Spiseutvikling- går det av seg selv? Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet
|
|
- Ada Bjerke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Basiskurs Spiseutvikling- går det av seg selv? Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet
2 Hva er vi opptatt av? To tanker samtidig: 1.Ernæring som grunnlag for fysisk utvikling og vekst i sped- og småbarnsperioden 2.Spiseutvikling et godt forhold til variert og sunn mat, som grunnlag for god fysisk og psykisk helse i et utviklingsperspektiv
3 Hva er spiseutvikling? En utviklingsprosess, modning og læring Barnet tilegner seg motoriske ferdigheter (munn/svelg, fin/grov motorikk) sensoriske tilvenning( matens utseende, tekstur, lukt og smak) mat- og måltidskultur, måltidsrytme reguleringsmekanismer og motivasjon som er nødvendig for å spise tilstrekkelig variert, og å innta tilstrekkelig mengde, av mat og væske til å sikre Trivsel og generell utvikling (motorisk, kognitiv, sosial og emosjonell utvikling), samt vekt- og vekstutvikling tilpasset alder og genetisk disposisjon
4 Vi må forstå kompleksiteten i normal spiseutvikling for å vite hvordan vi skal møte det enkelte barn i utfordringen med å lære å spise!
5 Er det medfødt å kunne spise? Før fødsel (til termin) Øver barnet på å suge på fingre/tær Øver barnet på å svelge fostervann smaker barnet på fostervannet, som preges av mors kosthold Ved fødsel (til termin/normale forhold) Har barnet et sett av reflekser Søke-, suge-, svelgerefleks Refleksene er koordinert i en sug-svelg-pust rytme Mor tolker barnets reaksjoner som sult og gir mat
6 Normal spiseutvikling i småbarnsalderen Hva må barn lære for å kunne spise? 1. Munn- og svelgmotorisk bearbeiding av maten. 2. Gjenkjenning av kroppens signaler om sult og metthet. 3. Regulering av hvor mye, hva og når barnet bør spise. 4. En god måltidsrytme. 5. Kulturelt betingede mat og måltidsvaner. 6. Å like mat. 7. Å trives i måltider. 8. Å spise selv, og å velge ut egen mat.
7 1.Munn- og svelgmotorisk bearbeiding av maten. Munnen og svelget blir styrt gjennom et komplekst samvirke mellom ulike muskelgrupper og nerver i tungen, leppene, kjeven, kinnet, ganen, halsen og svelget. I nyfødtperioden virker muskulaturen som en samlet enhet, og pustsug svelg-rytmen er dominerende. Fra ca 6 mnd begynner barn å bevege tungen sideveis dersom maten blir plassert i siden av munnen. Munnhulen vokser og tungen får større plass til å bevege seg. Fra ca 1 år kan tungen flytte en matklump med jevn bevegelse mens leppene er lukket. De fleste barn har et tilnærmet ferdig utviklet tyggemønster i treårsalderen, selv om tygging av mer avansert mat, som rå gulrøtter, kan være vanskelig helt opp til femårsalderen Koordinerte bevegelser ved suging, tygging og svelging er nødvendig for å unngå at mat feilsvelges.
8 2. Gjenkjenning av kroppens signaler om sult og metthet. Indre signaler/holdepunkter: Romling i magen Blodsukkernivå kroppstemperatur, svimmel/ slapp Hypothalamus langtidsregulering av næringsinntak og vekt Ytre signaler/holdepunkter: Lukt, syn, smak Sosiale holdepunkter Emosjonelle tilstander
9 3. Regulering av hvor mye, hva og når barnet bør spise Hvor mye? Hvor mye barnet trenger å spise i det enkelte måltid, avhenger av bl.a. Aktivitetsnivå Tid fra forrige måltid Matens næringstetthet Hva? Ernæringsmessig: dekke behov gjennom variert og godt sammensatt kosthold Motoriske forutsetninger, rett konsistens, kulturbetinget Hva har barnet lært å like? Når? Sulten? Måltidsrytme? Indre eller ytre holdepunkter? Selvregulering av næringsinntaket: hvem styrer barnets måltidsrytme, mengde mat i måltidet, matens næringsinnhold?
10 4. En god måltidsrytme. Tilpasset slik at barnet er sulten før måltidet blir passe mett i måltidet rekker å være normalt aktiv mellom måltidene Antall måltider varierer fra mange (gjennom døgnet) i nyfødtperioden, til en kulturbestemt rytme i skolealder og videre; oftest 4-5 måltider.
11 5. Kulturelt betingede mat og måltidsvaner. Indisk mat Japansk mat Italiensk mat Norsk mat
12 5. Lære å like maten Smakstilvenning og utvikling av et variert kosthold Barn er naturlig skeptisk til ukjent mat fra ca 1 år og opp til 5 års alder, med topp rundt mnd. (Food neophobia) Barns kognitive utvikling påvirker hvordan de oppfatter og tenker om mat og måltider; sensorisk og perseptuell utvikling, tanker og holdninger påvirker forholdet til maten. Det er en viss arvelighet mht barns åpenhet for å utforske nye smaker, antagelig relatert til medfødt sensitivitet for bitter smak (tvilling studier) (Litteraturgjennomgang: Gillian Harris, 2008)
13 Lære å like DEN SENSORISKE OG KOGNITIVE TILVENNINGEN TIL ET VARIERT KOSTHOLD All mat vi liker, har vi lært å like sensitiv periode mellom 4 og 6 mnd. synes å være viktig Jo flere matvarer barnet lærer å like tidlig, jo mer variert vil matutvalget i regelen være senere. Barnet spiser ikke bare med munnen. Alle sanser benyttes i en prosess for å utvikle et forhold til alt maten representerer for hvert enkelt barn. (Coulthard H et al 2010 og 2014, Harris G 2008)
14 7. Trivsel i måltidene: Måltidet: kanskje vår viktigste sosiale arena Gjentas flere ganger hver eneste dag Markerer skillet mellom hverdag, helg og fest Tradisjonsbærende i alle kulturer Deltakelse bekrefter inklusjon i fellesskapet Ramme for identitetsutvikling bekrefter tilhørighet og selvilde Peder S. Krøyer «Hipp Hipp Hurra»
15 7. Trivsel i måltidene, en erfaringsavhengig tilstand God atmosfære Samspill og dialog som ivaretar barnets forutsetninger Gode rollemodeller Måltider en viktig sosial arena som gjentas flere ganger daglig Sosialisering, inklusjon, læring, kommunikasjon Ikke press, stress eller tvang (Scaglioni et al Galloway et al., 2005 & 2006; Birch LL 2003)
16 8. Egenaktivitet: Å spise selv, og å velge ut egen mat Å spise vs. å bli matet/foret Lære gjennom erfaring Sensorisk og motorisk utprøving Nye utfordringer ettersom forutsetninger øker; utfordringer til rett tid Valg innenfor det utvalg som tilbys Tilbud om variasjon i smak og konsistens Ivareta variert kosthold innenfor rammen av hva barnet har forutsetning for å spise Rollemodeller for variert kosthold gir trygghet for å velge selv Spiser det barnet kan mestre og som vi ønsker at det skal like Viser med mimikk og kroppsholdning, samt dialog ved bordet at maten er god og trygg
17 Sensitive perioder i spiseutviklingen I en sensitiv periode er barnet spesielt åpen for å tilegne seg spesielle ferdigheter. Et åpent vindu for å lære. Barnet er disponert for å like søtt fra fødselen, og salt fra 4 mnd alder, surt mnd.: Sensitiv periode for å lære å like et variert utvalg smaker. (Smak kombinasjon av 3 distinkte sanseopplevelser: smak, lukt og kjemosensorisk irritasjon) mnd.: Sensitiv periode for introduksjon av mat med klumper. Tygging begynner vanligvis når barnet får jeksler.
18 1. Smaksvinduet Spedbarn introduseres for smak helt fra mors mage gjennom å svelge fostervann som endres avhengig av mors kosthold (Schaal et al. 2000; Menella et al. 2005) Medfødt disposisjon for å like søte smaker fra fødsel. Morsmelk har smaksvariasjon, men i mindre grad morsmelkerstatninger. Disposisjon for å like salt smak fra 4 mnd. alder. Sur, og spesielt bitter, smak må læres gjennom eksponering. Lukt og syn av mat ikke tilstrekkelig for å lære å like en matvare. Barnet må smake på maten, ofte flere ganger. (Birch og medarbeidere, 1998, 1999, 2002) Én presentasjon kan være tilstrekkelig for å få barn til å like en ny smak innenfor denne perioden, mens 10 eksponeringer eller mer kan være nødvendig når barn blir eldre enn 10 mnd (Birch LL, 1998; Harris G 2000; Beauchamp & Mennella, 2009)
19 2. Konsistensvinduet 6 10 mnd ALSPAC studien (Northstone et al. 2001) : mor- barn studie, 9360 mødre, spørreskjema. 3 grupper undersøkt ved 6 og 15 mnd alder ut fra tidspunkt for når de fikk introdusert mat med klumper: Før 6 mnd. (11 %), mellom 6 og 9 mnd (72%), og etter 10 mnd alder (17%) Resultater: Gruppen som ble introdusert før 6 mnd, spiste mest variert på begge tidspunkt. Gruppen som ventet til etter etter 10 mnd hadde fått færre smaker/mindre variasjon enn de andre barna, generelt vanskeligere å få dem til å spise, flere uttalte preferanser med hensyn til hva de likte/ikke likte (mer selektive). Konklusjon: Signifikant variasjon i matutvalget barn spiser avhengig av tidspunkt for introduksjon av mat med klumper, og større sannsynlighet for å utvikle spisevansker dersom man venter til 10 mnd eller senere.
20 Hvordan går det på sikt? Oppfølgingsstudie (Coulthard, Harris & Emmet, 2009) Samme utvalg barn og mødre undersøkt da barna var 7 år gamle Resultat: Før 6 mnd gruppen hadde fortsatt størst variasjon i kosthold ved 7 års alder, både mht smak og konsistens. Etter 10 mnd gruppen spiste mindre av mat fra sunne matvaregrupper (en mindre del av kostholdet) og færre sorter (mindre variasjon) frukt/grønt enn gruppe 1 og 2. Større forekomst av spisevansker i denne gruppen. Konklusjon: Støtter teori om kritisk/sensitiv periode for tilvenning til både smaker og konsistens. Introduksjon av variert mat, både med hensyn til smak og konsistens, bør ikke utsettes til etter 6 mnd. alder
21 Introduksjon av mat med mer avansert konsistens og variert smak Barnet må lære å flytte maten rundt i munnen Bør ha erfaring med fast føde før 7 mnd alder Northstone et al, Hum Nutr Diet 2001;14:43-54 Barn som introduseres for klumper i maten etter 9 mnd alder spise færre matvarer ved 7-års alder Coulthard et al, Maternal and Child Nutrition 2009;5:75-85 Barn som fikk hjemmelaget frukt/grønnsaker ved 6 mnd alder spiste mer frukt/grønt ved 7 års alder Coulthard et al, Pub Health Nutr 2010; 13(12):
22 Alternativ til tradisjonell matpakke Kroppen trenger næringsstoffer, ikke matvarer!
23
24 Oppsummering Spiseutvikling er en kompleks og sårbar prosess. Omfatter sensorisk-motorisk-, sosial-, emosjonell-, perseptuell- og kognitiv utvikling. Matglede, opplevelse av selv å klare gradvis mer i måltider, tilhørighet i fellesmåltider, og trivsel, er viktige stikkord Forutsetter riktig mat, samme mat, hyggelig stemning i måltider, og trygge grenser i og rundt måltidene, samt fravær av stress, press og tvang. Det er grunnleggende å kunne spise med glede for å være med i det sosiale fellesskap Nyere forskning støtter betydningen av å fokusere på tilvenning til varierte smaker, sunne matvarer og mat med varierte konsistenser i løpet av barnets to første leveår! Viktig å ta tak i det tidlig dersom det ser ut til at barnet er i ferd med å utvikle et spesielt vanskelig forhold til å spise, til mat og/eller måltider!
Spiseutvikling; hvordan lærer barn å spise? Basiskurs Oslo, Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet
Spiseutvikling; hvordan lærer barn å spise? Basiskurs Oslo, 17.09.18 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Hvorfor fokus på hvordan barn spiser? Primærbehov: Helse, utvikling og vekst.
DetaljerBasiskurs 21.08.15 Frambu
Basiskurs 21.08.15 Frambu Spiseutvikling- går det av seg selv? Psykologspesialist Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet
DetaljerSpiseutviklinggår. Ålesund, 23. april 2010 Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansesenter for barn med spise og ernæringsvansker
Spiseutviklinggår det av seg selv? Ålesund, 23. april 2010 Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansesenter for barn med spise og ernæringsvansker Fra ernæring gjennom sonde til spising Hvordan påvirkes
DetaljerUtfordringer når spiseutvikling ikke følger forventet forløp
Utfordringer når spiseutvikling ikke følger forventet forløp Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet Hva er vi opptatt av? To tanker
DetaljerSmaken er som baken den er delt
Smaken er som baken den er delt Denne versjonen er uten bilder Rolv Lundheim DMMH Hva kan vi lære fra forskningen på utvikling av barns smakssans når det gjelder matglede i barnehagen? Smak og lukt Den
DetaljerNoen barn er kresne. Er det et problem, og hva gjør vi? Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS- Rikshospitalet, Basiskurs Oslo
Noen barn er kresne Er det et problem, og hva gjør vi? Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS- Rikshospitalet, Basiskurs Oslo 17.09.18 Å være kresen er ikke bare et spørsmål om å like/ikke like smaker!
DetaljerBruk av Sapere-metoden i undervisning for studenter på ny barnehagelærerutdanning
Bruk av Sapere-metoden i undervisning for studenter på ny barnehagelærerutdanning Bakgrunn Høsten 2013 startet den nye barnehagelærerutdanningen i Norge. Utdanningen skal være forskningsbasert, profesjonsrettet
DetaljerKan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige
Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere
DetaljerTverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet
Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har
DetaljerBASISKURS. Selvstendighet og mestring - jeg kan! Erfaringer og tiltak ved spise og ernæringsvansker. Monica Berg og Birgit Bjerke
BASISKURS Selvstendighet og mestring - jeg kan! Erfaringer og tiltak ved spise og ernæringsvansker Monica Berg og Birgit Bjerke BARNEHABILITERINGENS SPISE- OG ERNÆRINGSTEAM / SKT- Spisekompetanseteamet
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerTruls er kresen. Er det et problem, og hva gjør vi med det? Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS- Rikshospitalet, Basiskurs
Truls er kresen Er det et problem, og hva gjør vi med det? Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS- Rikshospitalet, Basiskurs 06.03.17 Stavanger Truls 2år Født til termin, normalt svangerskap Foreldrenes
DetaljerBarn med spisevansker
Barn med spisevansker Dr. med. Ingrid B. Helland Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Barneavdeling for nevrofag Nasjonale kompetansetjenester Nasjonale kompetansetjenester
DetaljerUke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK
Periodekalender 2017 Kropp, bevegelse, mat helse 43 23.10 24.10 25.10 26.10 27.10 FN-dagen Og Bamsedagen Planleggingsdag! Bamsens fødselsdag! Vi feirer bamsen med å ha bamsefest!! Alle barna skal ha med
DetaljerFagkurs på Frambu. 29. april
Fagkurs på Frambu 29. april Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger Munnmotorikk og munnmotorisk trening Lena Wik side 1 TAKO Besøksadresse: Lovisenberg Diakonale Sykehus Lovisenberggt.
DetaljerSamspill og mestring i måltidene Frambu 29 april 2014
Samspill og mestring i måltidene Spesialpedagog Elna Thurmann-Nielsen, Nasjonal kompetansetjeneste for barn med spise- og ernæringsvansker, OUS, Rikshospitalet Samspill og mestring i måltidene Måltidene,
DetaljerEDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale
EDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker OUS- Rikshospitalet Klassifikasjon av funksjonsnivå
DetaljerBasiskurs 21. august 2015
Basiskurs 21. august 2015 Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Spiseteamet Barneavdeling for nevrofag, Rikshospitalet Spiseutvikling går det av seg selv?
DetaljerSom du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker?
Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker? Logoped MNLL Erik Reichmann, barnehab, Ahus i samarbeid med logoped MNLL Siw Torkelsen Definisjon på spisevansker
DetaljerEn praktisk tilnærming til tverrfaglig arbeid med småspiste og spisevegrende barn
En praktisk tilnærming til tverrfaglig arbeid med småspiste og spisevegrende barn Av Spiseteamet v/nordre Aasen presentert ved Gislaug Moe Gimse, klinisk ernæringsfysiolog og Marianne Høigaard, vernepleier,
DetaljerSpisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?
Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg? Dr. med. Ingrid B. Helland Kompetansesenter for barn med spise- og ernæringsvansker. Barneavdeling for nevrofag Fundamentale og vitale aktiviteter
DetaljerFra maktkamp til godt samspill i måltider med barn
Fra maktkamp til godt samspill i måltider med barn Psykologspesialist Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Basiskurs 07.03.17 Stavanger Idealer
DetaljerSein utvikling veks dei det av seg? Fokus på spiseutvikling, språkleg og kognitiv utvikling.
Sein utvikling veks dei det av seg? Fokus på spiseutvikling, språkleg og kognitiv utvikling. v/avdelingsoverlege Inger Hellerdal Rasmussen og logoped Torunn Sundgot, Barnehabilitering Østerlide (BHØ),
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerNoen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH)
Noen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH) Kilde: Rybak, 2015, Annals of Nutrition and Metabolism Forventninger Kilde: www.helsenorge.no/helsedirektoratet
DetaljerMunnmotorikk i spising hva ser vi etter? Logoped MNLL Erik Reichmann, BUK, avdeling for habilitering, Ahus
Munnmotorikk i spising hva ser vi etter? Logoped MNLL Erik Reichmann, BUK, avdeling for habilitering, Ahus Innhold Hvordan tygger og svelger vi? Tegn til vansker med tygging og svelging Hvordan ser utrente
DetaljerHvordan kan barnehageansatte påvirke barns kosthold? Siril Alm Forsker, Ph.D., Avd.Forbruker og Marked
Hvordan kan barnehageansatte påvirke barns kosthold? Siril Alm Forsker, Ph.D., Avd.Forbruker og Marked Presentasjon for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Bergen, 25.januar 2017 Bakgrunn
DetaljerUtvikling av barns preferanser for mat Margrethe Hersleth Seniorforsker Nofima Ås. 27.10.2014 test 1
Barns sensitivitet og aksept av grunnsmaker Masteroppgave: Veronica D Vatn, Nanna Lien, Ingunn Berget, and Valerie Almli Nofima Ås, Norway University of Oslo, Oslo, Norway Utvikling av barns preferanser
DetaljerMAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Veien til god helse et sundt kosthold. Gjelder alle i samfunnet, fra null -100 år. Personer med funksjonsnedsettelse særskilt utsatte for mangelfullt
DetaljerMunnmotorikk og spising. Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger
Munnmotorikk og spising Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger Spiseutvikling og munnmotorisk funksjon Milepeler i munnmotorikk og spiseferdigheter Munnmotoriske vansker og spising Tilrettelegging for
DetaljerProgresjonsplan Capella barnehage
Progresjonsplan Capella barnehage Norlandia sin pedagogiske visjon: «Med livslang lyst til lek og læring» Vårt mål i arbeidet med barna: I Capella alle barna være en del av et inkluderende leke- og læringsmiljø.
DetaljerBarn og mat. Lena Lie Bergheim Klinisk ernæringsfysiolog, forsker
Barn og mat Lena Lie Bergheim Klinisk ernæringsfysiolog, forsker Forsvarets Forskningsins8tu:/FLO og OUS Rikshospitalet, Avdeling for kompleks epilepsi Agenda Sunn mat 8l barn Spiseutvikling Hva former
DetaljerHvorfor spiser ikke barnet mitt?
TEMAARTIKKEL FRA FRAMBU Hvorfor spiser ikke barnet mitt? I denne artikkelen ser vi på mulige årsaker til at barn med sjeldne diagnoser får spiseproblemer og kommer med forslag til tiltak for å prøve å
DetaljerVeiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø
Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening
DetaljerETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng
ETOLOGI Hestens atferd i sitt naturlige miljø Av hippolog Elin Grøneng 1 Tema Etologi (hestens atferd i sitt naturlige miljø) Tilrettelegging av hestens miljø ut fra naturlige behov 2 Hvorfor er det viktig
DetaljerSpise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder
Spise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder Dr. med. Katharina Schmidt Lege i spesialisering SSHF, barnesenteret, Arendal Hva er spisevansker? Han er for tynn han spiser for
DetaljerErnæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018
Ernæring ved avvikende spiseutvikling Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018 Agenda Om mat og måltider Ernæringsstatus og vektutvikling Hva påvirker spisingen?
DetaljerCEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni. Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06.
CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06.2009 1 INNHOLD MAT/ korn/ bygg/ brød MENNESKE/ spiser brød
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerVEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE
VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.
DetaljerÅrsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015
Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.
DetaljerTILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede
TILVENNING -Trygghet Fellessamling Matgrupper Lavvoleir Turglede Prosjekt HØST Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse Først vil vi takke for oppmøte
DetaljerBest på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!
Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for! Enhet skole og barnehage Åpner dører mot verden og framtida Bamblebarnehagen Enhet skole og barnehage har felles visjon Åpne dører mot verden og framtida
DetaljerProgresjonsplan fagområder
Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et
DetaljerTraumereaksjoner hos mor som føder for tidlig
Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt
Detaljer«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage
«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra
DetaljerMatinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,
Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 24.02.16 Agenda AT og ernæringsstatus hva vet vi? Vektsituasjon og vektutvikling Spise-, tygge- og svelgvansker
DetaljerStatped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk
DetaljerSapere: En metode for å utvikle barns smaksopplevelser og glede rundt mat
1 Sapere: En metode for å utvikle barns smaksopplevelser og glede rundt mat Barnehagekonferanse Tromsø 01. november 2016 Seniorrådgiver Lene Bakke 3000 måltider Foto: Johnér.se «Sapere» - å smake, å kunne
DetaljerKropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.
Kidsa Øvsttun Progresjonsplan Kropp, bevegelse, mat og helse Kommunikasjon, spra k og tekst Natur, miljø og teknologi Ruste barn for fremtiden Lek med venner Friluftsliv for alle Mat Med Smak Barns medvirkning
DetaljerMILJØHANDLINGSPLAN 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE
MILJØHANDLINGSPLAN 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Kort beskrivelse av enheten: Sandbakken barnehage er en liten privat barnehage, som holder til i Kvenildveien på Heimdal, en mil sør for Trondheim. Barnehagen
DetaljerMetodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018
Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018 «Lett kribling i magen. Store øyne som lyser forventningsfullt. Små fingre som glir over instrumentet, og spede og ukjente
DetaljerA unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture
A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,
DetaljerNasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet
Foto: Johner Bildbyrå Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet «Måltids- og bevegelsesglede i barnehagen» Bergen, 10. november, seniorrådgiver Lene Bakke Målgrupper Utdanningssektor Barnehager
DetaljerStaup Natur- og Aktivitetsbarnehage
Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe
DetaljerPLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE
Kragerø kommune Enhet for barnehage PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE Robuste barn vokser på trær Å være i aktivitet ute hele året i all slags vær er avgjørende for at barna skal fortsette å glede
DetaljerJERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN
JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer
DetaljerOVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT
OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT 09.01.2018 AGENDA HVORDAN FOREBYGGE UTVIKLING AV OVERVEKT OG FEDME HOS BARN OPPFØLGING AV BARN MED OVERVEKT OG FEDME MAT ER LIK
DetaljerSanselighet, sensualitet og seksualitet. Marina Manuela de Paoli Spesialist i sexologisk rådgivning
Sanselighet, sensualitet og seksualitet Marina Manuela de Paoli Spesialist i sexologisk rådgivning www.marinamanuela.no Sex er naturlig og godt! Seksualiteten er en naturlig del av livet. En måte å styrke
DetaljerSpisevansker hos barn
Spisevansker hos barn Dr. med. Ingrid B. Helland Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Barneavdeling for nevrofag Hvordan opptrer spisevansker? Barn som spiser
DetaljerKosthold i svangerskapet
Kosthold i svangerskapet Elisabet Rudjord Hillesund Institusjonsstatistikkmøtet 29.10.2015 All vekst og utvikling handler dypes sett om mat og ernæring! Foto: Colourbox Foto: Colourbox Foto: colourbox
DetaljerHVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN
PERIODEPLAN STOKKATUNET BARNEHAGE KROPP, BEVEGELSE OG HELSE VÅR 2017 HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske
DetaljerIntroduksjon til Matjungelen
Introduksjon til Matjungelen I Matjungelen får barna rom til å utforske en jungel av mat og smak, og oppleve matglede i fellesskap. Gjennom lekbaserte aktiviteter på den enkelte SFO/AKS skal barna lære
DetaljerReguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerVEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år
VEILEDER 2014 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig
DetaljerPERIODEPLAN FOR AUGUST 2016
PERIODEPLAN FOR AUGUST 2016 Velkommen til et nytt barnehageår! Velkommen til et nytt barnehageår i nye lokaler! Ekstra velkommen til nye barn og foreldre! Etter en god sommerferie, er vi nå klare og ser
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
Detaljer... Spark er mer enn bare kos...
Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET
DetaljerPlan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune
Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune 1 Innhold Lov og vedtekter...3 Opplæringsloven 9A...3 Ledelse i SFO...4 1. Sammenheng og samhandling mellom skole og SFO...4 2. Forventningsavklaring,
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016/2017
Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn
DetaljerOmsorg Trygghet skolegruppa, mellomgruppa og de minste.
Hei alle sammen! Da har et nytt barnehageår startet og vi ønsker gamle og nye hjertelig velkommen til oss på Hompetitten! Vi gleder oss til et spennende år med nye utfordringer og mye latter og glede!
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes
NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret
DetaljerHVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN
PERIODEPLAN STOKKATUNET BARNEHAGE KROPP, BEVEGELSE OG HELSE HØST 2016 HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske
DetaljerPierre Robin sekvens
Pierre Robin sekvens Pierre Robin sekvens er en sammensatt og variabel tilstand. De første leveår kan være krevende og vanskelig grunnet tette luftveier, men de fleste vil ikke ha et behandlingsbehov etter
DetaljerINNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET
KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET... 10 Mat og barn innledning...11 Barnehagemåltidet...11 Hva kjennetegner måltidene i barnehagen?...12 Hva styrer matvalgene i barnehagen?...13 Offentlige anbefalinger og retningslinjer...14
DetaljerSjømat og psykisk helse hos barn og unge. Hva vet vi?
Sjømat og psykisk helse hos barn og unge. Hva vet vi? Kjell Morten Stormark Disposisjon Konteksten for å forstå sammenhengen mellom sjømat og psykisk helse? Oppsummering av meta-analyser av effekten av
Detaljer«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!
Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. «FRISKUS» Friske barn
DetaljerBra mat og måltider i barnehagen
Bra mat og måltider i barnehagen Tromsø 1. november 2016 Seniorrådgiver Lene Bakke Figur: Helsedirektoratet 2 Tre tusen måltider 40-60 prosent av barnas daglige energiinntak forfatter@mhfa.no 3 Foto: Johnér.se
DetaljerUtfordringer med kiloene:
Utfordringer med kiloene: -Frivillig vektreduksjon ved nervromuskulære tilstander Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog Frambu og EMAN, OUS Hva er overvekt? Kroppsmasseindeks Normalvektig 18.5-24.9
DetaljerPROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE
PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til
DetaljerPREMATURFØDTE BARN MED SPISEVANSKER: UTFORDRINGER FOR BARNET OG FAMILIEN
PREMATURFØDTE BARN MED SPISEVANSKER: UTFORDRINGER FOR BARNET OG FAMILIEN Tilstrekkelig tilførsel av mat og væske er primærbehov. Det er kanskje derfor vi tar det for gitt at alle barn kan spise? Av Helle
DetaljerMÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE
HEI! Et nytt barnehage år er godt i gang, og vi håper dere alle har hatt en fin start her hos oss på Blåklokkene. Studenter: Barnehagen vår er en praksis barnehage, for førskolestudenter v/ UiS. Marianne
DetaljerSpising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?
Hva er nok mat og hva er sunt nok? Basiskurs 21.08.15 Klinisk ernæringsfysiologer: Kjersti Birketvedtog Nina Løvhøiden Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise-og ernæringsvansker
DetaljerDet kan ta noen dager før barnet venner seg til det. Ha tålmodighet. Det behøves ofte flere gjentatte forsøk innen barnet venner seg til en ny smak.
SLIK STARTER DU MED NUTRAMIGEN AA Ettersom Nutramigen AA ikke er basert på vanlig melkeprotein, skiller den seg i lukt og smak fra vanlig morsmelkerstatning. Nedenfor er noen råd om hvordan du kan venne
DetaljerPeriodeplan for mai, juni og juli 2019 Hompetitten
Periodeplan for mai, juni og juli 2019 Hompetitten Hva vi gjorde i forrige periode: Avdelingen tok for seg fortellingen «Du er en luring, Albert Åberg». I fortellingen kjeder Albert seg og pappa kan ikke
DetaljerKunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli
Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole Oslo, 16/3-2018 May Britt Drugli Hva er en relasjon? (Hinde, 1979) Relasjoner - et gjensidig forhold mellom to parter som varer over en
DetaljerKosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015
Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Forord Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede, og at vi bevisstgjør barn og voksne på at maten vi
DetaljerEmma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager
Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus Bursdager Vi anbefaler grupper på ca 15 barn og en voksen pr fem barn. Barnehager For å få størst utbytte av Emma Sansehus anbefaler
DetaljerFagkurs på Frambu. Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger
Fagkurs på Frambu 29.april 2014 Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 29.april 2014 Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger
DetaljerAKTIVITET: SFO SANSELØYPE
AKTIVITET: SFO SANSELØYPE Sanseløype er en konkurranse hvor barna skal smake, føle og lukte seg gjennom ulike stasjoner som utfordrer sansene. Denne aktiviteten engasjerer og motiverer barna til å bruke
DetaljerTidsbruk: 60 minutter
SF O T: AK T IV IT E SANSELØYPE Sanseløype er en konkurranse hvor barna skal smake, føle og lukte seg gjennom ulike stasjoner som utfordrer sansene. Denne aktiviteten engasjerer og motiverer barna til
DetaljerMÅNEDSBREV FOR BUKKENE BRUSE
MÅNEDSBREV FOR BUKKENE BRUSE april mars: Grunnlaget for vennskap blant barn legges i leken. Det er derfor viktig at leken innehar forskjellige uttrykksformer slik at barn kan få venner uavhengig av alder,
DetaljerNormalt forhold til mat
Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse
DetaljerJANUAR Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
JANUAR Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag UKE 1: Barnehagen åpner etter ferie! 1.Nyttårsdag Barnehagen stengt. Planleggingsdag Barnehagen stengt. 03. Oppstartsdager etter ferie, vi legger til rette for
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerDysfagi (spise-/svelgevansker)
Dysfagi (spise-/svelgevansker) Tilrettelegging for konsistenstilpasset kost Norsk Selskap for Klinisk Ernæring (NSKE) Fagseminar og årsmøte Ingeniørenes hus, Oslo 20. Januar 2011 Maribeth Caya Rivelsrud
Detaljer