Ernæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018

Transkript

1 Ernæring ved avvikende spiseutvikling Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018

2 Agenda Om mat og måltider Ernæringsstatus og vektutvikling Hva påvirker spisingen? Spise-, tygge- og svelgvansker Når eget inntak av mat ikke lenger er nok

3 Hva er et måltid?

4 Dette? Kilokalorier Ernæring Energi Protein Karbohydrater Muskelbygging Fett

5 Dette? Sosialt Kultur Tradisjoner Minner Sanseopplevelse Lukter Selskap Hygge

6 Vær bevisst på.. Mating vs. samspising Felles meningsskapende handling Ved tap av sanser forsterk de gjenværende Uten syn husk det taktile! Hånd og munn henger sammen Hva skjer etter måltidet? Ventemodus, eller forlater bordet Hvordan ser/høres vi ut? Smilende, bekymret..

7 Viktige forutsetninger Tilrettelegging av måltidet Informasjon Ro Nok tid men max 30 min pr måltid Riktig sittestilling Optimalt: vanlig stol/bord Symmetrisk Lett fremoverbøyd hode Riktig spiseteknikk Små biter/slurker Ikke blande mat/drikke Tom munn før ny bit

8 Følg vektutviklingen! Nøyaktig høydemåling Regelmessig veiing Tiltak må settes inn tidlig nok forebygge heller enn å gjøre tiltak når problemet er oppstått Høyde og vekt er nødvendig for helsepersonell som skal vurdere energiinntak

9 Hvorfor viktig med god ernæringsstatus? Tilstrekkelig energi til kroppens funksjoner og til å dagliglivets aktiviteter Nok næringsstoffer for å unngå mangeltilstander Forebygge sykdom - immunsystem Bevare funksjon ikke tære på kroppens reserver Konsentrasjon og overskudd

10 Vekstkurver

11 Ernæringstrappen (Helsedirektoratet, 2012)

12 Spise-, tyggeog svelgvansker

13 Hva påvirker spisingen? Spiseerfaringer i starten av livet Negative opplevelser knyttet til mat og spising - refluks, oppkast, smerter, forstoppelse Andre medisinske aspekter - hjertesykdom, respirasjonsvansker, syn-/hørseltap, bivirkninger av medisiner Matpreferanser Forventninger, «hun kan jo spise selv» Spiseutviklingen må ses i sammenheng med den generelle utviklingen til barnet

14 Over 40 muskler involvert i tygge- og svelgeprosessen Lepper Kjeve Kinn Tunge Svelg Spiserør Lukkemuskel Finjustert muskelsamspill

15 Normal svelgfunksjon Peroral fase Sansepåvirkning før inntak av mat syn, lukt.. Vekker appetitt og øker spyttsekresjon Oral fase Tygging til passe konsistens, forming av matklumper som føres bakover, ender med svelgrefleks Faryngal fase Svelgfasen, stenging av passasje mellom nese og munn, strupe og luftrør Øsofagal fase Muskelsammentrekning i spiserøret som fører maten ned til svelget sammen med tyngdekraften

16 Dysfagi = svelgvansker Vanlig ved mange av Frambus diagnoser Ingen sykdom i seg selv, men symptom som følge av grunntilstand Må vri/strekke seg, drikke eller annet for å få i seg maten Vanskelig å initiere svelgingen kommer ikke i gang Globusfølelse følelse av at maten hoper seg opp og ikke kommer videre

17 Tegn på dysfagi Vansker med å åpne/lukke munnen Lekkasje av mat/drikke fra munnen Oppsamling av mat/drikke mellom leppene og tennene, under tungen eller oppe i ganen Langsom tygging/bearbeiding av mat Mat/drikke kommer ut av nesen Overdrevne tygge- og tungebevegelser Forlenget tid fra tyggingen slutter til svelgingen begynner

18 Aspirasjon Mat/drikke går over i luftveiene Strupelokket stenger ikke av effektivt Kjennetegn hosting økt slimproduksjon endret stemmekvalitet forandring i pustemønster etter svelging tårer feber Obs! Stille aspirasjon!

19 Utredning Utredning blant annet vha videofluoroskopi Røntgenfilming av svelgeprosessen Avdekker forekomst av aspirasjon ved ulike konsistensnivåer Utføres av logoped på sykehus

20 Konsistenstilpasning Endre struktur på mat og drikke Ofte nødvendig ved dysfagi Må tilpasses ut fra tilstand

21

22 Når eget inntak av mat og drikke ikke lenger er nok hva da?

23 Behov for PEG? Spisingen blir for strevsom Tar for lang tid Orker ikke Ønsker ikke Aspirasjon blir et økende problem Vekten går ned uansett tiltak med kosten

24 Enteral ernæring = spising via tarmen Ved store svelgevansker eller behov for supplering ved lavt energiinntak Nasogastrisk sonde eller perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG) PEG bør vurderes om man ser et behov som strekker seg ut over 8 uker Fortynnet mat eller sondemat føres direkte inn i magesekken

25 Enteral ernæring = terskel! Beskrives som en svært stor psykisk påkjenning for familien Det er ikke bare å sette inn en knapp, selv om kirurgen sier det er en enkel og ufarlig prosedyre Krever grundig gjennomtenkning før man tar en beslutning - etiske hensyn en skal ta stilling til

26 Fordeler med enteral ernæring Trygg tilførsel av energi og næringsstoffer, samt væske Man kan spise det man ønsker/klarer og supplere med sondemat Mer tid til andre lystbetonte aktiviteter Mindre matpress og stress/frustrasjon

27 Oppfølging Jevnlig oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog Plan for innleggelse og bruk av PEG - Må ofte tilpasses; type sondemat, hastighet osv

28 Oppsummering Husk at måltidet er en sosial arena der man kan ha det hyggelig i felleskap med andre Se etter tegn på spisevansker, og sett inn tiltak på et tidlig nok tidspunkt Det er viktig med jevnlig oppfølging av ernæringsstatus ting forandrer seg!

29 Mer informasjon

30 Spørsmål? E-post: Tlf.: Takk for meg!