Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg"

Transkript

1 D Y S F A G I Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg Afasiforbundet i Norge 1

2 Måltider skal være en glede. Men for mange mennesker er måltidene et angstfylt slit. Det har vært fokusert lite på dysfagi, også innen eldreomsorgen. Mange vegrer seg mot å spise på grunn av dysfagi. ÅRSAKER TIL DYSFAGI: Hjerneslag. Over halvparten av slagpasientene har dysfagi i tidlig fase. Hos noen blir problemene varige. Normal aldring. Motorikk og følsomhet blir med årene nedsatt hos mange. Demens. Ved enkelte typer demens kan svelgevansker være et tidlig tegn, men ved Alzheimer kommer det langt ut i forløpet. Nevromuskulære sykdommer. Eksempler kan være MS og Parkinsons sykdom. Medisinering. Mange medisiner gir for eksempel sterk munntørrhet, som gjør spising og svelging vanskelig. Kreft. Operasjoner og stråling kan føre til anatomiske forandringer og stivt, uelastisk vev i munn og svelg. Hodeskader. Ødeleggelser av hjernevev kan føre til muskulære og kognitive vansker, bl.a. svelgevansker. Problemer i spiserøret. Innsnevringer, utposninger, dårlig åpning av ringmusklene (sfinkterne) eller forstyrrelse i muskelsammentrekningene i spiserøret kan gi vansker. DYSFAGI KAN FØRE TIL: Underernæring. Man får i seg for lite næring, fordi det er vanskelig å spise og det tar for lang tid. Dehydrering. Pasienten får i seg for lite væske, fordi det som er tyntflytende ofte er vanskeligst å svelge. Feilernæring. Pasienten får for ensidig kost på grunn av vansker med konsistensen. Lungebetennelse. Mat og væske kommer ned i luftveiene og kan føre til lungebetennelse (aspirasjonspneumoni). Kvelning. Matbiter setter seg fast i luftrøret, og man får ikke puste. Mye slimdannelse. Matrester blir liggende igjen i svelget, og slimhinnene beskytter seg mot irritasjon ved å danne slim. Dessuten hoper slim og spytt seg opp i munn og svelg når pasienten har vansker med å svelge. Angst. Det er en skremmende opplevelse å svelge vrangt slik at man mister pusten. Mange har hatt slike episoder og har fått angst for å spise. Sosial isolasjon. Mange som har vansker med å få i seg maten, vil ikke spise sammen med andre. De er redde for at noe skal gå galt og at de skal være uappetittlige. Depresjon. En grunnleggende glede i livet er borte når man ikke kan kose seg med mat og drikke. 2 3

3 NORMAL SVELGEPROSESS : Når vi ser og lukter maten, stimuleres spyttproduksjonen, og hele kroppen innstiller seg på å ta imot mat og bearbeide den. Vi fører mat og drikke til munnen med hånden. Bevegelser i overkropp, arm og hånd koordineres for å få mat og drikke inn i munnen. Den bløte gane Tunge Stemmebånd 1 1. Maten bearbeides og samles i munnen. Leppe, kjeve- og tungebevegelser koordineres. Maten tygges, blandes med spytt og samles i en passelig bearbeidet klump, bolus, midt på tungen. Drikke (en slurk kalles også bolus) må også kontrolleres i munnen. Selve svelgeprosessen kan starte Bolus presses nedover i svelget. Det er muskelsammentrekninger i svelgveggen, peristaltikk, som skyver bolus nedover. Strupehodet hever seg, slik at inngangen til luftrøret blir beskyttet av tungeroten. Strupelokket legger seg bakover og gir en ekstra beskyttelse av inngangen til luftveiene Svelgingen starter. Tungen presser maten bak og opp mot ganen, mot fremre ganebuer. Dette sender signaler til svelgesenteret i hjernestammen, som setter i gang de muskelbevegelsene som svelgingen består av. Det første som skjer er at den bløte gane hever seg slik at det blir lukke til nesen Porten, sfinkteret,til spiserøret åpner seg. Peristaltikken i spiserøret fortsetter transporten av bolus videre nedover. Når selve svelgingen er ferdig, åpnes det til luftveiene igjen. I enden av spiserøret er det også et sfinkter som åpnes til magesekken når bolus har passert gjennom spiserøret. 4 5

4 HVA K AN G Å GALT: I løpet av svelgeprosessen kan det oppstå problemer av forskjellig slag. Ved alle typene vansker er det fare for at mat og væske lekker ned i luftveiene, aspireres. Luftvei Tunge Spiserør 1 1. Tungen har nedsatt bevegelighet og styrke. Det blir vanskelig å fordele maten slik at den kan bli jevnt tygget, eller samle den til en bolus. Maten blir liggende utover tungen og rundt i munnhulen. Tungen har for dårlig kraft eller bevegelse til å presse maten bakover, og selve svelgeprosessen blir vanskelig å sette i gang. Særlig væske renner lett ned i åpne luftveier før pasienten har prøvd å svelge. Dårlig leppelukke kan også gjøre svelgingen vanskelig For dårlig lukke til luftveiene. Pasienten svelger, men musklene som skal lukke til luftrøret fungerer ikke tilfredsstillende. Strupehodet heves og lukkes ikke godt nok, og strupelokket bøyes ikke helt bakover. Noe går ned i spiserøret, men noe kan lett gå ned gjennom utett luftveisinngang mens pasienten svelger Manglende eller forsinket svelgerefleks. Dysfagipasienter kan ha skader i nervesystemet som svekker forbindelsen med svelgesenteret i hjernestammen. De forsøker gjentatte ganger å svelge, men kan ha store vansker med å få det til. Mat og væske aspireres lett før det har skjedd noe lukke av luftveiene Nedsatt peristaltikk i svelget. Maten blir ikke ført effektivt nok ned i spiserøret, og rester blir liggende igjen i lommer i svelget. Pasienten kan aspirere disse restene etter at han er ferdig med å svelge og åpner til luftveiene igjen. Hvis spiserørets øvre sfinkter ikke åpnes godt nok, kan mat hope seg opp i svelget. 6 7

5 DIAGNOSTISERING: Høre på talen. Hvis pasienten snakker utydelig, har ofte muskulaturen i munnen nedsatt funksjon. Vurdere muskulatur i munn, særlig tunge. Kan pasienten for eksempel strekke ut tungen og slikke seg på overleppen? Bevegelighet, kraft og hurtighet i tungen er helt vesentlig for å bearbeide mat og sette i gang svelgeprosessen. Vurdere om pasienten har forsinket svelgerefleks. Observer anstrengelse og om pasienten forsøker å svelge gjentatte ganger. Svelgingen høres ofte når den først settes i gang. Noen blir sittende med mat og væske i munnen uten å få det ned. Spesielt væske kan renne ned i svelget/luftveiene uten at svelgingen er satt i gang. Vurdere om det er nedsatt bevegelse og lukke i strupehodet. Observer om noe kommer ned i luftveiene ved at pasienten hoster i det han svelger. Dersom pasienten svelger vrangt. - Er vansken konstant, eller er det andre forhold som spiller inn, for eksempel grad av våkenhet, allmenntilstand, humør o.s.v. - Svelger pasienten feil ved hvert måltid, eller er det bare av og til (en gang pr. dag/uke). - Prøv å observere om pasienten svelger vrangt før, under eller etter svelging (se de fire fasene). Hoster pasienten effektivt? Observere hvilken type mat/drikke og hvilken konsistens som er lett/vanskelig å svelge. Slagpasienter har oftest størst vansker med det som er tyntflytende. Se på tidsbruk under måltidet. Tar måltidet unormalt lang tid, kan det tyde på vansker med svelging. Prøv å observere om problemer oppstår først når maten er i spiserøret. Det går greitt å få svelget ned, men maten stopper opp høyt oppe eller lengre nede i spiserøret, eller pasienten får smerter eller sure oppstøt. Dette diagnostiseres best ved røntgen. SONDEERNÆRING Pasienten har behov for sondeernæring - når måltidet tar uforholdsmessig lang tid - når pasienten får i seg for lite næring til å holde vekten - når det skjer så mange feilsvelginger at måltidet blir et angstfylt slit og faren for kvelning eller lungebetennelser er stor Mener man at svelgevanskene vil bedre seg, og pasienten trenger sondeernæring bare over kortere tid, brukes gastronasalsonde. Ved kroniske svelgevansker legger man inn en PEG-sonde direkte i magesekken. Spørsmål om å legge ned sonde kan bli et etisk dilemma hvis pasienten av ulike årsaker ikke kan gi uttrykk for egne ønsker. 8 9

6 HÅNDTERING AV VANSKENE: FYSISK TILRETTELEGGING Pass på at pasienten er godt våken Godt oppreist sittestilling er best. Det er lettere å svelge vrangt når man sitter tilbakelent. Hodet skal være lett foroverbøyd i det man svelger. Foroverbøyd hode gjør svelgingen lettere og sikrere for de fleste. Vær bevisst på plassering av mat i forhold til eventuelle lammelser, neglekt og synsvansker Snakk med ergoterapeut om tilpasning av spiseredskaper og andre hjelpemidler til måltidene. Sørg for å ha rolige omgivelser og gi god tid under måltidet. Dersom mat skulle sette seg fast i pasientens hals på tross av all forsiktighet må man kunne Heimlichs manøver, der man presser raskt og hardt mot pasientens mellomgulv. MAT OG DRIKKE Konsistensen på mat/drikke er viktig. For de fleste er glatt, jevn mat lettere å svelge enn vanlig kost, og litt tykk drikke er lettere enn helt tyntflytende. Blandet konsistens som supper med biter i (frukt- og grønnsaksupper) er det vanskeligste å spise og bør ikke serveres. Mye av den vanlige maten kan kjøres gjennom food-prosessor/ hurtigmikser for å få jevn konsistens. De som har svært nedsatt tungefunksjon, har også vansker med å håndtere helt finmoset mat i munnen. Tilsetter man fortykningspulver (ThickenUp eller Nutilis), blir maten lettere å holde sammen og føre bakover. Begge firma har oppskrifthefter. Maten bør se delikat ut. Mange trenger tykningsmiddel i tyntflytende drikke og supper. Hos pasienter med mye slim, kan det være lurt å begrense bruken av melkeprodukter. Mange trenger tilskudd av næringsrike drikker Noen trenger væsketilskudd intravenøst 10 11

7 SPISING/SVELGING For de aller fleste er små munnfuller lettere å håndtere enn store. Fyll aldri munnen helt. Alt skal svelges ned før neste påfyll kommer. Evnen til å ha en løpende prosess gående er nedsatt. For pasienter som må mates er det viktig å få se tallerkenen. Store mengder mat tar både mot og appetitt fra pasienten. Husk at de som har svelgevansker har et anstrengt forhold til mat. Hyppige, små måltider er klart bedre enn få, store. ANDRE TILTAK: Musklene i munnen kan trenes slik at de fungerer bedre ved bearbeiding og svelging av mat. Tungen og leppelukket er særlig viktig å trene. Svelgerefleksen kan stimuleres med is og smak. Svelgeteknikker kan læres under veiledning av logoped. Hvis man trenger mer råd og veiledning, eller hjelp til å diagnostisere en pasient, kan man søke råd eller henvise pasienten til logoped i kommunen. Prøv å la pasienten holde i glass eller skje selv om han må ha hjelp. På den måten kan man få støtte av automatiserte handlinger. ETTER MÅLTIDET Pasienter med facialisparese eller nedsatt tungefunksjon, må få hjelp til munnstell etter måltidet. Ellers kan matrester som ligger igjen i munnen pustes ned i lungene. Tennene kan også raskt ødelegges av at det konstant ligger matrester i munnen. Av og til kan mat og drikke trenge ned i lungene uten at pasienten hoster. Vær da oppmerksom på øket puls, kaldsvette og gråblek hudfarge. Ofte kan man høre at stemmen er blitt grøtet/surklet

8 NOTATER: NOTATER: 14 15

9 Afasiforbundet har midler fra Helse og Rehabilitering til et prosjekt som heter: Hjelp til eldre med dysfagi. Logopedisk klinikk skal gjennomføre og lede prosjektet. Prosjektet tar sikte på å tilby kurs på sykehjem for å gi kunnskap om svelgevansker hos eldre, tryggere svelging hos disse pasientene og dermed en bedret livskvalitet. Heftet er blitt til som en del av prosjektet, og er tenkt som et oppslagsverk for dem som har vært med på kurset. Det kan også nyttes som en innføring i vanskene for nye pleiere. Det er også utarbeidet en brosjyre for å spre kunnskap om dysfagi.

Dysfagi (spise-/svelgevansker)

Dysfagi (spise-/svelgevansker) Dysfagi (spise-/svelgevansker) Tilrettelegging for konsistenstilpasset kost Norsk Selskap for Klinisk Ernæring (NSKE) Fagseminar og årsmøte Ingeniørenes hus, Oslo 20. Januar 2011 Maribeth Caya Rivelsrud

Detaljer

Munnmotorikk og spising. Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger

Munnmotorikk og spising. Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger Munnmotorikk og spising Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger Spiseutvikling og munnmotorisk funksjon Milepeler i munnmotorikk og spiseferdigheter Munnmotoriske vansker og spising Tilrettelegging for

Detaljer

Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker?

Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker? Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker? Logoped MNLL Erik Reichmann, barnehab, Ahus i samarbeid med logoped MNLL Siw Torkelsen Definisjon på spisevansker

Detaljer

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen DYSFAGI Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen 1. Pre-oral fase 2. Oral fase Normal svelgfunksjon Lydløs og smertefri. 1-2 sekunder. 3. Faryngeal

Detaljer

EDACS EATING AND DRINKING ABILITY CLASSIFICATION SYSTEM KLASSIFIKASJONSSYSTEM FOR SPISE- OG DRIKKEFUNKSJON

EDACS EATING AND DRINKING ABILITY CLASSIFICATION SYSTEM KLASSIFIKASJONSSYSTEM FOR SPISE- OG DRIKKEFUNKSJON EDACS EATING AND DRINKING ABILITY CLASSIFICATION SYSTEM KLASSIFIKASJONSSYSTEM FOR SPISE- OG DRIKKEFUNKSJON HENSIKT Hensikten med Klassifikasjonssystem for spise- og drikkefunksjon (EDACS) er å klassifisere

Detaljer

E- læring Dysfagi. Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF

E- læring Dysfagi. Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF E- læring Dysfagi Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF Kurset er utviklet i et samarbeide mellom Sunnaas sykehus HF og Akershus universitetssykehus. Fra Sunnaas;

Detaljer

Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,

Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 24.02.16 Agenda AT og ernæringsstatus hva vet vi? Vektsituasjon og vektutvikling Spise-, tygge- og svelgvansker

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Nasjonalt topplederprogram (NTP) Vala Ágústsdóttir Oslo, vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Klinikkleder

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

ALS OG KOMMUNIKASJONSVANSKER

ALS OG KOMMUNIKASJONSVANSKER ALS OG KOMMUNIKASJONSVANSKER En veileder for logopeder, personer med ALS -diagnose og deres pårørende, fagpersoner og andre interesserte. Innholdsfortegnelse (Klikk på kapittelet du ønsker å gå til.) FORORD

Detaljer

Fagkurs på Frambu. 29. april

Fagkurs på Frambu. 29. april Fagkurs på Frambu 29. april Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger Munnmotorikk og munnmotorisk trening Lena Wik side 1 TAKO Besøksadresse: Lovisenberg Diakonale Sykehus Lovisenberggt.

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

Innføring i oralmotorikk gjennom sikling

Innføring i oralmotorikk gjennom sikling Innføring i oralmotorikk gjennom sikling PTØ-foreningen 2. april 2011 Pamela Åsten logoped Lovisenberg Diakonale Sykehus Oslo Dagens program Spytt og sikling- hva er det? Undersøkelse av sikling Behandlingsalternativer

Detaljer

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Vanlig brukte ord for å beskrive dette er slapphet, trøtthet, utmattelse, kraftløshet, energiløshet og fatigue. Hvorfor føler jeg meg mer

Detaljer

Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen

Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen BARNEHABILITERINGENS SPISE- OG ERNÆRINGSTEAM Teamet vårt består av: Spesialpedagog Logoped Ergoterapeut

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Juvenil Nevronal Ceroid Lipofuscinose. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu,

Ernæringsutfordringer ved Juvenil Nevronal Ceroid Lipofuscinose. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu, Ernæringsutfordringer ved Juvenil Nevronal Ceroid Lipofuscinose Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu, 29.09.16 Agenda Vektsituasjon og vektutvikling Spise-, tygge- og svelgvansker Konsistenstilpasning

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Å få næring via mage tarmsystemet (200/300 m2) er best for kroppen. Fordøyelse /Absorpsjon av næring / væske. Eliminasjon av visse avfallsprodukter Sekresjon av hormoner

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Småskrift nr. 36. Hvorfor spiser ikke barnet mitt? - om ernæring ved sjeldne tilstander. Frambu. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973x

Småskrift nr. 36. Hvorfor spiser ikke barnet mitt? - om ernæring ved sjeldne tilstander. Frambu. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973x Småskrift nr. 36 Hvorfor spiser ikke barnet mitt? - om ernæring ved sjeldne tilstander Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973x Innhold INNHOLD... 2 FORORD... 3 HVORFOR SPISER IKKE BARNET

Detaljer

Dysfagi Spise- og svelgevansker

Dysfagi Spise- og svelgevansker (Stensvold & Utne, 2010). Dysfagi Spise- og svelgevansker 07.06.2016 Ved logoped Marthe Leirvik KFMR, Kysthospitalet Dysfagi ICD-10: R13: Dysfagi Svelgebesvær. Problemene kan skyldes skade i musklene og

Detaljer

SPS-O4. Veiledning. Introduksjon. Veiledning. 1. Kjevemotorikk. Bakgrunn. Alternativer og videre utredning

SPS-O4. Veiledning. Introduksjon. Veiledning. 1. Kjevemotorikk. Bakgrunn. Alternativer og videre utredning Screening på sengekanten, oralmotorikk, versjon 4 SPS-O4 Veiledning Introduksjon v4.2, 11/2013 av logoped MNLL Martin Brierley Screening på sengekanten, oralmotorikk (SPS-O) er et hjelpemiddel for å screene

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Svelgeproblemer ved Huntington Sykdom. Oslo, 27-04-2012 Liesbet Desmet

Svelgeproblemer ved Huntington Sykdom. Oslo, 27-04-2012 Liesbet Desmet Svelgeproblemer ved Huntington Sykdom Oslo, 27-04-2012 Liesbet Desmet Innhold 1. Normal svelgeprosess 2. Svelging ved HD og konsekvenser 3. Tilnærming 4. Spørsmål/diskusjon Desmet - 2012 1. Normal svelging

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret? Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon Hilde Nordgarden tannlege dr. odont Pamela Åsten logoped Litt om Hva er sikling (ikke) Årsaker til sikling Behandling Oralmotorisk trening og stimulering Oppsummering

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

Kvalitetstid. Henrik Aareskjold. +4793223007 futhark_84@hotmail.com

Kvalitetstid. Henrik Aareskjold. +4793223007 futhark_84@hotmail.com Kvalitetstid av Henrik Aareskjold +4793223007 futhark_84@hotmail.com 1 INT. SPISESAL. KVELD. Scenen åpner til en overdådig spisesal i et herskapshus. Øystein og Lena, et festkledd ungt par, sitter ved

Detaljer

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi FUNKSJONSOMRÅDER (FO) 1. Kommunikasjon/sanser 5. Eliminasjon 9. Seksualitet/reproduksjon 2. Kunnskap/utvikling/psykisk 6. Hud/vev/sår 10. Sosialt/planlegging av utskriving 3. Åndedrett/sirkulasjon 7. Aktivitet/funksjonsstatus

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild

Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Afasiforbundet i Norge Afasiforbundet i Norge Postboks 8716 Youngstorget, 0028 Oslo

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi Side 296 Riktig kroppsholdning minsker belastningen på sener og ledd. Med tyngdepunktet for langt fram eller bak øker belastningen på sener og ledd. Side 301 Type tungt arbeid Beskrivelse Eksempel Ergonomiske

Detaljer

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Tema: Du kan selv gjøre mye for å unngå fallulykker!

Tema: Du kan selv gjøre mye for å unngå fallulykker! 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Du kan selv gjøre mye for å unngå fallulykker! UNNGÅ Å SNUBLE Syn og lys Synet endres med alderen, sjekk derfor synet ditt jevnlig.

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Oslo kommune Det gode måltid Ernæringsarbeid ved aldersdemens Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Helsevernetaten GERIA (Ressurssenter for aldersdemens/alderspsykiatri)

Detaljer

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE FFOs notat om tannhelse TANNHELSE ER OGSÅ HELSE Politisk notat nr. 01/15 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Det er ikke lett. Jeg vil i hvert fall ikke prioritere meg selv i forhold til ting som ungene

Detaljer

Oppvarmingsøvelser til Viva 2014

Oppvarmingsøvelser til Viva 2014 Oppvarmingsøvelser til Viva 2014 Pusteøvelser 1. Start med å puste rolig ut og inn gjennom nesa som om du skulle sove. Stå godt, eller legg deg på gulvet med knærne opp og føttene i gulvet. Lukk gjerne

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Farvel til intensiv hva nå?

Farvel til intensiv hva nå? Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Årsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens?

Årsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens? Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Velkommen hjem, valp!

Velkommen hjem, valp! Velkommen hjem, valp! 60 H&F 08/2010 Mye lek Oppvakt liten kar Det er veldig koselig å få en liten valp hjem. Vi gir deg gode råd om den første tiden. Tekst: Nina Østli Første kvelden sammen med valpen

Detaljer

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor.

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor. Case! Kristoffer har nettopp fått mopedsertifikat og moped til 16-årsdagen. Nå har han nettopp vært på speidermøte og kjører hjem. Det har regnet mye i det siste og skogsveien han kjører på er blitt glatt

Detaljer

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

Sykepleie ved hjerneslag

Sykepleie ved hjerneslag Sykepleie ved hjerneslag Fagstoff BIRGIT FLATEN Listen [1] En helsefagarbeider møter hjerneslagpasienter i sin yrkesutøvelse. Pasienter med hjerneslag er de som krever flest pleiedøgn innen helsetjenesten.

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Aktiviteter i dagliglivet

Aktiviteter i dagliglivet Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Hvorfor spiser ikke barnet mitt?

Hvorfor spiser ikke barnet mitt? TEMAARTIKKEL FRA FRAMBU Hvorfor spiser ikke barnet mitt? I denne artikkelen ser vi på mulige årsaker til at barn med sjeldne diagnoser får spiseproblemer og kommer med forslag til tiltak for å prøve å

Detaljer

Når barn får anlagt gastrostomi

Når barn får anlagt gastrostomi BARNEKLINIKKEN Mars 2003 Barnenevrologisk seksjon KIRURGISK AVDELING Barnekirurgisk seksjon Når barn får anlagt gastrostomi Hva er gastrostomi? Gastrostomi er en kanal fra magesekken til hudens overflate,

Detaljer

HAUGESUND TURISTFORENING

HAUGESUND TURISTFORENING HAUGESUND TURISTFORENING NØDPROSEDYRE Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt,

Detaljer

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS) og Opplæringsenheten (OE) Åpen dag 27.10.2010 Logoped Anne Katherine Hvistendahl MNLL To selvstendig

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Kreft: hvordan håndtere psykiske utfordringer et kroppslig fokus

Kreft: hvordan håndtere psykiske utfordringer et kroppslig fokus Kreft: hvordan håndtere psykiske utfordringer et kroppslig fokus LHL Marius Altun, Psykomotorisk fysioterapeut 1 Agenda Alle kjenner noen med som har eller har hatt kreft også jeg gjør det Angst Depresjon

Detaljer

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere stabil langvarig tungpust. Hvis pusten din er i forverring eller pustebesvær er

Detaljer

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod Til deg som skal behandles med radioaktivt jod 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Årsaker til høyt stoffskifte Høyt stoffskifte medfører økt energiforbruk fordi

Detaljer

Dysfagi hos voksne. NLL Vinterkurs 2015. Irmeli K. Oraviita, logoped-mnll, Cand Phil

Dysfagi hos voksne. NLL Vinterkurs 2015. Irmeli K. Oraviita, logoped-mnll, Cand Phil Dysfagi hos voksne NLL Vinterkurs 2015 Irmeli K. Oraviita, logoped-mnll, Cand Phil 1 Dysfagi HVA ER DYSFAGI? ORAL, FARYGAL OG ØSOFAGAL DYSFAGI KARTLEGGING KLINISK VURDERING CASE MED VURDERING OG TILTAK

Detaljer