Samspill og mestring i måltidene

Transkript

1 Samspill og mestring i måltidene Spesialpedagog Elna Thurmann-Nielsen Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 3

2 Samspill og mestring i måltidene Måltidene, en utfordring Rammefaktorer Samspill & mestring Positiv grensesetting Utviklingsfremmende tiltak Veien videre Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 4

3 It`s more to seeing than what hits the eyeball Norwood Russell Hanson 1958, vitenskapsfilosof It`s more to meal-time than what hits the mouth Ellen Os, forsker/høyskolelektor, HiOA Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 5

4 Try to stay calm even if it`s frustrating (Department of Health, UK, p 59) Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 6

5 Rammefaktorer Medvirkning Barnets utviklin gsnivå Spisehistorie Deltagelse Maten som tilbys Hva påvirker spising? Samspill Medisinske faktorer Motivasjon Psykologiske faktorer Nevrologiske/ motoriske funksjonsevne Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 7

6 Hva legger vi i et måltid? (Morris & Klein 2000) En komplett samling av flere deler og opplevelser vevd sammen i et måltid. Tre forhold under måltidene: 1. Mat som livsbetingelse, vi må spise for vekst og utvikling 2. Mat som en gave, følelser fra den voksne som legges i valg og tilberedning 3. Mat som makt og avmakt, følelsesmessig spenning/press (Thommessen 1993) Arena for kulturelle verdier, sosialisering og kommunikasjon Symbol på enhet, samhold, felleskap Følelser Vår identitet, tilhørighet Kontekst, hvem, hvor, hva, når Kulturoverføring Tradisjoner, måltidsvaner, høytid, feiringer,, Sosial handling Estetikk Sanseopplevelser Mat vi liker, Tilfredsstiller ubehag/sult/tørst Matglede Forventninger Ro Nytelse Trygghet Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 8

7 Utfordringer i måltidet (Thommessen 1993) Måltidene for foreldre er slitsomme opplevelse av maktkamp tar lang tid; over en time følelse av utilstrekkelighet etter å ha prøvd ALT Måltidene for barnet Opplever angst, hat, uttrygghet, sorg, frustrasjon Avviser maten Klarer ikke tygge Hamstrer mat i munnhulen Vil ikke spise Er selektiv Meget sensitiv Oppkast/refluks Spiser <20 matvarer Vil ikke sitte til bords Må avledes med Ipad/TV//leker Måltidene har ingen mening Mange dårlige erfaringer med munn/ansikt/hals/svelg/gane reg. Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 9

8 Når fortvilelse går over i tvang/press (A.T. Galloway 2005, Fracis, Hofer, & Birch 2001) Press i måltidet kan ha mange former, bekymring, tiltale, det usagte, forventninger, trusler, angs, sorg, belønning etc.( L Houldcroft et al 2014). Still noen spørsmål: Hvilke forventning har jeg som forelder til måltidet, spiseadferd/mengde mat? Hva mestrer barnet å spise? Er barnet sulten? Har barnet ubehag? Refluks/obstipasjon /tonsiller, Liker barnet maten? Har barnet negative erfaringer Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 10

9 Samspill & mestring SE OG BLI FORSTÅTT (Skauv, Bell, Gillian 2000, Ellingsen et al 2002) Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 11

10 Godt spiseredskap God støtte nakke & rygg Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 12

11 Samspill/situert læring (B. Bae 2009, Lave & Wegner, 2003, Nordtømme 2006, Nielsen & Kvale 2004) Situert læring/læring gjennom deltagelse i sosialt felleskap Samspill kjennetegnes ved at aktivitetene til partene som deltar er synkronisert i forhold til hverandre. Krever at voksne evner å tolke og oppfatte barns signaler og intensjoner. Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 13

12 Grunnlag for samspill og mestring (B.Bae 2009, Batesons 1978) Vi er født med lyst og vilje til mestring. Å mestre er en viktig drivkraft helt fra spedbarnstiden. Gode mestringsopplevelser er sentralt for læring og vilje til å gjenta handlingen. Møte barn med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi og barnets initiativ og kunnskap Individuell tilnærming, ingen barn er like, utvikle forståelserammer. Ta utgangspunkt i barnets livsverden Skape meningsfulle opplevelser Trygge rammer Trygge relasjoner til voksne Gi barn verdighet Betydningen av felleskap og tilhørighet Omsorg Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 14

13 Læring i måltidene Det sosiokulturelle perspektivet (I.Bråten 1996, Vygotsky 1978) Deltagende læringsprosesser: Samspill og dialog ivaretar barnets forutsetninger og intensjoner samt læring. Læring skjer i læringsbaner mellom mennesker Barn lærer av hverandre Fra voksen barn Fra barn voksen til tross for asymmetrisk forhold mellom barn/voksen Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 15

14 Samspill Nærmeste utviklingssone (Vygotsky 1978) Barn lærer gjennom guidet deltagelse. Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 16

15 Samspill Rollemodeller (Carruth & Skinner 2000, Dyste 2001, K. Bjørgen 2009, B Bae 2009, G L Mitchell et al 2012) Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 17

16 Samspill Ansiktsuttrykk (G.Harris 2012, Rosenstein & Oster 1988) Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 18

17 Mestring (Vedeler 1990) Mestringsopplevelse er viktig for utvikling av selvoppfattelsen og dermed også for barnets motivasjon til ny læring og til å tørre å få nye utfordringer. gir en følelse av Jeg Kan gir lyst til læring gir selvtillit avler mestring gir tro på å finne løsninger gjør meg i stand til å forstå situasjonen gir mulighet for å oppleve matglede på tross av og ikke på grunn av. Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 19

18 Medvirkning/medlæring (Ødegård 2006, Batesons 1978) Jeg hører og glemmer Jeg ser og husker Jeg gjør og forstår Confucius 451 fvt. Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 20

19 Måltid Med Mestring Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 21

20 Mestring Mengde Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 22

21 Mestring Sanseerfaringer (Løvlie 1990, Aasen 2008) Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 23

22 Mestring Holdninger til mat og måltider Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 24

23 Utviklingsfremmende tilrettelagte tiltak som IKKE virker Press og tvang, mas om å spise opp er normalt, men virker ikke (Ventura & Birch 2008, Galloway et al 2005) Men kan føre til overvekt senere i livet ( Clark, Goyder, Bissel et al 2007) Ikke bruk press og trusler (A.T Galloway et al. 2006) Ikke spille på frykt; spis opp, det er mange barn i Afrika som sulter Newfoundland The Crust Man; som spiser opp små barn som ikke spiser maten sin (Widdowsom 1981) spis opp den siste biten på tallerkenen, spis opp skorpen før du får mer mat for å bli stor og sterk. (Bringeus 1981) Ikke frist med dessert hvis du spiser dette, skal du få is (Puhl & Schwartz 2003) Distrahere med Ipad, Tv, leker (Stanley& Harris 2012) Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 25

24 Utviklingsfremmende tilrettelagte tiltak som IKKE virker (G L Michell et al 2013) Ikke strenge restriksjoner, Aldri tilby mat barnet liker som, sjokolade etc som er i huset. Fører til mer lyst (Fisher, & Birch Am j Clin Nutr 69,1999) Ikke skjulte restriksjoner, maten blir aldri gitt, virker ikke, maten finner barnet selv når de blir store nok (Fischer & Birch 1999) Ikke straff, hvis du ikke spiser opp, blir det ikke kino (Birch, Birch, Marlin, & Rotter 1984) Ikke dyppe mat barnet liker i ny ukjent mat det ikke liker ( Anzmann Frasca et al Appetite 58, 2012) Unngå belønning (Birch, Birch, Marlin, & Rotter 1984) Unngå å sammenligne m andre barn (A.T.Galloway et al. 2006) Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 26

25 Positiv grensesetting fører til større matinntak og matglede. (Maccoby & Martin 1983, A.T Galloway et al. 2006, ) Bruk Når-så-beskjeder, en om gangen som beskriver ønsket adferd Ros samarbeid Gi barnet valgmuligheter Gi barnet anledning til samarbeid og medvirkning Finne en god balanse mellom når foreldre og når barnets skal bestemme Støtt alltid opp under barnets forsøk på problemløsning La barnet protestere uten å føle seg avvist Hold avtaler Le alltid med, aldri av barnet Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 27

26 Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 28

27 Utviklingsfremmende tiltak (J.k. Orell-valente et al 2006, Wardle et al 2003, Wardle, Carnel & Cooke 2005) Gjentatte eksponering av maten uten krav om å spise.(birch & Marlin 1982) Ha realistiske aldersadekvate forventninger til barnet Gi mulighet for repetisjon Gi barn mulighet for avvise/selektere/se Se etter hva som engasjerer og gleder dem Hva som vekker oppmerksomhet Hva som skaper aktiv samhandling Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 29

28 Utviklingsfremmende tiltak (Wardle et al 2003, Wardle, Carnel & Cooke 2005) Rollemodeller i riktig synsfelt Gi mulighet for imitere. ALLE må spise den maten barnet mestrer/liker Sanseerfaringer. Lære igjennom erfaring, motorisk/sensorisk Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 30

29 Utviklingsfremmende tiltak (Webber, Cooke, Hill & Wardle 2010, H. Holland 2013, Maccoby & Martin 1983) Matglede gir økt matinntak Markere tydelig start og slutt på måltidene Skjerme barnet for kommentarer fra omgivelsene Ro, den gode samtalen Gi god veiledning Gå fra bordet når ferdig Gi følelse av tilhørighet Vær høflig Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 31

30 Veien til suksess Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 32

31 Tålmodighet og tid utretter mer enn styrke og lidenskap Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 33

32 Noen referanser B. Bae (2009) Samspill mellom barn og voksne ved måltidet. Muligheter for læring? Nordisk Barnehageforskning Vol 2 nr 1 s 3-15 S.D. Brown, G. Harris (2012) Disliked food acting as a contaminant during infancy. A disgust based motivation for rejection. Appetite 58 (2012) A.T. Galloway et al (2005) Finishing your soup ; Counterproductive effects of pressuring children to eat on intake and affect. Appetite 46 (2006) K. E., Ellingsen et al. (2002) Sett og forstått. Alternativ til tvang og makt I møte med utviklingshemmede. Oslo. Gyldendal. Akademisk. Laura Houldcroft, Claire farrow, Emma Haycraft (2014). Perception of parental pressure to eat and eating behaviours in preadolescents: The mediating role of anxiety. Appetite 80 (2014) Gemma L. Mitchell, Claire Farrow, Emma Haycraft, Caroline Meyer. (2012) Parental influences on children`s eating behaviour and characteristics of successful parent-focussed interventions. Appetite 60 (2013) S.E. Morris, 6 M D Klein. (2000) Pree-feeding skills. A comprehensive resource for mealtime development. Tuscon, Arizona: Therapy Skill Builders. J.K. Orrell-valente et al (2006) Just three more bites ; An observational analysis of parents` socialization of children`s eating at mealtime. ScienceDirect, Appetite 48 (2007) Ellen Os (2013) Opportunities knock: Mediation of peer-relations during meal-time in toddler groups. Nordisk Barnehageforskning 2013, Vol 6, nr 30 s 1-9. M. Thommessen (1993) Som barn spiser. I.M. Thomessen (Red), Som barn spiser. Kostutviklling og spiseproblemer hos barn(s15-23) Kommuneforlaget. P.J. Whitehouse, G. Harris (1998) The inter-generational Transmission of Eating Disorders.European Eating Disorder Review Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 34

33 Bøker og litteratur om BARN- MAT MÅLTIDER ERNÆRING SPISING Bøker: Bare Barnemat, riktig kosthold for gravide, ammende, barn og ungdom. Christine Henriksen, Janne Kvammen, Rut Anne Thommassen. Utgitt: 2010, Stenersens forlag, ISBN 10: Matglede i barnehagen Guri Langholm og Elly Herikstad Tuset, Fagbokforlaget. Utgitt 2013, ISBN: Matlyst en håndbok når måltidet er en utfordring Grethe Aagenæs Hagen, Marte Svendsen, Heidi Quale Sørensen. Utgitt 2013, kan bestilles fra Gartnerveien barnehage og habilitering. Tlf , prosjekt@gartnerveien.no Habilitering tverrfaglig arbeid for mennesker med utviklingsmessige funksjonshemninger Stephen von Tetzchner, Finn Hesselberg, Helle Schiørbeck Utgitt: 2008, Gyldendal Norsk forlag, ISBN ( ) Nettsider: Nasjonal Kompetansetjeneste for barn med spise- og ernæringsvansker hjemmeside: se Egne artikler og publikasjoner. Her ligger også disse brosjyrene i pdf-format: Smelter på tunga Når barn ikke har Matlyst Fra ernæring gjennom sonde til spising - hvordan ivareta barnets spiseutvikling når næringsbehovet sikres gjennom sonde? Basiskurs august 2015 Frambu. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. OUS/Rikshospitalet 35