ÅRSPLAN FOR AVDELING MEITEMARKEN

Transkript

1 Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage ÅRSPLAN FOR AVDELING MEITEMARKEN BARNEHAGÅRET Planen gjelder fra oktober 2013 til oktober 2014 Årsplanen ble godkjent av SU den

2 Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe med i barnehageåret som kommer. Årsplanen skal godkjennes av SU. Årsplanen er et styringsdokument som ansatte bruker for å få en overordnet plan for barnehageåret. Åsplanen må sees i sammenheng med dagsrapporter, ukeplaner, månedsplaner og andre rapporter/dokumenter som angår barna. Viktige stikkord for oss å arbeide etter: -Foreldresamarbeid -Barns medvirkning -Bevisste og aktive voksne -Trygge barn Tema for barnehageåret Oktober og november: HØST Desember: JUL Januar og februar: EVENTYR, RIM OG REGLER Mars og april: TALL OG FORMER (PÅSKE KOMMER OGSÅ INN HER) Mai og juni: NYTT LIV Juli: SOMMERBARNEHAGE August og september: TILVENNING 2

3 Tema-arbeid barnehageåret Måned: Tema: Fagområde: Innhold: Oktober og HØST Nærmiljø og Erfare hva vi har rundt oss i november samfunn, kropp, nærområdet. bevegelse og helse Forandringer om høsten. Bevege seg i ulendt terreng, ute. Få ulike utfordringer i inne og uteleken Desember Jul Etikk, religion og filosofi, kunst, kultur og kreativitet Juletradisjoner, adventstund, kjennskap til julebudskapet, julegavelaging, julebakst Januar og EVENTYR, Kunst, kultur og Fokus på 2 eventyr. februar RIM OG REGLER kreativitet, kommunikasjon, språk Rim og regler og tekst. Dramatisering Mars og TALL OG Antall, rom og form, Tall, regler og sanger. april FORMER Etikk, religion og filosofi Få kjennskap til ulike former. Påske Påsketradisjoner, lage påskepynt Mai og juni NYTT LIV Natur, miljø og teknikk Såing følge og passe på utviklingen August og Tilvenning Etikk, religion og Trygghet, trivsel og september filosofi vennskap 3

4 Satsningsområder dette barnehageåret: DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og leik, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Barnehagen er en danningsarena og danningen skjer i de ulike relasjonene som oppstår mellom barn barn og barn voksne. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Personalets holdninger og væremåte er også avgjørende i danningsprosessen. Når barna blir inkludert i egen hverdag, får de kunnskap og forståelse for gode vaner, hvordan oppføre seg og verdier i livet. Å bli respektert og tatt på alvor, hjelper den enkelte til selv å respektere medmennesker, naturen og tingene rundt seg. Vi skal være bevisst at vi er viktige rollemodeller og at vi gjennom egen væremåte bidrar til barns læring av sosiale ferdigheter. Vi skal gi rom for barnas utøvelse av empati og omsorg i hverdagen. Vi skal lære barna konfliktløsninger, bordskikk, å ha respekt over hverandre. 4

5 BARNS MEDVIRKNING: Barna skal ha mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Hvert enkelt barn skal få mulighet til å ha innflytelse i barnehagedagen. Barna skal føle de blir tatt på alvor og blir lyttet til. Barna på Meitemarken får være med å medvirke i store deler av barnehagedagen. Barna begynner nå å være flinke til å formidle sine ønsker. Vi voksne må lytte til barna og fange opp og tolke deres signaler. Vi skal være lydhør i forhold til hva som interesserer barna eller ikke når vi jobber med ulike tema. Vi kan endre på en aktivitet dersom det ikke fenger barna. Kanskje oppdager barna noe annet som er mer spennende. Barna kan velge om de vil være med å hjelpe til med praktiske ting. Voksne skal være i forkant, slik at barna vet hva som skal skje i løpet av dagen. MOBBEMANIFEST: Mobbemanifestet er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst og læringsmiljø. Siden manifestarbeidet startet i 2002, har regjeringen og sentrale nasjonale parter sammen forpliktet seg til å bidra til økt oppmerksomhet om mobbing. Flere kommuner, deriblant Levanger, har nå skrevet under på dette manifestet. Vi voksne skal være observante og forebygge mobbing. Vi skal være gode rollemodeller og vise at vi bryr oss om hverandre. 5

6 Vi må hjelpe barn inn i lek med andre, lære de å samarbeide, dele og inkludere andre. Barna skal bli hørt og tatt på alvor. Voksne må løfte frem barnas positive egenskaper, og ha fokus på det. BARN OG BEVEGELSE: Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna verden og seg selv og kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barna seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. I utetiden har vi fokus på å være mye i aktivitet, og å være allsidig i leiken/ bevegelsene. Vi er på turer en dag i uka. Dersom vi har med vogn motiverer vi barna til å gå mest, være utholdende, men at det også skal være lov til å hvile seg litt. Vi legger opp turer slik at de også får trening i å bevege seg i ulendt terreng. Det skal være utfordrende, men samtidig skal de kjenne på at de klarer å mestre bevegelsen. I inneleiken legger vi også vekt på grovmotoriske ferdigheter. Barna får klatre over puter på leikerommet, de kan stupe kråke på matter, kryping gjennom tunnel og vi legger innimellom til rette for hopping og klatring. Vi bruker også jevnlig sanger med bevegelser. Vi legger også opp til øving av finmotoriske ferdigheter, både på gulvet og som bordaktivitet. Det kan eks være tegning, klipping, liming, leire, leik med magneter og bygging av lego. 6

7 LÆRINGSSTRATEGIER: Læringsstrategier er fremgangsmåter et individ benytter når det bevisst går inn for å løse eller lære en oppgave. Det er viktig at vi presenterer ulike læringsstrategier så tidlig som mulig. Dette er med på å gjøre det enklere å tilegne seg kunnskap for barna. Vi kommer til å bruke tankekart som en form for læringsstrategi. Vi kommer til å synliggjøre for barna hva vi ønsker å lære, eller hva vi faktisk har lært/aktiviteter vi har vært igjennom. Vi kommer til å konkretisere med tegninger, bilder og gjenstander. SPRÅK OG KOMMUNIKASJON: Tidlig og god språkutvikling er en viktig del av barnehagens innhold. Ut fra de ulike temaene vil vi bruke flere aktiviteter for å kunne stimulere til et større begreps- og ordforståelse og et rikere muntlig språk. Det er mange muligheter til språkstimulering i det daglige gjennom for eksempel: 7

8 måltider, påkledning og lek. De voksne er forbilder og skal være bevisst på å bruke disse hverdagssituasjonene til gode samtaler med barna. Vi skal snakke om det vi ser og opplever på turer og i hverdagssituasjoner. Gjennom lek med rim og regler, sanger, eventyr, bøker, bilder, muntlige fortellinger og samtaler vil vi synliggjøre mangfoldet innenfor språk. Vi har også leikegrupper med fokus på språk og sosial samhandling. IKT: Barna skal få kjennskap til at vi bruker digitale verktøy som fotoapparat og datamaskin i barnehagehverdagen. Vi skal bruke google til å finne frem til ting som vi er opptatte av i hverdagen sammen med barna, og ting som barna finner på tur og interesserer seg for. OMSORG, LEK OG LÆRING Omsorg: Barnet skal bli møtt med omsorg. Personalet skal være oppmerksom og åpen overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonene og i gruppen. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Lek: Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. I lekefellesskap legges grunnlage for barns vennskap med hverandre. Å få delta i leik og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskapning i barnehagen. Barnehagen skal legge til rette for variert leik. Personalet skal være tilgjengelig for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Læring: Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barnehagen 8

9 skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Vi skal være omsorgsfulle voksne, som barna kan stole på. Vi skal trøste, være støttende og oppmuntre til å prøve nye ting, men også sette grenser når det er nødvendig. Barna skal lære seg å vente på tur, dele med andre, være stille og lytte mens andre snakker og spørre hvis det er noe de skal ha. Barna skal lære å ta nødvendige hensyn, eks.: sitte sammen uten å forstyrre sidemannen og følge gjeldende høflighetsregler. SOSIAL KOMPETANSE: Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Barna må godta å være i ei gruppe, de må lære seg å dele, vente på tur, godta andres ønsker, valg og meninger. De må lære seg å lese folk rundt seg. 9

10 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER: Barnehagen skal gi barna grunnleggende ferdigheter og kunnskaper og trening i å delta aktivt i et fellesskap med andre barn og med voksne utenfor familien. Barna skal spise selv, drikke av kopp, finne matboksen sin og øve seg på å smøre formiddagsmat selv. Barna skal lære å kle på seg selv, være med å forberede måltid, vaske fingre før måltid, lære seg å vente på tur og være med å rydde etter seg. Barna skal også lære hensiktsmessig stemmebruk (innestemme utestemme), godta å være en i ei gruppe; dele, vente på tur, godta andres ønsker, valg og meninger. Barna skal få øvelse i å gå på turer. Barna skal trene på å sitte på do når det er modent for det og lære seg hvor plassen sin er. ANTALL, ROM OG FORM: Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Vi skal rydde og sortere (finne like, hva hører sammen). Bruke spill og puslespill- telle, lære farger, former, finne like. Barna skal øve på tallrekken fra 1 til 10, og ha begynnende begreper om tallmengder. De skal få erfaring med og vi snakker om tall og telling, og former i hverdagssituasjoner og turer. Barna skal kjenne til noen preposisjoner som over, under, bak og foran. Og begreper som stor og liten, lang og kort, tungt og lett. 10

11 NATUR: Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Vi ønsker at barna skal bli kjent med og få natur forståelse for planter, innsekt og dyr, landskap, årstider og vær. Barna skal lære å ta vare på naturen og oppleve glede ved å være ute i naturen. Vi kommer til å se på ting og undre oss sammen med barna. Innimellom vil vi lage tankekart over ting som har med naturen å gjøre, samt ta med eks blad og kongler inn for å jobbe litt nærmere med det. Barna skal få kjennskap til at vi må kle oss ulikt ut i fra vær og vind. AKTIVITET: Fysisk aktive barn trener motorikken sin naturlig. Forskning viser at barn som har hatt mulighet til å røre seg, og øvd opp sin motorikk, mestrer skolen og innlæring bedre. Vi ønsker å bidra med å legge det grunnlaget for barna. Personalet skal oppmuntre barna til å være aktive og legge til rette for aktiviteter, både i barnehagens område ute og inne, og på turer. De skal videreutvikle sin kroppsbeherskelse (grovmotorisk og finmotorisk). 11

12 GRØNT FLAGG: Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning som henvender seg til barnehager og skoler. For å bli Grønt Flagg barnehage kreves det at barnehagen forplikter seg til å jobbe med emner rundt miljøfremmende tiltak. Vi har for eksempel jobbet med kildesortering av søppel, og dette ønsker vi at barna skal fortsette å ta aktivt del i. Dette året skal vi jobbe med «livet i fuglekassen». Barna får en fuglekasse som skal henge i nærområdet og som skal følges gjennom barnehageåret. DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ): Høsten 2012 ble personalet i barnehagen kurset i de utrolige årene, og vi har siden den tid jobbet med å implementere DUÅ i hverdagen. DUÅ handler om hvordan vi på best mulig måte skal fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. DUÅ handler bygger på 2 viktige prinsipper. Den atferden du gir oppmerksomhet, er den atferden du får mer av. Og hvis man skal endre barns atferd, må de voksne endre sin atferd først. I vårt arbeid med barna er det viktig at vi er proaktive, dvs at vi tenker fremover. Barna skal lykkes i størst mulig grad i sine handlinger, og vi voksne må legge til rette for at det skjer. Eks hvordan plasserer jeg X slik at måltidsituasjonen blir best for han og resten av barnegruppa? Og hvordan kan det legges best til rette slik at Y finner konsentrasjon til å kle på seg selv når vi skal ut? I dette arbeidet er det nødvendig å ha rutiner/lage planer og gi gode beskjeder. Det er veldig viktig å bygge gode relasjoner som bygger på likeverdighet. Har de voksne en god relasjon til barnet er det forventet at det er enklere å samarbeide med barnet. Det er svært viktig å gi barna positiv 12

13 annerkjennelse i form av ros, oppmerksomhet og oppmuntring. Dette kan hjelpe dem til å få positive relasjoner til andre barn. Hvis barnet har en utfordring som vi trenger å jobbe med kan et belønningssystem være et godt hjelpemiddel for en periode. Målet er at barnet skal klare å utføre handlingen og nøye seg med å få ros for handlingen slik at barnet ikke trenger et belønningssystem. Men i en overgangsfase kan belønning være nødvendig. Klistremerke kan være eksempel på belønning. 13