Diagnostisk stabilitet i førskolealderen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Diagnostisk stabilitet i førskolealderen"

Transkript

1 Diagnostisk stabilitet i førskolealderen Synnve Schjølberg Prosjektleder Språk og Læring, Klinisk Rådgiver ABC studien Nasjonalt Folkehelseinstitutt

2 Plan Utfordringer i å diagnostisere Endrete kriterier, tidligere diagnoser, ulike hjelpmidler Enighet i diagnostisering Innenfor Utenfor Enighet i hvilken undergruppe Tidlig satte diagnoser Stabilitet

3 Utfordringer i diagnostisering

4 Autisme og ASF AutismeSpekterForstyrrelser En gruppe nevroutviklingsvansker DEFINERT ved: Kvalitativ nedsatt Sosial fungering Kommunikasjon Omfattende stereotype og repetitiv atferd Omfatter Autistisk forstyrrelse Asperger syndrom Uspesifikk AutismeSpekterForstyrrelse (ASF)

5 Store endringer i ASF gruppen Inkluderes mange flere i ASF gruppen som ikke har MR (spesielt Uspesifikk ASF/ Atypiske) Også flere med gode intellektuelle ferdigheter inkluderes i gruppen Autistisk forstyrrelse Vektlegges adekvat testing for å kartlegge kognitiv profil, leder til bedre differensiering

6 Nye DSM-5 kriteriene (forslag) Blir ingen undergrupper innen ASF Kun én avgrensning ASF vs andre tilstander Kun atferdsprofil og utviklingshistorie avgjør diagnose Ikke én årsak; store individuelle forskjeller mellom individer diagnostisert med ASF Vektlegger grad av sparte funksjoner; språk og IQ samt tap av ferdigheter

7 Viktig å huske på! Autisme ( og de andre ASF) er en utviklingsforstyrrelse Hva som manifesterer seg som ASF forandres etter som barnet utvikles Barnets videre utvikling influeres av å ha ASF Symptomer ved en gitt alder; samspill mellom Forutsetninger og erfaringer

8 Kontekst for diagnostisering 1 pr 150 i forekomst, økende? DSM 5 gir strengere kriterier 3-4 gutter per 1 jente blir diagnostisert Underdiagnostisering av jenter? Større sårbarhet hos gutter? Diagnostiseres oftest mellom 3 6 år Men økende kunnskap om 2 åringer Med tidlig diagnose kommer tidlig intervensjon Endring som naturlig forløp eller fra intervensjon

9 Hvor tidlig kan en diagnostisere? Nå er gjennomsnittalderen 3-5 år Mange foreldre bekymret allerede fra 18 mnd 30-50% rapporterer 1.bekymring før 1 år Vi vet: Tidlig identifisering gir tidligere intervensjon Tidlig identifisering forbedrer fungering Hvor tidlig kan vi da identifisere barna? Influerer det på stabilitet av diagnose satt?

10 Diagnostisk presisjon Kun symptom mønster og forløp for å skille gruppe Hjelpemidler i instrumenter for diagnostisere ADI-R og ADOS gullstandard instrumenter Heller ikke de er perfekte, de er under forbedring

11 antall Overlapp mellom grupper (ADOS-G skårer) 25 Klinikers best antatte diagnose Autisme Andre PDD Utenfor ADOS skåre

12 Enighet instrument - kliniker (fra Lord 1999) skåre på ADOS (M1) og klinisk diagnose ADOS-G diagnose Klinisk diagnose Autisme Andre PDD Ikke spektrum Autisme (lav fung) Autisme (høy fung) Andre Pdd Ikke spektrum

13 Enighet instrument - kliniker (fra Lord 1999) skåre på ADOS (M1) og klinisk diagnose ADOS-G diagnose Klinisk diagnose Autisme Andre PDD Ikke spektrum Autisme (lav fung) Autisme (høy fung) Andre Pdd Ikke spektrum

14 Enighet kliniker- kliniker (Mahoney WL, Szatmari P et al 1998) N=143 barn m/ulike typer utviklingsvansker (M-alder=10.2 år sd=7.5) Enighet blant 3 personer for ASF i 112 tilfeller (78%). Gir Kappa lik.67 Enigheten i at: ikke hadde ASF (Kappa=.67) svært god; hadde Asperger (Kappa=.56) god hadde Autisme (Kappa =.55) god; hadde Atypisk autisme (Kappa=.18) dårlig Skårer 2 Autisme Asperger Atypisk Ikke PDD Skårer 1 Autisme Asperger Atypisk Ikke PDD

15 Nyere studie van Daalen et al (2009) Del av en screening studie fra Nederland To psykiatere diagnostisert barn uavhengig av hverandre Kjente ikke forskningsdiagnosen gitt ved 2 år Enighet ASF diagnoser (33/38) 87% -Kappa 0.74 ASF vs MR u/asf vs Andre (30/38) 79% -K 0.66 Uenighet knyttet til MR m/u ASF (3/8) 37% Autisme vs Uspesifikk ASF i 75% -K 0.51 Konklusjon: Generelt sett god enighet, MEN uenig i 1 av 5 for om ASF og 1 av 4 for undergruppe innen ASF

16 Konklusjon, obs! Vi vet noe fra de siste 10-årene Men Nye kriterier Yngre grupper Flere instrumenter til hjelp Tidligere intervensjon Trengs betydelig mer forskning og systematisk oppsummering

17 Enighet i symptom mønster / undergrupper over kort intervall

18 Hvor lett er det å avgjøre Å skille ASF fra andre utviklingsforstyrrelser er lettest når barna er i skolealderen, har noe talespråk, men snakker ikke flytende Personer som.. er mye eldre eller yngre, som har liten grad eller svært omfattende grad av generell utviklingshemning som har spart språk funksjon.. er mye vanskeligere å skille fra andre utviklingsforstyrrelser

19 Hva influerer på symptomene Både tilstedeværelse av utiklingsmessige avvik og fravær av typiske milepæler er nødvendig for å stille en ASF diagnose (f.eks tilstede mannerismer og fravær av peke) Dette innebærer at individets utviklingsnivå og kontekst en observere innen kan ha stor betydning for hvordan en vurderer diagnose (f.eks 2 åringer lite repetitiv atferd, ungdom utvikler større sosialitet)

20 Symptomlikhet (alder x språk) (fra Prof. C.Lord San Diego 2001) Alder Språk Ikke språklig Noe språk Flytende språk < 5 år 5-11 år 12 år + A C C B D E B D F

21 Stabilitet av diagnose 3 år 2 år Autisme Uspesifikk ASF Total 3 år Autisme Uspesifikk Utenfor ASF Total 2 år Stone et al (1999) GRØNN BLÅ = stabilitet = forandring av diagnostisk kategori

22 Stabilitet fra ca 2 år 4 år van Daalen et al 2009 T1 N=131 T2 N=131 Autisme N= Autisme N=26 63% 13 Uspes ASF N= Uspes ASF N=22 Ikke ASF N= Ikke ASF N=83

23 Er diagnosen reliabel Erfarne klinikere er enig i stor grad - 88% på tilstedeværelse av ASF men en er oftest mindre enig i diagnose ved atypisk autisme eller Uspesifikk ASF ASF diagnose er stabil sett over 1 år (90%) men Uspesifikke ASF viser langt lavere stabilitet (42%)

24 Autisme kan diagnostiseres For de fleste ved 24 mnd Noen babyer viser klare symptomer allerede ved 6 mnd Selv om de ikke har symptomer ved 6 eller 18 mnd så er det ikke garantert at de ikke vil utvikle ASD Mange av de med Autisme ved 14 mnd fyller også diagnosekriteriene ved 36 mnd

25 Diagnoser hos de yngste

26 Rasjonale for å finne barna tidlig Foreldres første bekymring 18 mnd Foreldre sier at barnet ikke helt ok selv om de ikke er alvorlig bekymret Retrospektive studier finner vansker før 12 mnd i mange tilfeller Hjernens plastisitet Høy stabilitet 86% av 2år gamle barn med ASF er innen spektrum også ved 9 år Dessverre: de fleste av barna blir diagnostisert ETTER 3 år

27 Konsensus om faktorer..som spiller en rolle for hvordan det går: Tidlig identifisering Effektiv tidlig intervensjon (> 25 t per uke) Fokus på funksjonell kommunikasjon Atferdsmessig fokus i intervensjonen Ofte evaluering for justere mål og metode Involvere familien

28 Utfordringer tidlig Ingen standardisert instrumenter for barn < 2 år Ikke gode/relevante diagnostiske kriterier for barn < 2 år Helsestasjonen har lite tid til observasjon Barna har mye normal aktivitet OGSÅ Mange ikke trenet i å observere (vent og se)

29 Tidligste indikatorer Dårlig integrering av blikk, smil og kommunikasjon Svakt utviklet repertoar av gester Begrenset variasjon i ansiktsuttrykk Repetitiv atferd, sensorisk interesser Mulig atypisk motoriske trekk allerede ved 6 mnd

30 Hva kan barn flest ved 18 mnd Vise mange gester sammen med ord/ lyder for å få ønsker oppfylt Vise at han/ hun kjenner navnet på kjente personer, også navn på kroppsdeler (nese, munn..) Delta i lissom-lek som mate dukke eller lekedyr Tiltrekke seg omsorgsgivers oppmerksomhet ved blikkveksling og å ta initiativ for felles fokus

31 Klareste indikatorer ved 2 år Manglende oppmerksomhet på stemme Barnet dirigerer ikke spontant andres oppmerksomhet (uansett måte) Forstår ikke ord utenfor kontekst

32 Klareste indikatorer ved 3 år Oppmerksomhet ikke rettet mot stemmer Peke ikke for å utrykke interesser for ting Hånd og finger mannerismer Bruk av andres kropp som redskap Bruker ikke meningsfulle ord spontant

33 Søsken studier, fulgt fra fødsel Evne til å uttrykke Søsken TYP Søsken AUT Evne til å forstå Søsken TYP Søsken AUT mnd 12 mnd 18 mnd 24 mnd mnd 12 mnd 18 mnd 24 mnd

34 Prospektive trender Kommunikasjon/ språk - symptomene begynner å differensieres ved 12mnd -ikke tidligere Motorikk - symptomer ikke forsinkelse tidlig Imitasjon symptomer begynner å differensieres ved 12 mnd Sosial symptomer på temperaments vansker ved 6 mnd MEN, svært lite prospektive data på barn fra tidligere enn 12 mnd

35 Utvikling av ASF hos spedbarn Trekk varierer mellom barn (kognitiv) Sosial funksjon alltid rammet mnd; sosial, kommunikasjon & motorikk viser mindre framgang Demonstrert forsinkelse ved 14 mnd Også barn med normal IQ kan vise ASF symptomer allerede ved 14 mnd

36 Ulikt forløp Noen barn viser multiple tegn ved 14 mnd Sosial og kommunikative området Utviklingen gå sakte (spesielt sosialt) og ASF kan vurderes som sannsynlig Mange viser ustabil utvikling og kan veksle mellom ASF og ikke-asf opp mot 3 år Noen 1 studier har vist at bare 68% av 2 åringer som fylte kriteriene gjorde det også 4 år senere. Disse barna hadde høyere kognitive skårer enn de som forble stabile 1 Turner & Stone

37 Ulike forløp Hos andre barn er det ikke tydelige symptomer før inn i 2. leveår, noen først 3. leveår Kan likevel ha symptomer på forstyrret utvikling Noen framstår som normale, men henger gradvis mer etter og framstår som mindre sosiale Noen mister ferdigheter/ går tilbake, mens de fleste når et platå i funksjon

38 Symptomstart er av betydning Noen har svært tidlig start i symptompresentasjon; innen 1. leveår hos 1/2 til 2/3 av alle med ASD Senere oppstart av symptomer, så tap av ferdigheter etter første bursdag, 1/3 til 1/2 av tilfellene Er dette hint til biologiske forskjeller i årsaksfaktorer, som kan henge sammen med langtidsprognose?

39 Konklusjon Usikkerheten og ustabiliteten tilsier En bør følge barnas utvikling når det er mistanke En bør agere etter diagnostisk arbeidshypotese slik at en kan starte intervensjon Intervensjon vil sikre forebygging av sekundære vansker Oppfølgingen bør være regelmessig, minimum ved helsestasjonskontrollene American Academy of Neurology guidelines

40 Stabilitet over tid

41 Prosent av de som fikk instrument diagnose i kombinasjon med klinikers beste anslag ved 2 år som predikerer diagnose ved 9 år Lånt av C.Lord et al (Age 2 best-estimate autism prevalence based on N=214); [Age 9 best-estimate autism prevalence based on N=172]

42 Tar vi feil eller er det utvikling? Ved 9 år Fra 2 til 9 år Autisme Andre-ASF Vansker men Ikke ASF Autisme 76 (84%) 13 1 Ved 2 år Andre ASF (25%) 6 Lånt av C.Lord et al Vansker men Ikke ASF (75%)

43 Perioder med diagnostisk endring Mellom % mer alvorlig 13% mindre alvorlig 65% lik som før Verre Bedre Lik Mellom % mer alvorlig 8% mindre alvorlig 81% lik som før Verre Bedre Lik Lånt av C.Lord et al Størst endring mellom 2 og 5 år

44 Bruke beste anslag for diagnose- Generelt så er Autisme dx stabil fra 2-9 Av barna som hadde Autistisk forstyrrelse ved 2 år 84% hadde Autistisk forstyrrelse ved 9 år 15% hadde Uspesifikk ASF ved 9 år 1% hadde forstyrrelse ikke-asf ved 9 Autism at 9 PDD-NOS at 9 Nonspectrum at 9 Av barna som hadde Autistisk forstyrrelse ved 9 år 71% hadde Autistisk forstyrrelse ved 2 år 27% hadde Uspesifikk ASF ved 2 år 2% hadde forstyrrelse ikke-asf ved 2 år Lånt av C.Lord et al Autism at 2 PDD-NOS at 2 Nonspectrum at 2

45 Uspesifikk ASF er langt mer ustabil kategori Av barna som hadde Uspesifikk ASF ved 9 år 39% hadde Autistisk forstyrrelse ved 2 år 33% hadde Uspesifikk ASF ved 2 år 27% hadde forstyrrelse ikke-asf ved 2 år Av barna som hadde Uspesifikk ASF ved 2 år 61% hadde Autistisk forstyrrelse ved 9 år 25% hadde Uspesifikk ASF ved 9 år 14% hadde forstyrrelse ikke-asf ved 9 Autism at 9 PDD-NOS at 9 Nonspectrum at 9 Lånt av C.Lord et al Autism at 2 PDD-NOS at 2 Nonspectrum at 2

46 Mønster av endring av Verbal IQ fra 2-9 år N=17 IQ VIQ N=62 N=18 N=40 N=36 N=93 N=78 Lånt av C.Lord et al Alder i måneder Age in Months

47 Konklusjon Den største endringen i diagnostisk plassering skjer før 5 år Det mest typiske for 2 åringer med Uspesifikk ASF / Atypisk autisme er at de fyller kriteriene for Autistisk forstyrrelse noen år senere MEN Det er stor variasjon Det er lite holdepunkter for recovery til normal Likevel er det kanskje så mange som 1 av 6 som gjør det svært godt ut fra forutsetningene

48 Konklusjon Betydelig endring skjedde i verbal IQ fra 2-5 år og fra 5-9 år Repetitiv atferd var ikke avgjørende for en diagnose ved 2 år, men var en viktig prediktor for diagnose ved 9 år Små forskjeller i utvikling synes å ha stor betydning for forskjeller i diagnose

49 Diagnostisk stabilitet i førskolealderen Synnve Schjølberg Prosjektleder Språk og Læring, Klinisk Rådgiver ABC studien Nasjonalt Folkehelseinstitutt TAKK FOR MEG

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Asperger syndrom fremtid som diagnose? Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er

Detaljer

Nyere forskning om tidlig tiltak. Tiltak behandling? Helt sentralt. Intervensjon og tidlig tiltak. Hva er hensikten? Hva virker? For hva? For hvem?

Nyere forskning om tidlig tiltak. Tiltak behandling? Helt sentralt. Intervensjon og tidlig tiltak. Hva er hensikten? Hva virker? For hva? For hvem? Nyere forskning om tidlig tiltak Intervensjon og tidlig tiltak. Klinisk leder for ABC studien Psykologspesialist Synnve Schjølberg Tiltak behandling? Hva er hensikten? Avhengig av hvem en spør. Kurere

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Autismespektervansker

Autismespektervansker Helse Midt 24.10.11 Genetiske syndromer og autismespektervansker Autismespektervansker Britta Nilsson Psykolog/Sekjsonsleder Oslo universitetssykehus Tre barn med autismespekterforstyrrelse Daniel barneautisme.

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Detaljer

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Gjennomgående utviklingsforstyrrelser kjennetegnes av alvorlig og gjennomgående nedsettelse av funksjon innenfor flere områder: Gjensidige sosiale samhandlingsferdigheter,

Detaljer

Autisme. Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet.

Autisme. Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet. Autisme Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet. Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som kjennetegnes av alvorlige

Detaljer

Henvisning av barn med autismespekterforstyrrelse

Henvisning av barn med autismespekterforstyrrelse Henvisning av barn med autismespekterforstyrrelse Spesialist nevropsykologi Eirik Nordmark Barnehabiliteringen, autismeteamet 1 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Se meg helt ikke stykkevis og delt

Se meg helt ikke stykkevis og delt Se meg helt ikke stykkevis og delt Mo i Rana 11.10.16 Nordlandssykehuset HF Fagenhet for autisme Sven Olav Vea Noen hjelpetjenester og instanser rundt barnet og familien Ambulante tjenester Stat. ped Sykehus

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske

Detaljer

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For

Detaljer

Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.

Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose. Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose. Overlege Marit Bjørnvold Epilepsi og ASD Forekomst Epilepsiens ytringsformer Epileptisk aktivitet på EEG Utredning Epilepsi autisme,

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten. Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.no Våre små søsken har blitt voksne og begynner å bli gamle Heller ikke

Detaljer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved

Detaljer

R.Melsom,april 2012 1

R.Melsom,april 2012 1 Samarbeid mellom : TOP, Ole A Andreassen,Institutt for psykiatri OUS Barnehabiliteringsseksjonen, Mor-barn klinikken OUS Barnepsykiatrisk avd, Psykiatrisk Klinikk, OUS BUP, Bærum Sykehus,Vestre Viken psyk.klinikk

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,

Detaljer

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Status i dag Norge WHO IDC 10 (11)

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser - tidlige tegn og individuelle forskjeller

Autismespekterforstyrrelser - tidlige tegn og individuelle forskjeller Autismespekterforstyrrelser - tidlige tegn og individuelle forskjeller Psykologspesialist, PhD, Nina Stenberg Nevropsykiatrisk enhet, Oslo universitetssykehus Oversikt over forelesningstema: Diagnose Forekomst

Detaljer

Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle

Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle Epilepsisykepleier Merete K Kleiven Kompetansesenter for epilepsi og autisme Epilepsi og autisme, OUS Nasjonal behandlingstjeneste for

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Pasientforløp autismespekterforstyrrelser. Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri og barnehabilitering. Diagnostisk utredning

Pasientforløp autismespekterforstyrrelser. Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri og barnehabilitering. Diagnostisk utredning autismespekterforstyrrelser. Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri og barnehabilitering For pasient For henviser Henvisning: mottak og vurdering Oppstart Diagnostisk utredning Kompetanseoverføring Opplæring

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

Fra bekymring for et barns utvikling til utredning

Fra bekymring for et barns utvikling til utredning Fra bekymring for et barns utvikling til utredning Tidlig hjelp til sårbare barnehjerner Barnehjernen fra fødsel til 6 år Fødsel: Alle 100milliarder nerveceller på plass Men mye gjenstår Forgreninger og

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder...

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder... Innhold Forord... Forord til 2. utgave... 5 9 Innhold... Kapittel 1 Om betydningen av tidlige erfaringer... Kontinuitet - diskontinuitet av viktige miljøfaktorer... Uheldige erfaringer som utløser og forsterker

Detaljer

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,

Detaljer

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog 16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer 1 Modeller for å forstå Sentrale utfordringer Terje Nærland Psykolog / PhD Forsker: Leder: NevSom Nasjonal kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, OUS SFF NORMENT - K.G. Jebsen

Detaljer

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014 Barn med ASK behov Alternativ og supplerende kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker - Tone Mjøen, MA, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i

Detaljer

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ

Detaljer

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne

Detaljer

Asperger og autisme. Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder HAVO

Asperger og autisme. Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder HAVO Asperger og autisme Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder HAVO Økning i autisme Er det en epidemi? Hvorfor skjer økning? Overdiagnostisering? 1943 beskrev autisme (Kanner) 1944 Asperger.(normalt evnenivå)

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo

Detaljer

Felles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme

Felles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme Felles oppmerksomhet Joint attention Gro Baasland 01.12.09. Glenne regionalt senter for autisme Innledning Økende fokus siste 25 år Autismespesifikt - utredning (ADOS) Nøkkelferdighet? Relateres til senere

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Autismespekterlidelser og lovbrudd Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall

Detaljer

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn

Detaljer

Sen diagnostisering av barn med Asperger syndrom

Sen diagnostisering av barn med Asperger syndrom Sen diagnostisering av barn med Asperger syndrom Medvirkende faktorer til at barn med Asperger syndrom vanligvis får diagnosen først i skolealder. Birgithe Ogne Masteroppgave i Pedagogikk Det Utdanningsvitenskapelige

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede Hva som skal presenteres Med utgangspunkt i en case vil det bli gjennomgått utfordringer i forhold til utredning og diagnostisering Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Hovedvekt på tiltak, behandling

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Hvordan skape en bedre hverdag for barn og unge med utviklingsforstyrrelse? Tromsø

Hvordan skape en bedre hverdag for barn og unge med utviklingsforstyrrelse? Tromsø 1 Hvordan skape en bedre hverdag for barn og unge med utviklingsforstyrrelse? Tromsø 19.04.17 2 Introduksjon Kursrekke Barnehabiliteringen Praktisk: toaletter pause lunsj (alternativer til de som trenger

Detaljer

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning VELKOMMEN Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning Psykisk utviklingshemning og omfattende generelle lærevansker Oddbjørn Hove Psykologspesialist (PhD) Lett/moderat utviklingshemning De fleste med lett

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities)

Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities) Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities) Svein Eikeseth og Sigmund Eldevik Høgskolen i Oslo og Akershus EIBI (Early and Intensive Behavioral Intervention) Pioner:

Detaljer

Epilepsi og autisme. - En utfordrende kombinasjon

Epilepsi og autisme. - En utfordrende kombinasjon H Epilepsi og autisme - En utfordrende kombinasjon SYMPTOMER PÅ AUTISME: Sosiale ferdigheter Uvanlige reaksjonsmønstre i lek, stell og samhandling. For eksempel kan barnet virke uinteressert, være vanskelig

Detaljer

Å lære av å se på andre

Å lære av å se på andre Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,

Detaljer

Livshendelser hos personer med autisme og utviklingshemning

Livshendelser hos personer med autisme og utviklingshemning Livshendelser hos personer med autisme og utviklingshemning Sammenheng med angst og depresjon? Anne Langseth Rysstad Psykolog Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser SUA Nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Autism Diagnostic Interview- Revised (ADI-R)

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Autism Diagnostic Interview- Revised (ADI-R) Måleegenskaper ved den norske versjonen av Autism Diagnostic Interview- Revised (ADI-R) Marianne Halvorsen 1 (marianne.halvorsen@unn.no) Sissel Berge Helverschou 2 (shelvers@ous-hf.no) PsykTestBarn 2017,

Detaljer

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet TIOBA Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet sykehus HF for å kunne bli med i tiltaket Barnet

Detaljer

Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17

Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17 Innhold Forord... 11 Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17 Kapittel 2... 23 Et kort historisk tilbakeblikk på autisme... 23 Innledning... 23 Barneautisme,

Detaljer

Tiltak for barn og unge med autisme

Tiltak for barn og unge med autisme Tiltak for barn og unge med autisme Oslo 15. nov. 2011 Psykologspesialist Sidsel Romhus, Autismeteamet, Nordlandssykehuset, Bodø Autisme kjennetegnes ved: 1.Kvalitativ svikt i evnen til gjensidig sosial

Detaljer

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Intervensjoner for ASF og overgang til skole Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Effekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon. Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus

Effekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon. Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus Effekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus EIBI (Early and Intensive Behavioral Interventions) Pioner: O. Ivar Lovaas i 1970 og 1980 årene

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie

Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie Phd Gro CC Løhaugen Nevropsykolog Sørlandet Sykehus Arendal Oslo, Januar 2017 Habiliteringstjenesten for barn og ungdom (HABU) Kliniske

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Allmennmedisinsk kurs Solstrand 28.5.13 Trond Markestad Barnets kår i fosterliv og tidlig barndom har stor betydning for senere fysisk

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

Elen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS

Elen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS Psykiatrisk komorbiditet hos barn og ungdom med ASD Elen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS Introduksjon I Hvordan forstår vi psykiatriske

Detaljer

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner

Detaljer

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative Ekkolali - ekkotale Tradisjonelt betraktet som meningsløse ytringer; et papegøyespråk Forutsetter at personen sier noe som vedkommende selv ikke forstår eller har noen mening med Meningsløsheten i hovedsak

Detaljer

Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1

Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst

Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Identifisering, diagnostisering og oppfølging/behandling av førskolebarn med autismespekterforstyrrelser (ASF) En undersøkelse av systemer rutiner og praksis i Helse Sør-Øst Regionalt fagmiljø for autisme,

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Handlingsplan for mennesker med utviklingshemming

Handlingsplan for mennesker med utviklingshemming Handlingsplan for mennesker med utviklingshemming 2017-2020 Bystyrekomitè for oppvekst og utdanning Bystyrekomitè for helse, sosial og omsorg 17. oktober 2017 1 Definisjon Mennesker med utviklingshemming

Detaljer

Samhandling med mennesker med Downs syndrom. Roland Schwarz Førde Ressurssenter

Samhandling med mennesker med Downs syndrom. Roland Schwarz Førde Ressurssenter Samhandling med mennesker med Downs syndrom Roland Schwarz Førde Ressurssenter Jeg hadde et søskenbarn som het Dorle... hun hadde Downs syndrom... jeg ble aldri kjent med henne... en dag ble jeg forberedt

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Barne- og familietjenesten 2012

Barne- og familietjenesten 2012 Kommunalsjef oppvekst Barne- og familietjenesten 2012 Enhetsleder Barnevern Helsestasjonsog skoleh.tj Førskoleteam Ped.psyk. tjeneste Barne- og familietjenesten 2012 1 Overordnet prinsipp for alle tjenester:

Detaljer

Fysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014

Fysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Fysisk aktivitet og fysioterapi Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Grov og finmotoriske utfordringer Kan ha noe slapp muskulatur (hypotoni)+ svake muskler + nedsatt leddstabilitet

Detaljer

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM)

Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM) Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM) Disposisjon Hva er selektiv mutisme? Bakgrunnen for å gjøre en behandlingsstudie Beskrivelse av vår intervensjon

Detaljer

Hva er å kommunisere?

Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Se mitt språk! Boken for hvert av dem?

Se mitt språk! Boken for hvert av dem? Trinn 7 - Barnets femte leveår Tema for trinnet: Tospråklig og tokulturell oppvekst Ved siste barnehageår: Info om Kartleggingsmateriellet Tidlig utvikling i norsk tegnspråk i På vei til å bli en god leser

Detaljer

Autismespekterforstyrrelsar Kva er det, og kva slags vanskar og utfordringar kan slike diagnosar føra med seg?

Autismespekterforstyrrelsar Kva er det, og kva slags vanskar og utfordringar kan slike diagnosar føra med seg? Autismespekterforstyrrelsar Kva er det, og kva slags vanskar og utfordringar kan slike diagnosar føra med seg? Bjørn Roar Vagle, 31. mars 2016 Åpne forelesninger Litt om meg Læring barne- og ungdomsarbeider

Detaljer