Årsplan 2014/15. for. Amigos barnehage. Montessori Småvenner

Transkript

1 Årsplan 2014/15 for Amigos barnehage Montessori Småvenner

2 Velkommen til Amigos barnehage! Informasjon om barnehagen Amigos barnehagen har 3 eiere og 11 avdelinger i forskjellige bydeler i Oslo, og startet sin virksomhet i Barnehagen drives i samsvar med lov om barnehager med forskrifter, vedtekter fastsatt av eier, rammeplan for barnehager og årsplan for barnehagen. For barn fra 0-3 år har vi valgt å organisere oss i familiebarnehager. I en familiebarnehage er det enten max 8 barn fordelt på 2 voksne eller max 4 barn fordelt på 1 voksen. Fordelen med dette er at i små grupper blir det mindre å forholde seg til for barna, de får mye oppmerksomhet og de blir fortere kjent med voksne og barn. I tillegg til eiere og assistenter har hver avdeling en pedagogisk veileder som vil ha ansvar for veiledning av assistentene, lage en ukes/månedsplan og aktiviteter i samarbeid med assistentene og tilrettelegge for samarbeid med foreldrene. Hva er en årsplan? Årsplan for Amigos barnehage er vårt arbeidsdokument, og det redskapet vi driver den daglige virksomhet etter. Årsplanen gir informasjon om barnehagens praksis, og er skrevet med basis i Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen drives etter montessori pedagogikk. Årsplanen utarbeides for et år av gangen, og inneholder informasjon om blant annet barnehagens verdigrunnlag, fokusområder, omsorg og lek og læring.

3 Barnehagelovens formål og innhold Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet er en forskrift til barnehageloven. Rammeplanen gir en forpliktende ramme å arbeide etter, i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. Barnehagens læringsmiljø og barns medvirkning, er noen av utfordringene barnehagene blir stilt overfor i rammeplanen. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehageloven 2 barnehagens innhold. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosiale og språklig kompetanse samt sju fag områder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Rammeplanen s.5 De sju fagområder som barna i følge rammeplanen skal ha erfaring med i løpet av barnehageåret er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form

4 Montessori Pedagogikk Montessori pedagogikken ble utviklet av Maria Montessori ( ), som var italias første kvinnelige lege. Hun jobbet med psykisk utviklingshemmede barn ved universitetsklinikken i Roma. Etter studier i bl.a antropologi, ble hun i 1907 leder for et daghjem i Romas slumstrøk. I casa dei bambini (barnas hus) utarbeidet hun montessori pedagogikken som skulle bli banebrytende. Det ser vi den dag i dag. I montessoripedagogikken er det viktig å la hvert enkelt barn utvikle sine fysiologiske-, spirituelle- og intellektuelle evner. Maria Montessori mente at det viktigste vi kan gjøre for barnet er: å hjelpe barnet til å hjelpe seg selv. For alle trenger hjelp for å kunne lære, men selve innlæringen må man gjøre på egenhånd. Montessori pedagogikken innholder noen viktige elementer for hvordan de voksne skal hjelpe barna til å hjelpe seg selv. Verdier Respekt For å hjelpe barnet til å lære og utvikle seg er det viktig å vise barnet respekt. Vi skal vise barnet respekt for det barnet ønsker å gjøre og for den personligheten barnet har. Når barnet blir respektert og får holde på med aktiviteter de opplever som meningsfylte, har de et godt utgangspunkt for å utvikle respekt for både andre mennesker og sine omgivelser. Selvstendighet Vi ønsker å gjøre barna selvstendige ved å gi barna mulighet til å klare ting selv. For eksempel ved å la de rydde, kle på seg, gå på do. Når det trengs gir vi veiledning. Når barna lærer i positive omgivelser opplever de mestringsfølelse. Mestringsfølelse vil videre gi glede og trygghet.

5 Arbeidsmåte Det tilrettelagte miljøet Maria Montessori la stor vekt på det tilrettelagte miljøet. Det inkluderer både omgivelsene og de ansatte. De ansatte sin rolle er å vise hvor kunnskap er å finne, og vise hvordan materialet skal brukes for å gjøre aktiviteten meningsfylt. For å få til meningsfylte aktiviteter er det viktig at vi observerer barnet, slik at vi ser om barnet er interessert i det materiellet det arbeider med, på hvilken måte denne interessen viser seg osv. Da kan vi også oppdage hva barnet ikke interesserer seg for. Etter at barnet har blitt introdusert for et materiale, er det viktig å la barnet selv velge hva det vil gjøre med det. La barnet få frihet innenfor visse rammer. Slik oppdager vi også hvor de befinner seg i sin mentale utvikling og hva slags behov barna har. I barnehagen er materialet tilgjengelig for barna og omgivelsene skal være innbydende. Vi skal også legge merke til hva som er viktig for barna i omgivelsene. Frihet og ansvar Maria Montessori mente det var viktig med frihet i oppdragelsen - ikke frihet fra oppdragelsen. Frihet går ut på at barna skal få velge hva de vil holde på med og hvor lenge. De skal heller ikke føle at de må konkurrere med noen. Selv om barna har frihet er det viktig at vi ikke gir de mer frihet enn de har godt av. Blant annet kan vi ikke la barna gjøre noe som går på bekostning av andre. Barna skal også lære å vente på tur og det er viktig at barna får en introduksjon til nytt materiell.

6 Samarbeid med barnas hjem Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem (Barnehageloven 1). For å sikre samarbeidet med barnas hjem, har barnehagen et foreldreråd og et samarbeidsutvalg (Barnehageloven 4). Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen. Rådet skal fremme fellesinteresser, og bidra til samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen for å skape et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget består av en foreldre, en ansatt og eier av barnehagen. Samarbeidsformer: Oppstartsamtale i barnehagen, slik at vi kan gi hverandre gjensidig informasjon. Daglig dialog ved bringe- og hentesituasjon. Barnehagetavle med forskjellig informasjon. 2 Foreldresamtaler per år, flere ved behov. 2 Foreldremøter per år. Sammenkomster i barnehagen.

7 Fagområdene i rammeplanen Kommunikasjon, språk og tekst Det er viktig at barnehagen gir barna språkstimulering allerede fra barna begynner i barnehagen. Å utvikle et språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Ved hjelp av den nonverbale og verbale kommunikasjonen tar barna kontakt med omverdenen. Når barnet får respons tilbake vil det bidra til at språket utvikles og barnet lærer å forstå seg selv og omverdenen. Samtidig gir språket barnet identitet og tilhørighet til et fellesskap. Innenfor området kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen blant annet gjøre barna kjent med kulturarven. Tekst omfatter muntlige og skriftlige fortellinger, rim, regler og sanger. I barnehagen arbeider vi med kommunikasjon, språk og tekst: Bruke bevegelsessanger og sanger med tegn i samlingsstund. Høre på barnemusikk Lese bøker for barna en til en eller i gruppe og se på bilder. Sette ord på handlingene våre sammen med barna Aktiv bruk av konkreter Snakke mye med barna i daglige situasjoner sånn at de lærer nye ord. Være en god rollemodell for barnet, ved selv å bruke språket bevisst. Eventyr Feiring av nasjonaldag med 17.mai sanger

8 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Barnehagen skal sørge for at barna får en fin variasjon mellom aktivitet og hvile. Ved å ha varierte aktiviteter inne og ute vil barna utvikle motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. I tillegg vil barna gjennom sanseinntrykk og bevegelse skaffe seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. I barnehagen arbeider vi med kropp, bevegelse og helse: Barn skal få kjennskap og erfaringer i forhold til egen kropp og kroppens funksjoner. Vi bruker nærmiljøet til å gå på turer Vi gir barna mulighet til å utvikle finmotorikken og grovmotorikken Ta i bruk og bevisstgjøre barns ulike sanser Være ute til alle årstider Vi legger til rette for positiv mestring Vi legger opp til å ha sunne måltider

9 kunst, kultur og kreativitet Barnehagen skal legge til rette for kunstopplevelser. Vi skal gi barna mulighet til å lære ulike uttrykksformer og ulikt materiale å kjenne. Barn skaper også sin egen barnekultur og vi må gi barn rom, anledning og mulighet for egne opplevelser. Vi må være positive og engasjerte voksne, som viser interesse for det barn er opptatt av. Personalet må møte barn der de er, for eksempel vite noe om dagens barnekultur, hva går på barne tv, hva leker de med etc. I barnehagen arbeider vi med kunst, kultur og kreativitet: Barna får kjennskap til ulike materialer i formingsaktiviteter Vi drar på utflukt til museer Motivere barna til å skape sine egne uttrykksformer Voksne viser interesse og engasjement i forhold til barnas uttrykk Vi ser i barnebøker Natur, miljø og teknikk Barnehagen skal sørge for at barna får kjennskap til planter og dyr, landskap, årstider og vær. I barnehagen arbeider vi med natur, miljø og teknikk: Vi undrer oss sammen med barna om hva som skjer i de ulike årstidene. Bruke materiale fra naturen i forming Vi leker med duplo og klosser Vise undring, glede og nysgjerrighet over det vi ser og opplever i naturen Være gode forbilder og vise respekt for alt som lever

10 Etikk, religion og filosofi Samtidig som barnehagen skal reflektere og akseptere det mangfoldet av kulturer som fins i barnegruppen, skal barna få kjennskap til verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Barnehagen skal også legge til rette for samtaler, refleksjon og undring. I barnehagen arbeider vi med etikk, religion og filosofi: Gi barnet hjelp til å finne konstruktive løsninger i konfliktsituasjoner Introduserer barna for kristne høytider som jul og påske. Ta barnets tanker på alvor og vise barnet respekt Formidle grunnleggende verdier og normer Undre seg sammen med barna Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal legge til rette for at barna skal kunne oppleve nærmiljøet og samfunnet med nysgjerrighet og tillit. I barnehagen arbeider vi med nærmiljø og samfunn: Vi går på turer i nærmiljøet. Vi benytter offentlig kommunikasjon som trikk og buss. Lar barnet få oppleve medvirkning i hverdagen Vi holder fokus på vennskap. Vennskap er en viktig faktor i arbeidet med å forebygge utestengelse og mobbing.

11 Antall, rom og form Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter får barn oppleve ulike former og rom. I tillegg er de tidlig opptatt av tall og telling. Barnehagen skal med utgangspunkt i barns lek legge til rette for at barna kan utforske omgivelsene, eksperimentere og lære om tall. I barnehagen arbeider vi med antall, rom og form: Barna utforsker lokalene og ute området Vi ser på former i naturen og inne i barnehagen Være lyttende og oppmerksomme i forhold til hva barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og aktiviteter. Gi barnet impulser og erfaringer med design ved og utforske, oppdage og skape ulike former og mønstre.

12 Barnehagens fokusområde Naturopplevelser I følge Rammeplanen skal barnehagen sørge for at barn gjennom natur opplevelser blir kjent med og får forståelse for planter, dyr, årstider og vær. Målet er å utvikle barnas kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen. Turene vil i hovedsak begrense seg til området rundt barnehagen og vi tilpasser turene til barnas behov for mat, stell, soving osv Det å være ute vil gi barna mange utfordringer og opplevelser. Vi opplever ulikt underlag som gress, asfalt, grus, ujevne flater og vi oppdager ting mens vi går. Alt dette gir sanseopplevelser og er med på å fremme kroppsbeherskelse og motorisk utvikling. Samtidig gir det anledning til samtale og læring om naturen. Språk, tekst og kommunikasjon I følge rammeplanen er tidlig og god språkstimulering en viktig del av barnehagens innhold. Vi ønsker å fokusere på språket for vi er en barnehage med barn fra 1-3 år. De små barna har mye glede av språket. De elsker å lage lyder og å uttrykke seg. Ved å lage lyder ønsker de respons fra voksne og å få høre språket. Når barna nærmer seg tre år kan vi begynne å vinkle samtalene inn på temaer. Vi skal hjelpe barna med å utvikle sitt muntlige språk, sine kommunikasjonsevner og sin sosiale kompetanse. I tillegg vil et fokus på språk og kommunikasjon i hverdagen, kunne hjelpe oss å forebygge, evt tidlig oppdage, språkvansker hos barn. I samlingsstundene synger vi sanger, leser bok og eventyr. Vi bruker gjerne konkreter siden det er noe barna setter pris på, og de kan koble tekst med det de ser. I tillegg skal vi snakke med hverandre og høre på hverandre. Vi bruker hverdagssituasjonene, (som måltid, påkledning) aktivt som arena for kommunikasjon og begrepslæring.

13 Lek Leken er barnas viktigste uttrykksform og den fremmer utvikling på alle områder. Barn leker ut fra en indre motivasjon, mens ytre påvirkning stimulerer og utløser leken. Indre motivasjon går på å prøve ut erfaringer, bearbeide opplevelser og utvikle tanker. I leken utløses barnas naturlige spontanitet, fantasi, nysgjerrighet og skapertrang. Ytre påvirkning er det vi voksne bidrar med i forhold til barns lek, både av væremåte og anskaffelse av leker. Vi skal ha respekt for barns lek. Leken må hovedsakelig gå på barnas premisser, de må få styre leken, men av og til trenger de hjelp til å få nye impulser til å utvikle leken videre. Av og til må den voksne tre inn i leken, for eksempel når det trengs hjelp til konfliktløsninger. Vi ønsker at personalet skal være tilretteleggere, deltakere, hjelpere, observatører eller rett og slett være tilgjengelig dersom barna trenger oss. Og vi voksne skal tilpasse oss i forhold til barnets alder. Holdningen vår til lek bør være i kontinuerlig utvikling. Vi skal: gi barna god tid til lek være gode rollemodeller støtte barn som trenger hjelp med leken gi barna nye impulser Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehageloven 3, barns rett til medvirkning I Amigos barnehage tar vi utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Vi legger vekt på og følger opp ideer på barnas initiativ. Når det gjelder barn i ett årsalderen vil de gjerne gi uttrykk for sine behov gjennom kroppsspråk. Det er viktig at vi observerer kroppsspråket og

14 mimikk. Vi er bevisste på hvordan vi snakker sammen slik at barna føler seg trygge på at de kan utøve sin selvbestemmelsesrett uten å føle seg krenket eller mobbet. Tiltak: Gi rom for lek og barnas egne prosjekter. Være fleksible på rutiner når dette gagner barna. Ta vare på både enkeltindivid og gruppe. Alle hos oss skal bli sett og hørt og tatt hensyn til. Fremheve barnets positive sider og styrker og gi mestringsfølelse. Sosial kompetanse og danning Erfaringene barn får med andre barn har mye å si for utviklingen av sosial kompetanse. Sosial kompetanse kommer jo ofte til uttrykk gjennom det å kunne ta kontakt med andre, holde på denne kontakten, vise at man bryr seg om andre, klarer å sette seg inn i andres situasjon. Barna lærer sosial kompetanse når de er sammen med andre barn og voksne, og mye av læringen skjer gjennom leken. Vi skal bidra til at barn lærer sosial kompetanse ved å gripe fatt i her og nå situasjonene og å vise barna respekt. Erfaringene barna får i situasjonene bidrar til læring og utvikling. Når man utvikler sosial kompetanse er man i en dannelses prosess. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å la barna utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Vi vil blant annet lære barna å vente på tur og lære de å dele med andre.

15 Ved negativ adferd som f.eks biting, slåing og dytting, må vi være veldig konkrete ovenfor de minste barna, og gå inn i de ulike situasjonene og gi barna alternative måter å reagere på. Vi vil lære barna å lytte til hverandre. Omsorg Amigos barnehage skal være et sted hvor alle barn opplever god omsorg og trygghet. Omsorg skal prege alle situasjoner, når barna leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Barna skal oppleve forutsigbarhet gjennom dagsrytmen, og føle tilhørighet og anerkjennelse fra voksne som har grunnleggende kunnskaper om barn. De voksne skal bry seg, og gi barna tid og oppmerksomhet. I og med at barna tilbringer mesteparten av dagen i barnehage, er det viktig å gi dem følelse av å bli sett og tatt vare på. I tillegg handler omsorg også om hjelp og veiledning til å kunne bli selvstendige individ som tar ansvar for egne handlinger og om å gi hjelp til selvhjelp. Gi barna tid til å bli kjent med barnehagens rutiner Få til gode relasjoner mellom barn/barn og voksen/barn Vise barnet åpenhet, interesse og respekt Være til stede der barna/barnet er

16 Vurdering i barnehagen Mål for vurderingsarbeidet Å sikre en god kvalitet og være i en kontinuerlig prosess mot å bli en enda bedre barnehage Læring og utvikling for barn og personalet Å kunne fornye og endre barnehagen som organisasjon Hverdagen i barnehagen må være preget av kvalitet. Kvaliteten er en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må rettes både mot samspillet barna imellom, mellom barn og personalet, og mellom barnehagens ansatte. Rammeplanen 4.3 Tiltak Jevnlig vurdering og evaluering av planer og aktiviteter Dokumentasjon Foreldresamtaler Observasjoner av barnas relasjoner, barnas utvikling over tid, hele barnegruppen og hvert enkelt barn Personalmøter Pedagogisk dokumentasjon Dokumentasjonen gir både vi som jobber i barnehagen og foreldrene nyttig informasjon om barnas hverdag. Vi blir mer oppmerksomme på hva og hvordan barna tenker og handler, hvordan de lærer og hva de er interessert i til enhver tid. Det gir oss også mulighet til å finne ut om barna trenger nye utfordringer eller påfyll av annen kunnskap.

17 Årskalenderen 2014/2015 Måned Hva skjer i barnehagen? August Fre 29.august Førstehjelpskurs/pl.dag Barnehagen stengt September Oktober Halloween November Desember Januar Februar Nissefest Luciafeiring 1. Nyttårsdag; barnehagen er stengt 2. Planleggingsdag: barnehagen er stengt Karneval Mars April Mai Juni Tor 2-Man 6 Påske Barnehagen er stengt Fre 1. offentlig høytidsdag; barnehagen er stengt Tor 14. Kristi himmelfartsdag; barnehagen er stengt Man pinsedag; barnehagen er stengt Sommerfest Juli Sommerferie Barnehagen er stengt