Sein utvikling veks dei det av seg? Fokus på spiseutvikling, språkleg og kognitiv utvikling.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sein utvikling veks dei det av seg? Fokus på spiseutvikling, språkleg og kognitiv utvikling."

Transkript

1 Sein utvikling veks dei det av seg? Fokus på spiseutvikling, språkleg og kognitiv utvikling. v/avdelingsoverlege Inger Hellerdal Rasmussen og logoped Torunn Sundgot, Barnehabilitering Østerlide (BHØ), Stavanger universitetssjukehus

2 Helsestasjon og barnehabilitering forskjeller Helsestasjonen ser alle barn, og noen få viser forsinka og/eller avvikende utvikling, og noen «vokser det av seg» Helsestasjonen screener barn utviklingsmessig og bruker sjekklister I barnehabiliteringen har nesten ingen barn normal utvikling. Når noen en sjelden gang ser ut til ha en forbigående utviklingsforsinkelse, avslutter vi oppfølgingen av dem. I barnehabiliteringen undersøker vi barna grundig tverrfaglig utviklingsmessig og nevrologisk

3 Utfordringer Ikke gi foreldre unødvendige bekymringer for barnet sitt Ikke problematisere det som er en variant av normalutviklingen og som sannsynligvis ikke vil gi varige vansker MEN Sørge for gode og tidlige tiltak for de barna som trenger det

4 Ulike typer forsinka/avvikende utvikling Sein utvikling i forhold til enkeltferdighet/område som oftest betydelig bedre prognose enn sein utvikling på flere ulike områder. F.eks. Grovmotorikk og gange Klart avvikende/patologisk utvikling oftere dårligere prognose enn sein utvikling

5 Understimulering Understimulering en svært sjelden som hovedårsak til sein utvikling hos norske barn i dag. Men barn som viser sein utvikling risikerer at forsinkelsen blir større ved ugustige miljøbetingelser. Unntak: Adopterte barn fra utlandet i den første perioden, depresjon hos aleneforelder + isolasjon Barn som er adoptert eller i fosterheim som fortsetter å være klart forsinka, bør utredes

6 Motorikk Gangfunksjon 98% går før 18 mndr Rumpeakere kan bli 30 mndr før de går, og har likevel normal gange seinere Nå: Låg terskel for å henvise til fysioterapeut helt i fra de første levemåneder Barn henvist til BHØ for sein/avvikende motorikk er vanligvis under oppfølging av fysioterapeut

7 Andre utviklingsmessige vansker i spedbarnsalder Spisevansker Språkutvikling og kognisjon

8 Spiseutvikling En utviklingsprosess bestående av modning og læring Barnet tilegner seg motoriske ferdigheter, mat og måltidskultur, reguleringsmekanismer og motivasjon som er nødvendig for å innta tilstrekkelig ernæring for å sikre vekt og vekstutvikling (H. Schiørbeck, Barnenevr. seksjon RH)

9 Spisevansker Relatert til mengde Manglende interesse, dårlig appetitt, klarer ikke tilstrekkelig mengde, avviser mat Relatert til konsistens Vansker med alderstilpasset konsistens, eks mat som krever tygging, mat med klumper Relatert til kostholdets sammensetning Ekstrem og vedvarende kresenhet Douglas, J. 2000

10 Forekomst spisevansker Skulle flere hatt hjelp? Estimert 25 % av alle barn har vansker i perioder Chatoor I, % klinisk diagnostisert v/1 års alder 70 % av disse hadde vansker ved 4 og 6 års alder Småbarnskost 2007 (HD, Mattilsynet, UIO) 26 % oppgir at barnet har problemer med spising Småspist, liker få matvarer, allergi/intoleranse, vanskelig med tilvenning av familiens kosthold Kervin 1999: Somatisk sykdom/prematuritet, lav fødselsvekt osv: 10-49% Fysisk funksjonshemming: 26-90% Psykisk utviklingshemming: 23-43%

11 Risikoperioder Oppstår oftest i alderen fra 6 mnd 4 år Overgang til fast føde, nye smaker og konsistenser Økt selvstendighet Økt mobilitet

12 Benjasuwantep et al Studie av 402 friske barn med spisevansker Def: begrenset appetitt, urolig barn med lite interesse for mat, irrasjonell/overdreven angst for mat, selektivt inntak gj.snitt alder mnd (+/ mnd) spisevansker forekom hyppigst i andre leveår 28.1 % i andre leveår (12-24 mnd) 26.9 % i alderen mnd 19 % i alderen mnd Eldste barn i familien: signifikant risiko for å utvikle spisevansker Vansker med selektivitet mest uttalt (smak, type og konsistens) Spiste sjeldnere ved bordet/sammen med familien Måltidene varte oftest mer enn 30 minutter

13 Forekomst av spise- og ernæringsvansker hos barn med nevrologiske tilstander Det norske CP registeret ( ) Dahlseng et al % fullstendig avhengig av assistanse i måltidet 14 % hadde gastrostomi % av barn med CP har spisevansker (Andrew et al 2012) Oxford Feeding Study 2000 (337 barn m/ grovmotoriske og oralmotoriske vansker) 89 % trenger hjelp i måltidene 56 % har feilsvelging 28 % bruker lang tid på måltidene (3 t per dag)

14 Spise og ernæringsvansker kan ha sammenheng med: Psykososial utvikling/modning tilpasning til mat og måltidskultur, døgn- og måltidsrytme, utvikling av smakspreferanser Regulerende forhold barnets forståelse av sult/metthet og evne til å regulere matinntak Samspillsfaktorer Barnets rolle i måltider, grensesetting, kontakt mellom barn og voksne Erfaringsbaserte forhold Barnets spise- og måltidserfaringer, lære å like og spise variert mat, erfare at måltider er trygge og hyggelige eller preget av uro, stress, tvang Kognitive forhold hvilket forhold har barnet til mat, hvordan tenker barnet om maten? Nasjonalt kompetansesenter for spising og ernæring OUS

15 Risiko for vedvarende spisevansker Ubehandlede medisinske tilstander Mangelfull tilrettelegging og konsistenstilpassing ved oralmotoriske vansker Mangelfull tilrettelegging ved sensoriske vansker Bruk av tvang Uheldige samspillsmønstre Modellæring (Galloway et al 2003,2005, Blisset et al 2007) Uheldig måltidskultur i familien (regulering av måltider, atmosfære i måltidet)

16 Potensielle risikofaktorer Aldridge et al 2010 Miljø Barnet Familie Sosialt Uorganisert Fattigdom Distraksjoner Fiendtlighet Patologi Angst Helse Spisehistorie Vanskelig temperament Søskenrivalisering Negativ samhandling Konflikt Skilsmisse Svak tilknytning Dårlige modeller Uhensiktsmessige forsterkninger Uklar matingsstil Negativ holdning Strenge regler

17 Et «nytt» fagfelt under oppbygging Spesialisthelsetjenesten Barneavdelingen, Barnehabiliteringen, BUPA Hard prioritering Vansker med å gi tilbud til alle som har behov Tilbudet til barn med spisevansker er tema i ulike samarbeidsfora

18 Kognitiv utvikling EDS/66383&topicKey=PEDS/615&source=outline_link &search=cognitive development&utdpopup=true

19 Språkutvikling og språkvansker Å utvikle verbalspråk vil si å mestre de fonologiske (lyd), syntaktiske ( setning), semantiske (innhold) og pragmatiske (bruk) aspekter i språket. Å ha en språkvanske vil si at det ett eller flere steder i denne prosessen foreligger en brist Kan arte seg på ulike måter Ha ulik alvorlighetsgrad Være meget sammensatt Brit Marie M. Borch, 2003

20 Forekomst Den utviklingsvansken som det oftest meldes bekymring for i førskolealder (Baird, 2008) % viser forsinket ordutvikling (Late Talkers) i 2-3 års alder ( Rescorla & Achenbach, 2002, Zubrick, 2007) Mor Barn undersøkelsen: 10 % bruker mindre enn 5 ord ved 18 mnd alder (Schjølberg, 2008) 5-10 % ved 5 år (Bishop, 2000, Ottem & Lian 2008, Tomblin 1997)

21 Tidlige milepæler Sices L, Litterature review, UpToDate oktober 2013 Alder Ekspressivt Impressivt Gester Fødsel 2 mnd Gråt, Snur seg mot lyd 2-4 mnd Refleksmessige og trivselslyder (Cooing - åpne vokallyder) 6mnd Babler (mamama, bababa) 12 mnd Sier sine første ord Babler med tonefall Gjentar lyder eller gester for å få oppmerksomhet Sosialt smil Studerer ansikter oppmerksomt Reagerer på navnet sitt Reagerer på enkel beskjed (gi meg ballen) Kan følge visuelt den voksnes peking Peker for å oppnå noe Begynner å bruke gester (riste på hodet for nei)

22 Milepæler mnd alder Alder Ekspressivt Impressivt Gester mnd Kan peke ut kjente kroppsdeler Kan reagere adekvat på enkel beskjed uten gest mnd Bruker to ordsytringer (mamma melk, gå ut) mnd Kan svare på enkle spørsmål (hva er det?) ca 50 % tolkbar Peker på gjenstander eller mennesker når de blir benevnt Kan utføre toleddet beskjed Peker for å dele oppmerksomhet/gl ede med en annen person Kan vise gjenstander til andre

23 Når slå alarm? Milepælene anslår typisk atferd for aldersgruppen (50 percentil) Stor variasjon innad i de yngste aldersgruppene «Red-flags» - opererer oftest med 90 percentil (Sices, L. 2007)

24 Varsellamper for forsinket språkutvikling Sices L, Litterature review, UpToDate oktober 2013 Alder Larmverdi Type ferdighet Fødsel og i en hver alder Reagerer ikke på lyder, spesielt stemmen til foreldre Forståelse 6 9 måneder Babler ikke Ekspressivt språk 12 måneder Bruker ikke mamma eller pappa for å påkalle foreldre 15 måneder Bruker ikke andre ord enn mamma eller pappa for å kommentere eller be om Bruker ikke peking for å be om noe uten for rekkevidde Ekspressivt språk Ekspressivt språk Gestural communication

25 Varsellamper måneder Alder Larmverdi Type ferdighet 18 måneder Har mindre enn 5 ord brukt spontant for å be om eller kommentere gjenstander Reagerer ikke adekvat på en enkel beskjed uten gester Peker ikke på noe for å dele glede eller forventning med en annen person (felles oppmerksomhet) Ekspressivt språk Reseptivt språk Gestural communication 24 måneder Bruker mindre enn 50 ord Setter ikke sammen til to ords ytringer Ekspressivt språk Ekspressivt språk

26 Hva bør gi grunn for videre bekymring? Forsinket utvikling på flere områder Språkvansker i familien Kjønn Fødselsfaktorer Prematuritet språkvansker oftest en del av en mer sammensatt vanske Mindre fødselsvansker Spesifikke språkvansker

27 Kognitiv utvikling Like viktig å stimulere som motorikk Spesialpedagogik hjelp kan like gjerne gis i heimen som i barnehagen Hvis alle sider av utviklinga er forsinka, bør alle sider stimuleres og trenes Første leveår er en svært viktig periode da det skjer veldig mye og ikke en god «vente og se» periode

28 Henvise hvor? Lokal fysioterapeut. PPT også i 1.leveår Barnehabiliteringen: Sein/avvikende utvikling. Årsaksutredning. Spørsmål om psykisk utviklingshemming Barneavd.: Den medisinske utredningen av mulige årsaker/diagnoser Barnepsyk.: Autisme, Asperger syndrom, ADHD.

29 Hvorfor henvise raskt videre Unngå flere søsken med samme sykdom. Duchenne muskeldystrofi. CK hos gutter som begynner å gå etter 18 mndr. FraX Unngå at sein utvikling på et område forsinker utviklinga også på andre områder. Hindre tilleggsvansker. Hjernens plastisitet Sikre god trening/stimulering/behandling Familiens mestring

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper

Detaljer

Spiseutvikling- går det av seg selv? Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet

Spiseutvikling- går det av seg selv? Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet Basiskurs 04.12.14 Spiseutvikling- går det av seg selv? Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet Hva er vi opptatt av? To tanker

Detaljer

Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?

Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg? Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg? Dr. med. Ingrid B. Helland Kompetansesenter for barn med spise- og ernæringsvansker. Barneavdeling for nevrofag Fundamentale og vitale aktiviteter

Detaljer

Se meg helt ikke stykkevis og delt

Se meg helt ikke stykkevis og delt Se meg helt ikke stykkevis og delt Mo i Rana 11.10.16 Nordlandssykehuset HF Fagenhet for autisme Sven Olav Vea Noen hjelpetjenester og instanser rundt barnet og familien Ambulante tjenester Stat. ped Sykehus

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

EDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale

EDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale EDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker OUS- Rikshospitalet Klassifikasjon av funksjonsnivå

Detaljer

Spise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder

Spise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder Spise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder Dr. med. Katharina Schmidt Lege i spesialisering SSHF, barnesenteret, Arendal Hva er spisevansker? Han er for tynn han spiser for

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker

Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker Fagkonferanse NEF 10.11.10 Christiane Sørensen Innhold Hvilke språkvansker er rapportert hos barn med nattlig epileptiform aktivitet: - Landau-Kleffner syndrom

Detaljer

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere

Detaljer

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01 PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: 37 14 96 00 Fax: 37 14 96 01 Unntatt off. etter offl. 13/fvl. 13 HENVISNING TIL PP-TJENESTEN:

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Detaljer

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og

Detaljer

Henvisning med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk senter (PPS) for barn i førskolealder

Henvisning med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk senter (PPS) for barn i førskolealder Henvisning med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk senter (PPS) for barn i førskolealder Unntatt offentlighet Offl 13, fvl 13.1 Henvisning og pedagogisk rapport sendes Ås PPS, postboks 195, 1431

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Voksenhabilitering såer det vår tur!

Voksenhabilitering såer det vår tur! Voksenhabilitering såer det vår tur! Ungdom og habilitering fra voksenhabiliteringstjenestens perspektiv. Eva Male Davidsen Avdelingssjef, spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Har voksenhabilitering

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Diagnostisk stabilitet i førskolealderen

Diagnostisk stabilitet i førskolealderen Diagnostisk stabilitet i førskolealderen Synnve Schjølberg Prosjektleder Språk og Læring, Klinisk Rådgiver ABC studien Nasjonalt Folkehelseinstitutt Plan Utfordringer i å diagnostisere Endrete kriterier,

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten

Henvisning til PP-tjenesten Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT: Veiledning Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-post: Nettside: Postboks 8001, 4068 Stavanger Torgveien

Detaljer

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn:

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn: Ullensaker kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Utfordringer når spiseutvikling ikke følger forventet forløp

Utfordringer når spiseutvikling ikke følger forventet forløp Utfordringer når spiseutvikling ikke følger forventet forløp Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet Hva er vi opptatt av? To tanker

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole Unntatt offentlighet etter offl. 13 j.f. personoppl.loven HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Kartlegging Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse:

Detaljer

Fagkurs på Frambu. Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger

Fagkurs på Frambu. Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger Fagkurs på Frambu 29.april 2014 Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 29.april 2014 Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

Adresse: Postnr: Sted: Tlf. jobb: Behov for tolk? Ja Nei Behov for tolk? Ja Nei Personopplysninger for eventuelle andre omsorgspersoner:

Adresse: Postnr: Sted: Tlf. jobb: Behov for tolk? Ja Nei Behov for tolk? Ja Nei Personopplysninger for eventuelle andre omsorgspersoner: Etternavn: HENVISNING TIL PP-TJENESTEN I SANDE KOMMUNE Unntatt fra offentlighet (Off.loven 13) HENVISNING AV ENKELTPERSON - BARN/UNGDOM Fornavn: Gutt: Jente: Fødselsnr. (11 siffer): Norsk: Annen nasjonalitet,

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,

Detaljer

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. 1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører

Detaljer

Til fylkestinget Fra fylkesordfører

Til fylkestinget Fra fylkesordfører Til fylkestinget Fra fylkesordfører Spørsmål fra Svein Abrahamsen (venstre): Jeg har følgende spørsmål til fylkesordføreren til fylkestingsmøtet den 21. april 2015, jf. reglementet for ansvar og myndighet

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Det ønskes kontakt med Pedagogisk - psykologisk tjeneste vedrørende Sakkyndig vurdering iht opplæringslova

Detaljer

Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie

Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie Phd Gro CC Løhaugen Nevropsykolog Sørlandet Sykehus Arendal Oslo, Januar 2017 Habiliteringstjenesten for barn og ungdom (HABU) Kliniske

Detaljer

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For

Detaljer

HENVISNINGSSKJEMA TIL PP - TJENESTEN

HENVISNINGSSKJEMA TIL PP - TJENESTEN Randaberg Interkommunale PPT PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTEKONTOR for kommunene Kvitsøy, Rennesøy og Randaberg. HENVISNINGSSKJEMA TIL PP - TJENESTEN Henvisningen gjelder: Telefon Født: Kjønn: Barnehage/skole:

Detaljer

Fra Time Out til Time In

Fra Time Out til Time In QuickTime and a decompressor are needed to see this picture. 18.05.2011 Fra Time Out til Time In Hvordan jobbe målretta i møte med depresjon? Anne Gro Innstrand, psykologspesialist. Epost: grinnst@online.no

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes

Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes 15.11.16 Barnehabiliteringen Finnmarkssykehuset Spesialisthelsetjeneste Organisert som egen enhet i

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det

Detaljer

Små, store og rare hoder. Morten Grønn BUK, AHUS

Små, store og rare hoder. Morten Grønn BUK, AHUS Små, store og rare hoder Morten Grønn BUK, AHUS Hodeomkrets ved fødsel 35 cm (bredeste del av barnet) Hodeomkrets (HO) målt ved fødsel, korrekt målt, men målingen påvirket av mange feilkilder HO, største

Detaljer

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Halden og Aremark kommuner Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Skjema for barn før opplæringspliktig alder Hvilke tjenester ønskes fra Enhet PPT? Pedagogisk-psykologisk undersøkelse/veiledning

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

.(Polanczyk et.al.,2007).

.(Polanczyk et.al.,2007). ADHD ER DET OVER- ELLER UNDERDIAGNOSTISERING AV ADHD I NORGE I DAG? HVA ER DEN BESTE BEHANDLINGEN? Torsdag 23.oktober Bjørg Elisabeth H. Schorre og Ingebjørg Elisabeth Fahre (interesse konflikter: Ingebjørg

Detaljer

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE For Åmli kommune Gata 5, 4865 Åmli Tlf: / Mob

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE For Åmli kommune Gata 5, 4865 Åmli Tlf: / Mob PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE For Åmli kommune Gata 5, 4865 Åmli Tlf: 37 18 52 00 / Mob. 90 69 76 41 Unntatt off. etter offl. 13/fvl. 13 HENVISNING TIL PP-TJENESTEN: Elever i grunnskolen PPT skal vurdere

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Fra bekymring for et barns utvikling til utredning

Fra bekymring for et barns utvikling til utredning Fra bekymring for et barns utvikling til utredning Tidlig hjelp til sårbare barnehjerner Barnehjernen fra fødsel til 6 år Fødsel: Alle 100milliarder nerveceller på plass Men mye gjenstår Forgreninger og

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Allmennmedisinsk kurs Solstrand 28.5.13 Trond Markestad Barnets kår i fosterliv og tidlig barndom har stor betydning for senere fysisk

Detaljer

Helsefremmende oppvekst

Helsefremmende oppvekst Helsefremmende oppvekst Hvordan stimulere fysiske og psykiske friskfaktorer på barnets arenaer? 19.Januar 2017 Inger Elisabeth Borge De fleste har det bra! Inger Elisabeth Borge 1 Ung i Telemark 2015 87

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker?

Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker? Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker? Logoped MNLL Erik Reichmann, barnehab, Ahus i samarbeid med logoped MNLL Siw Torkelsen Definisjon på spisevansker

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 KVA ER HABILITERING AV VAKSNE I SPESIALISTHELSETENESTA? Habilitering

Detaljer

Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen

Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen BARNEHABILITERINGENS SPISE- OG ERNÆRINGSTEAM Teamet vårt består av: Spesialpedagog Logoped Ergoterapeut

Detaljer

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?

Detaljer

Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene

Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene Anne Margrethe Rostad (psykologspesialist/phd, mor og mormor) Siri Marie Balstad (mor og datter) Hovedpersonen i dag:

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten Grunnskole

Henvisning til PP-tjenesten Grunnskole Henvisning til PP-tjenesten Grunnskole Veiledning Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadresse Torgveien 23, 3 et, 4016 Stavanger Telefon 51507401 E-post oppvekst.ppt.adm@stavanger.kommune.no

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier

RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier Regional seksjon psykiatri og UH / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

Samhandling med mennesker med Downs syndrom. Roland Schwarz Førde Ressurssenter

Samhandling med mennesker med Downs syndrom. Roland Schwarz Førde Ressurssenter Samhandling med mennesker med Downs syndrom Roland Schwarz Førde Ressurssenter Jeg hadde et søskenbarn som het Dorle... hun hadde Downs syndrom... jeg ble aldri kjent med henne... en dag ble jeg forberedt

Detaljer

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Psykisk helse og kognitiv funksjon Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten

Detaljer

Hva er å kommunisere?

Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Felles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme

Felles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme Felles oppmerksomhet Joint attention Gro Baasland 01.12.09. Glenne regionalt senter for autisme Innledning Økende fokus siste 25 år Autismespesifikt - utredning (ADOS) Nøkkelferdighet? Relateres til senere

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Å være trener for barn. Er et stort ansvar Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,

Detaljer

Relasjonelle konsekvenser

Relasjonelle konsekvenser Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Relasjonelle konsekvenser Hva gjør utfordrende atferd med relasjoner og

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer