BASISKURS. Selvstendighet og mestring - jeg kan! Erfaringer og tiltak ved spise og ernæringsvansker. Monica Berg og Birgit Bjerke

Transkript

1 BASISKURS Selvstendighet og mestring - jeg kan! Erfaringer og tiltak ved spise og ernæringsvansker Monica Berg og Birgit Bjerke

2 BARNEHABILITERINGENS SPISE- OG ERNÆRINGSTEAM / SKT- Spisekompetanseteamet Teamet består av: Spesialpedagog Logoped Ergoterapeut Fysioterapeut Sykepleier Klinisk ernærningsfysiolog Teamet består av: Klinisk ernæringsfysiologer BUPH: Psykiater/psykolog, Familieterapeut Spesialpedagoger Lege Sykepleier ved behov Konsultasjoner inne og ambulant Kartleggingssamtale ved oppstart Konsultasjoner inne og ambulant 2

3 Habiliteringstjenestens spiseteam følger opp mange ulike barn. 3

4 Spisevansker er Vanlig hos vanlige barn Ennå vanligere hos barn med en funksjonsnedsettelse eller barn med en diagnose KOMPLEKSE! Individuelt, Ikke nødvendigvis knyttet til en diagnose 4

5 Forsinket spiseutvikling Barnet spiser for lite og / eller bruker uvanlig lang tid på måltid Barnet mestrer ikke den konsistens som forventes ut fra alder Barnet er avhengig av mer hjelp og tilrettelegging i måltider enn forventet ut fra alder 5

6 På veien til å spise selv Miljøfaktorer Sensoriske Medisinske Forutsetninger for spising Spiseutvikling Fysiske Kognisjon 6

7 Hva vi møter av spiseutfordringer Spiser forlite Mating i søvne Vansker med å tygge oppkast Svelgvansker Samspillsvansker vegring PEG Underernæring Selektiv kosthold Måltidslengde Feilsvelging Konsistens på mat Forstoppelse Sensoriske vansker 7

8 Down syndrom og spiseproblemer Jeg har nedsatt muskelspenst, derfor kan det være vanskeligere for meg å suge Jeg har en slapp ( litt stor tunge), som gjør at når jeg skal lære meg å spise har jeg utadgående tungebevegelse Jeg har litt mindre munnhule enn andre barn Jeg strever med koordineringen, flytte mat fra side til side i munnen før jeg svelger maten, tenk på det når jeg spiser Jeg syntes ofte det er vanskelig med overgangen til nye konsistenser, jeg trenger lengre tilvenningstid enn andre barn 8

9 Premature og spiseutvikling Jeg har alltid hatt problemer med å få i meg tilstrekkelig med mat Jeg har alltid hatt lav vekt Foreldrene mine er hele tiden bekymret for meg, de snakker bare om mat Av og til får jeg mat i nesesonde. Det er ubehagelig å få tåteflaske, skje, mat i munnen, men leker putter jeg gjerne i munnen selv. Jeg er sensitiv rundt og inni munnen Ofte når jeg spiser kaster jeg opp deler eller all mat jeg har spist Nå har jeg knapp på magen som jeg får noe av maten min i 9

10 CP og spiseproblemer Det kan være vanskelig for meg hvis jeg ikke sitter godt når jeg spiser det er fare for at jeg svelger maten og drikke feil Jeg bruker mye krefter når jeg spiser fordi jeg er spastisk, derfor blir jeg fortere sliten enn andre barn Når jeg er sliten trenger jeg mat med lettere konsistens Jeg strever ofte med å bearbeide maten, derfor trenger jeg tilpasset konsistens på maten jeg får Når jeg blir matet, må du passe på å ikke ta for mye mat på skjeen, da kan det være vanskelig å svelge Hvis jeg hoster i forbindelse med måltid da kan det hende jeg har svelget maten feil Jeg får ikke sagt det jeg vil si til deg Det er ubehagelig når jeg ikke bæsjer hver dag 10

11 ASF og spiseutvikling Jeg liker få typer mat, helst vil jeg ha mat som starter på P Jeg spiser når jeg ser på tv eller ipad Jeg kjenner det er noe med kroppen min, men vet ikke hva det er. Mamma sier jeg er sulten Jeg vil bare ha mat som ser lik ut Jeg får mat hele tiden, selv når jeg snur meg bort Jeg trenger gradvis sensorisk tilvenning, sensorisk desensitivisering, meget forsiktig eksponering hvis jeg i det hele tatt skal smake på noe nytt Jeg blir frustrert og sint når jeg ikke blir forstått 11

12 Hvordan møte spiseutfordringene Krever en tverrfaglig tilnærming Ta hensyn til medisinske faktorer og andre faktorer som innvirker på spising Kartlegging God tilrettelegging Etterstrebe hyggelige måltider med fokus på spiseglede 12

13 Tiltak: Rutine i måltidet 13

14 Støttekommunikasjon i måltid 14

15 Måltidsmestring Spiseglede og mestringsfølelse er avgjørende for at barn spiser Trygge omsorgspersoner som er gode rollemodeller Spiser sammen med barnet til alle måltider Ordsetter hva det gjør i måltidet Delta i fellesskapet, uten krav om å spise (sende brødkurv) Måltidslengde 15

16 Ikke vær redd/legg til rette for at barnet utforsker maten Barna bør alltid få noe de liker til måltidet Legge til rette for smaksprøver av mat Legg til rette for at barnet blir eksponert for matvarer barnet det til vanlig ikke spiser/liker Ikke begrense mat eller måltidssammensetninger- brød og pålegg kan spises hver for seg det er ingen mat som må spises til frokost, eller som aldri kan spises til middag Om det er ketchup som skal til. 16

17 Må være sulten for å spise Sult /metthetsfølelse fortell barnet nå er det mat, nå avslutter vi = mett Barn som sondeernæres har vansker med å gjenkjenne denne følelsen Barn med autismevansker strever med gjenkjenning av sult metthet 17

18 Bli matet /spise selv- selvkontroll 18

19 Spisetrappen -utvikling av spiseferdigheter Spise Toleranse -på tallerkenen foran seg - på tallerkenen som står på bordet -ser direkte på maten -Sitte ved bordet Håndtering -delta i forberedelse -forsyner seg med hjelp -tar mat på egen tallerken Lukt -Bøye seg frem eller ta på for å lukte på -tåler lukt av mat på bordet -tåler lukt i rommet Berøre -tunge/ tungespiss -tenner -lepper -nese -overleppe -kinn/hake -hår/hode -Bryst/skulder -hele hånden - fingertupp/ fingre -tygge, spise selvstendig -tygge, svelge med drikke -tygge og svelge noe -bite, tygge og spytte ut -Bite av holde i munn, spytte etter en stund -Biter stykker og spytter ut -Smake med leppe og tunge 19

20 Flytt fokusområde bort fra spising Bruk sansene -Se på, berøre, utforske, lukte på maten Kommunikasjon Ha utforskende samtaler rundt maten og matens egenskaper Handling: La barnet delta i oppgaver på kjøkkenet, tilnærming til mat og måltider uten opplevd press om å spise Individuelle mestringsstrategier Familie og nettverksarbeid 20

21 Eksponeringsplan Forberedelser Kartlegging Liste over det barnet spiser og foretrekker Bruke favorittmaten som forsterker for å spise ny mat man vil innføre/lære å spise Velge mat som er lik den maten barnet liker i utseende, form og smak Kjeding Mattrening, gradvis desensitivisering 21

22 Visualisering 22

23 Konsistenser 23

24 Støttetiltak fra miljøet rundt IOP, bør inneholde tiltak om spising Kontaktbok mellom barnehage/skole og hjem der Ansvarsgruppe 24

25 Referanser Southall & Schwartz: Feeding Problems in Children 2010 Gartnerveien: Matlyst en håndbok når måltidet er en utfordring 2010 Ask, Sara: Första hjälpen vid matbordet : om barns matkrångel, näringsbehov och smakfavoriter, Svenska, Bergstrøm Gunilla, Næhei, sa Albert Åberg Google bilder: LSYCQ&q=spisevansker&oq=spisevansker&gs_l=img.1.0.0i24k1l ac.1.64.img j0i10k1j0i5i30k1.0.H2J5w5MFyPg 25