Samspill og mestring i måltidene Frambu 29 april 2014

Transkript

1 Samspill og mestring i måltidene Spesialpedagog Elna Thurmann-Nielsen, Nasjonal kompetansetjeneste for barn med spise- og ernæringsvansker, OUS, Rikshospitalet

2 Samspill og mestring i måltidene Måltidene, en utfordring Rammefaktorer Samspill & mestring Positiv grensesetting Utviklingsfremmende tiltak Veien videre

3 TO MAKE PEOPLE HAPPY IS WHAT COOKING IS ALL ABOUT

4 Hva legger vi i et måltid? Kulturelle verdier Vår identitet Kulturoverføring Tradisjoner, måltidsvaner Følelser Sosial handling Estetikk Sanseopplevelser Mat vi liker Matglede Forventninger

5 Spisevansker

6 Utfordringer i måltidet Måltidene er slitsomme oppleves som en maktkamp tar lang tid; over en time følelse av utilstrekkelighet etter å ha prøvd ALT Barnet klarer ikke tygge hamstrer mat i munnhulen vil ikke spise er selektiv meget sensitiv oppkast/refluks vil bare spise søt, salt og fet mat vil ikke sitte til bords må avledes med Ipad/TV//leker måltidene har ingen mening Mange dårlige erfaringer med munn/ansikt/hals/svelg/gane reg.

7 Når fortvilelse går over i tvang/press Spis! Press

8 Rammefaktorer Barnets utviklingsnivå Psykologiske faktorer Spisehistorie Medisinske faktorer Hva påvirker spising? Nevrologisk/motorisk funksjonsevne Motivasjon Maten som tilbys

9 Samspill & mestring Når måltidene blir vanskelige

10 Grunnlag for samspill og mestring Møte barn med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi Individuell tilnærming, ingen barn er like Ta utgangspunkt i barnets livsverden Skape meningsfulle opplevelser Trygge rammer Trygge relasjoner til voksne Gi barn verdighet Betydningen av felleskap og tilhørighet Omsorg

11 Samspill Samspill kjennetegnes ved at aktivitetene til partene som deltar er synkronisert i forhold til hverandre. Krever at voksne evner å tolke og oppfatte barns signaler og intensjoner.

12 Læring i måltidene Det sosiokulturelle perspektivet Samspill og dialog ivaretar barnets forutsetninger og intensjoner samt læring. Læring skjer i læringsbaner mellom mennesker Barn lærer av hverandre Fra voksen barn Fra barn voksen til tross for asymmetrisk forhold mellom barn/voksen

13 Samspill Nærmeste utviklingssone Barn lærer gjennom guidet deltagelse.

14 Samspill Rollemodeller

15 Samspill Ansiktsuttrykk

16 Samspill Oppdag barns intensjoner Ved godt samspill kan man oppdage barns intensjoner, et synlig tegn på indre motivasjon. JEG VIL, JEG KAN

17 Mestring Mestringsopplevelse er viktig for utvikling av selvoppfattelsen og dermed også for barnets motivasjon til ny læring og til å tørre å få nye utfordringer. gir en følelse av Jeg Kan gir lyst til læring gir selvtillit avler mestring gir tro på å finne løsninger gjør meg i stand til å forstå situasjonen gir mulighet for å oppleve matglede på tross av og ikke på grunn av.

18 Mestring Medvirkning Jeg er viktig for måltidet Uten meg blir det ikke like bra Medansvar etter alder og evne

19 Måltid Med Mestring

20 Godt spiseredskap God støtte nakke & rygg

21 Mestring Mengde

22 Mestring Medfødte smak- og konsistenspreferanser

23 Mestring Sanseerfaringer

24 Mestring Holdninger til mat og måltider Vi må like for å spise Jeg liker

25 Positiv grensesetting Ros samarbeid Gi konkrete beskjeder Gi en beskjed av gangen Vær høflig Ha realistiske aldersadekvate forutsetninger til barnet Gi beskjed som beskriver ønsket adferd Bruk Gjør-beskjeder i stedet for ikke-gjørbeskjeder

26 Positiv grensesetting Ikke bruk trusler Bruk Når-så-beskjeder Gi barnet valgmuligheter Gi barnet anledning til samarbeid og medvirkning Finne en god balanse mellom når foreldre og når barets skal bestemme Støtt alltid opp under barnets forsøk på problemløsning La barnet protestere uten å føle seg avvist Hold avtaler Le alltid med, aldri av barnet

27 Utviklingsfremmende tilrettelagte tiltak som IKKE virker Ikke spis opp den siste biten på tallerkenen, spis opp skorpen før du får mer mat for å bli stor og strek. (Bringeus 1981) Press og tvang, mas om å spise opp er normalt, men virker ikke ( Galloway et al 2005) Men fører til overvekt senere i livet ( Lumeny & Bruke j 2006) Ikke spille på frykt; spis opp, det er mange barn i Afrika som sulter Newfoundland The Crust Man; som spiser opp små barn som ikke spiser maten sin (Widdowsen 1981) Ikke frist med dessert hvis du spiser dette, skal du få is

28 Utviklingsfremmende tilrettelagte tiltak som IKKE virker Ikke strenge restriksjoner, Aldri tilby mat barnet liker, sjokolade etc som er i huset. Fører til mer lyst Ikke skulte restriksjoner, maten blir aldri gitt, virker ikke, maten finner barnet selv når de blir store nok (Fischer & Birch 1999) Ikke straff, hvis du ikke spiser opp, blir det ikke kino Ikke distrahere, TV, leker Virker det på selvregulering? Nei, (Stanley & Harris 2012) Ikke dyppe mat barnet liker i ny ukjent mat de ikke liker ( Anzmann_Frasca et al 2012)

29 Hva skal vi se etter? Hva barnet liker Hva som engasjerer og gleder dem Hva som vekker oppmerksomhet Hva som skaper aktiv samhandling

30 Utviklingsfremmende tiltak Måltidet er en sosial arena for samspill, inklusjon, tilhørighet, uformell læring og kommunikasjon Barnet må føle velbehag; ikke kvalm, syk, vondt, oppkast, refluks. Kun vann mellom måltidene Sult gir mening til måltidene Kunnskap om spiseutvikling Gi barn mulighet for avvise/selektere/se Gi mulighet for repetisjon

31 Utviklingsfremmende tiltak Rollemodeller i riktig synsfelt Gi mulighet for imitere. ALLE må spise den maten barnet mestrer/liker Tilby konsistenstilpasset mat Sanseerfaringer. Lære igjennom erfaring, motorisk/sensorisk; sitte selv, spise selv, velge selv Godt redskap/sittestilling Plassering av mat Gi følelse av tilhørighet

32 Utviklingsfremmende tiltak Gi mulighet for mestring Medvirkning etter alder&evne Markere tydelig start og slutt på måltidene Skjerme barnet for kommentarer fra omgivelsene om spiseadferd Ro, den gode samtalen Ikke press og for mye oppmerksomhet Gi god veiledning Gå fra bordet når ferdig

33 Veien til suksess

34 Tålmodighet og tid utretter mer enn styrke og lidenskap

35 Bøker og litteratur om BARN- MAT MÅLTIDER ERNÆRING SPISING Bøker: Bare Barnemat, riktig kosthold for gravide, ammende, barn og ungdom. Christine Henriksen, Janne Kvammen, Rut Anne Thommassen. Utgitt: 2010, Stenersens forlag, ISBN 10: Matglede i barnehagen Guri Langholm og Elly Herikstad Tuset, Fagbokforlaget. Utgitt 2013, ISBN: Matlyst en håndbok når måltidet er en utfordring Grethe Aagenæs Hagen, Marte Svendsen, Heidi Quale Sørensen. Utgitt 2013, kan bestilles fra Gartnerveien barnehage og habilitering. Tlf , prosjekt@gartnerveien.no Habilitering tverrfaglig arbeid for mennesker med utviklingsmessige funksjonshemninger Stephen von Tetzchner, Finn Hesselberg, Helle Schiørbeck Utgitt: 2008, Gyldendal Norsk forlag, ISBN ( ) Nettsider: Nasjonal Kompetansetjeneste for barn med spise- og ernæringsvansker hjemmeside: se Egne artikler og publikasjoner. Her ligger også disse brosjyrene i pdf-format: Smelter på tunga Når barn ikke har Matlyst Fra ernæring gjennom sonde til spising - hvordan ivareta barnets spiseutvikling når næringsbehovet sikres gjennom sonde?