BARNEHAGEÅRET

Transkript

1 Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Muldvarpen 3-6 år BARNEHAGEÅRET Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober Godkjent av SU.

2 Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe med i barnehageåret som kommer. Årsplanen godkjennes av SU. Årsplanen er et styringsdokument som ansatte bruker for å få en overordnet plan for barnehageåret. Årsplanen må sees i sammenheng med dags rapporter, ukeplaner, månedsplaner og andre rapporter/dokumenter som angår barna. Viktige stikkord for oss å arbeide etter: -Foreldresamarbeid Vi ønsker et nært og toveis samarbeid med dere foreldre/foresatte, dere er våre viktigste samarbeidspartnere for å lage en best mulig barnehagehverdag for barnet. Vi møtes på morgenene og på ettermiddagen, da ønsker vi å høre om hvordan barnet har det, om det er noen spesielle beskjeder. Så ønsker vi å formidle til dere hvordan barnet har hatt det i barnehagen den dagen. Foreldresamtaler har vi to ganger i løpet av barnehageåret, en på høsten og en på våren. Men det er rom for samtaler når det er behov. -Barns medvirkning Barna på Muldvarpen skal få mulighet til å være med på å påvirke hverdagen sin. Under frileken legger vi voksne forholdene til rette for at de får gode forutsetninger i leken. De voksne skal lytte og hjelpe barna til å uttrykke seg og bli forstått. Begge turgruppene har en turdag hvor barna bestemmer turmålet. -Bevisste og aktive voksne Vi voksne skal Respektere barnas lek, være observatør i frileken, gå inn etter behov, for eksempel ved konflikter. Underbygge at barna skal si ifra selv be om hjelp. Lære barna til å ta ansvar. Barna må følge regler. Barna lærer seg til å ta hensyn til hverandre, og vente på tur. Og det å akseptere at vi er forskjellige og har forskjellige behov. 2

3 -Trygge barn Vårt hovedmål er hele tiden å lage trygge rammer for alle barna på Muldvarpen. Det krever at vi voksne ser alle barna, tilrettelegger for hvert enkelt barn, at vi gjør oss tilgjengelig og at vi roser den positive adferden deres. Tema for barnehageåret : August/september= Tilvenning Oktober/november= Høst Desember= Jul Januar/februar= Vinter Mars= Påske April/mai= Våren Juni/Juli= Sommerbarnehage De 7 fagområdene Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) 3

4 Rammeplanen deler barnehagens innhold inn i 7 fagområder. For hvert område, er det formulert mål for hvordan barnehagene skal jobbe innenfor hvert felt. Arbeidet med fagområdene tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Den enkelte barnehage tilpasser disse målene til sine rammer. Det er her også viktig å merke seg at hvert enkelt fagområde, sjeldent opptrer alene, men omfatter som oftest et vidt læringsfelt, der flere av fagområdene kan være involvert. 1.Kropp, bevegelse og helse Turer i skogen. Aktiv bruk av tema rom. Finmotorisk trening gjennom bruk av varierte formingsaktiviteter. Tilrettelegge for sang- og bevegelsesleker.. Barna vet at de skal vaske hender før mat, etter toalett. 2. Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og og selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. 3. Kunst, kultur og kreativitet Eksperimentering med farger. Erfare ulike materiell. Aktiv bruk av ulike tema rom. Erfare bruk av ulike redskaper. Dramatiseringer. 4

5 4. Natur, miljø og teknikk. Turer/ utforsking i skogen. Eksperimenter i naturen. Vite at vi ikke kaster søppel i naturen. Faktabøker. Kunnskap om de ulike årstider. 5. Etikk, religion og filosofi. Sosial kompetanse-trening i hverdagssituasjoner og samlinger. Samtale med barna om ulike kulturer. Markere ulike høytider. De voksne stimulerer barna til å undres og å filosofere 6. Nærmiljø og samfunn Turer i nærområdet. Besøke sykehjem, Staupshaugen verksted. Besøke bibliotek. Barns medvirkning i egen hverdag. Brannvern. 7. Antall, rom og form Utforske og leke med tall (med vekt på tallene 1-9) og former. Sortere og sammenligne størrelser, former, mønstre og mål. Legge til rette for ulike spill med barna. Lære enkle matematiske begreper 5

6 Satsningsområder dette barnehageåret: DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING: Rammeplanen: 1.3. Danning gjennom omsorg, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn-barn og barn- voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Evnen til å reflektere er noe man må øve seg på, få mulighet og rom for å gjøre. På Muldvarpen starter vi alle nye tema med en refleksjonsprosess over hva barna legger i begrepene/temaet. Ingen ting er rett eller feil alt tas med og blir snakket om. I september startet vi prosessen med å bevisstgjøre barna på hvordan vi de bli møtt av andre barn, vennene sine. Vi startet prosessen i smågrupper hvor alle får mulighet til å bli hørt og sett, hvordan er venner mot hverandre. Hva vil du at vennene dine gjør med deg? Alle refleksjonene blir skrevet opp og all setter håndavtrykket sitt der, så har vi et redskap skapt av barna selv vi tar med oss igjennom hele barnehage året. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de 6

7 utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Vi ønsker å være tilstede i leken og aktivitetene for å være der når barna fundere over ting og spør hvorfor. Samtidig som vi tilrettelegger for refleksjon og filosofi over tingene rundt oss, verdensrommet, maurene.. MOBBEMANIFEST: Mobbemanifestet er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst og læringsmiljø. Siden manifestarbeidet startet i 2002 har regjeringen og sentrale nasjonale parter sammen forpliktet seg til å bidra til økt oppmerksomhet om mobbing. Vi voksne skal være observante og forebygge mobbing. Vi skal være gode forbilder og vise at vi bryr oss om hverandre. Vi skal være bevisst på hvordan vi er mot hverandre. Vi skal lære barna at man må være god mot hverandre. Vi skal lære barna at alle er forskjellige og at det er naturlig å være ulik. Vi skal lære barna å si fra dersom noen gjør noe mot dem, og lære barna å be om hjelp. Barna skal bli tatt på alvor. 7

8 BARN OG BEVEGELSE: Barn og bevegelse er en våre viktigste metoder på Muldvarpen, igjennom at vi drar på tur 3 ganger i uka. Hvordan vi definerer tur er ut av barnehagens faste område. Målet trenger ikke være langt unna. Like viktig som turmålet er veien dit, da tenker vi på; *Trafikk: hvordan oppfører vi oss i trafikken, hvordan oppfører trafikken seg? Hva er trafikk? * Snegla på veien vi stopper opp lager sjåring og undrer oss over hvem dette er, hvor skal den.. * Treet hva heter det, hvor er bladene. * Søppel i veikanten hvem kastet det, skal vi ta det med, hvor skal det kastes Vi vet at barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. De skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. De videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Utvikler glede ved å bruke naturen til utforsking og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen. Utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige. Få kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner. UNDER MÅLTID Vi ønsker at måltidene i barnehagen skal oppleves som en positiv situasjon både sosialt og emosjonelt. I denne situasjonen vil vi legge til rette for at barna gradvis lærer å mestre det å spise, smøre maten sin osv. I tillegg ønsker vi å lære barna hva som er sundt å spise, og hvorfor. Gjennom måltidet skal vi lære vanlig skikk og bruk f.eks. takk for 8

9 maten, å vente på tur og å be om å sende mat. Den gode samtalen ved bordet er viktig, så vi tar oss tid til å prate ordentlig sammen med de på samme bordet. Alle skal få tid til å spise seg mette. LÆRINGSSTRATEGIER: Vi benytter VØL-skjema og Tankekart i organiserte opplegg med barna. VØL skjema: Dette Vet vi - Dette Ønsker vi å vite Dette har vi Lært. Tankekart: Hva legger barnet i begrepet for eksempel Høst? Refleksjon. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. SPRÅK OG KOMMUNIKASJON: En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og langsikt. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med voksne og med andre barn, hvordan de kan sette ord på erfaringer, fortelle om noe viktig, diskutere og reflektere sammen med andre. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Barn lærer gjennom lek og hverdagssituasjoner og i voksenstyrte aktiviteter. Barna skal oppleve kvalitet i det daglige samspillet med voksne og barn, vi skal lytter når de har noe på hjertet. Vi skal gi de rom til å undre seg over «hvorfor er snøen hvit, hva betyr.. Barnehagen skal tilby kvalitet i planlagte høytlesnings- og samtalestunder. Vi skal gi barna sanger og regler, vi skal prate sammen. 9

10 IKT I følge «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» (2006) bør barna i barnehagen «få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap». IKT kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barnas utvikling og Læring og tilby nye uttrykksformer. Vi på Muldvarpen har to stasjonære datamaskiner vi bruker til å innhente informasjon sammen med barna og la barna gjøre oppgaver/spill. OMSORG, LEK OG LÆRING Omsorg: Barnet skal bli møtt med omsorg. Personalet skal være oppmerksom og åpen overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonene og i gruppen. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Lek: Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. I lekefellesskap legges grunnlaget for barns vennskap med hverandre. Å få delta i leik og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Barnehagen skal legge til rette for variert leik. Personalet skal være tilgjengelig for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Læring: Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Vi skal være omsorgsfulle voksne, som barna kan stole på. Vi skal trøste, være støttende, men også sette grenser når det er nødvendig. Barna skal lære seg å vente på tur, dele med andre, være stille og lytte mens andre snakker, Barna skal lære å ta nødvendige hensyn, eks.: tåle 10

11 å sitte inntil andre uten knuffing, følge gjeldende høflighetsregler. SOSIAL KOMPETANSE: Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Barna må lære seg å godta å være i ei gruppe, de må lære seg å dele, vente på tur, godta andres ønsker, valg og meninger. De må lære seg å lese folk rundt seg. 11

12 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER: Det å være 3-4 år For aldersgruppen 3-4 åringer er det karakteristisk å være i leken, fantasien er endeløs og leken forandrer seg i takt med fantasiens impulsive ideer. Rolleleken, er typisk for denne aldersgruppen. Det er lek hvor de gir, tar og får roller. De utforsker stadig nye måter å leke på, og er alltid på jakt etter nye opplevelser og utfordringer i leken sin. Barn i denne alderen bruker språket sitt mye gjennom lek og utvikler språket sitt mye på den måten. Barn i denne alderen viser stor lærelyst. Barn i 3-4 års alderen er veldig nysgjerrige, og for å møte deres nysgjerrighet på en utfordrende og utforskende måte, må vi danne et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Ved at vi tar utgangspunkt i barns interesser, kan vi undersøke sammen med barn, stille spørsmål, og sammen finne et svar som barna er tilfredse med. De eldste barna i barnehagen Barnehage og skole hører nå under samme departement, Kunnskapsdepartementet. Sammenhengen mellom skole og barnehage har blitt tydeliggjort. Det har blitt fremhevet at barnehagen må jobbe aktivt på en sånn måte at overgangen til skolen blir best mulig for barna. Rammeplanen stiller krav om egne mål for overgangen barnehage skole. Barnehagen skal jobbe for å skape sammenheng mellom oppholdet i barnehagen og videre skolegang. Skolestarterne våre har behov for å jobbe systematisk og konsentrert i forhold til fagområdene i rammeplanen. Det å bli selvstendig, kunne hevde seg, være en del av gruppa og handle empatisk i forhold til andre er viktige egenskaper. 12

13 De eldste barna bør ha egne oppgaver og aktiviteter i forhold til deres alder og utvikling. Det stilles særlige krav til de eldste barna i forhold til konsentrasjon, engasjement, ro og orden og samarbeid. Det bør legges stor vekt på det å være eldst i barnehagen. Og det bør bygges videre på de erfaringene disse eldste barna allerede har fått gjennom sin tid i barnehagen. Barna besøker sin skole i løpet av våren sammen med personalet i barnehagen. Mål for arbeidet med skolestarterne er at de skal være forberedt til skolestart. De skal kjenne igjen arbeidet med fag i barnehagen når de begynner på skolen. De skal få et positivt selvbilde og kjenne til egne positive sider. ANTALL, ROM OG FORM: Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Barna skal kunne rekketelle til 10, ha relativt klare begreper om tallmengder opp til 3. Kjenne til og ha erfaring med grunnleggende begreper som omhandler form og størrelse, tid (eks.: før etter osv.), stedsangivelse, plassering, egenskaper (myk hard, mv.). Begreper knyttet til familie, nærmiljø og eget liv. NATUR: Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. 13

14 Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. AKTIVITET: Fysisk aktive barn trener naturlig motorikk. Forskning viser at barn som har hatt mulighet til å røre seg, og øvd opp sin motorikk, mestrer skolen og innlæring bedre. Vi ønsker å bidra med å legge det grunnlaget for barna. Personalet skal oppmuntre barna til å være aktive og legge til rette for aktiviteter, både i barnehagens område og i ulendt terreng på turer. GRØNT FLAGG: Grønt Flagg er et pedagogisk virkemiddel i miljøundervisningen. Ordningen skal stimulere til utdanning innen bærekraftig utvikling slik at miljøkunnskap og -informasjon blir formidlet til barn og unge. Kunnskaper gir mulighet til å ta miljøansvar både hjemme, i nærmiljøet og i samfunnet forøvrig. I år skal vi jobbe med miljøtips og vi skal ha fokus på et miljøtips i måneden. 14