Høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring"

Transkript

1 Tilbakemeldingsskjema Høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema Frist 7. juni 2015 Skjemaet bes sendt på e-post til Skjemaet brukes til: - kommentarer knyttet til bestemte områder - generelle kommentarer Navn: Nina Brun, redaktør Hogne Skogesal, rådgiver jus, politikk og næringsliv Ragnhild Halvorsen, spesialist i immunologi, NAAFs legeråd Avdeling: Kommunikasjonsgruppen, Norges Astma- og Allergiforbund Politikk- og næringslivsgruppen, Norges Astma- og Allergiforbund Legerådet i Norges Astma- og Allergiforbund.

2 Anbefaling: Kommentarer: Norges Astma- og Allergiforbund mener at morsmelk er viktig for barnet og er positiv til at det i forslag til ny retningslinje for spedbarnsernæring åpnes for at fast føde kan introduseres fra fire måneder der dette virker naturlig. NAAF mener imidlertid at introduksjon av fast føde fra fire måneder bør inngå som en tydelig anbefaling i ny retningslinje fremfor å anbefale fullamming i seks måneder som det beste for barnet. NAAF mener det foreligger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å anbefale at barnet gradvis introduseres for vanlige matvarer som fisk og egg fra fire måneder, sammen med amming, for å hindre utvikling av allergi og atopisk sykdom. Å introdusere mat gradvis og tidlig vil også være viktig for barnets senere spiseutvikling. NAAF mener videre at det ikke foreligger holdepunkter for å hevde at fullamming lengre enn fire måneder beskytter mot allergisk sykdom og at det derfor ikke medfører noen risiko for allergiutvikling ved å introdusere fast føde fra fire måneder. NAAFs begrunnelser er gitt i punktene under. Innledning og metode Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) takker for muligheten til å komme med innspill til utkast til nye nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. Vi uttaler oss i det følgende kun om hovedkapittelet «Anbefalinger for morsmelk, morsmelkerstatning og introduksjon av mat» inkludert de begrunnelser som er gitt i forslag til nye retningslinjer. Anbefalinger for morsmelk, morsmelkerstatning og Våre kommentarer er i hovedsak knyttet til anbefalinger som gjelder tidspunkt for introduksjon av fast føde versus fullamming, og betydningen dette har for utvikling av allergi og atopisk sykdom. Vi ønsker spesielt å kommentere dette i lys av nyere forskningsresultater og studier.

3 introduksjon av mat Barn bør om mulig få morsmelk i hele første leveår Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin NAAF støtter dette hovedpunktet, men mener at underpunktet med formuleringen «Mor må informeres om at selv om amming alene, er det beste» bør utgå, og viser til begrunnelse gitt i punkt under. Norges Astma- og Allergiforbund deltok i 2013 med innspill under arbeidet med ny retningslinje for spedbarnsernæring i Helsedirektoratet. NAAF fremholdt den gang at å introdusere fast føde ved fire måneder, kan bidra til å forebygge utvikling av allergier. Her støttet vi oss til anbefalinger fra NAAFs legeråd, og andre fagmiljøer. Siden 2013 er det kommet ytterligere studier som vi mener støtter vårt standpunkt om at barn gradvis bør introduseres for mat fra fire måneder, samtidig som barnet ammes. Vi mener følgende studier og gjennomganger underbygger dette. Referansene er listet opp med nummer til slutt under. 1. a) Ansatte ved Barneklinikken ved Oslo universitetssykehus foretok i 2013 en gjennomgang av flere store studier der man sammenliknet fullamming i seks måneder versus introduksjon av fast føde i denne perioden (Thomassen et al 2013). Gjennomgangen konkluderer med at det ikke finnes overbevisende dokumentasjon for å fraråde introduksjon av fast føde fra fire til seks måneder verken i forhold til vekst, infeksjonsrisiko eller risiko for overvekt. Derimot viste gjennomgangen at forekomsten av allergier kan reduseres ved tidlig eksponering for små mengder allergener, spesielt dersom barnet får morsmelk samtidig. b) Denne konklusjonen er også i samsvar med en systematisk analyse fra England fra 2011, som da stilte spørsmål ved WHOs grunnlag for fortsatt å anbefale fullamming i seks måneder (Fewtrell, et al 2011). 2. Rådene om introduksjon av fast føde fra fire måneder er videre i tråd med det finske allergiprogrammet ( ) som har omsatt nyere forskningsfunn på astma- og allergifeltet til praktiske råd for

4 helsepersonell og befolkningen. Ett av rådende er å anbefale amming i seks måneder med introduksjon av fast føde fra 4 6 måneder (Pelkonen et al 2012). 3. Det er en utbredt oppfatning i flere fagmiljøer internasjonalt om at tiden nå er moden for å tenke nytt rundt forebyggende strategier for å redusere en bekymringsfull og urovekkende økning av astma og allergier, både nasjonalt og internasjonalt. Astma og allergi er kroniske sykdommer med stadig økende forekomst, særlig blant barn og unge. I dag har 1 av 4 barn i Norge en eller flere allergier. a) Å øke toleransen for vanlig forekommende allergener i miljøet ved gradvis og tidlig i livet å eksponere seg for dem, blir nå trukket fram som en viktig forebyggende strategi. Det er i alderen fire til seks måneder at små barn gjennom tarmens utvikling har et vindu som er avgjørende for immunsystemets utvikling. Ut fra et allergiforebyggende perspektiv er det derfor holdepunkter for å hevde at barnet bør ha smakt på og kunne spise det meste innen seks måneder (AstmaAllergi 2015). b) En stor peanøttallergistudie fra England konkluderte nylig med at å gi mat tilsatt peanøtt-protein til barn mellom 4 og 11 måneder, forebygger utvikling av peanøttallergi hos barn i høyrisikogruppen for allergi (Du Toit et al 2015). Undersøkelsen har vakt stor internasjonal oppmerksomhet og er en viktig studie som nå peker mot at tidlig og regelmessig inntak av allergen mat reduserer risikoen for utvikling av allergi. 4. a) NAAF ønsker videre å peke på en nyere dansk undersøkelse som viser at morsmelk ikke beskytter mot allergier, og at det således ikke finnes grunnlag for å fraråde tidligere introduksjon av mat enn seks måneder (Jelding-Dannemand et al 2015).

5 b) Dette er også i tråd med anbefalinger fra den europeiske spesialistorganisasjonen for astma og allergi, EEACI, som i sine retningslinjer fra 2014 slår fast at det ikke foreligger noen risiko for å utvikle allergi ved introduksjon av fast føde ved fire måneder, selv blant barn i høyrisikogrupper (Muraro et al 2014). c) Barn med allergier, særlig matallergier kan ofte ha et restriktivt kosthold, og mulighetene for å utvikle spisevansker er store i denne gruppen. Vi anser det derfor viktig å på best mulig måte forebygge utvikling av spiseforstyrrelser hos alle barn for derved å fange opp barn som senere utvikler matallergi. Det finnes flere studier, både intervensjons- og observasjonsstudier som tyder på et «window of opportunity» mellom fire og seks måneder. Studiene viser at barn som blir introdusert for smaksporsjoner av fast føde fra fire måneder, i mindre grad utvikler spisevansker (Northstone et al 2001, Coulthard et al 2009) 5. NAAF vil til slutt få tilføye at når det i forslag til ny retningslinje for spedbarnsernæring fremholdes at fullamming i seks måneder er det beste, fremstår det som litt uklart på hvilket dokumentasjonsgrunnlag denne anbefalingen bygger på, samt hvorvidt dette er av rent ernæringsmessige årsaker eller om det er for å unngå sykdom. Vi vil hevde at anbefalingen er en ammeanbefaling og ikke en ernæringsanbefaling. Vi vil presisere at vi er fullt ut enige i at fullamming i minst fire måneder og fortsatt delamming i første leveår mens barnet gradvis tilvennes nye matvaner, er å anbefale. Kilder: 1 a) Thomassen RA, Rugtveit J, Henriksen C. Norske anbefalinger for spedbarnsernæring bør endres. Paidos 2013; 2:

6 1 b) Fewtrell, et al. Six months of exclusive breast feeding: how good is the evidence? BMJ 2011; 342 doi: 2. Pelkonen AS, Kuitunen M, Dunder T, Reijonen T, Valovirta E, Mäkelä MJ. Allergy in children: practical recommendations of the Finnish Allergy Program for prevention, diagnosis, and treatment. Allergy Immunol. 2012; 23(2): a) Fantoft S. Helseformidleren. Portrettintervju med Anders Smith. AstmaAllergi 2015; 3: b) Du Toit G, Roberts G, Sayre PH, Bahnson HT, Radulovic S, Santos AF, Brough HA, Phippard D, Basting M, Feeney M, Turcanu V, Sever ML, Gomez Lorenzo M, Plaut M, Lack G. Randomized trial of peanut consumption in infants at risk for peanut allergy. N Engl J Med Feb 26; 372(9): a) Jelding-Dannemand E, Malby Schoos AM, Bisgaard H.Breast-feeding does not protect against allergic sensitization in early childhood and allergyassociated disease at age 7 years. J Allergy Clin Immunol. 2015; Apr 2. [Epub ahead of print] 4 b) Muraro A et al. EAACI food allergy and anaphylaxis guidelines. Primary prevention of food allergy. Allergy May;69(5): c) Northstone K et al.the effect of age of introduction to lumpy solids on foods eaten and reported feeding difficulties at 6 and 15 months. J Hum Nutr Diet.2001; 14(1):

7 4 c) Coulthard H et al.delayed introduction of lumpy foods to children during the complementary feeding period affects child's food acceptance and feeding at 7 years of age. Matern Child Nutr. 2009; 5(1): Dersom det er behov for annen mat enn morsmelk, er morsmelkerstatning det eneste alternativet de fire første månedene Delvis amming er bra for barn og mor Når barnet er seks måneder gammelt, skal det ha annen mat i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning Barn som trenger annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning før de er seks måneder gamle, kan gradvis få dette fra de er fylt fire måneder NAAF er ikke enig i dette punktet. Her viser vi til vår begrunnelse gitt i punkt over. NAAF er enig i at morsmelk er bra for barnet, og at delvis amming er bra. NAAF mener at barn bør introduseres for fast føde før barnet er seks måneder og viser her til punkt og begrunnelse over. NAAF er positiv til at det i utkast til ny retningslinje for spedbarnsernæring åpner for at introduksjon av fast føde kan introduseres fra fire måneder der dette virker naturlig. For å forebygge allergi og atopisk sykdom hos barnet, mener vi imidlertid at introduksjon av fast føde fra fire måneder bør inngå som en tydelig anbefaling i ny retningslinje (j.f. begrunnelse over). Å introdusere mat tidlig og gradvis er også gunstig for barnets senere spiseutvikling. Anbefalinger for tilførsel av energi og næringsstoffer Spedbarnets energitilførsel bør være om lag 340 kilojoule per kilo kroppsvekt ved seks måneders alder Protein bør gi 7 15 prosent av energien for barn i alderen 6 11 måneder Fett bør gi prosent av energien for barn i alderen 6 11 måneder Karbohydrater bør gi prosent av energien for barn i alderen 6 11 måneder

8 A-vitamin: Anbefalt inntak er 300 retinolaktivitetsekvivalenter per dag for barn i alderen 6 11 måneder D-vitamin: Anbefalt inntak er 10 mikrogram (µg) per dag for barn i alderen 6 11 måneder. Fra spedbarn er fire uker gamle, anbefales D-vitamintilskudd E-vitamin: Anbefalt inntak er 3 α-tokoferolekvivalenter (TE) per dag for barn i alderen 6 11 måneder K-vitamin: Nyfødte i Norge får rutinemessig K-vitamin som injeksjon, eventuelt som ukentlig tilskudd i tre måneder Tiamin/vitamin B1: Anbefalt inntak for barn i alderen 6 11 måneder er 0,4 milligram per dag Riboflavin/vitamin B2: Anbefalt inntak for barn i alderen 6 11 måneder er 0,5 milligram per dag Niacin: Anbefalt inntak for barn i alderen 6 11 måneder er 5 niacinekvivalenter (NE) per dag Vitamin B6: Anbefalt inntak for barn i alderen 6 11 måneder er 0,4 milligram per dag Folat: Anbefalt inntak for barn i alderen 6 11 måneder er 50 mikrogram (µg) per dag Vitamin B12: Anbefalt inntak for barn i alderen 6 11 måneder er 0,5 mikrogram (µg) per dag C-vitamin: Anbefalt inntak for barn i alderen 6-11 måneder er 20 milligram per dag

9 Kalsium: Anbefalt inntak for barn i alderen 6-11 måneder er 540 milligram per dag Fosfor: Anbefalt inntak for barn i alderen 6 11 måneder er 420 milligram per dag Kalium: Anbefalt inntak for barn i alderen 6 11 måneder er 1,1 gram per dag Magnesium: Anbefalt inntak or barn i alderen 6 11 måneder er 80 milligram per dag Jern: Anbefalt inntak for barn i alderen 6 11 måneder er 8 milligram per dag Sink: Anbefalt inntak for barn i alderen 6 11 måneder er 5 milligram per dag Kopper: Anbefalt inntak for barn i alderen 6 11 måneder er 0,3 milligram per dag Jod: Anbefalt inntak for barn i alderen 6 11 måneder er 50 mikrogram (µg) per dag Selen: Anbefalt inntak for barn i alderen 6 11 måneder er 15 mikrogram (µg) per dag Salt/natrium: For barn under to år bør saltinntaket ikke være høyere enn 0,5 gram per megajoule. Dette tilsvarer 0,2 gram natrium per megajoule Retningslinjens brukervennlighet (layout, lenkefunksjoner, lesbarhet osv.)

10

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG Rev. 30.12.15 (med forbehold om endringer) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ANBEFALTE LÆREBØKER... 3 2. ARTIKLER, RAPPORTER

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell Allergiforebyggelse Informasjon skal gis av helsepersonell Innhold Hvem får allergi?... 3 Hva er allergi?... 3 Hvor kommer allergien fra?... 3 Arvelige risikofaktorer...4 Hvor stor er risikoen for at utvikle

Detaljer

Et krafttak for astma- og allergisykdommer. Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013

Et krafttak for astma- og allergisykdommer. Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013 Et krafttak for astma- og allergisykdommer Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013 Bedre astma- og allergihelse hva må til? Våre prioriteringer 1. Nasjonalt astma- og allergiprogram 2. Forebygging

Detaljer

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen? Hva er nok mat og hva er sunt nok? Basiskurs 21.08.15 Klinisk ernæringsfysiologer: Kjersti Birketvedtog Nina Løvhøiden Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise-og ernæringsvansker

Detaljer

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi 140906 1 Undersøkelsen et samarbeid mellom: Voksentoppen senter for

Detaljer

VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner

VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner Vår oppgave har helt fra starten av vært å være en forkjemper for det gode i verden. Nourish the Children initiativet gir oss mulighet til å gjøre noe for å hjelpe feilernærte

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

ALLERGIVAKSINASJON (= ALLERGEN IMMUNTERAPI= AIT ) («Hyposensibilisering»)

ALLERGIVAKSINASJON (= ALLERGEN IMMUNTERAPI= AIT ) («Hyposensibilisering») ALLERGIVAKSINASJON (= ALLERGEN IMMUNTERAPI= AIT ) («Hyposensibilisering») Vaksinedagene 2015 Aud K H Berstad, Regionalt Senter for Allergi, Helse Vest, Haukeland Universitetssykehus SIT= SPESIFIKK IMMUNTERAPI

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

Det kan ta noen dager før barnet venner seg til det. Ha tålmodighet. Det behøves ofte flere gjentatte forsøk innen barnet venner seg til en ny smak.

Det kan ta noen dager før barnet venner seg til det. Ha tålmodighet. Det behøves ofte flere gjentatte forsøk innen barnet venner seg til en ny smak. SLIK STARTER DU MED NUTRAMIGEN AA Ettersom Nutramigen AA ikke er basert på vanlig melkeprotein, skiller den seg i lukt og smak fra vanlig morsmelkerstatning. Nedenfor er noen råd om hvordan du kan venne

Detaljer

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 Trenger du et tilskudd av disse vitaminene? Gjennom klinisk undersøkelse og måling av blant annet vitaminnivåer/homocystein i blodet, kan din lege avgjøre

Detaljer

Matvareallergier. Rut Anne Thomassen, Klinisk ernæringsfysiolog Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus

Matvareallergier. Rut Anne Thomassen, Klinisk ernæringsfysiolog Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus Kostråd ved Matvareallergier Rut Anne Thomassen, Klinisk ernæringsfysiolog Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus Matvareallergier Avhenger av lokal kost De fleste har allergi for 1 matvare noen få

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt

Morsmelk - en naturlig livseliksir som skaper debatt Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt Helle Margrete Meltzer Forskningssjef, Folkehelseinstituttet Oslo 17. juni 2014 Vår fantastiske kropp Befruktet eggcelle Nyfødt individ består av

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

NORSKE ANBEFALINGER FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET

NORSKE ANBEFALINGER FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET NORSKE ANBEFALINGER FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET 2 Forord 4 Formål og innhold 6 Anbefalinger til bruk ved planlegging av kosthold til grupper 8 Anbefalt inntak av fett, karbohydrater og protein som

Detaljer

Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dok.nr 011-700-4. Fra møte i Faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi

Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dok.nr 011-700-4. Fra møte i Faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi Protokoll Fra møte i Faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi Dato: 30.05.11, kl. 10.00 15.00 Sted: Gjestehuset Lovisenberg, Lovisenberggaten 15a Møteleder: Margaretha Haugen Deltakere:

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

PRODUKTARK Næringsberikede og konsistenstilpassede engangsporsjoner - Laks med tilbehør

PRODUKTARK Næringsberikede og konsistenstilpassede engangsporsjoner - Laks med tilbehør engangsporsjoner - Laks med tilbehør Menynavn Laks, spinat, blomkål, potet, hvit saus Innhold fisk/kjøttkomponenter Innhold saus Kokt og moset laks (48%), fløte, Vann, maltodekstrin, kremost (17%), proteinpulver,

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27.

Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27. Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27. februar 2006 Vurdering av tilsetning av vitaminer og mineraler til 14 drikker og ulike

Detaljer

Spedkost 6 måneder Landsomfattende kostholdsundersøkelse

Spedkost 6 måneder Landsomfattende kostholdsundersøkelse Spedkost 6 måneder Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 6 måneder gamle barn Spedkost 2006 2007 IS-1535 Heftets tittel: Spedkost 6 måneder landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 6 måneder gamle

Detaljer

Spiseutvikling- går det av seg selv? Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet

Spiseutvikling- går det av seg selv? Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet Basiskurs 04.12.14 Spiseutvikling- går det av seg selv? Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet Hva er vi opptatt av? To tanker

Detaljer

Basiskurs 21.08.15 Frambu

Basiskurs 21.08.15 Frambu Basiskurs 21.08.15 Frambu Spiseutvikling- går det av seg selv? Psykologspesialist Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet

Detaljer

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike, K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 VITAMIN K Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 Innhold Innledning 3 Litt om vitaminer 3 Vitamin K 4 Det finnes to naturlige former av vitaminet 5 Vitamin K s struktur 5 Kilder i kosten 6 Oversikt

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag It s in our nature EQ EVERYDAY det du trenger hver dag EQ Everyday inneholder Lifeforce og Vitastrong. Produktene er utviklet for å komplementere hverandre ved å sikre kroppen din tilførselen av vitamin

Detaljer

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Først; Hvordan står det til med helsa vår? - Er god helse det samme som fravær av sykdommer? - Hva med psykisk helse? - Tidsklemme? - Mosjon?

Detaljer

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag It s in our nature For oss i Eqology er naturen en essensiell drivkraft i og omkring oss en kraft som inspirerer oss til å oppnå store ting. Vi kaller det Naturally Driven. Basert på denne filosofien har

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

I 2006/2007 ble det gjennomført landsomfattende undersøkelser av kostholdet til 6, 12 og 24 måneder gamle barn.

I 2006/2007 ble det gjennomført landsomfattende undersøkelser av kostholdet til 6, 12 og 24 måneder gamle barn. Forord I 2006/2007 ble det gjennomført landsomfattende undersøkelser av kostholdet til 6, 12 og 24 måneder gamle barn. I denne rapporten presenteres resultater fra Spedkost 12 måneder 2007, samt en sammenligning

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 96/4/EF. av 16. februar 1996

KOMMISJONSDIREKTIV 96/4/EF. av 16. februar 1996 Nr. 31/53 KOMMISJONSDIREKTIV 96/4/EF 2001/EØS/31/10 av 16. februar 1996 om endring av direktiv 91/321/EØF om morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger til spedbarn og småbarn(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE

Detaljer

En foreldreguide om kumelkproteinallergi: Fra diagnose til introduksjon av fast føde

En foreldreguide om kumelkproteinallergi: Fra diagnose til introduksjon av fast føde En foreldreguide om kumelkproteinallergi: Fra diagnose til introduksjon av fast føde Hva er kumelkproteinallergi? Symptomer og tegn Kumelkproteinallergi (KMPA) er en av de vanligste allergiene i barndommen.

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Modell for vurdering av berikningssaker

Modell for vurdering av berikningssaker Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27. februar 2006 Modell for vurdering av berikningssaker BAKGRUNN Mattilsynet mottar et

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter, ny mat og allergi i VKM, mandag 22. november 2004 kl. 10.00 14.

Protokoll fra møte i Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter, ny mat og allergi i VKM, mandag 22. november 2004 kl. 10.00 14. Protokoll fra møte i Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter, ny mat og allergi i VKM, mandag 22. november 2004 kl. 10.00 14.30 Deltakere Fra Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter,

Detaljer

En foreldreguide om kumelkproteinallergi: Fra diagnose til smaksporsjoner

En foreldreguide om kumelkproteinallergi: Fra diagnose til smaksporsjoner En foreldreguide om kumelkproteinallergi: Fra diagnose til smaksporsjoner Hva er kumelkproteinallergi? Kumelkproteinallergi (KMPA) er en av de vanligste allergiene i barn dommen. Det oppstår når immunsystemet

Detaljer

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml ESSENTIAL med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml 2/16 3/16 01 NOEN MENNESKER HOLDER SEG FRISKERE, LEVER LENGRE OG ELDES SAKTERE VED Å UNNGÅ ERNÆRINGSHULL I EGET KOSTHOLD. EQ Essential er et kosttilskudd

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Skolemat og læring Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Pupil no. 1 Pupil no. 2 Day no. 1 Lunch package Leftovers

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Utfordringer med. NSE-NFE NFE seminar 23 oktober 2009. Ingrid Barikmo Høgskolen i Akershus

Utfordringer med. NSE-NFE NFE seminar 23 oktober 2009. Ingrid Barikmo Høgskolen i Akershus Utfordringer med barneernæring ring i u-landu NSE-NFE NFE seminar 23 oktober 29 Ingrid Barikmo Høgskolen i Akershus TARGET 4 Reduce by two thirds, between 199 and 215, the under-five mortality rate TARGET

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

anbefalinger for spedbarnsernæring

anbefalinger for spedbarnsernæring TIL HELSEPERSONELL anbefalinger for spedbarnsernæring Anbefalinger for spedbarnsernæring Opplag 2001: 15 000 Design: Tank Design AS Foto: Astrid Hals Trykk: Zoom Grafisk AS Papir: Munken Lynx Innhold Forord

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter, ny mat og allergi i VKM, tirsdag 21.06.05 kl. 10.00 14.

Protokoll fra møte i Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter, ny mat og allergi i VKM, tirsdag 21.06.05 kl. 10.00 14. Protokoll fra møte i Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter, ny mat og allergi i VKM, tirsdag 21.06.05 kl. 10.00 14.30 Deltakere Fra Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter,

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Antioksidanter: mat eller tilskudd? Antioksidanter: mat eller tilskudd? Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus Oksygen et tveegget sverd

Detaljer

Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem

Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon

Detaljer

Modell for vurdering av berikningssaker revidert versjon

Modell for vurdering av berikningssaker revidert versjon Modell for vurdering av berikningssaker revidert versjon Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 25. februar 2009 INNLEDNING Faggruppen

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Ernæring og tannhelse i et førebyggings- og folkehelseperspektiv. Rådgjevar Britt Sønnesyn Klinisk ernæringsfysiolog Camilla Laukeland

Ernæring og tannhelse i et førebyggings- og folkehelseperspektiv. Rådgjevar Britt Sønnesyn Klinisk ernæringsfysiolog Camilla Laukeland Ernæring og tannhelse i et førebyggings- og folkehelseperspektiv Rådgjevar Britt Sønnesyn Klinisk ernæringsfysiolog Camilla Laukeland Disposisjon Generelle anbefalinger for matinntak Spesielt i forhold

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter, ny mat og allergi i VKM, fredag 15.06.09 kl. 12.00-15.

Protokoll fra møte i Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter, ny mat og allergi i VKM, fredag 15.06.09 kl. 12.00-15. Protokoll fra møte i Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter, ny mat og allergi i VKM, fredag 15.06.09 kl. 12.00-15.00 Deltakere Fra Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter,

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten. GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten. GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

Iskremen finnes i to ulike smaker: vanilje og vanilje med bringebær.

Iskremen finnes i to ulike smaker: vanilje og vanilje med bringebær. Proteinrik iskrem Skee is er en proteinrik iskrem utviklet for personer som behøver ekstra næring, ved sviktende appetitt eller for å forebygge underernæring. Iskremen inneholder kun ekte råvarer og har

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren Lærerveiledning Førforståelse Lage tankekart på tavlen: Hva forbinder du med et sunt kosthold? Gjennomgang av kostrådene - anbefalinger fra Helsedirektoratet

Detaljer

Vitaminene. Mat med høyt innhold av A-vitamin: lever, smør, margarin, eggeplomme, kremost, makrell, østers, sild og melk.

Vitaminene. Mat med høyt innhold av A-vitamin: lever, smør, margarin, eggeplomme, kremost, makrell, østers, sild og melk. Vitaminene Her får du en kortfattet innføring om de viktigste vitaminene? hvilke oppgaver de har, anbefalt inntak og mat med høyt innhold av de ulike vitaminene. A-vitamin (retinol) Vitamin A Viktig for

Detaljer

Oppfølging av overvektige gravide

Oppfølging av overvektige gravide Oppfølging av overvektige gravide SiV, 17.september 2015 Line Kristin Johnson, klinisk ernæringsfysiolog, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF Disposisjon Innledning

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Kirsten Muri Boberg Seksjon for fordøyelsessykdommer Avd. for transplantasjonskirurgi OUS, Rikshospitalet Mai 2015 Forekomst av PSC, PBC, og AIH 130 000 innbyggere

Detaljer

Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dok.nr 014-700-2. Fra møte i Faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi

Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dok.nr 014-700-2. Fra møte i Faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi Protokoll Fra møte i Faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi Dato: 03.02.14, kl. 10.00 15.00 Sted: VKM, møterom 2. etg. Lovisenberggt 8 Møteleder: Margaretha Haugen Deltakere:

Detaljer

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra

Detaljer