få alkohol av venner (57%) eller å spørre venner, bekjente eller andre til å kjøpe for seg (49%) (Figur 6). Dette ligger betydelig høyere Figur 5. Alkoholkilder, etter kjønn Prosent Gutar Jenter Kjøpa sjølv Laga sjølv Vener kjøper Andre kjøper Få av vener Få heime Ta heime for Bømlo enn det som er tilfelle i andre kommuner i Hordaland som har deltatt i tilsvarende ungdomsundersøkelse. Blant 1. klassingene er kildene mye de samme, men de synes selvsagt at det er lettere å få fatt i alkohol enn 8. klassingene. Syttini prosent av 1. klassingene vil kunne få fatt i alkohol gjennom venner og bekjente. Hovedkilden for elevene i videregående skole var å få venner til å kjøpe for seg. Dessuten var det mange som oppgav at

10 1 de kunne ta alkohol hjemme uten lov, 25% av 8. klassingene, 25% av 1. klassingene og 18% av elevene i videregående skole. Bømlo skiller seg dessuten ved at forholdsvis mange 8. klassinger (21%) oppgir at de får alkohol hjemme. Tjuetre prosent av 8. klassingene svarer at de har fått servert alkohol av sine foreldre. Det samme gjelder 27% av 1. klassingene og 55% av elevene i videregående skole. De viktigste 'langerne' er likevel venner og bekjente, som enten kjøper for dem eller gir dem alkohol direkte. Men det er altså en relativt høy andel som tar alkohol hjemme uten lov. Foreldrenes barskap synes å være en viktig forsyningskilde, antakeligvis ofte uten at foreldrene er klar over dette. Mønsteret ligner på det som ble funnet i Bergensundersøkelsen og i undersøkelsen fra Sogn. 9 Figur 6. Alkoholkilder, etter klassesteg Prosent Kjøpa sjølv Laga sjølv Vener kjøper Andre kjøper Få av vener Få heime Ta heime 8. Klasse 1. Klasse 2. Vid.g. Bruksfrekvens øl Førtifire prosent av 8. klassingene, 69% av 1. klassingene, 62% av elever i videregående skole, allmennfaglig retning, og 82% av elever i videregående skole, yrkesfaglig retning, drikker for tiden enten øl, vin eller brennevin. Dette omfatter alt fra 'smaksprøving' til større inntak av alkohol. Mange drikker bare en sjelden gang. Men det er også en gruppe som har et mer jevnlig alkoholforbruk definert som enten ukentlig bruk eller drikking en gang eller et par ganger i måneden. Seksten prosent av 8. klassingene (noe flere jenter enn gutter), 44% av 1. klassingene (betydelig flere jenter enn gutter, 36% vs. 54%) og 38% av elever i videregående skole, allmennfaglig retning (betydelig overvekt gutter) og til slutt 64% av elever i videregående skole, yrkesfaglig retning (betydelig overvekt gutter), har et slikt definert jevnlig forbruk av øl. Det skjer altså en vesentlig økning fra 8. til 1. klassetrinn, og kanskje spesielt blant jentene. På videregående skole er det imidlertid guttene som fører an ølforbruket. Figur 7 viser en kjønns- og aldersfordeling på de ulike svarkategoriene for pils eller annen øltype. Undersøkelsen sier ikke noe om alkoholkonsumets størrelse, men all erfaring fra tidligere studier tilsier at guttene fremdeles står for de største mengdene.

11 11 Figur 7. Frekvens pilsbruk, prosent Ukentleg 2-3 pr. mnd. 1 pr. mnd. Sjeldnare Aldri 1 8. gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter 2. VG gutar 2. VG jenter Bruksfrekvens vin og brennevin Førtito prosent av 8. klassingene, 67% av 1. klassingene (betydelig flere jenter), 69% av elever i videregående skole, allmennfaglig retning (betydelig færre jenter), og til slutt 79% av elever i videregående skole, yrkesfaglig retning, drikker for tiden vin (Figur 8). Ni prosent av 8. klassingene, 36% av 1. klassingene, 33% av elever i videregående skole, allmennfaglig retning, og 52% av elever i videregående skole, yrkesfaglig retning (betydelig flere gutter) har et jevnlig forbruk av vin, månedlig eller oftere. 6 Figur 8. Frekvens vinbruk, prosent Ukentleg 2-3 pr. mnd. 1 pr. mnd. Sjeldnare Aldri 8. gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter 2. VG gutar 2. VG jenter Tjueen prosent av 8. klassingene har i den senere tid drukket brennevin (Figur 9). På 1. klassetrinnet er prosenten 55 og på videregående skole, allmennfaglig studieretning, 68, og på yrkesfaglig studieretning 82. Den mer jevnlige bruken av brennevin er som forventet størst blant elevene i videregående skole og minst blant 8. klassingene. Syv % av 8. klassingene, 31% av 1. klassingene og 42% av elevene i videregående skole, allmennfaglig studieretning, og 59% elever i videregående skole, yrkesfaglig retning, har et mer jevnlig forbruk av

12 12 brennevin,- altså definert som en gang eller oftere i måneden. På 1. klassetrinnet er det betydelig flere jenter enn gutter som har et slikt jevnlig brennevinsforbruk (4 vs. 23%). Figur 9. Frekvens bruk av brennevin, prosent Ukentleg 2-3 pr. mnd. 1 pr. mnd. Sjeldnare Aldri gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter 2. VG gutar 2. VG jenter Oppsummering alkoholmønster Det mest interessante er kanskje å se på den mer jevnlige bruken av de ulike alkoholtypene samlet. Bruksfrekvensen er forholdsvis begrenset i den yngste gruppen der ca. en av ti 8. klassinger har et slikt jevnlig mønster. På 1. klassetrinnet og i videregående skole, allmennfaglig studieretning,snakker vi om ca. fire av ti, mens yrkesfaglig studieretning er det ca. seks av ti med et jevnlig forbruk (månedlig eller oftere). Sammenlignet med andre kommuner synes alkoholtypene å være nokså jevnt fordelt på Bømlo, selv om øl er den mest brukte typen. En av tre 1. klassinger (en av fem gutter og to av fem jenter) drikker jevnlig brennevin, en alkoholtype som ikke skulle vært tilgjengelig før fylte 2 år. Dessuten drikker relativt sett flere jenter enn gutter på 1. klassetrinnet jevnlig vin. På videregående skole er det guttene som trekker opp gjennomsnittet når det gjelder bruk av øl og vin. En gruppe som peker seg ut er elever i videregående skole, yrkesfaglig retning, der relativt mange har et jevnlig alkoholforbruk. Tydelig beruset Vi har også stilt spørsmål om hvor ofte de har kjent seg tydelig beruset av alkohol siste halvår (Figur 1). Blant 8. klassingene oppgir 16% at de har kjent seg tydelig beruset siste halvår, blant 1. klassingene 56%, blant elevene i videregående skole, allmennfaglig studieretning 65% og til slutt elever i videregående skole, yrkesfaglig retning, 8%. Flere jenter enn gutter på ungdomsskoletrinnet ruser seg jevnlig på alkohol. På videregående skole er den gjennomsnittlige kjønnsforskjellen tilnærmet utlignet.

13 13 Figur 1. Tydeleg rusa siste 6 månader prosent Meir enn ggr 2-4 ggr 1 gong Ingen 1 8. gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter 2. VG gutar 2. VG jenter Det skjer altså en betydelig økning av beruselse gjennom ungdomsårene. Jentene ligger foran guttene helt fra 8. klassetrinnet, og forskjellen er spesielt stor på 1. klassetrinnet. Hvis vi ser på ytterpunktet på svarskalaen, dvs. kjent seg beruset mer enn ti ganger siste halvår, finner vi svært få 8. klassinger, ca. 16% av 1. klassingene, 25% av elevene i videregående skole, allmennfaglig studieretning, og 43% av elevene i videregående skole, yrkesfaglig retning. Hvis vi slår sammen de to mest ekstreme svarkategoriene, får vi et mål på antallet som har vært beruset fem eller flere ganger siste halvår. Tallene ser da slik ut: for 8. klassingene 6%, for 1. klassingene 27%, videre 5% av elevene i videregående skole, allmennfaglig studieretning, og 57% av elevene i videregående skole, yrkesfaglig retning. Figur 11. Frekvens tydeleg berusa siste 6 månader, 8. klasse >5 ganger 1-4 ganger aldri Gutter Bergen Gutter Sogn Jenter Bergen Jenter Sogn I figurene 11 og 12 sammenlignes tallene fra Bømlo med tidligere undersøkelser i Bergen og Indre Sogn. På 8. klassetrinnet har Bømlo flere ungdommer som ikke har vært beruset siste 6 måneder, og færre som har vært beruset 1-4 ganger, i forhold til Bergen og Sogn. På 1 klassetrinnet var

14 14 det noe flere gutter som ikke hadde vært beruset, og noe flere jenter som hadde vært beruset fem eller flere ganger, i forhold til Bergen og Sogn. Figur 12. Frekvens tydelig beruset siste 6 månader, 1. klasse >5 ganger 1-4 ganger aldri Jenter Sogn 1. Jenter Bergen 1. Gutter Sogn 1. Gutter Bergen 1. I forbindelse med et tidligere forebyggingsprosjekt hvor Bømlo kommune deltok, ble det i 1994 gjennomført en liknende undersøkelse blant 17-åringer i kommunen. Figur 13 viser en sammenlikning med resultater fra denne undersøkelsen. Selv om det i 1994 ble spurt om hyppighet av beruselse de siste 3 måneder, mens det i 21 ble spurt om de siste 6 måneder, Figur 13. Tydeleg rusa siste 3-6 månader, 2.VG gutar 1994 jenter 21 gutar 21 jenter Meir enn ggr 2-4 ggr 1 gong Ingen er det tydelige forskjeller: Både for gutter og jenter er andelen som ikke har ruset seg siste tiden økt fra 1994 til 21, mens andelen som har vært tydelig beruset mer enn 1 ganger har økt kraftig. For begge kjønn ser det altså ut som at de som ruser seg på alkohol gjør det oftere.

15 15 Figur 14. Rusing og fritidsaktivitetar Med i lag/org. Ikkje med 1 Ikkje Ein gong 2-4 ggr. 5-1 ggr. Meir enn 1 Figur 14 viser at det er en sammenheng mellom rusing på alkohol og medlemsskap i frivillige lag og organisasjoner, særlig at svært mange av de som ruser seg oftest ikke er medlem i lag. Det kan tyde på at lagsaktiviteten er en buffer mot den tyngste alkoholbruken og rusing på alkohol. Røyking Som det fremgår av figur 15, skjer det en klar økning av røyking, og særlig dagligrøyking, i løpet av tiden fra 8. klasse til 2. videregående, da over 5 prosent av jentene og over 6 prosent av guttene er dagligrøykere, tall som er svært høye. Andelen dagligrøykere er også på alle alderstrinn høyere enn i Odda, Sogn og Bergen. Til sammenlikning er landsgjennomsnittene (Statens Tobakkskaderåd, 21) for 8. klasse gutter 4% og jenter 3%; 1. klasse gutter 16% og jenter 18%; og aldersgruppen år gutter 31% og jenter 32%. Ungdommen i Bømlo ligger altså bekymringsfullt høyt på røyking Figur 15. Frekvens røyking Kvar dag Kvar uke Sjeldnare Ikkje 1 8. gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter 2. VG gutar 2. VG jenter

16 16 Andre rusmidler På spørsmål om de noen gang har brukt andre rusmidler enn alkohol svarer 2% av 8. klassingene, 7% av 1. klassingene og 2% av elevene i videregående skole bekreftende. Sammenlignet med situasjonen i Sogn og i Bergen er tallet lavt for 8. klassingene. På 1. klassetrinnet er også tallet lavt sammenlignet med Bergen, Odda og Indre Sogn. Vi vil understreke at dette er livsløpstall, som ikke nødvendigvis sier noe om dagens rusmiddelbruk. Dessuten er det hovedsakelig snakk om eksperimentering og engangshendelser. Prosentandelene for de forskjellige rusmidlene under viser til henholdsvis 8. klasse, 1. klasse og videregående skole: marihuana - 1 (8. kl.) vs. 1 (1. kl.) vs. 1 (vid.g.) hasj vs. 5 vs. 15 sniffing - 1 vs. 3 vs. 4 amfetamin - vs. vs. 3 ecstasy - vs. vs. 4 kokain - vs. 1 vs. 2 beroligende medisin eller sovemedisin - 1 vs. 3 vs. 5 sterke smertestillende (hovedsakelig utskrevet til andre) 1 vs. 2 vs. 6 heroin - vs. 1 vs. 1 andre rusmidler (som f.eks. LSD, Khat) 1 vs. vs. 4 Av de illegale rusmidlene er det hasj som er vanligst (Figur 16). Den mer jevnlige hasjbruken ser vi svært lite til i våre tall. For de fleste på 1. klassetrinn som har brukt hasj, har det vært en engangshendelse. Blant gutter på videregående er det under 4% som oppgir at de har brukt hasj mer enn 1 ganger. De fleste narkotiske stoffer er likevel blitt prøvd av noen unge i kommunen. Når det gjelder hasj, hadde knappe 3% av ungdomsskoleelevene i Bømlo prøvd, mot ca. 5% i Odda, ca. 5% i Sogn, og ca. 16% i Bergen. Sniffing ligger også relativt lavt på statistikken. Vi ser også at de legale rusmidlene, de rusgivende tablettene, ligger relativt lavt. I underkant av halvparten av denne bruken er ikke å anse som rusrelatert da medikamentene har vært utskrevet på resept til ungdommen mot smerter, for å sove osv. Tilgjengelighet på cannabis Tre prosent av 8. klassingene, 23% av 1. klassingene, og 45% av elevene i videregående skole er tilbudt cannabis. Betydelig flere gutter enn jenter på videregående skole er blitt tilbudt cannabis. Tretten prosent av de yngste, 45% av 1-klassingene og 58% av de eldste oppgir at de ville kunne klare å skaffe seg cannabis i løpet av et par dager, hvis de hadde ønsket det. Tilsvarende tall for Bergen ligger betydelig høyere: 29% blant de yngste og 64%

17 17 blant 1-klassingene er blitt tilbudt cannabis. Det viser at cannabis er til stede på Bømlo og er forholdsvis lett tilgjengelig, selv om situasjonen ikke direkte kan sammenlignes med Bergen. Figur 16. Frekvens hasjbruk Meir enn ggr 1 gang Aldri 1 8. gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter 2. VG gutar 2. VG jenter Rusmiddelbruk og skoletrivsel Vi har også sett på sammenhengen mellom skoletrivsel og bruk av andre rusmidler enn alkohol. I den eldste gruppen hadde ca. en av fem brukt andre rusmidler enn alkohol, mens for den mellomste gruppen var det ca. en av femten. I gjennomsnitt var det høy grad av skoletrivsel for alle gruppene. Vi finner ingen sammenheng mellom skoletrivsel og bruk av andre rusmidler enn alkohol. Når det gjelder alkohol, finner vi det samme forholdet. Vi kan konkludere med at de unge som har rust seg ofte og/eller har brukt andre rusmidler enn alkohol ikke utpeker seg som særlig annerledes med hensyn til trivsel i skolen.

18 18 Sosiale faktorer: Kollektive myter og venners rusing Vi har dessuten sammenlignet omfanget av egen alkoholberuselse med det ungdommene tror er vanlig blant jevnaldrende. Dette er et mål på i hvilken grad den enkelte ungdom har en Figur 17. Ruserfaring og kollektive myter Underestimerere Realister Overestimerere 1 8. Ikkje rus 8. Ruserf. 1. Ikkje rus 1. Ruserf. Vid.g. Ikkje ruserf. Vid.g. Ruserf. realistisk eller urealistisk oppfatning av jevnaldrendes alkoholforbruk og rusing - en faktor som har vist seg å ha betydning for eget alkoholforbruk. I undersøkelsen fant vi at et overdrevet bilde av rusing blant jevnaldrende har en sterk sammenheng med egen rusing, selv om sammenhengene var mindre enn i Bergen og i Sogn (Figur 17). Sammenhengen er spesielt stor blant 8. klassingene, der 43% av de med ruserfaring overestimerer andres rusing mot bare 16% av de uten ruserfaring. Figur 18. Eiga rusrøynsle og rusing blant vener Ingen < halvdelen Ca. halvdelen >halvdelen Nesten alle 1 Ikkje røynsle Røynsle

19 19 Vi har også sett på forholdet mellom egen rusing og det de opplever av rusing blant venner og venninner. Blant de uten egen ruserfaring angir 73% at mindre enn halvparten av vennene har rust seg, mens 16% oppgir at mer enn halvparten av vennene har rust seg (Figur 18). Blant de med egen ruserfaring er tilsvarende tall 1% og 78%. Tilsvarende ser vi den klare sammenhengen mellom egen ruserfaring og venners holdninger til det å ruse seg på fest. Blant de som ikke selv har ruserfaring, er det en tredel som oppgir at vennene ikke vil bry seg om eller vil mene at det er OK at en drakk seg beruset på neste fest, mens tilsvarende for de som selv har vært beruset er hele 87 prosent. Disse tallene understreker betydningen av miljø- og venneforankringen, og at alkoholbruk og rusing i hovedsak ikke skjer i et sosialt vakuum. Figur 19. Veners haldning til rusing på neste fest Ikkje likt det Usikker OK 2 1 Ikkje rusrøynsle Rusrøynsle Alkoholforventninger Forventninger til alkoholens rusvirkning har vist seg å innvirke på alkoholdebut så vel som på selve ruseffekten. Såkalte placebostudier har vist at forventninger til hva en drikker og hva en tror er rusens virkninger i stor grad bestemmer beruselsesgrad og -opplevelse. Studier har vist at beruselse er mulig uten alkohol, så lenge troen på at en har drukket alkohol er sterk nok. Alkoholforventninger handler om ungdommenes tro på hva som er alkoholens virkninger, på atferd, sinnsstemninger og følelser. To viktige typer psykologiske forventninger er det som kalles 'global positiv forventning' og 'forventningen om at alkohol kan lette sosial kontakt', som begge inngår i Bømlo-undersøkelsen. Resultatene sier at positive forventninger til alkoholen er større på 1. klassetrinnet og på 2. videregående enn på 8. klassetrinnet. (figur 2: lavere søyler indikerer mer positive forventninger),- det gjelder både forventninger om økt sosial kontakt og globale positive forventninger til alkoholenes virkninger. Gutter har dessuten mer positive alkoholforventninger enn jentene. De yngste ungdommene har altså mindre tro på at man blir gladere, finner på mer spennende ting, er lettere å være sammen med, blir mindre ensom og har mindre bekymringer når man drikker alkohol enn de eldre ungdommene. Dette resultatet er delvis i overensstemmelse med funnene fra undersøkelsene fra Sogn, Bergen og Odda, hvor de positive alkoholforventningene mer entydig økte i takt med alder og med økende erfaring med rusmidler. For begge kjønn og på alle alderstrinn hadde de med egen ruserfaring mer positive forventninger enn de uten egen ruserfaring.

20 2 Denne sammenhengen var sterkere enn både kjønns- og alderseffekten, og var aller sterkest når det gjaldt positive forventninger om sosial kontakt. Figur 2. Alkoholforventninger 3 2,5 2 1,5 1 Forv. om økt sosial kontakt Positiv global forventning,5 8. klasse 1. klasse vid.gående Sosiale normer for alkoholbruk Ungdommene ble spurt om i hvilken grad de personene som stod dem nærmest, mente den enkelte ungdom burde la være å drikke på neste fest. Disse personene var foreldre, søsken, bestevenner, vanlige venner og de andre i klassen. Dernest fikk de spørsmål om hvor viktig disse personenes mening var for den enkelte. Ved å kombinere svarene på disse spørsmålene laget vi et mål for det vi kaller ungdommers sosiale normer i forhold til alkoholbruk, her definert i forhold til 'neste fest'. Målet kan variere mellom 1 og 36, hvor høyere tall betyr Figur 21. Rusrøynsle og sosiale normer Ikkje røynsle Rusrøynsle 5 8. gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter 2 VG gutar 2 VG jenter

21 21 sterkere opplevelse av normpress for ikke å drikke. Figur 21 viser variasjoner i normoppfatning på tvers av de tre aldersgruppene, på tvers av kjønn, og på tvers av egen ruserfaring. Det lave utslaget for gutter i 8. klasse med ruserfaring må sees på bakgrunn av at det i denne gruppen var svært få personer. Utslagene er ellers klare: Det opplevde normpresset for å la være å drikke synker med økende alder, det er større for jenter enn for gutter på alle alderstrinn, og det er større hos de som ikke har egen ruserfaring hos begge kjønn og på alle alderstrinn. Av disse tre sammenhengene er egen ruserfaring den sterkeste, fulgt av kjønnseffekten. Ungdommer uten ruserfaring opplever altså systematisk mer restriktive normer enn de med ruserfaring. Jevnt over er det nokså restriktive normer blant ungdommene. Situasjoner med alkoholbruk Vi spurte også om i hvilken situasjon de unge oftest befant seg når de hadde drukket alkohol. For alle aldersgrupper og begge kjønn var den klart mest vanlige drikkesituasjonen på fest med vener (se figur 22). Her var også en klar sammenheng med alder: mens 23 prosent av elevene på 8. klassetrinnet oppga vennefest som mest forekommende drikkesituasjon, var dette tilfelle for 62% i 1. klasse og 75% på 2. videregående. Det var ikke kjønnsforskjeller bortsett fra at noe flere gutter enn jenter (13% vs. 7%) oppga hjemme som vanligste drikkesituasjon Figur 22. Kor drukke oftast Etter klassesteg Prosent Heime Andre selskap Andre smh. hos andre Andre smh. Ute 8 klasse 1 klasse 2 vid.g. Den mest vanlige måten å bli invitert på fest på var ved muntlig invitasjon på skulen, fulgt av muntlig invitasjon utenfor skulen (se figur 23). For 8. klassetrinnet var det også vanlig å bli invitert skriftlig, noe som var helt borte på videregående. De moderne kommunikasjonskanalene, som tekstmelding på mobiltelefon og e-post gjennom internett slår altså ikke så veldig sterkt ut i konkurransen med den enkle muntlige invitasjonen.

22 22 Figur 23. Korleis inviterast på fest Etter klassesteg 6 5 Prosent Klasse 1. Klasse 2. Vid.g. 1 Munnl. Skule Munnl. utanf. skule Skriftleg Tekstmelding E-post Det var ikke kjønnsforskjeller når det gjaldt måter å bli invitert på fest på.

23 23 Framtidstro I undersøkelsen ble det stilt spørsmål om optimisme/pessimisme angående fremtidsutsikter på en rekke livsområder, på samme måte som i ungdomsundersøkelsen fra Tabell 1 viser en sammenlikning mellom svarene fra 17-åringene i 1994-undersøkelsen og elevene i 2. klasse videregående skole i 21.Tabellen viser at det fra 1994 til 21 har vært en svak reduksjon av andelen som er mest optimistisk angående det å ha god helse. Videre har det vært en markert økning i andelen som er mest optimistisk når det gjelder forhold som jobb, økonomi og bolig, og en tilsvarende reduksjon av andelen som er pessimistisk når det gjelder disse forholdene. Når det gjelder personlige forhold som kjærlighet, familie, barn og venner her det ikke vært noen endring fra 1994 til 21. Tabell 1. Fremtidsoptimisme blant 17-åringer 1994 /2 videregående 21 når det gjelder noen livsområder. Tallangivelser i prosent. Livsforhold År Ser svært/ ganske lyst på fremtiden Å ha god helse Å ha sikkert arbeid Å ha god økonomi Å få brukt utdanninga Å ha gode boforhold Å få bo der en vil Kjærlighet Familie Egne barn Å ha gode venner ,4 77,4 62,8 81,7 44,8 67, 61,5 77,1 69,6 84,5 61, 79,6 74,1 68,9 74,4 75,5 68,6 69,8 93,2 92,5 Ser litt lyst på fremtiden 1,4 19,8 19,4 14,4 34,6 27,4 19, 18,1 24,7 13,6 26,4 14,6 16,5 21,7 18,2 17,6 2,2 18,9 5,7 4,7 Ser litt, ganske eller svært mørkt på fremtiden 4,2 2,8 17,9 3,9 2,7 5,6 19,5 4,8 5,7 1,9 12,6 5,8 9,5 9,5 7,3 6,9 11,2 11,3 1, 2,8 Tabell 1 viser tall fra elevene ved videregående skole. Når vi så på de andre aldersgruppene i 21-undersøkelsen, var det ikke nevneverdige forskjeller fra mønsteret fra videregående. Vi fant heller ikke særlige kjønnsforskjeller på dette området i 21-materialet, bortsett fra en tendens til at gutter var mer optimistiske når det gjaldt økonomiske fremtidsutsikter, mens jenter var noe mer optimistiske for fremtiden når det gjaldt det å ha egne barn.

24 24 Strategier for forebyggende tiltak Etter denne lille statusrapporten fra Bømlo vil vi gjerne si noe generelt om strategier i det forebyggende rusarbeidet. Vi skal være forsiktig med å komme med konkrete råd og forslag til løsninger, fordi den forebyggende aktiviteten alltid må springe ut fra de som kjenner de lokale forholdene best. Det er likevel noen overordnede strategier man bør tenke gjennom. Vi ønsker dessuten å trekke frem noen utvalgte kommentarer fra ungdommene som deltok i undersøkelsen. Rusmiddelbruk og rusmiddelmisbruk er et resultat av samspill mellom individ-, gruppe- og samfunnsfaktorer. Det forebyggende arbeid må derfor ta utgangspunkt i en helhetsorientert innsats, hvor de unges egne erfaringer, livsstil, og mellommenneskelige egenskaper og forhold må stå i fokus. Arbeidet må sees innen rammen av lokalsamfunnets muligheter og begrensninger, og må alltid ta utgangspunkt i kjønn, alder, geografisk tilhørighet, miljøet de ferdes i og lokale kjennetegn ved ungdomskulturen. Selvsagt er også de tilgjengelige arenaer for arbeidet viktig for utformingen, enten det dreier seg om skolen, idretts- og kulturlivet, kjøpesenteret, ute, eller i hjemmet. Fra tidligere studier vet vi at tidlig alkoholdebut øker sjansen for større forbruk av alkohol senere i ungdomstiden. Praktisk talt alle som begynner med illegale rusmidler har allerede begynt med tobakk og alkohol. Derfor er det et poeng å starte de rusforebyggende innsatsene godt før de unge som er tidligst ute har debutert. Å ta høyde for de lokale variasjoner blir viktig slik at innsatsen med større sannsynlighet treffer de definerte målgruppene. Forebygging er langsiktig arbeid. Det er målrettet innsats der en forsøker å motvirke bruk av legale og illegale rusmidler blant barn og unge inntil 18 år, og for dem over 18 år søker å forhindre fysiske og psykiske skadevirkninger for brukeren eller personer i dennes omgivelser. Isolerte enkelttiltak i skolen eller på andre rusforebyggende arenaer er som regel lite virksomt. Undervisning eller tiltak som har som mål å skremme folk fra bruk av rusmidler har heller ikke noen påviselig effekt. Evalueringer både fra Norge og fra internasjonale studier viser at det er noen komponenter som er påvist å være virksomme i rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Her følger noen viktige prinsipper i det rusforebyggende arbeidet eksemplifisert gjennom strategidokumentet til Statens utdanningskontor. Disse prinsippene er tuftet på generell kunnskap om primærforebygging, og kan således også gjelde for Bømlo: Å nå målgruppen før debut av rusmidler Å engasjere målgruppen gjennom medbestemmelse og medansvar i ulike opplegg Å tilpasse ulike opplegg til den virkeligheten barn og unge er i Jevnlige rusforebyggende tiltak for målgruppen 1-16 år Å la elever i skolen formidle budskap til yngre elever Å ha et langsiktig perspektiv over innsatsen Å få voksne til å være positive rollemodeller for barn og unge Å gi barn og unge fritidstilbud som er meningsfulle og som reduserer etterspørselen av rusmidler Å utvikle et støttende og inkluderende miljø i skolen og i nærmiljøet (Statens utdanningskontor & Fylkeslegen i Hordaland,1999)

25 25 Modell for lokalsamfunnsbasert samordning Erfaring tilsier at langsiktig og målrettet arbeid har stor betydning for resultatene av de helsefremmende og rusforebyggende innsatser. Planene for det forebyggende arbeid bør inneholde både langsiktige og kortsiktige mål. Kommunale myndigheter skal ivareta de nasjonale mål som er nedfelt i de kommunale handlingsplaner (Veiledende mal for kommunale rusmiddelpolitiske handlingsplaner, Rusmiddeldirektoratet, 1998). De viktigste arenaer for helsefremmende og forebyggende arbeid finnes i lokalsamfunnet, nærmiljøet og hverdagslivet (Iversen & Skutle, 1999). Lokalsamfunnsbasert helsefremmende og forebyggende arbeid er prosessarbeid, som innebærer langsiktighet og involvering av alle relevante aktører og interessenter. Det bør være bredest mulig deltakelse både i planlegging og i gjennomføringen av de planlagte tiltak. arbeid som er avhengig av et fåtall ildsjeler er dømt til kortvarighet, noe som er særlig fatalt når målsetningene er helsefremming og forebygging (Iversen & Skutle, 1999 s.12). Arbeidet forankres i lokale forhold og det er de lokale aktører som skal drive det forebyggende arbeid, tilpasset det lokale miljø. Dette er en nedenfra og opp tilnærming som sikter på gjensidig respekt og dialog mellom de aktuelle parter som skal drive frem den rusforebyggende innsatsen. En av jentene i undersøkelsen formulerte et ønske om en slik aktiv deltakelse: Eg synst at ungdommer sjøl kan vera med å bygga for eksempel kinosal. At me ungdom får vera med å hjelpa til. Videre er det viktig at denne innsatsen skal være tverrfaglig og tverretatlig i tillegg til at tiltakene forankres i kommunens toppledelse. Den politiske og administrative ledelse i kommunen har en viktig oppgave i forhold til å frigi de ressurser som trengs for dette arbeidet. Aktører fra ulike instanser med fokus på barn og unge er naturlig engasjerte. Erfaring tilsier også at målgruppen, de unge selv, har stort engasjement i forhold til rusforebyggende virksomhet. En av jentene i undersøkelsen viser sitt engasjement slik: Fritidsleiarane bør lage til fleire og meir solide arrangement. Det nyttar ikkje med noko hyperkristent opplegg som det berre er dei som er heilt skikkelege som går på. Hvis ein hadde lagd fleir tilbod for ungdom i alderen år hadde kanskje rusproblema på Bømlo vert redusert.. Nå følger en modell (Bracht, 199) for rusforebygging eller noen 'knagger' som kan være nyttig å ha når man skal planlegge og gjennomføre de rusforebyggende tiltakene. Modellen har tidligere dannet rammen for rusforebyggende arbeid i Hordalandskommuner (hvor Bømlo var én av deltakerne) med gode erfaringer (Iversen & Skutle, 1999). De beskriver ulike faser i dette arbeidet som i praksis i stor grad overlapper hverandre. Modellen kan best beskrives som et rullende hjul,- det sirkulerer noen ganger før det er ved målet. På grunnlag av fortløpende evaluering må man ofte justere mål og tiltak, slik at det rusforebyggende arbeidet alltid vil være en fortløpende prosess. 1. Lokalsamfunnsanalyse Sentrale mål i denne fasen er å legge et kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet i prosessen, for å identifisere viktige organisasjoner, grupper og nøkkelpersoner som finnes på Bømlo, kunne sette opp problemstillinger som skal på dagsorden og skaffe oversikt over mulige ressurstilganger innen såvel som utenfor kommunen, og å bli klar over potensielle barrierer mot å få til en vellykket gjennomføring.

26 26 Bømlo kommune har tidligere, fra 1994 til 1996, gjennomført et rusmiddelprosjekt. De involverte var både kommunal, frivillig, privat og individuell sektor, hvor prosjektets hovedstolper var å utvikle samarbeid, iverksette tiltak og utvikle kompetanse. Det kan være nyttig å se på hvilke erfaringer man hadde i dette arbeidet, hvilke planer man hadde og hva har de involverte lærte av tidligere og nåværende aktivitet. En god start i en utarbeidelse av en lokalsamfunnsanalyse er selvsagt også resultatene fra ungdomsundersøkelsen - hvordan ser situasjonen ut og hvilke mål skal prioriteres? Det kanskje aller viktigste blir å ta utgangspunkt i målgruppens tenkning, som for eksempel: Vi drikk ikkje fordi vi har hatt det fælt heime. Vi drikk fordi det er gøy. Eller: drikker med stil. Har vært på fester med narkotika. Det liker jeg ikke og har aldri prøvd. 2. Oppstart og planlegging Forutsetningen for å få til varige planlagte endringer er at man legger stor vekt på planleggingsarbeidet. Den lokale organiseringen er som tidligere nevnt en planlagt prosess for å aktivere de lokale ressurser og strukturer for å nå de definerte mål som kommunen har satt. Før man iverksetter tiltak bør man med andre ord ha definert hvilke mål og hvilke tiltak man ønsker å iverksette i kommunen. Det gjelder også å finne rett person som kan fylle funksjonen som lokal koordinator for samordning av det rusforebyggende arbeid, samt å rekruttere rette personer til lokal samordningsgruppe og undergrupper av de rusforebyggende innsatser. Det gjelder både i forhold til skolene i Bømlo, men også til foreldregrupper og fritidsarenaene. Hvilken struktur er det tjenlig å organisere innsatsen lokalt etter? Hva skal til for å motivere, og få med seg flest mulig av de som kan bidra positivt i prosjektet? Hvem skal/kan gjøre hva, og ha hvilke roller? Hvordan bruke betalt "manntid", og hvordan bruke frivillige? Bømloungdommen selv må selvsagt ta et ansvar i denne prosessen. Det skal rekrutteres kunnskap, tid til innsats, økonomiske ressurser (penger eller "naturalia"). Innenfor de rammer og strukturer som utvikles i denne fasen begynner planleggingen og utformingen av helsefremmende og forebyggende tiltak som en tror er meningsfulle gitt de valgte problemeller oppgavefokus. I besvarelsene fra undersøkelsen kom det frem en del forslag fra ungdommene selv til tiltak som man bør se nærmere på. Mye av dette handler om fritidsaktiviteter: Noko som ikkje er kristent. Noko som me kunne vore med å laga til på ein slik måte at me vil ha det. Ein eigen ungdomskafe som Krono. Ein plass der alle kunne vere utan at vaksne folk såg nedlatande på oss. Fleire fritidsordningar til ungdom Ballsporter. Få til en stad me kan møtast for å prata osv. Samlast på fritida og gjera lekser saman. Kunstløpbane Største ønske er ein kino Meir samanskipingar innanfor idrett og andre ting, for eksempel cuper Flere uttrykte at de var rimelig fornøyd med tilbudene i kommunen sin, slik som denne jenten: Eg trur det er mange bra tilbod på Bømlo, men alle tilbod treng pengar og støtte.

27 27 Skolen er en meget sentral arena for det rusforebyggende arbeidet. Fordi skolefolk er så nær unge, er de kanskje de første som blir innviet i problemer knyttet til ungdoms rusmiddelbruk. Det er nedfelt i læreplanene (L-97) at grunnskolen og den videregående skole skal ha et ansvar for forebyggende arbeid. Kommunen bør en ha som mål å : Øke den forebyggende kompetanse blant skolepersonell Sikre gode rutiner på skolene og samarbeid mellom skolen og støtteapparatet rundt skolen Sikre gode rutiner for arbeidet overfor risikoutsatte enkeltelever Det fins en rekke naturlige og viktige aktører i og rundt skolen; foreldre, lærere, og støtteapparatet rundt. Den totale rusforebyggingen i skolen strekker seg fra generelt holdningsskapende arbeid til undervisning i klasserommet. Skolehelsetjenesten er også en sentral aktør i det rusforebyggende arbeidet. Helsesøster har kompetanse på forebyggende arbeid i tillegg til at skolehelsetjenesten har en unik posisjon; de er fri i kontakten mellom skole, elev og foreldre. Helsesøster kan bygge allianser uten at det får konsekvenser for elevene og dens omgivelser. Virksomhetsplanene for skolen og skolehelsetjenesten på området rusforebygging må samordnes i tillegg til at de gis ressurser nok for å realisere deltakelsen i arbeidet. Primærhelsetjenesten, helsestasjoner og PPT er andre sentrale instanser som har en viktig rolle i forebyggende arbeid. Foreldre er en svært viktig ressurs i det helsefremmende og forebyggende arbeid. De har en genuin interesse for egne barn, i tillegg har de muligheten for påvirkning over lengre tid. Flere ungdommer som deltok i undersøkelsen var opptatt av de voksnes rolle. Her er to av kommentarene vi fikk: Viss foreldre engasjerer seg, skjer det ingenting med ungane deiras, men viss foreldra ikkje bryr seg om kor ungane er kan ungane fort komma borti alkohol og liknende. Nokre foreldre må sjå meir kva ungdommane driv med. Men mange foreldre gjer ein god jobb for at ungdommane skal få eit bra miljø. Sosialkontortjenesten har overordnet ansvar for det forebyggende arbeid i kommunen. De er derfor viktige samarbeidspartnere og samordnere ved planlegging, gjennomføring og drifting av de lokale forebyggende innsatser. Eksempler på viktige aktører er de ulike idrettslag, fritidsklubber og kulturinstanser. Mange frivillige lag har helsefremming og rusforebygging som viktige mål for sitt arbeid. I alle lokalmiljø finnes en privat sektor og et næringsliv hvor de private og det offentlige liv gjensidig påvirker hverandre. Næringslivet berører salgsstedene, og dermed tilgjengeligheten og rusmiddelsituasjonen generelt. Media har en rolle i forhold til det å bidra til å holde tema helsefremming og forebygging varmt, i tillegg har de en viktig rolle i forhold til det å beskrive hvordan situasjonen for unges oppvekst- og levevilkår er. Media har óg et ansvar for at slike beskrivelser er realistiske og gjengir bilder av virkeligheten, på godt og vondt, som ikke er fortegnet og gir forkjærte innspill til offentligheten om hva som er vesentlige forhold. Narkotikafokuserte dramaoppslag