Prosjekt Er det noe i maten Matoverfølsomhet hos barn

Transkript

1 Prosjekt Er det noe i maten Matoverfølsomhet hos barn Et tverrfaglig prosjekt side 1

2 Målformuleringer Hovedmål Etablere et ressurssenter / kompetansesenter for matoverfølsomhet hos barn i alderen 0-18 år Delmål Bidra til samt drive forskning og fagutvikling innen fagfeltet Undervisning innenfor fagområdet i grunn-, videre- og etterutdanninger Veiledning og rådgivning på nasjonalt nivå innenfor fagområdet, dvs. sikre spredning av kompetanse til landet for øvrig Bidra til å gjøre informasjon tilgjengelig på fagområdet Ved avslutning av to års prosjektperiode søke status som Nasjonalt Kompetansesenter side 2

3 Prosjektstart med midler fra Helse og Rehabilitering Tverrfaglig arbeidsgruppe på Voksentoppen med lege, sykepleier, ernæringsfysiolog, kjøkkensjef og psykolog i funksjon fra 2007 Referansegruppe med tverrfaglig- og brukerdeltakelse fra hele landet Oppstart med prosjektleder og prosjektkoordinator ansatt Utarbeidelse av prosjektplan Utarbeidelse av en milepælsplan som arbeidsdokument for arbeidsgruppen side 3

4 Hva skjedde i 2008? Månedlige arbeidsgruppemøter med oppfølging av milepælplanen To årlige møter med referansegruppen Prosjektbeskrivelse for mastergradsprosjekt innen ernæring Retningslinjer mat og adferd og barn som spiser selektivt under utarbeidelse Oppskrifter for provokasjoner Oppretting av hjemmeside: side 4

5 Forts 2008 Håndbok i provokasjoner lagt ut på hjemmesiden i oktober Planlegging av kurs for primærhelsetjenesten Innledning samarbeid med Fylkesmannen i Agder og Universitetet i Agder om kurs våren 2009 Håndbok i kostprovokasjon Barneklinikken Voksentoppen Rikshospitalet HF Et dokument fra prosjekt Er det noe i maten? Overlege Ragnhild Halvorsen Illustrasjonsfoto side 5

6 Og hva skjer i 2009 Forskningssamarbeid VI og FHI Kurs for primærhelsetjenesten og ernæringsstudenter i Kristiansand 23.2 Diagnostiske manualer legges på nettsiden mars-april Observasjonsskjema for provokasjoner g-i og adferd prøves ut på Voksentoppen for så å legges ut på nett Retningslinjer for kostveiledning på nett i løpet av våren Utarbeidelse av generelt kursmateriell side 6

7 Planer videre Fortløpende oppdatere og forbedre nettsiden Kurs for sekundærhelsetjenesten, kostøkonomer og institusjonskokker? Flere kurs for primærhelsetjenesten Planlegge søknad om kompetansesenterstatus side 7

8 Dette kurset er en del av prosjektet Er det noe i maten? Er det noe i maten? - Matoverfølsomhet hos barn ved Finansiert av gjennom Gjennomført i samarbeid med og Illustrasjonsfoto Kurs Kristiansand side 8

9 Er det noe i maten? - Matoverfølsomhet hos barn Kursprogram Registrering Velkommen v/kursleder Hva er matoverfølsomhet? v/overlege Tolking av tester betydning for diagnose v/overlege Diskusjon Lunsj Kostprovokasjoner praktisk gjennomføring v/helsesøster Kostbehandling v/klinisk ernæringsfysiolog, Diskusjon Pause Psykososiale faktorer og mestring v/psykolog Diskusjon Pause Mat til allergikere tilberedning og praktiske tips Oppsummering og evaluering v/kursleder side 9

10 Videre planer o Søke Helse og Rehabilitering om midler for 2010 o Arrangere kurs i Finnmark og Nord-Trøndelag? o Matlagingskurs for foreldre? o Motivasjonsopphold for eksempel på Geilomo? side 10

11 Dette er et tverrfaglig prosjekt hvor medisinske, psykiske og ernæringsmessige konsekvenser av matoverfølsomhet skal sees under ett. Hva kan bedre illustrere det enn en kokebok med smakfulle oppskrifter beregnet på matoverfølsomme og deres familier. side 11

12 Psykososiale utfordringer ved matoverfølsomhet hos barn: Foreldre: Mye ekstraarbeid og prøving og feiling før man finner ut av barnets reaksjoner. Foreldre (ofte særlig mor) blir sliten og stresset Barnet: føler seg ofte annerledes. Bursdager, sosiale sammenhenger, besøk hos venner, ferier kan være vanskelig. Noen barn står på unødvendig restriktive dietter som blir sosialt hemmende side 12

13 Psykososiale utfordringer..forts.. Barn med matoverfølsomhet har ofte hatt ubehagelige erfaringer med mat, som kan føre til sterk skepsis mot å prøve ny mat (neofobi) Mange barn med m.o. blir sære i matveien blir småspiste og kresne selektive spisere Noen blir så småspist at ernæringssituasjonen blir svært bekymringsfull side 13

14 Familien med barn som spiser selektivt.. Det oppstår lett et overdrevent fokus på mat i familier med barn med selektiv spising..noe som kan føre til mas og press og dårlig stemning ved måltidene I noen tilfeller blir måltidene en arena for makt- og kontrollkamp mellom foreldre og barn og barna kan være svært utholdende.. side 14

15 Familien med barn som spiser selektivt: Vanskene kan bli en stor påkjenning for hele familien Spisevanskene kan være svært fasttømret og det er vanskelig å komme i mål med rådgivning. Vi ser en del av disse barna på Voksentoppen side 15

16 Mestring av vanskene: Ofte nødvendig å råde foreldre til å fjerne et overdrevent fokus på hva og hvor mye barnet spiser Ved måltider må foreldrene f.eks trekke bort oppmerksomheten fra hva barnet spiser og snakke om andre ting enn mat! Tilstrebe en hyggelig og avslappet atmosfære Unngå mas og press og negativt kroppspråk (himling med øynene og oppgitte øyekast m m) side 16

17 Mestring av vanskene..forts Ha faste måltider. Tommelfingerregel: foreldrene bestemmer hva som serveres, barnet bestemmer om, og hvor mye det spiser. Ikke tilby ny mat før neste måltid. Barnet må få mulighet til å utvikle et selvstendig forhold til kroppens egne signaler om sult og metthet side 17

18 Mestring av vanskene..forts Noen barn spiser bedre i barnehagen Noen barn spiser bedre når de får være med å tilberede maten Foreldre må se på eget forhold til mat og egne matvaner. De er modeller for barna. Erfaring og undersøkelser har vist at en positiv måltidssituasjon generelt fører til en positiv preferanse for maten som serveres - og omvendt side 18

19 Mat og hyperaktivitet: er det noen sammenheng? Mange foreldre mener at deres barn får atferdsreaksjoner på visse typer mat (særlig uro/hyperaktivitet) Uenighet om dette i fagmiljø. Noen få undersøkelser har funnet en sammenheng. Men resultatene har stort sett ikke latt seg replikere. På Voksentoppen har vi utviklet en prosedyre for utredning av en slik mulig sammenheng side 19

20 Funnet tegn til sammenheng i ett til to tilfeller på 12 år side 20