Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser
|
|
- Hildur Jensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Gjennomgående utviklingsforstyrrelser kjennetegnes av alvorlig og gjennomgående nedsettelse av funksjon innenfor flere områder: Gjensidige sosiale samhandlingsferdigheter, kommunikasjonsferdigheter, eller tilstedeværelse av stereotyp adferd, stereotype interesser og aktiviteter. De kvalitative manglene som definerer slike tilstander er tydelig avvikende ut fra individets utviklingsnivå eller mentale alder. Denne delen inneholder forstyrrelser som; Autisme, Retts syndrom, disintegrativ forstyrrelse i barndommen, Aspergers syndrom og uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Disse forstyrrelsene manifester seg vanligvis i de første leveårene og er ofte assosiert med en viss grad av mental retardasjon, som bør registreres på akse II hvis den foreligger samtidig. Gjennomgående utviklingsforstyrrelser er noen ganger observert i ulike grupper av generelle medisinske tilstander. (for eksempel kromosomavvik, medfødte infeksjoner, strukturelle avvik i sentralnervesystemet). Hvis slike tilstander er tilstede samtidig bør de registreres på akse III. Selv om betegnelser/begreper som psykose og barneschizofreni en gang ble benyttet for å beskrive personer med disse forstyrrelsene, foreligger det en betydelig mengde data som tyder på at gjennomgripende utviklingsforstyrrelse er tydelig fra atskilt schizofreni (selv om en person med gjennomgående utviklingsforstyrrelse noen ganger kan utvikle schizofreni senere). Nedenfor er relevante deler av teksten for de forskjellige forstyrrelsene eller lidelsene oversatt, men ikke for Retts syndrom og disintegrativ utviklingsforstyrrelse, da vi ikke ser disse i vår virksomhet med voksne pasienter i vår sammenheng. Vårt hovedfokus er Aspergers syndrom Autisme Diagnostiske trekk De grunnleggende trekkene ved autisme er tilstedeværelse av markert avvikende eller forringet utvikling i sosialt samspill og kommunikasjon, samt et tydelig begrenset repertoar av aktiviteter og interesser. Manifestasjoner av forstyrrelsen varierer i høy grad avhengig av personens utviklingsnivå og kronologiske alder. Autisme kalles noen ganger for tidlig infantil autisme, barneautisme eller Kanners autisme. Forringelsen av gjensidig sosialt samspill er betydelig og vedvarende. Det kan foreligge en tydelig svikt i bruken av ulik ikke-verbal adferd (for eksempel blikkontakt, mimikk, kroppsholdning og gestikulering) ved regulering av sosialt samspill og kommunikasjon (kriterium A1a). Det kan forekomme svikt i evnen til å utvikle aldersadekvate relasjoner til jevnaldrende (kriterium A1b) som kan innta ulike former innefor forskjellige alderstrinn. Yngre individer kan vise lite eller ingen interesse i etablere vennskap. De eldre kan vise interesses for dette, men mangler forståelsen av konvensjonene i sosialt samspill. Det kan forekomme mangel på spontan søken etter å dele gleder, interesser eller prestasjoner med andre (for eksempel kan personen unnlate å vise, hente eller peke på ting han synes er interessante) (kriterium 1Ac). Det kan også foreligge mangel på sosial og emosjonell gjensidighet (for eksempel mangel på aktiv deltagelse i enkel lek eller spill, preferanser for aktiviteter som gjøres alene eller at andre mennesker brukes i lek bare som verktøy eller mekaniske hjelperedskaper) (kriterium A1d). Personens oppmerksomhet om andres tilstedeværelse er ofte alvorlig forringet. Individer med denne forstyrrelsen er ofte likegyldige ovenfor andre barn (inkludert søsken), kan mangle begreper vedrørende andres behov, eller overser eller legger ikke merke til andres lidelser. Forstyrrelsen av kommunikasjon er også uttalt og vedvarende og påvirker både verbale og ikke-verbale ferdigheter. Det kan forekomme forsinkelser i eller mangel på utvikling av talespråk (kriterium A2a). Hos individer som kan snakke kan det sees en tydelig 1
2 forstyrrelse i evnen til å initiere og opprettholde en samtale med andre (kriterium A2b), eller en stereotyp og repetitiv språkbruk eller et idiosynkratisk språk (kriterium A2c). Variert, spontan late som lek eller aldersadekvat sosial imitasjonslek kan også være manglende (kriterium A2d). Hvis personen utvikler språk, kan toneleie, intonasjon, hastighet, rytme eller aksentuering være avvikende (for eksempel kan tonen i stemmen være monoton eller inneholde spørsmålslignende tonehevinger i slutten av setningen). Grammatiske strukturer er ofte umodne og medfører stereotyp og repetitiv språkbruk (for eksempel gjentagelse av ord og vendinger/fraser uavhengig av deres betydning, repetering av reklamesnutter eller reklametekster) eller metaforisk språk (for eksempel språk som kan forstås til fulle bare av dem som har kjennskap til personens kommunikasjonsstil). En forstyrrelse av språkforståelse kan vise seg gjennom manglende forståelse av enkle spørsmål, instruksjoner eller vitser. Fantasilek er ofte fraværende eller alvorlig forringet. Disse personene unngår også ofte å ta del i de enkle imitasjonslekene eller barndomsrutinene eller gjør det ute av sammenheng eller på mekanisk vis. Personer med autisme har begrensete, repetitive og stereotype adferdsmønstre, interesser og aktiviteter. Der kan være en altoppslukende opptatthet med et eller flere stereotype og begrensede interessemønstre som er unormalt enten i intensitet eller fokus (kriterium A3a); en tilsynelatende ufleksibel tilbøyelighet til spesifikke, ufunksjonelle rutiner eller ritualer (kriterium A3b); stereotype og repetitive motoriske manerer (kriterium A3c); eller vedvarende opptatthet med deler av deler av ting (kriterium A3d). Personer med autisme markert innskrenkete interesseområder og er ofte opptatt av en smal interesse (f. eks med enorme mengder fakta om meteorologi eller baseballstatistikk). De kan sette opp et eksakt antall leker på linje igjen og igjen eller repetitivt etterligne væremåtene til en TV-skuespiller. De kan insistere på uforanderlighet og vise motstand til eller bli stresset over trivielle endringer (f. eks kan et yngre barn ha en katastrofal reaksjon på en mindre endring i miljøet som f. eks nye gardiner eller forandringer på plasseringen rundt middagsbordet). De har ofte en interesse for ufunksjonelle rutiner eller ritualer eller kan være urimelig insisterende på å følge rutiner (f. eks å ta den eksakt samme veien til skolen hver eneste dag). Stereotype kroppsbevegelser inkluderer hendene (klapping, vifting med fingrene) eller hele kroppen (vugging, bøying og svaiing). Unormale kroppsstillinger eller bevegelser (f. eks å gå på tærne, merkelige håndbevegelser eller kroppspositurer) kan være til stede. Disse individene viser en vedvarende opptatthet av deler av objekter (knapper, deler av kroppen). Der kan også være en fascinasjon for bevegelse (f. eks hjulene som går rundt på en leke, åpne og lukke dører, en elektrisk vifte eller et annet hurtig roterende objekt). Personen kan bli svært knyttet til en eller annen ikke-levende ting (f. eks en tråd eller en strikk). Forstyrrelsen må vise seg ved forsinkelse eller unormal funksjon i minst ett av de følgende områder før tre års alder: Sosial interaksjon, språk brukt i sosial kommunikasjon, eller symbolsk eller fantasilek (kriterium B). Det er vanligvis ingen periode med ubestridelig normal utvikling, selv om ett og to år med relativt normal utvikling har vært rapportert i noen tilfeller. I et mindretall av tilfellene rapporterer foreldrene om tilbakegang i språkutviklingen, som vanligvis viser seg som opphør av språk etter at barnet har lært 5 til 10 ord. Hvis der er en periode med normal utvikling, kan den ikke strekke seg ut over 3 år. Lidelsen må ikke bli bedre gjort rede for av Retts syndrom eller Disintegrativ forstyrrelse hos barn (kriterium C). 2
3 Aspergers syndrom Diagnostiske trekk De grunnlegende trekkene ved Aspergers syndrom er alvorlig og vedvarende avvik i sosialt samspill (kriterium A), utvikling av begrensete og repetitive adferdsmønstre, interesser og aktiviteter (kriterium B) (se under autisme, for diskusjon av kriterium A og B). Forstyrrelsen må medføre klinisk signifikant nedsettelse av funksjon innenfor sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder (kriterium C). I motsetning til autisme, foreligger det ikke klinisk signifikante forsinkelser i språkutviklingen (for eksempel enkle ord taes i bruk ved 2 års alderen, kommunikative fraser taes i bruk i 3 års alderen) (kriterium D). I tillegg foreligger det ingen klinisk signifikante forsinkelser i kognitiv utvikling, eller i utvikling av aldersadekvate selvhjelpsevner, adaptiv adferd (utenom sosial samhandling), eller nysgjerrighet på omgivelsene i barndommen (kriterium E). Diagnosen skal ikke stilles hvis personen møter kriterier for en annen gjennomgående utviklingsforstyrrelse eller for schizofreni (kriterium F). Assosierte trekk og forstyrrelser Aspergers syndrom sees noen ganger i tilknytning til generelle medisinske tilstander som bør registreres på akse III. Det kan foreligge forskjellige uspesifikke neurologiske symptomer eller tegn. Motoriske milepæler kan være forsinket og motorisk klossethet blir ofte observert. Prevalens Informasjon/kunnskap om prevalens av Aspergers syndrom er begrenset, men synes å forkomme oftere hos menn. Forløp Aspergers syndrom ser ut til å ha noe senere debut enn autisme, eller i det minste, blir den oppdaget på et noe senere tidspunkt. Forsinkelser i den motoriske utvikling samt motorisk klosshet kan sees i førskolealderen. Vanskeligheter i sosialt samspill kan komme mer til syne i skolesammenheng. Det er på denne tiden at spesielle særegne eller snevre interesser ( som for eksempel fascinasjon med tog tabeller) kan komme til uttrykk eller bli oppdaget. Som voksne kan personer med denne forstyrrelsen ha vanskeligheter med empati og med å modulere sosial interaksjon. Denne forstyrrelsen ser ut til å ha kontinuerlig forløp og er i de fleste tilfeller livsvarig. Familiemønster Selv om tilgjengelig data er begrenset, ser det ut å foreligge forhøyet frekvens av Aspergers syndrom i slekten til personer som har denne diagnosen. Differensial diagnose Diagnosen Aspergers syndrom skal ikke stilles hvis kriterier for en annen gjennomgående utviklingsforstyrrelse, eller for schizofreni er oppfylt. Aspergers syndrom må også skilles 3
4 fra tvangslidelse og fra schizoid personlighetsforstyrrelse. Aspergers syndrom og tvangslidelse har til felles repetitive og stereotype adferdsmønstre. I motsetning til tvangslidelse, kjennetegnes Aspergers syndrom av kvalitative mangler i sosialt samspill og et mer begrenset mønster av interesser og aktiviteter. I motsetning til schizoid personlighetsforstyrrelse, kjennetegnes Aspergers syndrom ved stereotyp adferd og et mer alvorlig sviktende sosialt samspill. Diagnostiske kriterier for Aspergers syndrom A) Kvalitativ svikt i sosial interaksjon, som kommer til uttrykk gjennom minst to av følgende: i) Tydelig svikt i bruk av forskjellige typer ikke-verbal adferd som blikkontakt, ansiktsuttrykk, kroppsholdning og gestikulering ved regulering av sosial interaksjon ii) iii) iv) Svikt i evne til å utvikle aldersadekvate relasjoner med jevnaldrende Mangel på spontan søken etter å dele glede, interesser eller prestasjoner med andre (for eksempel kan en person unnlate å vise, hente eller peke på ting vedkommende synes er interessante) Mangel på sosial eller emosjonell gjensidighet B) Begrensete repetitive og stereotype adferdsmønstre, interesser og aktiviteter som kommer til utrykk gjennom minst en av følgende kriterier: i) Altoppslukende opptatthet av en eller flere stereotype og begrensete interesser som er unormale i forhold til enten intensitet eller fokus ii) iii) iv) Tilsynelatende urokkelig opprettholdelse av spesifikke ikke-funksjonelle rutiner eller ritualer Stereotype og repetitive motoriske manerer (for eksempel hånd og finger vifting eller vriding eller komplekse bevegelser av hele kroppen. Vedvarende opptatthet med deler av gjenstander C) Forstyrrelsen forårsaker betydelig nedsatt funksjon innenfor sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder D) Det foreligger ingen generell forsinkelse av språkutvikling (bruk av enkle ord før 2 års alderen og bruk av kommunikasjonsfaser i 3 års alderen) som er klinisk signifikant 4
5 E) Det foreligger ingen klinisk signifikant forsinkelse av kognitiv utvikling eller utvikling av aldersadekvate selvhjelpsevner, adaptiv adferd (utenom i sosial samhandling) eller nysgjerrighet på omgivelsene i barndommen. F) Møter ikke kriterier for en annen spesifikk gjennomgripende utviklingsforstyrrelse eller for schizofreni Uspesifikk gjennomgående utviklingsforstyrrelse, inkludert Atypisk autisme Denne diagnostiske kategorien bør anvendes når det foreligger alvorlig og gjennomgående avvik i utviklingen av gjensidig sosialt samspill eller verbale og ikke-verbale kommunikasjonsferdigheter eller ved tilstedeværelse av stereotyp adferd, interesser og aktiviteter, samtidig som kriterier for en spesifikk gjennomgående utviklingsforstyrrelse, schizofreni, schizotyp personlighetsforstyrrelse eller unnvikende personlighetsforstyrrelse ikke er møtt. Dette kategorien inkluderer for eksempel atypisk autisme, tilstander som ikke møter kriterier for autisme pga sen debut, atypiske symptomer, subterskel-symptomer eller alle disse til sammen. 5
Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009
Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerTidlige tegn på autisme
Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,
DetaljerAutismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerAsperger og autisme. Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder HAVO
Asperger og autisme Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder HAVO Økning i autisme Er det en epidemi? Hvorfor skjer økning? Overdiagnostisering? 1943 beskrev autisme (Kanner) 1944 Asperger.(normalt evnenivå)
DetaljerAutisme. Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet.
Autisme Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet. Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som kjennetegnes av alvorlige
DetaljerIkke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene
Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene Anne Margrethe Rostad (psykologspesialist/phd, mor og mormor) Siri Marie Balstad (mor og datter) Hovedpersonen i dag:
DetaljerAsperger syndrom fremtid som diagnose?
Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerAutismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11
Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme
DetaljerAspergers Syndrom Diagnostisk Intervju (ASDI) For tenåringer og voksne
For tenåringer og voksne Pasientens navn: Intervjuer: Intervjudato: / - Veiledning Dette intervjuet er beregnet for klinikere som er godt kjent med Aspergers syndrom, selv om han/hun ikke behøver være
DetaljerAutismespekterforstyrrelsar Kva er det, og kva slags vanskar og utfordringar kan slike diagnosar føra med seg?
Autismespekterforstyrrelsar Kva er det, og kva slags vanskar og utfordringar kan slike diagnosar føra med seg? Bjørn Roar Vagle, 31. mars 2016 Åpne forelesninger Litt om meg Læring barne- og ungdomsarbeider
DetaljerAutismespektervansker
Helse Midt 24.10.11 Genetiske syndromer og autismespektervansker Autismespektervansker Britta Nilsson Psykolog/Sekjsonsleder Oslo universitetssykehus Tre barn med autismespekterforstyrrelse Daniel barneautisme.
DetaljerKjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet
Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V
DetaljerDiagnostisk stabilitet i førskolealderen
Diagnostisk stabilitet i førskolealderen Synnve Schjølberg Prosjektleder Språk og Læring, Klinisk Rådgiver ABC studien Nasjonalt Folkehelseinstitutt Plan Utfordringer i å diagnostisere Endrete kriterier,
DetaljerHABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs
HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,
DetaljerAutismespekterlidelser og lovbrudd
Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved
DetaljerHABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs
HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,
DetaljerPsykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016
Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF Hva er autisme? Variasjoner av symptomer innenfor tre hovedområder: - Kommunikasjon og språkutvikling - Gjensidige sosial
DetaljerBilder Autisme og Asperger
Bilder Autisme og Asperger Inge Jørgensen 17.10.07 1 F84 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser h ttp://www.odont.uio.no/allmennodontologi-voksen/icd10sok/icd10.htm Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerTidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser
Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerFra bekymring for et barns utvikling til utredning
Fra bekymring for et barns utvikling til utredning Tidlig hjelp til sårbare barnehjerner Barnehjernen fra fødsel til 6 år Fødsel: Alle 100milliarder nerveceller på plass Men mye gjenstår Forgreninger og
DetaljerAutisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:
Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerRitvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert
RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?
DetaljerBehandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling. Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark.
Behandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark. Gutt på 17 år Målperson Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
DetaljerSen diagnostisering av barn med Asperger syndrom
Sen diagnostisering av barn med Asperger syndrom Medvirkende faktorer til at barn med Asperger syndrom vanligvis får diagnosen først i skolealder. Birgithe Ogne Masteroppgave i Pedagogikk Det Utdanningsvitenskapelige
DetaljerDSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerAvhør av særlig sårbare personer i straffesaker.
Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker. Fagkonferanse - Hell 2015 Politioverbetjent Rolf Arne Sætre, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Rolleavklaring, Kripos
DetaljerBarns Motoriske Utvikling
Barns Motoriske Utvikling 1 / 6 2 / 6 3 / 6 Barns Motoriske Utvikling Du vil også få noen spørsmål om hvorvidt ditt barns måte å fungere på skaper proble mer i hverdagen. Gi en samlet vurdering som tar
DetaljerPolitiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker.
Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker. NFSS Årskonferanse Alta- 2016 Politioverbetjent Rolf Arne Sætre, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Rolleavklaring,
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
Detaljer16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
DetaljerEpilepsi og autisme. - En utfordrende kombinasjon
H Epilepsi og autisme - En utfordrende kombinasjon SYMPTOMER PÅ AUTISME: Sosiale ferdigheter Uvanlige reaksjonsmønstre i lek, stell og samhandling. For eksempel kan barnet virke uinteressert, være vanskelig
DetaljerPsychoeducational Profile 3, PEP-3. Thomas Haugerud
Psychoeducational Profile 3, PEP-3 Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter 1 PEP historien PEP ble utviklet av teamet bak TEACCH (Treatment and Education of Autistic Children and related Communication
DetaljerKommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerKvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Epilepsi og
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykologspesialist, PhD, SSE OUS Utfordringer ved samtidig autisme og epilepsi Kognitive vansker ved autisme vs ved epilepsi Komorbiditet i tillegg
DetaljerFirfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret
Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.
DetaljerEnkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».
Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka
DetaljerKonferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak
Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerNevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016
Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse Målsetting for NU Henvisning/bestilling Hva undersøkes Hvem
DetaljerVideoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019
Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019 Autisme og psykisk helse: Observasjon og forebygging Trine Lise Bakken, Forsker, ph.d., cand.san, Regional seksjon
DetaljerSpesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk
Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerAfasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen
DetaljerMøte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser
Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til
DetaljerR.Melsom,april 2012 1
Samarbeid mellom : TOP, Ole A Andreassen,Institutt for psykiatri OUS Barnehabiliteringsseksjonen, Mor-barn klinikken OUS Barnepsykiatrisk avd, Psykiatrisk Klinikk, OUS BUP, Bærum Sykehus,Vestre Viken psyk.klinikk
DetaljerPsykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse
Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling
DetaljerHelt generelt: Psykiatriske diagnoser:
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerBachelorprosjekt i anvendt datateknologi våren 2015 Oslo 23.01.2015
Bachelorprosjekt i anvendt datateknologi våren 2015 Oslo 23.01.2015 Forprosjektrapport Presentasjon Tittel: Definisjon: Gruppemedlemmer: Supplerende Kommunikasjon Assistent (SKA) Bachelorprosjektet går
DetaljerEpilepsi hos personer med autisme spekter forstyrrelser (ASD) Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.
Epilepsi hos personer med autisme spekter forstyrrelser (ASD) Forekomst, ytringsformer, funn, prognose. Seksjonsoverlege Marit Bjørnvold Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser
DetaljerKan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse
Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde
DetaljerTidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker
Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Cathrine
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerSpesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
DetaljerIdette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten forsøker vi å belyse ulike sider ved den dagligdagse samtalen og gi råd om hvordan man lettere
DetaljerSosial kompetanse og deltagelse
Sosial kompetanse og deltagelse Monica Andresen (spes.ped.) Frambu, 27. september 2019 Å forstå den sosiale settingen og de sosiale kodene og respondere adekvat Å bli forstått, inkludert og være en del
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerSpesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?
Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerVæremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018
Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018 Barn med CdLs og deres væremåte i sosial samhandling Höem og Andresen, 2012 Utvalget i studien: Foresatte
DetaljerVELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning
VELKOMMEN Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning Psykisk utviklingshemning og omfattende generelle lærevansker Oddbjørn Hove Psykologspesialist (PhD) Lett/moderat utviklingshemning De fleste med lett
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016/2017
Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn
DetaljerHABU. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs
HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerElisabeth Haug sept. 2009 1
EASE Undersøkelse av forstyrret selvopplevelse ved schizofreni og relaterte lidelser Erfaringer og inntrykk etter 96 intervjuer PhD stipendiat/overlege Elisabeth Haug SIHF Elisabeth Haug sept. 2009 1 EASE
DetaljerHenvisning av barn med autismespekterforstyrrelse
Henvisning av barn med autismespekterforstyrrelse Spesialist nevropsykologi Eirik Nordmark Barnehabiliteringen, autismeteamet 1 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk
DetaljerPasientens navn: Personnummer Intervjuerens navn: Pasientens fødselsdato: Pasientens alder: Dato for intervjuet:
Pasientens navn: Personnummer Intervjuerens navn: Pasientens fødselsdato: Pasientens alder: Dato for intervjuet: Informantens navn (og relasjon til pasienten): Utviklet og produsert av Utdannelses- og
DetaljerH Epilepsi og autisme
H HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Iren Larsen, vernepleier og koordinator Merete Kleiven,
DetaljerBRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER
BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2016 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER Vi vil gjøre hver dag verdifull 2 BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka og Brannposten naturbarnehage
DetaljerKartlegging av medisinforbruk hos pasienter utskrevet fra Dagsrudheimen 1984-1994.
Kartlegging av medisinforbruk hos pasienter utskrevet fra Dagsrudheimen 1984-1994. Rapport avgitt høsten 2001 fra medisinsk konsulent ved Voksenhabiliteringsteamet i Telemark, lege og spesialist i psykiatri
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens
DetaljerTilleggsintervju: TICS lidelser KIDDIE- SADS- PL 2009
Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 7 Tilleggsintervju: TICS lidelser KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For School Aged Children
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGEN
Revidert 15.01.2019 PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGEN Unntatt offentligheten Jf. Lov om offentlighet i forvaltningen 13 Barnehagens navn: Barnets navn: Tlf: Født: Rapporten inneholder følgende opplysninger:
DetaljerDobbeldiagnosen epilepsi og autisme
Dobbeldiagnosen epilepsi og autisme Seksjonsoverlege Marit Bjørnvold Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Epilepsi og ASD Hva er epilepsi og hva er autisme Forekomst Epilepsi
DetaljerPedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen
Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering
DetaljerVeiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø
Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening
DetaljerSe meg helt ikke stykkevis og delt
Se meg helt ikke stykkevis og delt Mo i Rana 11.10.16 Nordlandssykehuset HF Fagenhet for autisme Sven Olav Vea Noen hjelpetjenester og instanser rundt barnet og familien Ambulante tjenester Stat. ped Sykehus
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerTelemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»
Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for 2014-2015 «En levende start på et godt liv» Den gode barnehagen A/S Plassen 8 3919 Porsgrunn Tlf: 45481888 Innledning s.2 Grunnlaget for planen s.2 Pedagogisk
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerUniversitetssykehuset
Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.
DetaljerDen alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerArbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.
PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30
DetaljerNarsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo
Detaljer