Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Transkript

1 Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Maurtua O-3 år Barnehageåret Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober Godkjent av SU.

2 2 Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe med i barnehageåret som kommer. Årsplanen godkjennes av SU. Årsplanen er et styringsdokument som ansatte bruker for å få en overordnet plan for barnehageåret. Åsplanen må sees i sammenheng med dagsrapporter, ukeplaner, månedsplaner og andre rapporter/dokumenter som angår barna. Viktige stikkord for oss å arbeide etter: -Foreldresamarbeid -Barns medvirkning -Bevisste og aktive voksne -Trygge barn TEMA BARNEHAGEÅRET 2012/2013 Måned: Tema: Fagområde: Innhold: Oktober Høst Natur, miljø og Forandringer i og teknikk, nærmiljø naturen, mat om november og samfunn, høsten Kropp, helse og bevegelse, kommunikasjon, språk og tekst Desember Jul Etikk, religion og filosofi, kunst, kultur og kreativitet Juletradisjoner, adventstund, kjennskap til julebudskapet, lage julegaver, julebakst Januar og Eventyr Antall, rom og Fokus på 2

3 3 Måned: Tema: Fagområde: Innhold: februar form, kunst, kultur og kreativitet, kommunikasjon, språk og tekst. eventyr, fortelling, dramatisering, formingsaktiviteter. Mars Påske Etikk, religion og filosofi, kunst, kultur og kreativitet Påsketradisjoner, nytt liv, lage påskepynt April, mai Bevegelse/ Kropp, Barna skal få og juni aktivitet bevegelse og bevege seg i ulike helse, nærmiljø terreng og få og samfunn, delta i varierte natur, miljø og aktiviteter i teknikk, antall, barnehagen og rom og form nærmiljøet. Barna skal få utfordringer både ute og inne Juli Sommerbarnehage August og Tilvenning Etikk, religion Trygghet, trivsel september og filosofi og vennskap. Mobbemanifestet

4 4 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING: Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med andre. likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen. Alle aktivitetene i barnehagen berører begrepet danning. Personalets holdninger og væremåte er også avgjørende i danningsprosessen. Når barna blir inkludert i egen hverdag, får de kunnskap og forståelse for gode vaner, hvordan oppføre seg og verdier i livet. Å bli respektert og tatt på alvor, hjelper den enkelte til selv å respektere medmennesker, naturen og tingene rundt seg. Barna skal støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. BARNS MEDVIRKNING: Barns medvirkning handler om å ha innflytelse på egen hverdag. Vi skal ivareta barnas individuelle behov og, barna skal få oppleve mulighet for selvstendighet og mestring. De voksne skal etterspørre barnas synspunkter og tanker, og forsøke å ta barnas perspektiv. Da må vi vise fleksibilitet i hverdagen, og de voksne må være lyttende og lydhøre for barnas ønsker. Arbeide i smågrupper gir barna større muligheter til å påvirke sin hverdag. Vi må også inkludere barna i hverdagslige gjøremål.

5 5 Barna får muligheter til å bestemme hva de vil leike med, og hvem de vil leike med. De kan få bli inne litt lenger om de ikke har lekt ferdig, noen annen kan gå ut før dem. Vi skal være lydhør i forhold til hva som interesserer barna eller ikke når vi jobber med ulike tema. Vi kan endre på en aktivitet dersom det ikke fenger barna. Kanskje oppdager barna noe annet som er mer spennende. Barna kan velge om de vil være med å hjelpe til med praktiske ting. Barna skal få informasjon om det vi skal gjøre slik at de vet hvordan dagen blir. MANIFEST MOT MOBBING: Regjeringen og sentrale nasjonale parter har forpliktet seg til økt oppmerksomhet og innsats mot mobbing. Voksnes observasjon og aktive deltakelse i leken er nødvendig for å oppdage uheldige samspillsmønster. Dette krever et personale som setter tydelige og forståelige grenser, og som kommuniserer godt med foreldrene. Vi må være konsekvent i forhold til uakseptabel atferd. Voksne må være rollemodeller, hvordan forholder vi oss til hverandre? Vi må hjelpe barn inn i lek med andre, lære de å samarbeide, dele og inkludere andre. Voksne må lære barn å si positive ting om hverandre, og løfte frem barnas interesser og positive egenskaper. BARN OG BEVEGELSE: Små barn er kroppslige i alt de gjør. De opplever verden gjennom kroppen i bevegelse og lek. Når barna beveger seg allsidig i varierende omgivelser, utvikler de både selvfølelse, utforskertrang, motorikk og evnen til å konsentrere seg om ting. Vi vet at fysiske utfordringer er viktig for den kroppslige utviklingen samtidig som det stimulerer fantasien og evnen til å improvisere. Forskningsrapporter viser også at god motorikk har en positiv effekt på barnas språklige utvikling og at kroppslig mestring gir økt evne til læring og intellektuell utvikling. Vi ønsker at barna skal få oppleve glede over å være i fysisk aktivitet, og oppleve mestring. De skal utvikle grunnleggende bevegelser som å løpe,

6 6 klatre, hoppe, kaste og lignende, og ferdigheter som er nødvendige for å fungere i lek og aktivitet ute og inne. Barna skal være mye ute å leke og få anledning til å bruke kroppen i variert og ulendt terreng. Voksne skal gi barna mulighet for og stimulere til grovmotorisk aktivitet både gjennom lek og tilrettelagte aktiviteter. De voksne er bevisste på å la barna gjøre selv selv om det tar lengre tid. Barna skal få støtte, oppmuntring og utfordringer i forhold til sitt motoriske ståsted. LÆRINGSSTRATEGIER: Læringsstrategier er framgangsmåter vi bruker for å sortere og organisere informasjon om noe. Det er viktig at vi presenterer ulike læringsstrategier så tidlig som mulig. Dette er med på å gjøre det enklere å tilegne seg kunnskap for barna. Læringsstrategier bidrar til: Barna får undre seg Stille spørsmål Bidra med egne tanker Gi egne svar Støtte til utvelgelse av og organisering av informasjon Vi skal bl.a bruke tankekart. Det blir brukt til å systematisere ideer, tanker og opplysninger om et tema. Vi skal bruke bilder for å synliggjøre temaet, og vi skal skrive ned barnas tanker og kommentarer om det. Det kan være ett ord eller en hel setning.

7 7 SPRÅK OG KOMMUNIKASJON: Førskolealderen er den viktigste perioden for utvikling av talespråket. Språket er redskap for barnet når det undres, tenker og spør. De bruker språk til å oppnå kontakt, løse konflikter, leke med og snakker med venner. Med hjelp av språket utrykker de følelser og holdninger, gir og skaffer seg informasjon. Det er mange muligheter til språkstimulering i det daglige gjennom for eksempel: måltider, påkledning og lek. De voksne er forbilder og skal være bevisst på å bruke disse hverdagssituasjonene til gode samtaler med barna. Vi skal snakke om det vi ser og opplever på turer og i hverdagssituasjoner. Vi skal ta oss god tid til å lytte til det barna har å fortelle. Voksne må hjelpe barna til å sette ord på egne og andres følelser. Hverdagssituasjonene gir også mulighet for å lære nye begrep og utvikle språket. Vi skal være observante i forhold til barn med lite verbalt språk, bekrefte lyder, benevne ting og ha blikkontakt. Vi skal ha samlingsstunder med rim, regler, fortellinger, sanger, bøker, og konkreter som tydeliggjør det vi snakker om. Vi har også språkgrupper med ekstra fokus på språkstimulering. Bokstaver, navn og tekst skal være synlig på vegger. Vi skriver navn/ tekst til barnas tegninger. Å dele barna i mindre grupper gir større mulighet til samtale og lek med språket, samt høytlesning. IKT: Barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barna skal få kjennskap til bruk av digitale verktøy som kamera og PC, bruk av tastatur, mus og pedagogisk programvare på PC. De skal være med å søke informasjon i forhold til tema, og andre ting vi har opplevd eller vil vite mer om(eks bruke google).

8 8 OMSORG, LEK OG LÆRING: Omsorg Alle barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorg skal være synlig til stede hele tiden og i alle situasjoner. Omsorg i barnehagen handler om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Vi skal se hva hvert enkelt barn har behov for denne dagen. Er barnet lei seg har vi et ledig fang. Vi skal anerkjenne barnet med dets følelser, opplevelser, tanker og meninger. Vi skal ha voksne som viser nærhet, har innlevelse, og evne og vilje til samspill. Lekens kjennetegn er at den er en frivillig aktivitet som barna selv velger, leken er på liksom og den er lystbetont. Leken kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder, språklig og kulturell ulikhet. Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Lek skal prioriteres, og det skal være tid til lek. Barna velger selv hva, og hvem de vil leke med, samtidig som vi oppfordrer til inkludering. Voksne skal være observante på hva som skjer i barnas lek, skal fordele seg ute og inne og være til stede for barna, vurdere om barn trenger hjelp til å komme inn i eller delta i lek. Vi skal være tilgjengelig for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek.

9 9 Læring Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn kan lære av alt de opplever og erfarer på alle områder. Voksne skal møte barna i deres undring, og være nysgjerrige sammen med barna. Vi må variere metoder, aktiviteter og gjøremål for å treffe det enkelte barn. Voksne må bruke de muligheter her-og nå-situasjoner (uformelle læringssituasjoner) gir for utvikling av nye kunnskaper og ferdigheter. Vi må ta hensyn til barnas egne interesser og spørsmål som utgangspunkt for fordypning og for arbeid med temaer. Voksne må også støtte og oppmuntre barna til å prøve nye ting. SOSIAL KOMPETANSE: Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barna må kunne godta at andre kan ha andre ønsker og behov enn det selv, vise omsorg, dele med andre, vente på tur, hevde seg selv og sine meninger, gjøre godt igjen i konflikter, og tolke andre barns signaler i leiken. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egne væremåter til barns læring av sosiale ferdigheter. Vi skal se barnas følelser og anerkjenne dem. Voksne skal oppfordre barna til å se andre barns reaksjoner og atferd. Vi skal gi barna respons på deres gode handlinger. Vi skal hjelpe barna å gjøre godt igjen. Voksne skal oppmuntre barna til å hevde seg selv. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. Barnehagen skal jobbe kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale kompetanse.

10 10 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER: Barnehagen skal gi barna grunnleggende ferdigheter og kunnskaper og trening i å delta aktivt i et fellesskap med andre barn og voksne. Barna skal være med å rydde etter seg, og øve på å gjøre seg ferdig med oppgaver/aktiviteter. Barna skal kunne ta imot og utføre en beskjed. De må godta å være en i ei gruppe; dele, vente på tur, godta andres ønsker, valg og meninger. De skal øve å kle på seg selv, og smøre maten selv. Renslighet, vaske hender før mat. Øve å gå på do. De skal lære hensiktsmessig stemmebruk(innestemme-utestemme). Øvelse i å snakke når andre lytter og lytte når andre snakker. De skal øve i å gå på turer, og i trafikken. Gjenkjenne eget navn i skrift og egen forbokstav. ANTALL, ROM OG FORM: Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Småbarn elsker å telle. De er opptatt av former og størrelser, kategorisering og sortering. Med bevisste voksne rundt seg, voksne som ser matematikken i barnas lek, kan de små forskerne lære seg viktige matematiske begreper og gjøre erfaringer som vil være viktige for mer formell matematikklæring. Vi skal rydde og sortere (finne like, hva hører sammen). Bruke spill og puslespill- telle, lære farger, former, finne like. Synliggjør tall og former på avdelingen. Barna skal øve på tallrekken De skal få erfaring med og vi snakker om tall og telling, og former i hverdagssituasjoner og turer. Vi skal bruke eventyr rim/regler, sanger og leker med tall, farger og former. Voksne bruker matematiske begreper bevisst i lek, samling og på tur. Barna får erfare bruk av begreper som bak/ foran, over/ under, stor/større, liten/mindre, lang/kort og tung/lett.

11 11 NATUR: Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Vi ønsker å bidra til at barna blir glade i naturen, lærer å respektere den og ta vare på den. Barna blir fortrolig med å være ute i all slags vær, og trives ute året rundt. Barna skal få utforske, vise nysgjerrighet og undre seg over det som finnes i naturen. Barna har begynnende forståelse av sammenhenger i naturen. Vi ønsker at barna skal lære litt om insekter, dyr og planter. Voksne skal være nysgjerrige og utforske naturen sammen med barna. Vi skal gi barna ulike opplevelser i naturen som gir inspirasjon og stimulerer fantasien. Barna skal få varierte motoriske utfordringer, og bruke alle sansene sine ute i naturen. AKTIVITET: Barn er kroppslige aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barnet verden og seg selv å kjenne. Det er derfor viktig at det legges til rette for variert fysisk aktivitet både inne og ute, slik at barna tilegner seg de grunnleggende motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse som de skal. Vi ønsker at barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Barna får skaffe seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer, i barnehagen og i nærmiljøet. De skal videreutvikle sin kroppsbeherskelse (grovmotorisk og finmotorisk). Aktiviteter inne kan være: Lekerom/aktivitetsrom med puter, matter og klatrevegg som innbyr til mye kroppslig bevegelse, samlinger med dans og bevegelser, finmotoriske aktiviteter som klippe, lime, bygge lego, legge perler på brett, tegne. Ute kan det være og: sykle, ake, klatre i trær, gå/løpe/balansere, skli i sklie, kaste ball, lek i naturen i ulendt terreng.

12 12 GRØNT FLAGG: Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning som henvender seg til barnehager og skoler. For å bli Grønt Flagg barnehage kreves det at barnehagen forplikter seg til å jobbe med emner rundt miljøfremmende tiltak. Vi har for eksempel jobbet med kildesortering av søppel, og dette ønsker vi at barna skal fortsette å ta aktivt del i. Dette året skal vi også jobbe med miljøtips, og vil ha fokus på et miljøtips hver måned. Kunnskaper gir barna mulighet til å ta miljøansvar både hjemme, i nærmiljøet og i samfunnet forøvrig.