Dysfagi Spise- og svelgevansker

Transkript

1 (Stensvold & Utne, 2010). Dysfagi Spise- og svelgevansker Ved logoped Marthe Leirvik KFMR, Kysthospitalet

2 Dysfagi ICD-10: R13: Dysfagi Svelgebesvær. Problemene kan skyldes skade i musklene og nervene som regulerer normal svelging, anatomiske forandringer, psykiske vansker eller en kombinasjon (Stensvold, 1999). - Vanskene kan variere fra lett ubehag til alvorlig manglende kontroll. - Plutselige eller gradvise symptomer. 2

3 Forekomst Daniels, S. K. (2006). Neurological disorders affecting oral, pharyngeal swallowing. GI Motility online. 3

4 Potensielle konsekvenser Ernæringsproblemer: - Underernæring/vekttap. - Feilernæring. - Dehydrering. Aspirasjonspneumoni. Forlenget innleggelsestid. Reinnleggelser, langsommere rehabilitering. Psykososiale konsekvenser. m.fl. 4

5 Svelgeprosessen En kompleks og dynamisk nevromuskulær aktivitet. Motorisk Sensorisk Trigeminus (V). Facialis (VII). Glossofaryngeus (IX). Vagus (X). Hypoglossus (XII). Trigeminus (V). Facialis (VII). Glossofaryngeus (IX). Vagus (X). 5

6 Svelgeprosessen Swallowing is critical to human survival because it involves the regulation of airway protection and oral nutrition. (Robbins et al,2008). 6

7 Svelgeprosessen Foto: Hammel Neurocenter 1. Preoral fase. 2. Oral fase. 3. Faryngal fase. 4. Øsofagal fase. 7

8 1. Preoral fase Transport av mat/drikke til munnen. Fysisk og psykisk forberedelse på matinntak. Syn og lukt. Salivproduksjon. 8

9 2. Oral fase Munnen åpnes og lukkes (leppelukke). Rytmisk tyggeaktivitet. Maten bearbeides og samles, blandes med spytt og brytes ned til en svelgbar konsistens (bolus). Koordinering av tungemuskulatur er avgjørende: Kraft og bevegelse i tungen fører bolus kontrollert bakover, som er nødvendig for igangsetting av svelgerespons. 9

10 3. Faryngeal fase Sekvensiell muskelaktivitet, begynner med muskelkontraksjoner: Den bløte gane heves, strupehodet løftes, strupelokket dekker for luftveiene. Kontraksjon i svelgsnørerne fører bolus ned i spiserøret. 10

11 4. Øsofagal fase Maten føres gjennom spiserøret ved hjelp av tyngdekraften og peristaltiske bølgebevegelser i spiserørets muskler. Når svelgingen er fullført, åpnes det igjen til luftveiene. 11

12 Svelgeprosessen 12 (Svensson, 2010).

13 Kartlegging: Ikke-instrumentell Anamnese, med/uten spørreskjema. Orofacial undersøkelse, vurdering av motoriske/sensoriske utfall. Kinn, kjeve, lepper, tunge, gane Bevegelighet, symmetri, styrke, tempo, koordinasjon, utholdenhet. (Frenchay dysartritest, Nordisk Orofacial Test). Voluntær hoste, hosterefleks. Svelgetester, konsistensutprøving. Måltidsobservasjoner. Tannstatus, belegg, spytt. 13

14 Eating Assessment Tool-10 (EAT-10) -10 spørsmål om måltider og inntak av mat og drikke. -Pasienten bekrefter/ avkrefter subjektive dysfagisymptomer. -F. eks: Jeg hoster ved måltid. 14

15 Firefingertesten Svelgebevegelsen: Tydelig. Forsinket. Ufullstendig. Usikker. Ingen svelging. 15 (Stensvold & Utne, 2005).

16 Måltidsobservasjon - symptomer Problemer i oral fase: Problemer med å åpne/lukke munnen, vansker med å lukke leppene rundt skje/glass, lekkasje, sikling, hamstring, langsom bearbeiding, bolus kommer ut av nesen, hosting/kremting før svelging, problemer med å føre maten bakover, problemer med å initiere svelging. Problemer i faryngal fase: Manglende heving/senking av tungebenet og strupehodet, hosting under eller etter svelging, følelse av klump i halsen/opphopningsfølelse, uren/grøtete stemmekvalitet, økt slimproduksjon, hyppige pneumonier, bolus kommer opp igjen under/etter måltid, endring i pustemønster. 16

17 Aspirasjon - Kremting/hoste. - Økt slimproduksjon. - Uren, gurglete stemmekvalitet, surkling. - Forandring i pustemønster. - Tårer, rødme i ansiktet. - Rask stigning i temperatur. Stille aspirasjon; ofte vanskelig å oppdage. 17

18 Kartlegging: Instrumentell tilleggsundersøkelse Videofluoroskopi (VFSS) Røntgenfilming med digitalt videoopptak av svelgeprosessen med kontrast, for å avdekke hvor vanskene opptrer. Regnes gjerne som den grundigste undersøkelsen av dysfagi. Fiberendoskopi (FUS) Undersøkelse av laryngeale strukturer og faryngealfasen med fiberskop. 18

19 Tiltak: Hva kan gjøres? Kompenserende tiltak Rehabiliterende tiltak Tilrettelegging og tilpasninger. Direkte stimulering og trening. 19

20 Rehabiliterende tiltak: Direkte stimulering og trening - Orofacial reguleringsterapi: Stimulering av munn- og ansiktsmuskulatur. - Termastimulering for å fremme svelging. - Oralmotoriske øvelser for bl.a. lepper, tunge, kjeve. - Artikulasjons- og stemmeøvelser. - m.fl. 20

21 Kompenserende tiltak: Tilrettelegging og tilpasning Konsistenstilpasning: Kostnivå Fortykningsmiddel. Bevisstgjøring/ spiseveiledning F.eks: Små munnfuller, pauser, tygge godt, ikke blande mat/drikke, legge maten godt inn på tunga, repetert svelging, starte på neste bit først når pas. er helt klar, unngå å blande konsistenser. Kompensatoriske svelgestrategier/teknikker F. eks: Supraglottisk svelging, Mendelsohns manøver, vri hodet mot evt. affisert side, bøye hodet lett fremover. 21

22 Hodet lett fremoverbøyd Hensikt: Bedre lukking av luftveiene. Utviding av vallecularommet for langsommere transport av bolus. 22

23 Kompenserende tiltak forts. Måltidssituasjonen: Ro, god tid, skjerme for ytre stimuli. Optimalisere sittestilling: Kroppens stilling har stor betydning. Etter måltid: Oralhygiene, skylle, sitte oppreist i min. 30 min. 23

24 24

25 Referanser Martino, R., Foley, N., Bhogal, S., Diamant, N., Speechley, M., & Teasell, R. (2005). Dysphagia after stroke incidence, diagnosis, and pulmonary complications. stroke, 36(12), Robbins, J., Butler, S. G., Daniels, S. K., Gross, R. D., Langmore, S., Lazarus, C. L.,... & Rosenbek, J. (2008). Swallowing and dysphagia rehabilitation: translating principles of neural plasticity into clinically oriented evidence. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 51(1), S276- S300. Stensvold, H. & Utne, L. (Red.) Dysfagi. 2. utgave. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Svensson, P. (2010). Dysfagi: utredning och behandling vid sväljningssvårigheter. Lund: Studentlitteratur. Webb, W., & Adler, R. (2008). Neurology for the speech-language pathologist. St. Louis, MO: Mosby. 25 Takk for meg! E-post: