BARNEHAGEÅRET Planen gjelder fra oktober 2013 til oktober 2014 Årsplanen ble godkjent av SU den

Transkript

1 Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage ÅRSPLAN FOR AVDELING MULDVARPEN BARNEHAGEÅRET Planen gjelder fra oktober 2013 til oktober 2014 Årsplanen ble godkjent av SU den

2 Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe med i barnehageåret som kommer. Årsplanen godkjennes av SU. Årsplanen er et styringsdokument som ansatte bruker for å få en overordnet plan for barnehageåret. Årsplanen må sees i sammenheng med dagsrapporter, ukeplaner, månedsplaner og andre rapporter/dokumenter som angår barna. Viktige stikkord for oss å arbeide etter: -Foreldresamarbeid Vi ønsker et nært og toveis samarbeid med dere foreldre/foresatte. Dere er våre viktigste samarbeidspartnere for å lage en best mulig barnehagehverdag for barnet. Vi møtes på morgenene og på ettermiddagen. Da ønsker vi å høre om hvordan barnet har det og om det er noen spesielle beskjeder. Så ønsker vi å formidle til dere hvordan barnet har hatt det i barnehagen den dagen. Foreldresamtaler har vi to ganger i løpet av barnehageåret, en på høsten og en på våren. Men det er rom for samtaler når det er behov. -Barns medvirkning Barna på Muldvarpen skal få mulighet til å være med på å påvirke hverdagen sin. Under frileken legger vi voksne forholdene til rette for at de får gode forutsetninger i leken. De voksne skal lytte og hjelpe barna til å uttrykke seg og bli forstått. Begge turgruppene har en turdag hvor barna bestemmer turmålet. -Bevisste og aktive voksne Vi voksne skal Respektere barnas lek, være observatør i frileken, gå inn etter behov, for eksempel ved konflikter. Vi underbygger at barna skal si ifra selv be om hjelp. Vi vil lære barna å ta ansvar. Barna må følge regler. Barna lærer seg til å ta hensyn til hverandre, og vente på tur. De lærer også det å akseptere at vi er forskjellige og har ulike behov. 2

3 -Trygge barn Vårt hovedmål er hele tiden å lage trygge rammer for alle barna på Muldvarpen. Det krever at vi voksne ser alle barna, er anerkjennende, tilrettelegger for hvert enkelt barn, at vi gjør oss tilgjengelige og at vi roser den positive adferden deres. Fagområdene barnehageåret : August/september= Tilvenning Oktober/november= Nærmiljø og samfunn og Kropp, bevegelse og helse Desember= Jul og Etikk, religion og filosofi Januar/februar= Kunst, kultur og kreativitet og Tekst, språk og kommunikasjon Mars/april= Påske og Etikk, religion og filosofi Mai (og litt i juni)= Natur, miljø og teknikk Juni/Juli= Sommerbarnehage 3

4 De 7 fagområdene Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Rammeplanen deler barnehagens innhold inn i 7 fagområder. For hvert område, er det formulert mål for hvordan barnehagene skal jobbe innenfor hvert felt. Arbeidet med fagområdene tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Den enkelte barnehage tilpasser disse målene til sine rammer. Det er her også viktig å merke seg at hvert enkelt fagområde, sjeldent opptrer alene, men omfatter som oftest et vidt læringsfelt, der flere av fagområdene kan være involvert. 1. Kropp, bevegelse og helse Vi går på turer i variert terreng. Vi har flotte turområder i umiddelbar nærhet til barnehagen i tillegg til et uteområde som innbyr til ulike lekeaktiviteter. Innendørs kan barna få finmotorisk trening gjennom bruk av varierte formingsaktiviteter, spill og puslespill m.m. I samlinger, på tur og utendørs, kan vi tilrettelegge for sang- og bevegelsesleker. Barna vet at de skal vaske hender før mat og etter toalettbesøk. Barnehagen er opptatt av å tilby barna sunn mat. 2. Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, 4

5 dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. 3. Kunst, kultur og kreativitet Barna får eksperimentere med farger og erfare ulike materiale. De vil også erfare bruk av ulike redskaper. Vi bruker også dramatisering som en metode på avdelinga, både når voksne dramatiserer/spiller «skuespill» for barna og når barna selv er med og dramatiserer. Musikk og sang er også en del av kulturformidlinga på Muldvarpen. Vi synger kjente og mindre kjente barnesanger i samlinger og har kontakt med en kjent formidler av sang og musikk. 4. Natur, miljø og teknikk. Vi skal på tur tre dager i uka. Som nevnt tidligere har vi mange flotte turområder i nærheten og vil bruke disse flittig. På tur er vi opptatt av at vi ikke etterlater varige spor, vi tar med oss søppel når vi drar derfra. Barna skal få kunnskap om endringene som skjer i naturen i de ulike årstidene, lære om dyr og fugler vi kan se på turplassene våre, og oppleve variert natur. Kunnskap innhenter vi både gjennom direkte opplevelse, søke fakta på internett og bruke oppslagsbøker. 5. Etikk, religion og filosofi. Sosial kompetanse-trening skjer i hverdagssituasjoner og samlinger. Vi bruker venneringen aktivt hele året, men vil ha ekstra fokus på det og repetere avtalen barna har gjort, i desember og april i forbindelse med jul og påske. Venneringen er en metode vi bruker for å bevisstgjøre barna på hvordan vi oppfører oss mot hverandre. I starten av året har vi en samling der vi snakker om hva en venn er. Vi skriver ned det barna sier og barna setter håndavtrykket sitt ved det de har sagt. Slik lager vi en avtale med barna, og barna seg i mellom. Venneringen viser vi til i samlinger en gang i uka gjennom året, med gjennomgang av avtalen ved jul og påske. Vi kan også vise til Venneringen når vi løser konflikter i barnehagen. 5

6 Vi skal ha tema-dager om de ulike nasjonene som er representert på avdelinga og samtale med barna om ulike kulturer. Vi markerer høytidene jul og påske. De voksne stimulerer barna til å undres og å filosofere gjennom bl.a. å stille åpne spørsmål. Dette oppmuntrer barna til å tenke gjennom hvorfor vi gjør ting som vi gjør og hvordan andre tenker og føler. 6. Nærmiljø og samfunn Vi vil selvfølgelig dra på turer i nærområdet. Vi skal besøke Breidablikktunet(i høst og/eller ved juletider), Staupshaugen verksted (Ved-gjengen), biblioteket, kinoen og vi skal på gården (Gjemble) for å kjøpe grønnsaker. Når det er naturlig, bruker vi også byen. Når vi går tur snakker vi om det vi ser, stiller åpne spørsmål og barna bidrar med sitt syn på det vi ser og opplever. Er vi heldige rekker vi også et bedriftsbesøk (skoleklubben). Det er viktig at barna får oppleve at de kan ha medvirkning i egen hverdag. Dette skjer bl.a. gjennom valg av aktiviteter i frileken og at de har en turdag i uka der de kan velge turmål. 7. Antall, rom og form Dette fagområdet er nytt satsningsområde i kommunen dette barnehageåret. Det innebærer kursing av de pedagogiske lederne i barnehagen som videreformidler til medarbeiderne på avdelingsmøter og personalmøter. Fagområdet skal gjennomsyre hverdagen vår, vi vil utforske og leke med tall (med vekt på tallene 1-9) og former. Vi voksne skal legge til rette for ulike spill med barna. Barna skal få sortere og sammenligne størrelser, former, mønstre og mål og lære enkle matematiske begreper. Veldig mye av dette er aktiviteter vi kan, og vil, ta med oss ut på tur. 6

7 Satsningsområder dette barnehageåret: ANTALL, ROM OG FORM Rammeplanen: 3.7. «Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper erfarer, utforsker og leker med form og mønster erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering.» Barna skal kunne rekketelle til 10, ha relativt klare begreper om 7

8 tallmengder opp til 3. Kjenne til og ha erfaring med grunnleggende begreper som omhandler form og størrelse, tid (eks.: før etter osv.), stedsangivelse, plassering, egenskaper (myk hard, mv.). Begreper knyttet til familie, nærmiljø og eget liv. DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING: Rammeplanen: 1.3. Danning gjennom omsorg, lek og læring. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene». I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn-barn og barn- voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Evnen til å reflektere er noe man må øve seg på, få mulighet og rom for å gjøre. På Muldvarpen starter vi alle nye tema med en refleksjonsprosess over hva barna legger i begrepene/temaet. Ingen ting er rett eller feil alt tas med og blir snakket om. I september startet vi prosessen med å bevisstgjøre barna på hvordan de vil bli møtt av andre barn, vennene sine. Vi startet prosessen i smågrupper hvor alle får mulighet til å bli hørt og sett. Vi stilte spørsmål: «hvordan er venner mot hverandre? Hva vil du at vennene dine skal gjøre sammen med deg?» o.lign. Alle refleksjonene blir skrevet opp og alle setter håndavtrykket sitt der, så har vi et redskap skapt av barna selv som vi tar med oss igjennom hele barnehageåret. 8

9 Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Vi ønsker å være tilstede i leken og aktivitetene for å være der når barna fundere over ting og spør hvorfor. Samtidig som vi tilrettelegger for refleksjon og filosofi over tingene rundt oss, verdensrommet, maurene.. MOBBEMANIFEST: Mobbemanifestet er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst og læringsmiljø. Siden manifestarbeidet startet i 2002 har regjeringen og sentrale nasjonale parter sammen forpliktet seg til å bidra til økt oppmerksomhet om mobbing. Vi voksne skal være observante og forebygge mobbing. Vi skal være gode forbilder og vise at vi bryr oss om hverandre. Vi skal være bevisst på hvordan vi er mot hverandre. Vi skal lære barna at man må være god mot hverandre. Vi skal lære barna at alle er forskjellige og at det er naturlig å være ulik. Vi skal lære barna å si fra dersom noen gjør noe mot dem, og lære barna å be om hjelp. Barna skal bli tatt på alvor. 9

10 BARN OG BEVEGELSE: Barn og bevegelse er en våre viktigste metoder på Muldvarpen bl.a. gjennom at vi drar på tur 3 ganger i uka. Vi har mange turmål i nærmiljøet med variert terreng og ulike utfordringer for barna. Vår definisjon av «tur» er «ut av barnehagens faste område». Målet trenger ikke være langt unna. Like viktig som turmålet er veien dit. Da tenker vi på; -Trafikk: hvordan oppfører vi oss i trafikken, hvordan oppfører trafikken seg, hva er trafikk? -«Snegla på veien»: vi stopper opp lager «sjåring» og undrer oss over hvem dette er, hvor skal den.. -«Treet»: hva heter det, hvor er bladene. -«Søppel i veikanten»: hvem kastet det, skal vi ta det med, hvor skal det kastes -«Venneringen»: hvordan skal vi være mot turkompisen vår når vi går tur? Vi vet at barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. De skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. De videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. Barna får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider og utvikler samtidig glede ved å bruke naturen til utforsking og kroppslige utfordringer, og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen. De utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige. Barna skal få kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner. 10

11 UNDER MÅLTID Vi ønsker at måltidene i barnehagen skal oppleves som en positiv situasjon både sosialt og emosjonelt. I denne situasjonen vil vi legge til rette for at barna gradvis lærer å mestre det å spise, smøre maten sin, rydde etter seg osv. I tillegg ønsker vi å lære barna hva som er sunt å spise, og hvorfor. Gjennom måltidet skal vi lære vanlig skikk og bruk f.eks. takk for maten, å vente på tur og å be om å sende mat. Den gode samtalen ved bordet er viktig, så vi tar oss tid til å prate ordentlig sammen med de på samme bordet. Alle skal få tid til å spise seg mette. LÆRINGSSTRATEGIER: Vi benytter VØL-skjema og Tankekart i organiserte opplegg med barna. VØL skjema: Dette Vet vi - Dette Ønsker vi å vite Dette har vi Lært. Tankekart: Hva legger barnet i begrepet for eksempel Høst? Refleksjon. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. SPRÅK OG KOMMUNIKASJON: En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og langsikt. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med voksne og med andre barn, hvordan de kan sette ord på erfaringer, fortelle om noe viktig, diskutere og reflektere sammen med andre. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Barn lærer gjennom lek og hverdagssituasjoner og i voksenstyrte aktiviteter. Barna skal oppleve kvalitet i det daglige samspillet med voksne og barn, vi skal lytte når de har noe på hjertet. Vi skal gi barna rom til å undre seg over «hvorfor er snøen hvit, hva betyr.. Barnehagen skal tilby kvalitet i planlagte høytlesnings- og samtalestunder. Vi skal gi barna sanger og regler og- vi skal prate sammen. 11

12 IKT I følge «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» (2006) bør barna i barnehagen «få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap». IKT kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barnas utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer. Vi på Muldvarpen har to stasjonære datamaskiner vi bruker til å innhente informasjon sammen med barna og la barna gjøre oppgaver/spill. OMSORG, LEK OG LÆRING Omsorg: Barnet skal bli møtt med omsorg. Personalet skal være oppmerksomme og åpne overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonene og i gruppen. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Lek: Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. I lekefellesskap legges grunnlaget for barns vennskap med hverandre. Å få delta i leik og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Barnehagen skal legge til rette for variert leik. Personalet skal være tilgjengelig for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Læring: Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Vi skal være omsorgsfulle voksne, som barna kan stole på. Vi skal trøste, være støttende, men også sette grenser når det er nødvendig. Barna skal lære seg å vente på tur, dele med andre, være stille og lytte mens andre snakker, Barna skal lære å ta nødvendige hensyn, eks.: tåle 12

13 å sitte inntil andre uten knuffing, og følge gjeldende høflighetsregler. SOSIAL KOMPETANSE: Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Barna må lære seg å godta og være i ei gruppe, de må lære seg å dele, vente på tur, godta andres ønsker, valg og meninger. De må lære seg å lese folk rundt seg. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER: Det å være 3-4 år For aldersgruppen 3-4 åringer er det karakteristisk å være i leken, fantasien er endeløs og leken forandrer seg i takt med fantasiens impulsive ideer. Rolleleken, er typisk for denne aldersgruppen. Det er lek hvor de gir, tar og får roller. De utforsker stadig nye måter å leke på, og er alltid på jakt etter nye opplevelser og utfordringer i leken sin. Barn i denne alderen bruker språket sitt mye gjennom lek og utvikler språket sitt mye på den måten. Barn i denne alderen viser stor lærelyst. Barn i 3-4 års alderen er veldig nysgjerrige, og for å møte deres nysgjerrighet på en utfordrende og utforskende måte, må vi danne et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Ved at vi tar utgangspunkt 13

14 i barns interesser, kan vi undersøke sammen med barn, stille spørsmål, og sammen finne et svar som barna er tilfredse med. De eldste barna i barnehagen Barnehage og skole hører nå under samme departement, Kunnskapsdepartementet. Sammenhengen mellom skole og barnehage har blitt tydeliggjort. Det har blitt fremhevet at barnehagen må jobbe aktivt på en sånn måte at overgangen til skolen blir best mulig for barna. Rammeplanen stiller krav om egne mål for overgangen barnehage skole. Barnehagen skal jobbe for å skape sammenheng mellom oppholdet i barnehagen og videre skolegang. Skolestarterne våre har behov for å jobbe systematisk og konsentrert i forhold til fagområdene i rammeplanen. Det å bli selvstendig, kunne hevde seg, være en del av gruppa og handle empatisk i forhold til andre er viktige egenskaper. De eldste barna bør ha egne oppgaver og aktiviteter i forhold til deres alder og utvikling. Det stilles særlige krav til de eldste barna i forhold til konsentrasjon, engasjement, ro og orden og samarbeid. Det bør legges stor vekt på det å være eldst i barnehagen. Og det bør bygges videre på de erfaringene disse eldste barna allerede har fått gjennom sin tid i barnehagen. Barna besøker sin skole i løpet av våren sammen med personalet i barnehagen. Mål for arbeidet med skolestarterne er at de skal være forberedt til skolestart. De skal kjenne igjen arbeidet med fag i barnehagen når de begynner på skolen. De skal få et positivt selvbilde og kjenne til egne positive sider. NATUR: 14

15 Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. AKTIVITET: Fysisk aktive barn trener naturlig motorikk. Forskning viser at barn som har hatt mulighet til å røre seg, og øvd opp sin motorikk, mestrer skolen og innlæring bedre. Vi ønsker å bidra med å legge det grunnlaget for barna. Personalet skal oppmuntre barna til å være aktive og legge til rette for aktiviteter, både i barnehagens område og i ulendt terreng på turer. GRØNT FLAGG: Grønt Flagg er et pedagogisk virkemiddel i miljøundervisningen. Ordningen skal stimulere til utdanning innen bærekraftig utvikling slik at miljøkunnskap og -informasjon blir formidlet til barn og unge. Kunnskaper gir mulighet til å ta miljøansvar både hjemme, i nærmiljøet og i samfunnet forøvrig. I år skal vi jobbe med «Livet i fuglekassa». 15

16 «DE UTROLIGE ÅRENE» (DUÅ) DUÅ er et verdifullt redskap for oss voksne som jobber i barnehagen. Det ble utviklet av Carolyn Webster-Stratton som et redskap å bruke i undervisning av barn med ekstra utfordringer. Det har vist seg nyttig for alle barn, enten de har utfordringer eller ikke. For barn er det viktig å oppleve tydelige, konsekvente voksne for å føle at hverdagen er trygg og forutsigbar. Gjennom DUÅ får vi et redskap som hjelper oss voksne til å bli bevisste vår holdning og væremåte mot barna. Gjennom at det er satt i system opplever barna oss som like konsekvente og forutsigbare. En handling får samme konsekvens uansett hvilken voksen som observerer den. Viktige begreper i DUÅ: «Pro-aktive strategier»: vi ønsker å være i forkant. Det gjør vi bl.a. ved at fokuset er på det positive og forberedelse av barnet på hva som skal skje, gjennom faste rutiner, samtaler og samlingsstunder. «Ros, oppmuntring og anerkjennelse»: Vi på Muldvarpen legger særskilt vekt på ros, oppmuntring og anerkjennelse, og opplever at ros gjør at barna får lyst til å gjenta den positive handlingen. Ved fokus på det positive får det negative mindre oppmerksomhet og en negativ handling blir heller ikke så attraktiv. Ros og anerkjennelse gir barnet en god selvfølelse, og gjennom oppmuntring gir vi barnet mestringsfølelse. «Coaching»: Vi ønsker «å ta barna på fersken» i å gjøre noe bra, f.eks under leken. Coaching går ut på å beskrive det barnet gjør når det gjør det, og krever veldig tilstedeværende voksne. Alt dette kan gjøres både med enkeltbarnet og i grupper. «Non-verbale tegn»: på Muldvarpen har vi innført tre non-verbale tegn. Dette er tegn vi viser med hendene slik at vi slipper å bruke eller heve stemmen. Det sparer både oss og barna for unødvendig støy og vi roer oss ned og skjerper konsentrasjonen. 16

17 De tre non-vernale tegnene er: Hysj/stille (holde en finger foran munnen) Stopp/vent (holde opp håndflaten) Bra/godt jobba! (tommel-opp-tegnet). «Nabo-ros»: nabo-ros er å rose den som gjør den ønskede adferden slik at de andre får lyst til å gjøre det samme. Dette har vist seg å fungere veldig bra i både samlinger og ved matbordet der vi ønsker raskt å komme til ro og konsentrasjon. Det styrer oppmerksomheten vekk fra uønsket adferd som kan være å rope, sitte urolig eller «pirke» på den som sitte ved siden av. 17