«Bare vanlig kresen, eller er det mer enn det?»

Transkript

1 «Bare vanlig kresen, eller er det mer enn det?» Psykologspesialist Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker OUS-Rikshospitalet

2 Hvor går skillet mellom normalt kresne barn og barn med selektive spisevansker? Hva vet vi om spisevansker ved Autisme? Behandling basert på klinisk erfaring og kunnskapsbasert praksis; Kort gjennomgang av praksis.

3 Foreldre forteller: Vi har fått mange råd om hva barnet vårt bør spise, men ingen har sagt hvordan vi skal få barnet til å spise denne maten!

4 Hva er spiseutvikling? En utviklingsprosess, modning og læring. Barnet tilegner seg en rekke ferdigheter som skal sikre Trivsel og generell utvikling: både motorisk, kognitiv, sosial og emosjonell utvikling, samt vekt- og vekstutvikling tilpasset alder og genetisk disposisjon

5 Hva må barn lære for å spise og trives i måltider? Å spise selv, og å velge ut egen mat. Munn- og svelgmotorisk bearbeiding av maten. Å trives i måltider. Gjenkjenning av kroppens signaler om sult og metthet. Spiseutvikling Å like mat. Regulering av hvor mye, hva og når barnet bør spise. En god måltidsrytme. Kulturelt betingede mat og måltidsvaner.

6 Måltidet: kanskje vår viktigste sosiale arena Gjentas flere ganger hver eneste dag Markerer skillet mellom hverdag, helg og fest Tradisjonsbærende i alle kulturer Deltakelse bekrefter inklusjon i fellesskapet Ramme for identitetsutvikling bekrefter tilhørighet og selvilde Peder S. Krøyer «Hipp Hipp Hurra»

7 Å falle utenfor måltidene kan føre til at barnet Opplever seg selv som en som ikke hører til når familie og venner samles Går glipp av viktige erfaringer som bidrar til generell utvikling, så som språkutvikling og tilegnelse av sosiale og kulturelle koder Går glipp av utveksling av hverdagshendelser som er med på å definere sosiale fellesskap Selvbilde og identitet påvirkes ved langvarig distanse fra andre i måltidskulturen Lonely meal Guy Dube, July 2004

8

9 Spisevansker i barndom definisjon ikke diagnose 1. Barn som spiser for lite (bl.a. failure to thrive, nedsatt appetitt, vegring) 2. Barn som ikke mestrer de konsistenser på maten som forventes ut fra alder (Bl.a. barn med munnmotoriske vansker, forsinket spiseutvikling) 3. Barn som har et ensidig kosthold, og et vanskelig forhold til nye matvarer ( særspisere, selektivt kosthold) Basert på definisjonen til Jo Douglas (2000)

10 Hva vet vi om selektive spisevansker?

11 Selektive spisevansker Til nylig dårlig avgrenset Ingen formell diagnose Flere, til dels overlappende, termer Food neophobia i tidlig spiseutvikling Picky eating normalt kresne? Selektive Uklare populasjonsavgrensninger i forskning

12 Normalt kresne barn Ved ca 18 mnd en normal fase kjennetegnet av skepsis til nye matvarer, food neophobia Overlevelsesperspektiv: Ikke spise noe farlig (Giftige planter/skjemt kjøtt mm) Utviklingsperspektiv: kognitiv utvikling barnet gjenkjenne og reagerer på forskjellige egenskaper ved mat, ikke mat, ny mat Tiltagende autonomi: Jeg vil og Jeg vil ikke Utfordrer foreldre som må møte barnets nye personlige stil

13 Normal kresen utviklingsfase og selektiv spisevanske Selektive spisevansker viser seg oftest i løpet av den normalt kresne fasen i barns spiseutvikling, men som en forsterket reaksjon som vedvarer og forsterkes ytterligere over tid.

14 Hva kan ligge bak at noen blir selektive, snevre i kostholdet? De fleste selektive, ekstremt kresne, tilbakefører vanskene til noe som skjedde i denne utviklingsfasen (18 mnd 3 år) Traume relatert til å sette noe i halsen, matallergiske reaksjoner, en mage/tarm eller halsinfeksjon, eller mer generelt at måltidene ble veldig vanskelige (smerter eller ubehag utløser angst, emosjonell reaksjon) Utfordringer i løpet av sensitiv periode, ofte ved overgang flytende til mat fra skje; barnet stagnerer på et stadium i spiseutviklingen? (Utviklingsavvik)

15 Selektive spisevansker Vanligere blant gutter enn jenter, som ved ASD (i motsetning til spiseforstyrrelser der ratio jenter/gutter er 9:1). Personlighet preget av engstelse generelt, og spesielt i forh. t. mat/måltider. Avviser mat ut fra sensoriske egenskaper; utseende, lukt, taktilt Varer ut over normalt kresen periode, og barna vokser ikke ut av det. Vanskene vedvarer. Bekymring og stress for barnet og familien relatert til vanskene.

16 DSM-5 ny diagnose (2013) Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder (ARFID) En eller flere av følgende diagnostiske kriterier: Vekttap, eller utilfredsstillende vektutvikling Utilfredsstillende ernæringsstatus Behov for næringstilskudd eller sondeernæring Betydelige psykososiale konsekvenser Skyldes ikke manglende tilgang til mat, eller begrensning relatert til kulturelle normer Forstyrrelsen skyldes ikke AN eller BN, og det er ingen indikasjon på forstyrret kroppsbilde, ønske om vektnedgang Tilstanden forklares ikke bedre ved en annen medisinsk eller mental tilstand, evt. overskrider forstyrrelsen det som det er vanlig å forvente ved denne tilstanden

17 Hva kjennetegner ARFID ARFID dekker vedvarende vansker med å spise matvarer på bakgrunn av konsistens, smak, lukt og/eller taktile egenskaper Hele matvaregrupper kan ekskluderes Tilnærmet normal vekt og helsetilstand Uttalte brekninger og oppkast kan forekomme dersom barnet presses ut over sin komfortsone Medfører risiko for sosial tilbaketrekning, unngåelse av situasjoner med mat/måltider

18 ICD-11 (under utarbeidelse) Al-Adawi og medarbeidere (2013): «Eating Disorders Consultation Group» i WHO s revisjonsprosess. EDCG støtter inklusjon av ARFID i ICD-11 når denne kommer i 2017 Et mål å bidra til at selektive spisevansker i større grad fanges opp i klinikk, og gis tilbud om kunnskapsbaserte, målrettede tiltak

19 Rachel Bryant-Waugh (2013) review-artikkel om spisevansker og spiseforstyrrelser hos barn etter revisjon av DSM-IV DSM-5: Større interesse for overlappende problemstillinger relatert til diagnoser, aldersspenn, generert mer forskning MEN, fortsatt betydelige «hull» mht data om epidemiologi, forløp, prognose, og behandlingseffekt Presserende behov for ytterligere forskning rundt behandlingsmodeller og effektstudier Nye diagnostiske kriterier, spesielt ARFID, bør stimulere forskning og fremme større grad av klinisk fokus på spisevansker og spiseforstyrrelser hos barn

20 Ny kunnskap etter ARFID? Flere studier basert på henvisninger til klinikker for spiseforstyrrelser; retrospektive journalstudier, bl a.: Rollyn Ornstein et al (2013) sammenlignet fordeling av spiseforstyrrelser hos barn og unge etter hhv DSM-IV og DSM-5 kriterier: 215 pasienter (15.4±3.3år) henvist for spiseforstyrrelse Flere fikk diagnosene AN og BN etter DSM-5 kriterier Ca 14 % ble diagnostisert med ARFID Uspesifikk diagnose (EDNOS) redusert fra 62.3% til 32.6%

21 Marin M Fisher et al (2014) Basert på samme materiale som Ornsteins studie, sammenlignet ARFID med AN og BN Konklusjon: ARFID både demografisk og klinisk forskjellig fra AN og BN. Signifikant flere gutter med ARFID. Vektmessig; mellom AN og BN. Pasientene var yngre ved debut, og sykdomsforløpet var mer langvarig/vedvarende Større sannsynlighet for at det også forelå medisinske tilstander og/eller angsttilstander Funn bekrefter tidligere beskrivelser av barn med selektive spisevansker.

22 Kjennetegn ved kostholdet: Lite/ingenting av frukt og grønnsaker Begrenset utvalg kjøtt/fisk Mat rik på karbohydrater Mindre selektive overfor «søtsaker» Sjokolade, kaker, søte kjeks etc Drikker seg mette Melkeprodukter, mettende drikke Søte drikker: cola o.a. brus, søt saft, søte juicer, NÆRINGSDRIKKER (om tilgjengelige) (Feiltolker sult som tørste? Konsistens? Sensoriske vansker?)

23 Kjennetegn ved maten: Utseende Matvarer med samme farge (kun rød frukt/bær ) Samme form (kun runde kjeks.) Runde rundstykker (uten frø) Samme innpakning (kun yoghurt fra en type beger ) Konsistens Matvarer med samme konsistens, kun grøt-konsistens, kun sprøtt (knekkebrød, kjeks), unngår blandet konsistens Taktile egenskaper, temperatur Unngår klissete mat, mat med klumper/korn, varm/kald mat, bløt mat Sensitiv for lukt, unngår varm mat Frykter «forgiftning»; ulike matvarer må ikke berøre hverandre på tallerkenen

24 Forklaringsmodeller? Food neophobia : normale utfordringer som vedvarer dersom det tilkommer traume, sykdom? Theory of mind sosialisering i spiseutvikling? (Francesca Happé & Uta Frith, 2014) Sensoriske prosesseringsvansker? Farrow CV & Coulthard H (2012), Nadon G et al (2011) Genetikk? Fildes A et. al (2014)

25 Sensorisk reguleringsvanske? «Individer reagerer raskere, lengre eller mer intenst på sensoriske stimuli hvor oversensitiviteten knyttes til lukt, syn, smak, hørsel, berøring, smerte og balansesystemet. Dette er en form for vanske ved sensorisk prosessering hvor personen har vanskeligheter med å oppdage, modulere og fortolke stimuli.» Sensorisk hypersensitivitet synes å gå igjen hos mange barn med selektive spisevansker. Farrow CV & Coulthard H (2012) Relevant også ASD: Geneviéve Nadon og medarbeidere (2011) har undersøkt sammenheng mellom spisevansker og sensorisk prosessering ved ASD og funnet signifikante sammenhenger.

26 Arv - miljø i barns preferanse for matvarer populasjonsstudie - tvillinger Resultater: Genetisk påvirkning var større for grønnsaker, frukt og proteinrike matvarer, men mindre for stivelsesrike matvarer, snacks og meieriprodukt. Konklusjoner: Effekt av både genetikk og miljø var signifikant for alle matgruppene. Effekt av miljø var dominerende for mindre næringstette matvarene(frukt, grønnsaker og protein). Effekt av sosiale forhold var dominerende for snacks, meieriprodukter, og stivelsesrike matvarer. (Fildes A et. al (2014) Nature and nurture in children's food preferences. Am J Clin Nutr Apr;99(4):911-7)

27 Vedvarende kresen/selektiv - fører til: Identitet /selvbilde Jeg/min mat og «alle andre» Rolle i måltider Forventninger som både belaster og bekrefter

28 Selektive spisevansker: Overlapp med andre diagnoser Autisme Tvangslidelser Angstlidelser Mage-tarm dysfunksjon Smertetilstander Synshemning Matvareallergi

29 Spisevansker ved ASD nyere empiri

30 Diagnoser - Autisme ICD-10 F84.0 Barneautisme F84.1 Atypisk autisme F84.5 Aspergers syndrom ICD-11? Datasøk viser at det fortsatt diskuteres og er usikkerhet mht føringer for hva som kommer her DSM-5 Fra Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser til: Autism spectrum disorder (ASD)/Autisme spekter forstyrrelse (ASF).

31 Forekomst spisevansker ved ASD - J. I. Matson et al sett på sammenheng mellom spisevansker og «kjernesymptomer» ved ASD og PDD-NOS (Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse-uspesifisert type), sammenliknet med normalt kontrollutvalg; aldersspredning i utvalg 3 16 år. Reagerer på matens konsistens ASD n=72 PDD-NOS n=40 Kontroll n=114 81,9 % 65.0 % 11,4 % Spiser selektivt 83.3 % 70.0 % 7.0 % Spiser for mye 33.3 % 37.5 % 11.4 % Spiser ting ikke ment å spises 38.9 % 30.0 % 0.5 % Spiser for fort 36.1 % 40 % 25.5 %

32 Hva kjennetegner spisevanskene Spise- og ernæringsvansker hos barn med ASD kan ha multiple sammenhenger; ingen avgrenset etiologi er kjent. Studier har vist at mat avvises på grunnlag av: konsistens, smak, lukt, utseende, form, farge, temperatur, merke/innpakning, matvarer som berører hverandre Matvarer som velges er ofte: Næringstette, søte, lite frukt & grønt blant preferansene Studier indikerer at de ernæringsmessige utfordringene ved ASD i større grad bør attribueres til barnas selektive spisevansker enn foreldremediert regulering av kostholdet. (W. G. Sharp et al. 2013)

33 K. L. Hubbard og medarbeidere (2014) sammenlikner avvisning av matvarer, basert på egenskaper ved maten, fra forskjellige studier. En svakhet er små utvalg i flere av studiene (n>10=*). ASD Normal kontroll Konsistens 77 % 36.2 % Sammenblandet mat 45.3 % 25.9 % Temperatur 30.2 % 24.1 % Matvarer som berører hverandre 20.8 %* 17.2 %* Farge 15.1 %* 12.1 %* Merke/innpakning 15.1 %* 1.7 %* Form 11.3 %* 1.7 %* Sensorisk profil 49.1 % 5.2 %*

34 ASD i klinisk populasjon med spisevansker K. Berlin og medarbeidere (2011) retrospektiv studie (n=286), så etter mønstre i medisinsk- og utviklingsmessig komorbiditet (samtidig forekomst av sykdommer) hos barn med spisevansker de fant: Tre hovedgrupper: Atferdsvansker (58%), utviklingsforstyrrelser (37%), og ASD (5%) Flest gutter i ASD gruppen (86%) ASD gruppen hadde mindre ernæringsmessig variasjon enn de andre gruppene Hovedtrend fra ulike studier: Spise- og ernæringsvansker ved ASD er oftest kjennetegnet ved snevert matvareutvalg, selektive spisevansker.

35 En litteraturgjennomgang av ASD og selektive spisevansker bekrefter den høye forekomsten, men påpeker mange metodiske svakheter i studiene. Deres konklusjon, basert på den empiri som foreligger: Observasjoner, kartlegging og oppfølging av måltidene bør inngå i klinisk tilbud til barn med ASD. Sensori-motoriske funksjoner bør utredes systematisk Utredning av mulig mage-tarm problematikk bør inngå i undersøkelser av barna. Forebygging av selektive spisevansker bør være prioritert fra barna er ganske små. (Marí-Bauset S. et al, 2014)

36 Kartlegging og behandling

37 Kartlegging, diagnose og tiltak Tidlig diagnose viktig, tverrfaglig fokus nødvendig: 1.Medisinsk undersøkelse 2.Kartlegging av ernæring 3.Kartlegging av spisehistorie og generell utvikling, sosial fungering, atferdsmessige forhold relatert til selektivt kosthold og måltidsdeltakelse, generell trivsel og tilpasning.

38 Kartlegging bør dekke: Hva spiser barnet i dag? (utvalg) Dekker utvalget næringsbehovet? Hva spiser barnet i dag? (mengde) Dekker inntaket energibehovet? Hvor lenge har barnet avvist matvarer Fastslå om det dreier seg om en vedvarende vanske Vekstkurver, - er det reell grunn til bekymring? Er det indikasjon på feilernæring/ mangeltilstander?

39 Forts. Kartlegging: Suppleres matinntaket for å sikre tilfredsstillende ernæring? (innenfor det barnet er i stand til å akseptere) Hvilke matvarer har barnet spist og likt tidligere? Hvor er barnet mest komfortabel med å spise, sammen med hvem, på hvilken måte? Påvirkes daglig fungering av spisevanskene/spiseforstyrrelsen? Sosialt (på skolen/sfo, familie), emosjonelt (angst, aggresjon, unngåelse, hypersensitivitet) Bryant-Waugh R. (2013)

40 Kartleggingsverktøy ASD W. G. Sharp og medarbeidere (2013) anbefaler Autism Mealtime Behavior Inventory (BAMBI) som kartleggingsverkstøy for identifikasjon av problem- og målatferd og utgangspunkt for tiltaksplanlegging og evaluering. Utviklet og validert av Lukens C.T. & Linscheid T.R. (2011).

41 Hva gjør «vi» med selektive (Spiseteam RH)? o Aldersavhengig o Barn i førskolealder primært oppfølging av foreldre, men med måltidsobservasjon, direkte og ved video fra måltid hjemme. Veiledning barnehage. o Barn i skolealder individuell oppfølging gjennom terapeutisk samtale (kun barn bosatt i Oslo/omegn) o Forutsetter tettere oppfølging; ideelt ukentlig i innledende fase, deretter gradvis lengre intervall o Intervensjonsmetoder o Indirekte familiearbeid gjennom veiledning o Direkte familieterapeutisk tilnærming, og samtaleterapi med større barn/ungdom o Gruppetilbud

42 Behandlingsstrategier Flere metodiske innfallsvinkler avhengig av den enkelte sak: Kognitiv tilnærming med fokus på bevisstgjøring omkring flere egenskaper ved matvarer, sensorisk differensiering. Se på, berøre, snakke om, utforske Utvide barnets begreper relatert til egenskaper ved mat, og erfaring med mat som ledd i desensitivisering, og utvide kognitiv og sosial ramme Handling: Trekker barnet inn i oppgaver på kjøkkenet, tilnærming til mat og måltider uten opplevd press om å spise sensorisk tilvenning Individuelle mestringsstrategier Familie og nettverksarbeid

43 Hva gjør vi? Tiltak i behandlingsprosess Redusere angst og stress: garantere at vi ikke skal presse/tvinge eller sulte barnet! Utgangspunkt i matvarene og måltidsopplevelsene som barnet er trygg på generalisere til matvarer med flere like egenskaper. Reintrodusere kjente matvarer er lettere enn å innføre nye matvarer i barnets kosthold. Inklusjon i fellesmåltider på barnets premisser. Rollemodeller, barnets matvarer Etablere et felles positivt utgangspunkt å jobbe videre fra: fokus på muligheter for endring fremfor problem Hva er viktig for foreldre og hva er det barnet ønsker? Samarbeid i overensstemmelse med barnets komfortsone

44 Hva gjør vi; tiltak? Forts Legge grunnlag for matglede som fundament i videre arbeid Nedlegger forbud mot å utsette barnet for press, stress og tvang hjemme hos besteforeldre, og i barnehage/skole Utfordrer foreldrenes sunnhetsidealer (men presiserer at dette gjelder innledende fase Foreldrestøtte viktig! Realitetsorientere: endring forutsetter samarbeid med foreldre/omsorgspersoner i en målrettet prosess over tid

45 Implikasjoner for klinikk - tiltak Kognitiv atferdsmodifikasjon er en anerkjent innfallsvinkel til behandling Ett eksempel: Systematisk desensitivisering gjennom 4-trinns prosess 1. Selvregistrering av tanker, følelser og handlingsmønstre 2. Barnet setter opp «ønskeliste» over matvarer det gjerne vil spise, gjerne tett opp til noe barnet er trygg på 3. Lære avslapningsøvelser, ta kontroll over emosjonelle reaksjoner, og tanker som styrer reaksjonsmønstre 4. Oppfølging over tid, følge endring og sikre mot tilbakefall Behov for behandling varierer fra barn til barn, individuell vurdering og oppfølging helt nødvendig! Se Bryant-Waugh R. (2013)

46 Gruppeintervensjon: en ny tilnærmingsmetode Foreldresamlinger o Fellesskap o Kunnskap o Diskusjon lære av hverandre o Støtte obarn o Lekpreget tilnærming o Oppleves mindre påtrengende en av flere o Aktiviteter i felleskap sensorisk tilvenning gjennom lek o Lære av andre Mestringskatten eget program, kognitiv atferdsmodifikasjon

47 Tiltak ASD Atferdsterapeutiske tiltak dominerende i litteraturen (Williams K & Seiverling L, 2014; Darren S. & Levin DS, 2014; Milnes SM & Piazza CC, 2013; Addison LR, 2012; Volkert VM & Piazza CC, 2012; Tang B et al., 2011; Volkert & Vas, 2011) Sharp et al. (2014) har utviklet et foreldrestøttende program «The Autism MEAL Plan» som er direkte rettet mot selektive spisevansker. Omfatter kartlegging, måldefinering, strukturering av måltider, metoder for å øke målatferder, kommunikasjon, redusere uønsket atferd, metoder for introduksjon av nye matvarer, øke egenaktivitet, kartlegging og evaluering.

48 Oppsummering Snevert matvarevalg er svært vanlig ved ASD, og hyppigst hos gutter (<80%). Ser ut til å ha sammenheng med sensoriske prosesseringsvansker og sosiale interaksjonsvansker. Selektive spisevansker ved ASD har mye til felles med ARFID (DSM 5), men større forekomst i ASD-gruppen. Ulike teoretiske og metodiske tilnærminger dominerer tiltak for de to gruppene, men foreløpig begrenset utvalg gode studier Atferdsteoretisk for ASD Kognitiv terapi, kognitiv atferdsmodifikasjon ved ARFID

49 Kopi legges på hjemmesiden. Kartleggingsskjema på forespørsel til e-post.

50 Referanser/Litteratur: Angell A (2010) Selective Eaters and Tactile Sensitivity: A Review of Classification and Treatment Methods That Address Anxiety and Support a Child s Need for a Sense of Control. Infant, Child, & Adolescent Nutrition 2: Al-Aldawi et al (2013) Revision of ICD Status update on feeding and eating disorders. Advances in Eating Disorders: Theory, Research and Practice. Vol 1, Issue 1, p Bryant-Waugh R. (2013) Feeding and eating disorders in children. Curr Opin Psychiatry, 26: Blisset J & Fogel A (2013) Intrinsic and extrinsic influences on children s acceptance of new foods. Physiology & Behavior. (in press) Brown SD & Harris G (2012) Disliked food acting as a contaminant during infancy. A disgust based motivation for rejection. Appetite 58; Brown SD & Harris G (2012) Rejection of previously accepted foods during early childhood: an extention of the neophobic response. Int. Journ. Child Health Nutr. 1; Cermak SA et al (2010) Food Selectivity and Sensory Sensitivity in Children with Autism Spectrum Disordes. J Am Diet Assoc. 110:

51 Cooke LJ et al. (2007) Genetic and environmental influences on children s food neophobia. Am J Clin Nutr; 86; Coulthard et al (2010) Long-term consequences of early fruit and vegetable feeding practices in the United Kingdom, Pub Health Nutr; 13(12): Douglas J. (2000)The management of selective eating in young children. I : Southall & Schwartz: Feeding Problems in Children. A practical guide. Radcliffe Medical Press Dovey T.M. et al. (2008) Food neophobia and picky/fussy eating in children: A review. Appetite, 50: Equit M et al. (2013) Eating problems in young children a populationbased study Acta Pædiatrica 102; Farrow CV & Coulthard H (2012) Relationship between sensory sensitivity, anxiety and selective eating in children. Appetite 58; Fisher D.M. Et al (2013) Avoidant/restrictive food intakedisorder: Aproposed diagnosis in DSM-V. Platform abstracts/52, s 1 s20 Fisher D.M. Et al (2013) Eating Disorders in Adolescents: How does the DSM-5 change the diagnosis? Platform Abstracts, 54, s1 s16

52 Fisher D.M. Et al (2014) Characteristics of Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder in Children and Adolescents: A "New Disorder" in DSM- 5. Journal of Adolescent Health. 1-4 (in press) Galloway A.T. et al.(2005) Parental pressure, dietary patterns and weight status among girls who are picky eaters. Journ. Amr. Diet Assoc. 105;4: Harris G. (2008) Development of taste and food preferences in children. Curr Opin Clin Nutr Metab Care.11(3): (Review) Horst K van der (2012) Overcoming Picky Eating. Eating enjoyment as a central aspect of childrens eating behaviors. Appetite 58: Jones CL & Bryant-Waugh R (2013) The relationship between childfeeding problems and maternal mental health: a selective review. Advances in Eating Disorders: Theory, Research and Practice, 1:2; Kenney L & Walsh T (2013) Avoidant/Restrictive Food intake Disorder (ARFID) Defining ARFID. Eating Disorders Review, Vol 14; 3 Le Grange D, Lock J (Red.) (2011) Eating Disorders in Children and Adolescents: A Clinical Handbook. The Guilford Press, N.Y. Mascola A, Bryson S, Steward A (2010) Picky eating during childhood: A longitudinal study to age 11 years. Eating Behaviors 11:

53 Mitchell GL et al. (2013) Parental influences on children s eating behavior and characteristics of successful parent-focused interventions. Appetite 60; Nadon G, Ehrmann Feldman D, Dunn W and Gisel E(2011) Association of Sensory Processing and Eating Problems in Children with Autism Spectrum Disorders. Autism Research and Treatment (1 8) Nicklaus S (2011) Children s acceptance of new foods at weaning. Role of practice of weaning and food sensory properties. Appetite 57; Nichols D m.fl (2011) Childhood eating disorders: British national surveillance study. B.J.Psych.: 198, Nichols D et al. (2001) Selective Eating: Symptom, Disorder or Normal Variant Clinical Child Psychology and Psychiatry, Vol. 6, No. 2, Ornstein R.M. Et al (2013) Distribution of Eating Disorders in Children and Adolescents Using the Proposed DSM-5 Criteria for Feeding and Eating Disorders. Journal of Adolescent Health, 53:

54 Reverdy C. et al. (2008) Effect of sensory education on willingness to taste novel food in children. Appetite, 51; Rydell A.M. et al. (1995) Characteristics of school children who are choosy eaters. The Journ of Genetic Psychol. 156;2: Schiørbeck H (2013) Bare normalt kresen. Knappen-Nytt 1/2014 Schiørbeck H (2014) Bare normalt kresen, eller er det mer enn det? Knappen-Nytt 4/2013 Wildes JE, Zucker NL, Marcus MD (2012) Picky Eating in Adults: Results of a Web-Based Survey. Int.Journ.Eat.Dis.45;

55 Noen tanker om hva som bør inngå i kartlegging, ASD og ARFID: Sensorisk vansker: Hvilke egenskaper kjennetegner matpreferansene? Hvilke miljømessige betingelser preger måltidspreferanser? Hvilke erfaringer har barnet med variasjon i mat/måltider? Barnets sensoriske reaktivitet generelt, uavhengig av måltider? Forhold til matvarer, utenfor måltid? Sosiale utfordringer: Måltidsdeltakelse? Samme som andre, eller «egen» mat? Stress, press, tvang? Reelle rollemodeller? Sunnhetsidealer og forventningspress? (Kartleggingsskjema fra OUS-RH tilsendes på forespørsel)

56