Samspill og mestring i måltidene

Transkript

1 Samspill og mestring i måltidene Spesialpedagog Elna Thurmann-Nielsen Spise- og ernæringsteamet/ Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering spising/ernæring. /Rikshospitalet 3

2 Samspill og mestring i måltidene Måltidene, en utfordring Rammefaktorer Samspill & mestring Positiv grensesetting Utviklingsfremmende tiltak Veien videre 4

3 It`s more to seeing than what hits the eyeball Norwood Russell Hanson 1958, vitenskapsfilosof It`s more to meal-time than what hits the mouth Ellen Os, forsker/høyskolelektor, HiOA 5

4 Try to stay calm even if it`s frustrating (Department of Health, UK, p 59) 6

5 Hva legger vi i et måltid? Kulturelle verdier Vår identitet Kulturoverføring Tradisjoner, måltidsvaner Følelser Sosial handling Estetikk Sanseopplevelser Mat vi liker Matglede Forventninger 7

6 Rammefaktorer (Nasj komptj barnehab, spising/ern. ) 8

7 Spisevansker 9

8 Utfordringer i måltidet Måltidene er slitsomme oppleves som en maktkamp tar lang tid; over en time følelse av utilstrekkelighet etter åha prøvd ALT Barnet klarer ikke tygge hamstrer mat i munnhulen vil ikke spise er selektiv meget sensitiv oppkast/refluks vil bare spise søt, salt og fet mat vil ikke sitte til bords må avledes med Ipad/TV//leker måltidene har ingen mening Mange dårlige erfaringer med munn/ansikt/hals/svelg/gane reg. 10

9 Når fortvilelse går over i tvang/press (A.T. Galloway 2005, Fracis, Hofer, & Birch 2001) Press i måltidet kan ha mange former, bekymring, tiltale, det usagte, forventninger, trusler, belønning etc.( L Houldcroftet al 2014). Still noen spørsmål: Hvilke forventning har jeg som forelder til mengde mat? Hva mestrer barnet åspise? Er barnet sulten? Har barnet ubehag? GØR/obstipasjon /tonsiller, Liker barnet maten? Har barnet negative erfaringer 11

10 Samspill & mestring Når måltidene blir vanskelige (Skauv, Bell, Gillian 2000, Goodlad 1979) 12

11 Godt spiseredskap God støtte nakke & rygg 13

12 Samspill/situert læring (B. Bae 2009, Lave & Wegner, 2003, Nordtømme 2006, Nielsen & Kvale 2004) Situert læring/læring gjennom deltagelse i sosialt felleskap Samspill kjennetegnes ved at aktivitetene til partene som deltar er synkronisert i forhold til hverandre. Krever at voksne evner å tolke og oppfatte barns signaler og intensjoner. 14

13 Grunnlag for samspill og mestring (B.Bae 2009, Batesons 1978) Vi er født med lyst og vilje til mestring. Å mestre er en viktig drivkraft helt fra spebarnstiden. Gode mestringsopplevelser er sentralt for læring og vilje til ågjenta handlingen. Møte barn med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi og barnets initiativ og kunnskap Individuell tilnærming, ingen barn er like Ta utgangspunkt i barnets livsverden Skape meningsfulle opplevelser Trygge rammer Trygge relasjoner til voksne Gi barn verdighet Betydningen av felleskap og tilhørighet Omsorg kompetansetjeneste Frambu 29 for april barnehabiliteringspising/ernæring

14 Læring i måltidene Det sosiokulturelle perspektivet (I.Bråten 1996, Vygotsky 1978) Deltagende læringsprosesser: Samspill og dialog ivaretar barnets forutsetninger og intensjoner samt læring. Læring skjer i læringsbaner mellom mennesker Barn lærer av hverandre Fra voksen barn Fra barn voksen til tross for asymmetrisk forhold mellom barn/voksen 16

15 Samspill Nærmeste utviklingssone (Vygotsky 1978) Barn lærer gjennom guidet deltagelse. 17

16 Samspill Rollemodeller (Carruth& Skinner 2000, Dyste 2001, K. Bjørgen 2009, B Bae 2009, G L Mitchell et al 2012) 18

17 Samspill Ansiktsuttrykk (G.Harris 2012, Rosenstein & Oster 1988) 19

18 Samspill/sosial interaksjon Oppdag barns intensjoner (Schibbye 1988) Ved godt samspill kan man oppdage barns intensjoner, et tegn på indre motivasjon. JEG VIL, JEG KAN. BEKREFTELSER= ågi kraft til andres opplevelser 20

19 Mestring (Vedeler 1990) Mestringsopplevelse er viktig for utvikling av selvoppfattelsen og dermed ogsåfor barnets motivasjon til ny læring og til åtørre åfånye utfordringer. gir en følelse av Jeg Kan gir lyst til læring gir selvtillit avler mestring gir tro pååfinne løsninger gjør meg i stand til åforstå situasjonen gir mulighet for åoppleve matglede påtross av og ikke pågrunn av. 21

20 Medvirkning/medlæring (Ødegård 2006, Batesons 1978) Jeg hører og glemmer Jeg ser og husker Jeg gjør og forstår Confucius 451 fvt. 22

21 Måltid Med Mestring 23

22 Mestring Mengde 24

23 Mestring Smak- og konsistenspreferanser (Pliner & Hobden, 1992, Rozin & Vollmecke 1998) 25

24 Mestring Sanseerfaringer (Løvlie 1990, Aasen 2008) 26

25 Mestring Holdninger til mat og måltider 27

26 Utviklingsfremmende tilrettelagte tiltak som IKKE virker Press og tvang, mas om åspise opp er normalt, men virker ikke (Ventura & Birch 2008, Galloway et al 2005) Men kan føre til overvekt senere i livet ( Clark, Goyder, Bissel et al 2007) Ikke bruk press og trusler (A.T Galloway et al. 2006) Ikke spille påfrykt; spis opp, det er mange barn i Afrika som sulter Newfoundland The CrustMan; som spiser opp småbarn som ikke spiser maten sin (Widdowsom 1981) spis opp den siste biten på tallerkenen, spis opp skorpen før du får mer mat for åbli stor og sterk. (Bringeus 1981) Ikke frist med dessert hvis du spiser dette, skal du fåis (Puhl & Schwartz 2003) Distrahere med Ipad, Tv, leker (Stanley & Harris 2012) 28

27 Utviklingsfremmende tilrettelagte tiltak som IKKE virker (G L Michell et al 2013) Ikke strenge restriksjoner, Aldri tilby mat barnet liker som, sjokolade etc som er i huset. Fører til mer lyst (Fisher, & Birch Am j ClinNutr 69,1999) Ikke skjulte restriksjoner, maten blir aldri gitt, virker ikke, maten finner barnet selv når de blir store nok (Fischer & Birch 1999) Ikke straff, hvis du ikke spiser opp, blir det ikke kino (Birch, Birch, Marlin, & Rotter 1984) Ikke dyppe mat barnet liker i ny ukjent mat det ikke liker ( Anzmann Frascaet al Appetite58, 2012) Unngåbelønning (Birch, Birch, Marlin, & Rotter 1984) Unngååsammenligne m andre barn (A.T.Galloway et al. 2006) 29

28 Positiv grensesetting fører til større matinntak og matglede. (Maccoby & Martin 1983, A.T Galloway et al. 2006, ) Bruk Når-så-beskjeder, en om gangen som beskriver ønsket adferd Ros samarbeid Gi barnet valgmuligheter Gi barnet anledning til samarbeid og medvirkning Finne en god balanse mellom når foreldre og når barets skal bestemme Støtt alltid opp under barnets forsøk på problemløsning La barnet protestere uten å føle seg avvist Hold avtaler Le alltid med, aldri av barnet 30

29 Utviklingsfremmende tiltak (J.k. Orell-valente et al 2006, Wardle et al 2003, Wardle, Carnel& Cooke 2005) Gjentatte eksponering av maten uten krav om åspise.(birch & Marlin 1982) Sult gir mening til måltidene God måltidsrytme Hva barnet liker og mestrer Hva som engasjerer og gleder dem Hva som vekker oppmerksomhet Hva som skaper aktiv samhandling 31

30 Utviklingsfremmende tiltak (Wardle et al 2003, Wardle, Carnel & Cooke 2005, Ventura & Birch2008) Barnet måføle velbehag; ikke kvalm, syk, vondt, oppkast, refluks. Kunnskap om spiseutvikling Gi barn mulighet for avvise/selektere/se Gi mulighet for repetisjon Ha realistiske aldersadekvate forventninger til barnet 32

31 Utviklingsfremmende tiltak (Wardleet al 2003, Wardle, Carnel& Cooke 2005) Rollemodeller i riktig synsfelt Gi mulighet for imitere. ALLE måspise den maten barnet mestrer/liker Sanseerfaringer. Lære igjennom erfaring, motorisk/sensorisk Godt redskap/sittestilling Plassering av mat 33

32 Utviklingsfremmende tiltak (Webber, Cooke, Hill & Wardle 2010, H. Holland 2013, Maccoby& Martin 1983) Matglede gir økt matinntak Markere tydelig start og slutt på måltidene Skjerme barnet for kommentarer fra omgivelsene Ro, den gode samtalen Gi god veiledning Gå fra bordet når ferdig Gi følelse av tilhørighet Vær høflig 34

33 Veien til suksess 35

34 Tålmodighet og tid utretter mer enn styrke og lidenskap 36

35 Noen referanser B. Bae (2009) Samspill mellom barn og voksne ved måltidet. Muligheter for læring? Nordisk Barnehageforskning Vol 2 nr 1 s 3-15 S.D. Brown, G. Harris (2012) Disliked food acting as a contaminant during infancy. A disgust based motivation for rejection. Appetite 58 (2012) A.T. Galloway et al (2005) Finishing your soup ; Counterproductive effects of pressuring children to eat on intake and affect. Appetite 46 (2006) Laura Houldcroft, Claire farrow, Emma Haycraft(2014). Perception of parental pressure to eat and eating behaviours in preadolescents: The mediating role of anxiety. Appetite 80 (2014) Gemma L. Mitchell, Claire Farrow, Emma Haycraft, Caroline Meyer. (2012) Parental influences on children`s eating behaviour and characteristics of successful parent-focussed interventions. Appetite 60 (2013) J.K. Orrell-valenteet al (2006) Just three more bites ; An observational analysis of parents` socialization of children`s eating at mealtime. ScienceDirect, Appetite 48 (2007) Ellen Os(2013) Opportunities knock: Mediation of peer-relations during meal-time in toddler groups. Nordisk Barnehageforskning 2013, Vol6, nr 30 s 1-9. P.J. Whitehouse, G. Harris (1998) The inter-generational Transmission of Eating Disorders.European Eating Disorder Review

36 Bøker og litteratur om BARN- MAT MÅLTIDER ERNÆRING SPISING Bøker: Bare Barnemat, riktig kosthold for gravide, ammende, barn og ungdom. Christine Henriksen, Janne Kvammen, Rut Anne Thommassen. Utgitt: 2010, Stenersens forlag, ISBN 10: Matglede i barnehagen Guri Langholm og Elly Herikstad Tuset, Fagbokforlaget. Utgitt 2013, ISBN: Matlyst en håndbok når måltidet er en utfordring Grethe Aagenæs Hagen, Marte Svendsen, Heidi Quale Sørensen. Utgitt 2013, kan bestilles fra Gartnerveien barnehage og habilitering. Tlf , prosjekt@gartnerveien.no Habilitering tverrfaglig arbeid for mennesker med utviklingsmessige funksjonshemninger Stephen von Tetzchner, Finn Hesselberg, Helle Schiørbeck Utgitt: 2008, Gyldendal Norsk forlag, ISBN ( ) Nettsider: Nasjonal Kompetansetjeneste for barn med spise- og ernæringsvansker hjemmeside: se Egne artikler og publikasjoner. Her ligger også disse brosjyrene i pdf-format: Smelter på tunga Når barn ikke har Matlyst Fra ernæring gjennom sonde til spising - hvordan ivareta barnets spiseutvikling når næringsbehovet sikres gjennom sonde? 38