MÅNED TEMA MÅL VIKTIGE DATOER

Transkript

1

2 MÅNED TEMA MÅL VIKTIGE DATOER AUGUST TILVENNING Vennskap, meg selv og andre. FAMILIEN MIN Nærmiljø og samfunn Bli kjent med og trygge på hverandre. Legge til rette for gode relasjoner. En trygg og forutsigbar barnehagehverdag. Trygge barn som trives vil ha gode dager i barnehagen. Få god tid til frilek Se huset til de barna som bor i nærområdet. Trene på hva adr. vår er, hva heter jeg, mamma/pappa, hvor mange år, osv Lære noen navn på nærområder vi besøker. 15/8: Mathias 1år 20/8: Sondre 3år 24/8: Sara 4år SEPTEM- BER OG OKTOBER MEG SELV OG FAMILIEN MIN HØST RENE HENDER Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Lære navn på ulike kroppsdeler. Se hva som skjer i skogen om høsten; farger, hva skjer med trærne, dyrene. Lage ulik høstkunst. Få respekt for skogen; ikke kaste boss, ikke drepe småkryp, osv. Lære navn på noen trær. Vi teller og sorterer, finner former og mønstre i skogen. Fokus på håndvask og god hygiene. Vi snakker om bakterier og hva de kan gjøre. Uke 38 og 39: Ren Hånd 2/9:PLANLEGGINGS DAG 5/9: Sverre 2år 10/9: Emma ÅC 5år 15/9: Melissa 4år 28/9: Foreldremøte 8/10: Caden 2år 16/10: FOTOGRAF 14/10:PLANLEGGING SDAG 21/10: HØSTFEST 28/10: Fotballturnering for skolestarterne

3 MÅNED TEMA MÅL VIKTIGE DATOER NOVEM- BER JULEVERKSTED JULEFORBEREDELSER VINTER Vi lager julegaver og julepynt Besøker de andre avdelingene på juleverkstedet. Vi baker pepperkaker og kanskje noen andre kaker som hører julen til. Hva skjer i naturen når det blir kaldere. Kommer den første snøen? 4/11:FOTOGRAF 11/11:PLANLEGGING SDAG 17, 18, 24 og 25.nov: Juleverksted DESEMBER ADVENT OG JUL VINTERAKTIVITETER Etikk, religion og filosofi Barna skal få erfaring og kjennskap til julebudskapet og tradisjoner knyttet til høytiden. Samlinger hvor vi tenner lys, synger, danser, trekker kalender og leser. Unngå stress og mas. 4/12: Odhelia 2år 6/12: Adventstund i bedhuset 13/12: LUCIA 15/12: NISSEFEST 16/12: JULEFROKOST JANUAR OG FEBRUAR ANDRE KULTURER VINTERAKTIVITETER KARNEVAL OG FASTELAVN Kommunikasjon, språk og tekst Kjennskap til Samene og deres kultur. Prøve å utnytte dager med snø og kulde. Se at snø blir til vann, at vann blir til is. Gi barna gode sanseopplevelser og motorisk aktiviteter gjennom utprøving av ulike vinteraktiviteter Forberede oss til fastelavn og karneval, med forming, sang og dans. 3/2: PLANLEGGINGSDAG 6/2: SAMEDAG 18/2: Madeleine 6år 17/2: KARNEVAL Natur, miljø, teknikk

4 MÅNED TEMA MÅL VIKTIGE DATOER MARS/ APRIL OG MAI PÅSKE VÅR 17.MAI Grunnlovsfeiringen Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Bli kjent med påskebudskapet. Lære påskesanger. Lage påskepynt. Så frø. Gå på jakt i naturen etter vinteren, oppdage nytt liv i naturen. Se forskjell på maur, edderkopp, fluer antall bein/vinger, likheter/ulikheter. Utemotoriske aktiviteter 17.mai aktiviteter; Vi setter fokus på sanger og kultur knyttet opp mot 17.mai og markeringen av denne dagen. Har blitt en tradisjon at Ekornhulen går i tog gjennom barnehagen 13/3: Stella 6år 17/3: Elias 4år 24/3: Didrik 4år 28/3: Ingrid 6år 01/4: Louise 6år 25/4: Korkonsert 9/5: Amanda 2år 11-12/5: Tur til Setervika for Skolestarterne 15/5: Noah 4år /5: FORELDREFROKOST 26/5: PLANLEGGINGSDAG JUNI OG JULI FRILUFTSLIV Uteliv og lek SOMMER INSEKTER OG SMÅKRYP Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk Vi legger til rette for sansing og undring i naturen. Være mye ute. Prøve å gå litt lengre turer. Prøve å veksle mellom rolige og litt mer utfordrende motoriske aktiviteter. Lete etter småkryp, lære noen navn på småkryp. Plukke blomster, lære navn på blomster, lære ulike farger og former. Grillfest i begynnelsen av juni 5/7: Emma EG 6år

5 Tema på Ekornhulen I år har vi valgt å ha to litt større tema på Ekornhulen som vi skal jobbe med gjennom hele året. Det er lek og eventyr/fortellinger. Temaet om eventyr og fortelling skal vi få med barna til å velge hvilke eventyr og fortellinger vi skal ha fokus på. Dere vil derfor få vite mer om hvilke eventyr/fortelling vi velger i månedsbrevene. Vi begynner med dette temaet i november. Lek Barn uttrykker seg gjennom lek og leken har en sentral plass i barnehagehverdagen. Den foregår overalt, både inne og ute. Leken er den viktigste kilden til glede, humor, trivsel og kunnskapstilegnelse i barnehagen. Gjennom leken legges grunnlaget for sosiale ferdigheter og vennskap, språkutvikling, motoriske ferdigheter og læring. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Barn får impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser. Barnehagen skal inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet skal være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Kjennetegn på lek: Formålsløshet: Barn leker fordi de liker å leke og fordi de har lyst til det. De har ikke spesielle mål for leken som for eksempel å bli sterk, lære språk eller utvikle sin sosiale kompetanse. Frivillighet: Lek er alltid frivillig. Et barn som liker å spille fiolin kan oppleve det som en lek å øve litt, mens for et annet barn kan det oppleves som noe det gjør fordi det har blitt fortalt at det skal gjøres, og kanskje det får en premie eller lignende for det. Det kan da ikke sies å være lek. Attraktivt og oppslukende: Lek vil også oppleves som attraktivt i seg selv. Det er noe barnet gjør fordi det liker aktiviteten i seg selv, ikke for å oppnå noe annet. Barnet har ingen opplevelse av tid når det leker. Det kan gå helt opp i leken og være oppslukt av den aktiviteten det holder på med. Redusert selvbevissthet: I lek opplever barna en redusert selvbevissthet Det betyr at de er mindre opptatt av å være flinke, se bra ut i forhold til andre osv. I visse typer lek, rollelek og fantasilek så kan de også være andre enn seg selv. Improvisasjon: Et annet kjennetegn ved lek er improvisasjon. Det vil si at barna ikke låser seg fast av regler og retningslinjer som styrer adferden deres. Leken trenger ikke følge en logisk eller rasjonell linje. Det kan komme overraskende skifter i leken, og barna kan gjøre mange ting som ikke ville passe inn på en normal måte i andre sammenhenger.

6 Voksenrollen i barnas lek Lek er hverdag for barna og inngår i det meste av det de gjør. Vår oppgave som voksne blir derfor å ta leken på alvor, og legge forholdene til rette for barna. For å stimulere leken er det viktig at barna får opplevelser og erfaringer av ulike slag. Gjennom turer, bøker, teater, ulike medier, forskjellige opplevelser i hjemmet og i barnehagen får barna inspirasjon til leken. Vår oppgave som voksne er å være tilstede der barna er og skape trygge rammer slik at barna kan utfolde seg i og gi seg hen til leken. Vi arbeider for å oppnå et miljø som er trygt og godt, hvor alle barna føler seg betydningsfulle. Vi vil være trygge og omsorgsfulle voksne og samtidig gode lekekamerater som er med i leken på barnas premisser. Vi skal legge stor vekt på tid til lek. Gjennom leken kan vi også ivareta alle de syv fagområdene i Rammeplanen for barnehager på én gang.