Bruk av Sapere-metoden i undervisning for studenter på ny barnehagelærerutdanning

Transkript

1 Bruk av Sapere-metoden i undervisning for studenter på ny barnehagelærerutdanning Bakgrunn Høsten 2013 startet den nye barnehagelærerutdanningen i Norge. Utdanningen skal være forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær. Det faglige innholdet i barnehagelærerutdanningen er delt inn i seks kunnskapsområder. Kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse skal gi studentene grunnlag for å ivareta og fremme barns helse og deres behov for bevegelse, mat og omsorg. Mål Lære studentene om Sapere-metoden og hvordan den kan brukes som et verktøy for arbeid med mat og måltid i barnehagen. Gi studentene kunnskap og forståelse for viktigheten mat og måltidets rolle i barnehagen. Inspirere og motivere studentene til å jobbe med aktiviteter som utvikler matglede Øke studentenes kunnskap om hvilke næringsstoff som er viktig for barns vekst og utvikling, og hvordan de kan øke barnas inntak av grønnsaker, fisk og grove kornprodukter.

2 Disposisjon for dagen Sapere-metoden Smaks- og spiseutvikling Praktiske oppgaver med bruk av sansene Kjøkken Oppsummering og refleksjon Oppgaver til neste gang

3 3000 måltider Foto: Johnér.se

4 Sapere-metoden: Utforsk maten med alle sansene!

5 «Sapere» - å smake, å kunne Pedagogisk metode for å utforske og mat og sine egne sanser Opprinnelse fra Frankrike, Jaques Puisaise «Ensformig smak» en bekymring - problemer med bitre, syrlige og harde matvarer - foretrekker søte og myke Pedagogisk verktøy utviklet og testet i barnehager og skoler i Sverige og Finland «Smakens uke» i skolen basert på Sapere Foto: Snøball film. Kilde: Algotson, S & Öström, Å (2013). Sansenes spiskammer. Pedagogisk forum.

6 Sapere-metodens formål Bruke og bli kjent med sine egne sanser bygge selvfølelse og kunnskap om seg selv Språklig beskrivelse av opplevelser Tørre å prøve nye matvarer og retter Mer variert kosthold Forstå mat og måltider som en viktig del av kultur og natur Erfaringene barna gjør bidrar til å skape kunnskapsrike og bevisste forbrukere Foto: MHFA

7 En utforskende tilnærming til mat - Lukte, smake, føle, se og lytte - Alle har rett til sin egen smak og sin egen opplevelse - Alt behøver ikke spises og spises opp - Prøv det er helt ok om du ikke synes det lukter eller smaker godt - Vi lærer å sette ord på det vi sanser og opplever - Vi lærer å være modige og å være kritiske Östrom og Algotson, 2014.

8 Oppgave 1 Test av alle sanser med knekkebrød - Utstyr: Ett knekkebrød per person. - Gå gjennom øvelsen sammen: - Syn: Hvordan ser et knekkebrød ut? Hva skjer når vi brekker det i to? - Følelse: Hva føler vi knekkebrødet med? - Lukt: Hvordan lukter knekkebrødet? - Hørsel: Hvordan høres knekkebrødet ut? Lukk øynene og tygg og lytt. - Smak: Hva smaker knekkebrødet? Diskuter også hvordan vi kan snakke med barna om sansene. Hvorfor har vi synet? og så videre. Kilde: Algotson, S & Öström, Å (2013). Sansenes spiskammer. Pedagogisk forum, s

9 Oppgave 2 Test av de ulike grunnsmakene Utstyr: Brett med små skåler som inneholder søtt (sukker/søtt eple/rosiner), surt (sitronskiver/grønne, sure epler/epleeddik), salt (bordsalt/oliven/kapers/sylteagurk), bittert (pulverkaffe/mørk sjokolade/endivesalat) og umami (umamisalt/soyasaus/buljong/«aromat»). Klarer du å kjenne grunnsmakene? Noen kan være litt vanskelige hold da for nesen, slik at du ikke kjenner lukten/aromaen. Smaker kan også blandes. Hvordan oppleves de?

10 Spiseutvikling Foto: Johner.se

11 Spiseutvikling Nyfødt: Suge- og svelgerefleks 4-5 mnd: Biterefleks og kan bevege tungen mer 6-8 mnd: Fra å bevege tungen frem og tilbake, begynner barnet å kunne bevege den til sidene mnd: Kan flytte mat rundt i munnen, sidebevegelser med tungen. Tygging. 2 år: Roterende bevegelser, maten kan moses mellom tennene 4 år: Ferdig tyggemønster og anatomien i munnen som hos voksne 4-7 måneders alder; «smaksvindu» 6-10 måneders alder; «konsistensvindu» Kilder: Birketvedt, K. Fra pupp til pizza: Spiseutvikling går det av seg selv? Norsk tidsskrift for ernæring, 2009 Spiseutviklingens faser;

12 Utvikling av matpreferanser å lære å like ,5 år barnet er åpent for å prøve ny mat 2. Neofobi - ca. 1,5 års alder redd for ny mat store individuelle variasjoner kan vare opp mot 8 års alder avviser mat ut fra karakteristiske kjennetegn ved maten ofte grønnsaker, kjøtt og fisk barnet må lære å bli trygg på maten igjen gjennom å se, lukte, ta på og smake Kilde: Langholm, G og Tuset EH. Matglede i barnehagen. Fagbokforlaget 2013, s

13 Foto: Fiskesprell.no 3. Fra ca. 3-6 års alder sosialiseringsfasen Vil gjøre det samme som foreldre, søsken og andre trygge rollemodeller. «Barna er svært forskjellige ( ) Hvis barna kan inspirere hverandre til å smake, kan denne variasjonen bli barnehagens styrke!» Kilde: Langholm, G og Tuset EH. Matglede i barnehagen. Fagbokforlaget 2013, s

14 4. Fra ca. 5 år nysgjerrighetsfasen «Syltetøy og leverpostei, er det en god kombinasjon?» Blir mer interesserte i matlaging og maten De eldste barna i barnehagen kan være forbilder for de mer utrygge og skeptiske Kilde: Langholm, G og Tuset EH. Matglede i barnehagen. Fagbokforlaget 2013, s

15 Allergi og matoverfølsomhet Skal alltid tas hensyn til Viktig med tett dialog og samarbeid med foreldre og ev. fastlege. Forekomst: 5-8 % av barn under 3 år. I befolkningen øvrig er det omkring 5 % som har matallergi eller reagerer på bestanddeler i maten/har matoverfølsomhet (inkl. pollenrelaterte kryssallergier). Kilde: Norges astma- og allergiforbund.

16 Nyttig oppslagsverk for barnehagen