Basiskurs Frambu
|
|
- Hanne Dahl
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Basiskurs Frambu Spiseutvikling- går det av seg selv? Psykologspesialist Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet
2 Nesten alle barn lærer å spise, og de lærer det på tilnærmet samme måte i alle kulturer.
3 Noen barn har ekstra utfordringer. Kunnskap om hvordan barn flest lærer å spise, gir grunnlag for å forstå hvilke tiltak som kan hjelpe den enkelte som har utfordringer.
4 Hva er vi opptatt av? To tanker samtidig: 1.Ernæring som grunnlag for fysisk utvikling og vekst i sped- og småbarnsperioden 2.Spiseutvikling et godt forhold til variert og sunn mat, som grunnlag for god fysisk og psykisk helse i et utviklingsperspektiv
5 Hva er spiseutvikling? En utviklingsprosess, modning og læring Barnet tilegner seg motoriske ferdigheter (munn/svelg, fin/grov motorikk) sensoriske tilvenning( matens utseende, tekstur, lukt og smak) mat- og måltidskultur, måltidsrytme reguleringsmekanismer og motivasjon som er nødvendig for å spise tilstrekkelig variert, og å innta tilstrekkelig mengde, av mat og væske til å sikre Trivsel og generell utvikling (motorisk, kognitiv, sosial og emosjonell utvikling), samt vekt- og vekstutvikling tilpasset alder og genetisk disposisjon
6 Er det medfødt å kunne spise? Før fødsel (til termin) Øver barnet på å suge på fingre/tær Øver barnet på å svelge fostervann smaker barnet på fostervannet, som preges av mors kosthold Ved fødsel (til termin/normale forhold) Har barnet et sett av reflekser Søke-, suge-, svelgerefleks Refleksene er koordinert i en sug-svelg-pust rytme Mor tolker barnets reaksjoner som sult og gir mat
7 Normal spiseutvikling i småbarnsalderen Hva må barn lære for å kunne spise? 1. Munn- og svelgmotorisk bearbeiding av maten. 2. Gjenkjenning av kroppens signaler om sult og metthet. 3. Regulering av hvor mye, hva og når barnet bør spise. 4. En god måltidsrytme. 5. Kulturelt betingede mat og måltidsvaner. 6. Å like mat. 7. Å trives i måltider. 8. Å spise selv, og å velge ut egen mat.
8 1.Munn- og svelgmotorisk bearbeiding av maten. Munnen og svelget blir styrt gjennom et komplekst samvirke mellom ulike muskelgrupper og nerver i tungen, leppene, kjeven, kinnet, ganen, halsen og svelget. I nyfødtperioden virker muskulaturen som en samlet enhet, og pustsug svelg-rytmen er dominerende. Fra ca 6 mnd begynner barn å bevege tungen sideveis dersom maten blir plassert i siden av munnen. Munnhulen vokser og tungen får større plass til å bevege seg. Fra ca 1 år kan tungen flytte en matklump med jevn bevegelse mens leppene er lukket. De fleste barn har et tilnærmet ferdig utviklet tyggemønster i treårsalderen, selv om tygging av mer avansert mat, som rå gulrøtter, kan være vanskelig helt opp til femårsalderen Koordinerte bevegelser ved suging, tygging og svelging er nødvendig for å unngå at mat feilsvelges.
9 2. Gjenkjenning av kroppens signaler om sult og metthet. Indre signaler/holdepunkter: Romling i magen Blodsukkernivå kroppstemperatur, svimmel/ slapp Hypothalamus langtidsregulering av næringsinntak og vekt Ytre signaler/holdepunkter: Lukt, syn, smak Sosiale holdepunkter Emosjonelle tilstander
10 3. Selvregulering: lære å ta ansvar for hvor mye, hva, og når man har behov for å spise Hvor mye? Hvor mye barnet trenger å spise i det enkelte måltid? Aktivitetsnivå Tid fra forrige måltid Hva? dekke kroppens behov rett konsistens, kulturbetinget Hva har barnet lært å like? Når? Sulten? Måltidsrytme? Indre eller ytre holdepunkter? Hvem styrer måltidsrytme, porsjonsstørrelse, maten som er tilgjengelig?
11 4. En god måltidsrytme. Tilpasset slik at barnet er sulten før måltidet blir passe mett i måltidet rekker å være normalt aktiv mellom måltidene Antall måltider varierer fra mange (gjennom døgnet) i nyfødtperioden, til en kulturbestemt rytme i skolealder og videre; oftest 4-5 måltider.
12 5. Kulturelt betingede mat og måltidsvaner. Indisk mat Japansk mat Italiensk mat Norsk mat
13 5. Lære å like maten Smakstilvenning og utvikling av et variert kosthold Barn er naturlig skeptisk til ukjent mat fra ca 1 år og opp til 5 års alder, med topp rundt mnd. (Food neophobia) Barns kognitive utvikling påvirker hvordan de oppfatter og tenker om mat og måltider; sensorisk og perseptuell utvikling, tanker og holdninger påvirker forholdet til maten. Det er en viss arvelighet mht barns åpenhet for å utforske nye smaker, antagelig relatert til medfødt sensitivitet for bitter smak (tvilling studier) (Litteraturgjennomgang: Gillian Harris, 2008)
14 7. Trivsel i måltidene: Måltidet: kanskje vår viktigste sosiale arena Gjentas flere ganger hver eneste dag Markerer skillet mellom hverdag, helg og fest Tradisjonsbærende i alle kulturer Deltakelse bekrefter inklusjon i fellesskapet Ramme for identitetsutvikling bekrefter tilhørighet og selvilde Peder S. Krøyer «Hipp Hipp Hurra»
15 7. Trivsel i måltidene, en erfaringsavhengig tilstand God atmosfære Samspill og dialog som ivaretar barnets forutsetninger Gode rollemodeller Måltider en viktig sosial arena som gjentas flere ganger daglig Sosialisering, inklusjon, læring, kommunikasjon Ikke press, stress eller tvang (Scaglioni et al Galloway et al., 2005 & 2006; Birch LL 2003)
16 8. Egenaktivitet: Å spise selv, og å velge ut egen mat Å spise vs. å bli matet/foret Lære gjennom erfaring Sensorisk og motorisk utprøving Nye utfordringer ettersom forutsetninger øker; utfordringer til rett tid Valg innenfor det utvalg som tilbys Tilbud om variasjon i smak og konsistens Ivareta variert kosthold innenfor rammen av hva barnet har forutsetning for å spise Rollemodeller for variert kosthold gir trygghet for å velge selv Spiser det barnet kan mestre og som vi ønsker at det skal like Viser med mimikk og kroppsholdning, samt dialog ved bordet at maten er god og trygg
17 Sensitive perioder i spiseutviklingen I en sensitiv periode er barnet spesielt åpen for å tilegne seg spesielle ferdigheter. Et åpent vindu for å lære. Barnet er disponert for å like søtt fra fødselen, og salt fra 4 mnd alder, surt mnd.: Sensitiv periode for å lære å like et variert utvalg smaker. (Smak kombinasjon av 3 distinkte sanseopplevelser: smak, lukt og kjemosensorisk irritasjon) mnd.: Sensitiv periode for introduksjon av mat med klumper. Tygging begynner vanligvis når barnet får jeksler.
18 1. Smaksvinduet Spedbarn introduseres for smak helt fra mors mage gjennom å svelge fostervann som endres avhengig av mors kosthold (Schaal et al. 2000; Menella et al. 2005) Medfødt disposisjon for å like søte smaker fra fødsel. Morsmelk har smaksvariasjon, men i mindre grad morsmelkerstatninger. Disposisjon for å like salt smak fra 4 mnd. alder. Sur, og spesielt bitter, smak må læres gjennom eksponering. Lukt og syn av mat ikke tilstrekkelig for å lære å like en matvare. Barnet må smake på maten, ofte flere ganger. (Birch og medarbeidere, 1998, 1999, 2002) Én presentasjon kan være tilstrekkelig for å få barn til å like en ny smak innenfor denne perioden, mens 10 eksponeringer eller mer kan være nødvendig når barn blir eldre enn 10 mnd (Birch LL, 1998; Harris G 2000; Beauchamp & Mennella, 2009)
19 Introduksjon av mat med mer avansert konsistens og variert smak Barnet må lære å flytte maten rundt i munnen Bør ha erfaring med fast føde før 7 mnd alder Northstone et al, Hum Nutr Diet 2001;14:43-54 Barn som introduseres for klumper i maten etter 9 mnd alder spise færre matvarer ved 7-års alder Coulthard et al, Maternal and Child Nutrition 2009;5:75-85 Barn som fikk hjemmelaget frukt/grønnsaker ved 6 mnd alder spiste mer frukt/grønt ved 7 års alder Coulthard et al, Pub Health Nutr 2010; 13(12):
20 Alternativ til tradisjonell matpakke Kroppen trenger næringsstoffer, ikke matvarer!
21 Observasjon av barn i måltid er en forutsetning for å vurdere spiseutviklingen Direkte, deltakende observasjon Eller fra video
22 MÅLTIDSOBSERVASJONER GIR INFORMASJON OM: Medisinske faktorer Spisefunksjon Selvhjelpsferdigheter Grov- og finmotorikk Matpreferanser Kognitiv fungering Språk og kommunikasjon Samspill Sosial fungering Trivselsfaktorer Familiens situasjon Refluks, brekninger/oppkast, epilepsi/anfall, sanseutfall (syn/ lukt/smak/hørsel/taktil sans), smerter og ubehag, diagnostiske forhold (symptomer) Munnmotorikk (suge-, tygge-, svelgefunksjon), sensorisk toleranse (syn, lukt, smak, berøring), sensorisk interesse, motivasjon Aktivitet og deltakelse, selvstendighet, hjelpebehov, hjelpemidler og tilrettelegging Hodekontroll, stabilitet i bolen, sittestilling, øye-hånd koordinasjon, grep, hjelpemidler og tilrettelegging Smakspreferanser, konsistenspreferanser, sensorisk årvåkenhet, fleksibilitet og variasjon, emosjonelle variabler: angst og tvang ved mat Oppmerksomhet og konsentrasjon, utholdenhet, trettbarhet, eksekutiv fungering Språkforståelse generelt og spesielt relatert til mat og måltider, ikke-språklig formidling, gester/ tegn, talespråk, ASK Både konstruktive og negative samspillsmønstre Kontaktfunksjon, samhandling, deltakelse, initiativ og responsivitet Matglede, motivasjon og nysgjerrighet, trygghet, stress, unngåelse, vegring Mat og måltidskultur, overskudd og motivasjon, stress/ belastning
23
24 Oppsummering Spiseutvikling er en kompleks og sårbar prosess. Omfatter sensorisk-motorisk-, sosial-, emosjonell-, perseptuell- og kognitiv utvikling. Matglede, opplevelse av selv å klare gradvis mer i måltider, tilhørighet i fellesmåltider, og trivsel, er viktige stikkord Forutsetter riktig mat, samme mat, hyggelig stemning i måltider, og trygge grenser i og rundt måltidene, samt fravær av stress, press og tvang. Det er grunnleggende å kunne spise med glede for å være med i det sosiale fellesskap Nyere forskning støtter betydningen av å fokusere på tilvenning til varierte smaker, sunne matvarer og mat med varierte konsistenser i løpet av barnets to første leveår! Viktig å ta tak i det tidlig dersom det ser ut til at barnet er i ferd med å utvikle et spesielt vanskelig forhold til å spise, til mat og/eller måltider!
25 Litteratur: Birch L L & Doub A E (2014) Learning to eat: birth to age 2 y. Am J Clin Nutr; 99 (suppl): 723S-8S Blisset J & Fogel A (2013) Intrinsic and extrinsic influences on children s acceptance of new foods. Physiology & Behavior. (in press) Coulthard et al (2010), Long-term consequences of early fruit and vegetable feeding practices in the United Kingdom.Public Health Nutr; 13(12): Coulthard H, Harris G, Fogel A (2014) Exposure to vegetable variety in infants weaned at different ages. Appetite. Jul;78: Hetherington M.M. (2011) Feeding Infant and young children. From guidelines to practice. Appetite 57: Hetherington MM et al (2015) A step-by-step introduction to vegetables at the beginning of complementary feeding. The effect of early and repeated exposure. Appetite, 84: Lange C et al (2013) Maternal feeding practices during the first year of life and their impact on infant s acceptance of complementary foods. Food Quality and Preferance 29: Mitchell GL et al. (2013) Parental influences on children s eating behavior and characteristics of successful parent-focused interventions. Appetite 60; Nehring I. et al. (2015) Impacts of In Utero and Early Taste Experience on Later Taste Acceptanse: A Systematic Review. The Journal of Nutrition. Published ahead of print April DOI: /jn Nicklaus S (2011) Children s acceptance of new foods at weaning. Role of practice of weaning and food sensory properties. Appetite 57;
Spiseutvikling- går det av seg selv? Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet
Basiskurs 04.12.14 Spiseutvikling- går det av seg selv? Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet Hva er vi opptatt av? To tanker
DetaljerSpiseutvikling; hvordan lærer barn å spise? Basiskurs Oslo, Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet
Spiseutvikling; hvordan lærer barn å spise? Basiskurs Oslo, 17.09.18 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Hvorfor fokus på hvordan barn spiser? Primærbehov: Helse, utvikling og vekst.
DetaljerSpiseutviklinggår. Ålesund, 23. april 2010 Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansesenter for barn med spise og ernæringsvansker
Spiseutviklinggår det av seg selv? Ålesund, 23. april 2010 Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansesenter for barn med spise og ernæringsvansker Fra ernæring gjennom sonde til spising Hvordan påvirkes
DetaljerUtfordringer når spiseutvikling ikke følger forventet forløp
Utfordringer når spiseutvikling ikke følger forventet forløp Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet Hva er vi opptatt av? To tanker
DetaljerTverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet
Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har
DetaljerSmaken er som baken den er delt
Smaken er som baken den er delt Denne versjonen er uten bilder Rolv Lundheim DMMH Hva kan vi lære fra forskningen på utvikling av barns smakssans når det gjelder matglede i barnehagen? Smak og lukt Den
DetaljerBasiskurs 21. august 2015
Basiskurs 21. august 2015 Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Spiseteamet Barneavdeling for nevrofag, Rikshospitalet Spiseutvikling går det av seg selv?
DetaljerBASISKURS. Selvstendighet og mestring - jeg kan! Erfaringer og tiltak ved spise og ernæringsvansker. Monica Berg og Birgit Bjerke
BASISKURS Selvstendighet og mestring - jeg kan! Erfaringer og tiltak ved spise og ernæringsvansker Monica Berg og Birgit Bjerke BARNEHABILITERINGENS SPISE- OG ERNÆRINGSTEAM / SKT- Spisekompetanseteamet
DetaljerFagkurs på Frambu. 29. april
Fagkurs på Frambu 29. april Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger Munnmotorikk og munnmotorisk trening Lena Wik side 1 TAKO Besøksadresse: Lovisenberg Diakonale Sykehus Lovisenberggt.
DetaljerNoen barn er kresne. Er det et problem, og hva gjør vi? Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS- Rikshospitalet, Basiskurs Oslo
Noen barn er kresne Er det et problem, og hva gjør vi? Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS- Rikshospitalet, Basiskurs Oslo 17.09.18 Å være kresen er ikke bare et spørsmål om å like/ikke like smaker!
DetaljerSamspill og mestring i måltidene Frambu 29 april 2014
Samspill og mestring i måltidene Spesialpedagog Elna Thurmann-Nielsen, Nasjonal kompetansetjeneste for barn med spise- og ernæringsvansker, OUS, Rikshospitalet Samspill og mestring i måltidene Måltidene,
DetaljerMunnmotorikk og spising. Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger
Munnmotorikk og spising Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger Spiseutvikling og munnmotorisk funksjon Milepeler i munnmotorikk og spiseferdigheter Munnmotoriske vansker og spising Tilrettelegging for
DetaljerSpisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?
Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg? Dr. med. Ingrid B. Helland Kompetansesenter for barn med spise- og ernæringsvansker. Barneavdeling for nevrofag Fundamentale og vitale aktiviteter
DetaljerEDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale
EDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker OUS- Rikshospitalet Klassifikasjon av funksjonsnivå
DetaljerBruk av Sapere-metoden i undervisning for studenter på ny barnehagelærerutdanning
Bruk av Sapere-metoden i undervisning for studenter på ny barnehagelærerutdanning Bakgrunn Høsten 2013 startet den nye barnehagelærerutdanningen i Norge. Utdanningen skal være forskningsbasert, profesjonsrettet
DetaljerStatped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk
DetaljerKan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige
Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere
DetaljerSom du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker?
Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker? Logoped MNLL Erik Reichmann, barnehab, Ahus i samarbeid med logoped MNLL Siw Torkelsen Definisjon på spisevansker
DetaljerSpiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen
Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen BARNEHABILITERINGENS SPISE- OG ERNÆRINGSTEAM Teamet vårt består av: Spesialpedagog Logoped Ergoterapeut
DetaljerMunnmotorikk i spising hva ser vi etter? Logoped MNLL Erik Reichmann, BUK, avdeling for habilitering, Ahus
Munnmotorikk i spising hva ser vi etter? Logoped MNLL Erik Reichmann, BUK, avdeling for habilitering, Ahus Innhold Hvordan tygger og svelger vi? Tegn til vansker med tygging og svelging Hvordan ser utrente
DetaljerSmåskrift nr. 36. Hvorfor spiser ikke barnet mitt? - om ernæring ved sjeldne tilstander. Frambu. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973x
Småskrift nr. 36 Hvorfor spiser ikke barnet mitt? - om ernæring ved sjeldne tilstander Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973x Innhold INNHOLD... 2 FORORD... 3 HVORFOR SPISER IKKE BARNET
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerSpisevansker hos barn
Spisevansker hos barn Dr. med. Ingrid B. Helland Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Barneavdeling for nevrofag Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering
DetaljerNoen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH)
Noen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH) Kilde: Rybak, 2015, Annals of Nutrition and Metabolism Forventninger Kilde: www.helsenorge.no/helsedirektoratet
Detaljer«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage
«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra
DetaljerUke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK
Periodekalender 2017 Kropp, bevegelse, mat helse 43 23.10 24.10 25.10 26.10 27.10 FN-dagen Og Bamsedagen Planleggingsdag! Bamsens fødselsdag! Vi feirer bamsen med å ha bamsefest!! Alle barna skal ha med
DetaljerHvordan kan barnehageansatte påvirke barns kosthold? Siril Alm Forsker, Ph.D., Avd.Forbruker og Marked
Hvordan kan barnehageansatte påvirke barns kosthold? Siril Alm Forsker, Ph.D., Avd.Forbruker og Marked Presentasjon for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Bergen, 25.januar 2017 Bakgrunn
DetaljerBarn med spisevansker
Barn med spisevansker Dr. med. Ingrid B. Helland Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Barneavdeling for nevrofag Nasjonale kompetansetjenester Nasjonale kompetansetjenester
DetaljerStaup Natur- og Aktivitetsbarnehage
Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe
DetaljerForeldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder
Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,
DetaljerCEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni. Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06.
CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06.2009 1 INNHOLD MAT/ korn/ bygg/ brød MENNESKE/ spiser brød
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerVansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg
D Y S F A G I Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg Afasiforbundet i Norge 1 Måltider skal være en glede. Men for mange mennesker er måltidene et angstfylt slit.
DetaljerSitte godt-spise bedre motoriske utfordringer og spising Liliana Klimont
Sitte godt-spise bedre motoriske utfordringer og spising Liliana Klimont Fysioterapeut Ahus, Barne- og ungdomsklinikken, avdeling habilitering Barn med redusert evne og mulighet til å bevege kroppen selv
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerTidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser
Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse
DetaljerErnæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018
Ernæring ved avvikende spiseutvikling Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018 Agenda Om mat og måltider Ernæringsstatus og vektutvikling Hva påvirker spisingen?
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerTruls er kresen. Er det et problem, og hva gjør vi med det? Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS- Rikshospitalet, Basiskurs
Truls er kresen Er det et problem, og hva gjør vi med det? Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS- Rikshospitalet, Basiskurs 06.03.17 Stavanger Truls 2år Født til termin, normalt svangerskap Foreldrenes
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016
ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan
DetaljerHøring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring
Tilbakemeldingsskjema Høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema Frist 7. juni 2015 Skjemaet bes sendt på
DetaljerFagkurs på Frambu. Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger
Fagkurs på Frambu 29.april 2014 Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 29.april 2014 Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger
DetaljerEGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP
EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP Kristian Sørensen Nettverkssamling for intensivert habilitering, Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig
DetaljerReguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerTILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede
TILVENNING -Trygghet Fellessamling Matgrupper Lavvoleir Turglede Prosjekt HØST Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse Først vil vi takke for oppmøte
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerMatinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,
Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 24.02.16 Agenda AT og ernæringsstatus hva vet vi? Vektsituasjon og vektutvikling Spise-, tygge- og svelgvansker
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerSe meg helt ikke stykkevis og delt
Se meg helt ikke stykkevis og delt Mo i Rana 11.10.16 Nordlandssykehuset HF Fagenhet for autisme Sven Olav Vea Noen hjelpetjenester og instanser rundt barnet og familien Ambulante tjenester Stat. ped Sykehus
DetaljerFra Time Out til Time In
QuickTime and a decompressor are needed to see this picture. 18.05.2011 Fra Time Out til Time In Hvordan jobbe målretta i møte med depresjon? Anne Gro Innstrand, psykologspesialist. Epost: grinnst@online.no
DetaljerUtfordringer med kiloene:
Utfordringer med kiloene: -Frivillig vektreduksjon ved nervromuskulære tilstander Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog Frambu og EMAN, OUS Hva er overvekt? Kroppsmasseindeks Normalvektig 18.5-24.9
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerMILJØHANDLINGSPLAN 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE
MILJØHANDLINGSPLAN 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Kort beskrivelse av enheten: Sandbakken barnehage er en liten privat barnehage, som holder til i Kvenildveien på Heimdal, en mil sør for Trondheim. Barnehagen
DetaljerSpisevansker hos barn med autismespekterforstyrrelser
Spisevansker hos barn med autismespekterforstyrrelser Mari Østgaard 15.10.18 AGENDA Vansker barn med ASF kan ha og hvordan dette påvirker blant annet spising. Ulike tiltak i arbeid med barn med ASF og
DetaljerHvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?
Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort
DetaljerSkolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING
Skolemat og læring Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Pupil no. 1 Pupil no. 2 Day no. 1 Lunch package Leftovers
DetaljerVeiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø
Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening
Detaljer11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen
God matematikkundervisning. Punktum. Multiaden 2013 Kursdag på NN skole om matematikkundervisning Hva bør dagen handle om? Ranger disse ønskene. Formativ vurdering Individorientert undervisning Nivådifferensiering
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE
PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!
DetaljerSamspill og mestring i måltidene
Samspill og mestring i måltidene Spesialpedagog Elna Thurmann-Nielsen Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 3 Samspill og
DetaljerNår barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved
DetaljerMetodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018
Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018 «Lett kribling i magen. Store øyne som lyser forventningsfullt. Små fingre som glir over instrumentet, og spede og ukjente
DetaljerPLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE
Kragerø kommune Enhet for barnehage PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE Robuste barn vokser på trær Å være i aktivitet ute hele året i all slags vær er avgjørende for at barna skal fortsette å glede
DetaljerMat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid
Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid Mari Helene Kårstad Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 3000 måltider Foto: Johner.se Kartlegging av mat og
DetaljerProgresjonsplan Capella barnehage
Progresjonsplan Capella barnehage Norlandia sin pedagogiske visjon: «Med livslang lyst til lek og læring» Vårt mål i arbeidet med barna: I Capella alle barna være en del av et inkluderende leke- og læringsmiljø.
DetaljerSamspill og mestring i måltidene
Samspill og mestring i måltidene Spesialpedagog Elna Thurmann-Nielsen Spise- og ernæringsteamet/ Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. /Rikshospitalet 3 Samspill og mestring
DetaljerAVDELING FOR OPPVEKST
AVDELING FOR OPPVEKST Utviklingsplan (virksomhetsplan) for perioden: 2018-2022 For ansvar: 2165 Tjenesteenhet: Sørlia barnehage Ansvarlig tjenesteenhetsleder: Inger Lise Vang Aalberg Visjon: Røtter til
DetaljerÅ bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011
Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.
DetaljerProgram undervisning gruppe vår -10 2. samling
Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala
DetaljerHestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com
er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen
DetaljerProgresjonsplan fagområder
Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerPERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:
PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha
DetaljerSlanking og andre fableaktige tiltak
25.05.2011 Slanking og andre fableaktige tiltak Hvordan etablere evne til å regulere inntak av mat hos overvektige utviklingshemmede ANNE GRO INNSTRAND, PSYKOLOGSPSESIALIST grinnst@online.no Vekt Høyere
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerSpisevansker hos barn
Spisevansker hos barn Dr. med. Ingrid B. Helland Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Barneavdeling for nevrofag Hvordan opptrer spisevansker? Barn som spiser
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerTilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå
Detaljer! I Rosterud blir barna sett og hørt!
Årsplan rosterud 2015/2016 I Rosterud blir barna sett og hørt Velkommen til et nytt barnehage år. Barna i Rosterud blir sett og hørt, det er vår visjon for barnehagen. For å klare dette må personalet være
DetaljerKreativitet og Glede Setter Spor
Kreativitet og Glede Setter Spor Januar «Meg selv og bygden min» Språktema: Mat og Drikke Motorikk; Balanse Sos.komp: Selvhevdelse UKE AKTIVITETER /HVA MÅL/HVORFOR Blir kjent på avdeling/ tilvenning Lek
DetaljerKropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.
Kidsa Øvsttun Progresjonsplan Kropp, bevegelse, mat og helse Kommunikasjon, spra k og tekst Natur, miljø og teknologi Ruste barn for fremtiden Lek med venner Friluftsliv for alle Mat Med Smak Barns medvirkning
DetaljerFra maktkamp til godt samspill i måltider med barn
Fra maktkamp til godt samspill i måltider med barn Psykologspesialist Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Basiskurs 07.03.17 Stavanger Idealer
DetaljerDet alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)
Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery) INNLEDNING Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid
DetaljerLiten og trygg i barnehagen
Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer
DetaljerKunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli
Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole Oslo, 16/3-2018 May Britt Drugli Hva er en relasjon? (Hinde, 1979) Relasjoner - et gjensidig forhold mellom to parter som varer over en
DetaljerÅRSPLAN-Del A. Introduksjon av St Joseph Familiebarnehage
ÅRSPLAN-Del A St. Joseph Familiebarnehage :Veståsen 18A 1362 Hosle. Tlf : 67142569 Introduksjon av St Joseph Familiebarnehage St. Joseph familiebarnehage åpnet 17. august 1998. Den er en privat katolsk
DetaljerUtviklingshemming, autisme Angst og depresjon
Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk
DetaljerMAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Veien til god helse et sundt kosthold. Gjelder alle i samfunnet, fra null -100 år. Personer med funksjonsnedsettelse særskilt utsatte for mangelfullt
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerSamtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
DetaljerFysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014
Fysisk aktivitet og fysioterapi Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Grov og finmotoriske utfordringer Kan ha noe slapp muskulatur (hypotoni)+ svake muskler + nedsatt leddstabilitet
Detaljer«Bare vanlig kresen, eller er det mer enn det?»
«Bare vanlig kresen, eller er det mer enn det?» Psykologspesialist Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker OUS-Rikshospitalet Hvor går skillet
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
Detaljer