Måltidsglede. Matomsorg og læring. Spesialpedagog Elna Thurmann-Nielsen

Transkript

1 Måltidsglede Matomsorg og læring Spesialpedagog Elna Thurmann-Nielsen 3

2 MATGLEDE Måltidene, utfordring eller mestrer vi dem godt nok? Rammefaktorer Motivasjon Samspill & uformell læring 4

3 It`s more to seeing than what hits the eyeball Norwood Russell Hanson 1958, vitenskapsfilosof It`s more to meal-time than what hits the mouth Ellen Os, forsker/høyskolelektor, HiOA 5

4 Basiskurs. Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker 6

5 De minste blir oversett i måltidene i barnehagen Trine Klette et al. (2018) 50% av Personalet gikk mye til og fra, byttet plass underveis eller satte seg ikke ned med barna. Dårlig organiserte barnehager har som oftest lite hyggelig stemning i måltidene med mimikkløse ansatte som var helt stille. De resterende 50% var godt organisert med voksne som sitter og spiser sammen med barna og snakker med barna med hyggelig stemning. Smil, latter, blikkontakt, og god reguleringsstøtte for de litt større barna. Basiskurs. Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker 7

6 MATGLEDE Måltidene, utfordring eller mestrer vi dem godt nok? Rammefaktorer Motivasjon Samspill & uformell læring 8

7 Rammefaktorer Medvirkning Barnets utviklingsniv å Spisehistorie Deltagelse Samspill Hva påvirker spising? Maten som tilbys Medisinske faktorer Motivasjon Nevrologiske /motoriske funksjonsev ne Psykologiske faktorer 9

8 Hva legger vi i et måltid? (Morris & Klein 2000) Måltidene er kultur- og kontekstbundet Tre forhold under måltidene: 1. Mat som livsbetingelse, vi må spise for vekst og utvikling 2. Mat som en gave, følelser fra den voksne som legges i valg og tilberedning 3. Mat som makt og avmakt, følelsesmessig spenning/press (Thommessen 1993) Arena for uformell læring: Læring og imitasjon av kulturelle verdier, sosialisering og kommunikasjon Symbol på enhet, samhold, felleskap. Gjensidig deltagelse som gjør handlingen meningsfull Følelse av tilhørighet og anerkjennelse Vår identitet Tradisjoner, måltidsvaner, høytid, feiringer Estetikk Sanseopplevelser Tilfredsstiller ubehag/sult/tørst Matglede Forventninger Ro/uro Nytelse Trygghet 10

9 Gullnøkkel for positiv utvikling Sensitivitet - responsivitet samspill- (Skauv, Bell, Gillian 2000, Ellingsen et al 2002) Basiskurs. Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker 11

10 Grunnlag for samspill og mestring Matomsorg/Matglede (B.Bae 2009, Batesons 1978) For økt matglede kan man ikke endre barnet, men barnets kontekst må i noen tilfeller endres. Vi er født med lyst og vilje til mestring. Å mestre er en viktig drivkraft helt fra spedbarnstiden. Gode mestringsopplevelser er sentralt for læring og vilje til å gjenta handlingen; spise kjent og ukjent mat. Individuell tilnærming, ingen barn er like Og ta utgangspunkt i barnets livsverden Trygge rammer og gode relasjoner til voksne Gi barn verdighet: «Ingen skal ønske meg annerledes enn jeg er» 12

11 Medvirkning/medlæring (Ødegård 2006, Batesons 1978) Jeg hører og glemmer Jeg ser og husker Jeg gjør og forstår Confucius 451 fvt. 13

12 Mestring (Vedeler 1990) Mestringsopplevelse er viktig for utvikling av selvfølelsen og dermed også for barnets motivasjon til ny læring og til å tørre å få nye utfordringer. gir en følelse av Jeg Kan gir lyst til læring gir selvtillit avler mestring gir tro på å finne løsninger gjør meg i stand til å forstå situasjonen gir barnet grunnlag for kompetanseopplevelse Mestring er det motsatte av avledning 14

13 Basiskurs. Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker 15

14 Læring i måltidene Det sosiokulturelle perspektivet (I.Bråten 1996, Vygotsky 1978) Deltagende læringsprosesser: Samspill og dialog ivaretar barnets forutsetninger og intensjoner samt læring. Læring skjer i læringsbaner mellom mennesker Barn lærer av hverandre Fra voksen barn Fra barn voksen til tross for asymmetrisk forhold mellom barn/voksen 16

15 Barns mestring Voksnes forventninger Barns mestring Voksnes forventninger Basiskurs. Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker 17

16 Rollemodeller (Carruth & Skinner 2000, Dyste 2001, K. Bjørgen 2009, B Bae 2009, G L Mitchell et al 2012) 18

17 Motivasjon (Steinsbekk, Belsky & Wickstrøm 2016) Kontrollert motivasjon Emosjonell spising /ytre motivasjon 1. Restriksjoner Du får bare en sjokolade. Du får ikke yoghurt før du har spist opp brødskiven m skorpene 2. Kontroll Spis opp all maten din, du får ikke mer mat før du har spist opp all brødskorpen 3. Oppfordring Bare en skje til for mor med flybevegelser Autonom motivasjon Utviklingsfremmende/ Indre motiasjon 1. Forberedelse, Delta aktivt i forberedelse til måltidene. Gi oppgaver etter alder og evne 2. Utforske Se, fornemme, lukte, smake, oppleve 3. Medvirke Selvregulering, deltagelse, beslutte. 4. Mat som belønning Så flink du er til å spise, Hurra her har du en is 5. Mat som trøst Huff, det var dumt, ta en bolle så går det bra 6. Negative kommentarer. Du spiser jo ingenting, du er kresen og håpløs 4. Samspill Situert læring 5 Tid Del et mål med tid= Måltid Avslutt i tide 19

18 Autonom motivasjon (J.k. Orell-valente et al 2006, Wardle et al 2003, Wardle, Carnel & Cooke 2005) (Maccoby & Martin 1983, A.T Galloway et al. 2006, ) Gjentatte eksponering av maten uten krav om å spise. Ha realistiske forventninger til barnet Støtt alltid opp under barnets forsøk på problemløsning La barnet protestere uten å føle seg avvist Hold avtaler Le alltid med, aldri av barnet Gi mulighet for repetisjon Gi barn mulighet for avvise/selektere/se Se etter; hva som engasjerer og gleder Hva vekker oppmerksomhet Hva skaper aktiv samhandling Bruk Når-så-beskjeder, en om gangen som beskriver ønsket adferd Gi barnet valgmuligheter Gi barnet anledning til samarbeid og medvirkning Finne en god balanse mellom når foreldre og når barnets skal bestemme 20

19 Kontrollert motivasjon Press og tvang, mas om å spise opp er normalt, men virker ikke (Ventura & Birch 2008, Galloway et al 2005) Men kan føre til overvekt senere i livet ((Clark, Goyder, Bissel et al 2007) Bruk av press og trusler (A.T Galloway et al. 2006) Spille på frykt; spis opp, det er mange barn i Afrika som sulter Newfoundland The Crust Man» (Widdowsom 1981) spis opp den siste biten på tallerkenen, spis opp skorpen før du får mer mat for å bli stor og sterk. (Bringeus 1981) Friste med dessert hvis du spiser dette, skal du få is (Puhl & Schwartz 2003). Strenge restriksjoner, Aldri tilby mat barnet liker som, sjokolade etc som er i huset. Fører til mer lyst (Fisher, & Birch Am j Clin Nutr 69,1999). Skjulte restriksjoner, maten blir aldri gitt, virker ikke, maten finner barnet selv når de blir store nok (Fischer & Birch 1999). Straff, hvis du ikke spiser opp, blir det ikke kino (Birch, Marlin, & Rotter 1984). Dyppe mat barnet liker i ny ukjent mat ( Anzmann Frasca et al Appetite 58, 2012). Belønning (Birch, Marlin, & Rotter 1984). Distrahere med Ipad, Tv, leker (Stanley & Harris 2012). Sammenligne m andre barn (A.T.Galloway et al. 2006) Basiskurs. Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker 21

20 Ansiktsuttrykk (G.Harris 2012, Rosenstein & Oster 1988) Basiskurs. Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker 22

21 Måltid Med Mestring Utfordringer (Ellen Os 2017) FASE 1 FASE 2 FASE 3 23

22 Måltid Med Mestring 24

23 Sanseerfaringer (Løvlie 1990, Aasen 2008) 25

24 Mestring Mengde/heterogen konsistens 26

25 Når fortvilelse går over i tvang/press (A.T. Galloway 2005, Fracis, Hofer, & Birch 2001) Press i måltidet kan ha mange former, bekymring, tiltale, det usagte, forventninger, trusler, angs, sorg, belønning etc.( L Houldcroft et al 2014). Still noen spørsmål: Hvilke forventning har jeg som voksen til måltidet, spiseadferd/mengde mat? Hva mestrer barnet å spise? Er barnet sulten? Liker barnet maten? Hvorfor skal barnet spise opp skorpen før de får mer pålegg? Hvorfor skal barnet spise opp maten når de er forsynt? 27

26 God matomsorg handler om mer enn selve maten, mye handler om pedagogikk. Forbrukerrådet. «Appetitt på livet» august 2018 Basiskurs. Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker 28

27 Matglede Medvirkning og mestring Alltid inviter til samspill Tilby konsistens og smak barnet liker Gi lite mat på tallerken, inviter til selvregulering La barnet oppleve positiv grensesetting Enkle sanseopplevelser Du er alltid rollemodell for barnet En dag vil barnet gjerne spise slik du gjør. Basiskurs. Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker

28 Veien til suksess 30

29 Tålmodighet og tid utretter mer enn styrke og lidenskap 31

30 Takk for meg. Basiskurs. Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker 32

31 Noen referanser J. Has, M. Hartmann (2016) What determines the fruit and vegetables intake of primary school children? An analysis of personal and social determinants. Appetite 120 (2018) s A E. Vaughn, C.L. Martin, D. s. Ward (2018) What matters most- what parents model og what parenst eat? Appetite 126 (2018) s C Rioux, J Lafraire, D Picard ( 2017) Visual exposure and categorization performance positively influence 3- to 6 year-old children`s willingness to taste unfamiliar vegetables. Appetite 120 (2018)s L Roberts, J M Marx, D R Musher-Eizenman (2017) Using food as reward: An examinaton og parental reward practices ( 2017) Appetite 120 (2018)s C Nederkooorn, J Theissen, M Tummers, A Roefs (2017) Taste the feeling og feel the tasting; Tactile expposure to food texture promotes food acceptance. Appetite 120 (2018) s X Allirot, E Maiz, E Urdaneta ( 2017) Shopping for food with children; a strategy for directing their choices toward novel foods containing vegtables. Appetite 120 ( 2018) s E Moens, L Goossens, S Verbeken, et al (2016) Parental feeding behavior in relation to children`s tasting behavior: An observational study. Appetite 120 (2018) s J J Metcalfe, B H Fiese. ( 2017) Family food involvement is related to healthier dietary intake in preeschoolaged children. Appetite 126 (2018) A J Bakke, C A Stbbs et al.(2017) Mary Poppins was right; Adding small amount of sugar or salt reducces the bitternes of vegetables. Appetite 126 ( 2018) s S E Benjamin-Neelon, et al. (2017) The family child care home enviroment and children`s diet quality. Appetite 126 (2018) s Basiskurs. Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker 33

32 Noen referanser B. Bae (2009) Samspill mellom barn og voksne ved måltidet. Muligheter for læring? Nordisk Barnehageforskning Vol 2 nr 1 s 3-15 S.D. Brown, G. Harris (2012) Disliked food acting as a contaminant during infancy. A disgust based motivation for rejection. Appetite 58 (2012) A.T. Galloway et al (2005) Finishing your soup ; Counterproductive effects of pressuring children to eat on intake and affect. Appetite 46 (2006) K. E., Ellingsen et al. (2002) Sett og forstått. Alternativ til tvang og makt I møte med utviklingshemmede. Oslo. Gyldendal. Akademisk. Laura Houldcroft, Claire farrow, Emma Haycraft (2014). Perception of parental pressure to eat and eating behaviours in preadolescents: The mediating role of anxiety. Appetite 80 (2014) Gemma L. Mitchell, Claire Farrow, Emma Haycraft, Caroline Meyer. (2012) Parental influences on children`s eating behaviour and characteristics of successful parent-focussed interventions. Appetite 60 (2013) S.E. Morris, 6 M D Klein. (2000) Pree-feeding skills. A comprehensive resource for mealtime development. Tuscon, Arizona: Therapy Skill Builders. J.K. Orrell-valente et al (2006) Just three more bites ; An observational analysis of parents` socialization of children`s eating at mealtime. ScienceDirect, Appetite 48 (2007) Ellen Os (2013) Opportunities knock: Mediation of peer-relations during meal-time in toddler groups. Nordisk Barnehageforskning 2013, Vol 6, nr 30 s 1-9. M. Thommessen (1993) Som barn spiser. I.M. Thomessen (Red), Som barn spiser. Kostutviklling og spiseproblemer hos barn (s15-23) Kommuneforlaget. P.J. Whitehouse, G. Harris (1998) The inter-generational Transmission of Eating Disorders. European Eating Disorder Review Steinsbekk, S., Belsky, J. & Wichstrøm, L. (2016). Parental feeding and child eating: An investigation of reciprocal effects. Child Development. DOI: /cdev Nivå 2, 34

33 Bøker og litteratur om BARN- MAT MÅLTIDER ERNÆRING SPISING Bøker: Bare Barnemat, riktig kosthold for gravide, ammende, barn og ungdom. Christine Henriksen, Janne Kvammen, Rut Anne Thommassen. Utgitt: 2010, Stenersens forlag, ISBN 10: Matglede i barnehagen Guri Langholm og Elly Herikstad Tuset, Fagbokforlaget. Utgitt 2013, ISBN: Matlyst en håndbok når måltidet er en utfordring Grethe Aagenæs Hagen, Marte Svendsen, Heidi Quale Sørensen. Utgitt 2013, kan bestilles fra Gartnerveien barnehage og habilitering. Tlf , prosjekt@gartnerveien.no Habilitering tverrfaglig arbeid for mennesker med utviklingsmessige funksjonshemninger Stephen von Tetzchner, Finn Hesselberg, Helle Schiørbeck Utgitt: 2008, Gyldendal Norsk forlag, ISBN ( ) Nettsider: Nasjonal Kompetansetjeneste for barn med spise- og ernæringsvansker hjemmeside: se Egne artikler og publikasjoner. Her ligger også disse brosjyrene i pdf-format: Smelter på tunga Når barn ikke har Matlyst Fra ernæring gjennom sonde til spising - hvordan ivareta barnets spiseutvikling når næringsbehovet sikres gjennom sonde? 35